Det er en uvirkelig situasjon Norge er oppe i nå som vi står midt i koronapandemien. Jeg har vært noen timer på jobb i dag, og for meg er det ikke rart å være på en skole tom for elever, det er jeg jo støtt og stadig i skolens ferier. Det rare nå er hvordan vi forholder oss til hverandre. Møter som foregår via digitale platformer, uansett om det er videomøter eller chatting for å gi informasjon eller søke informasjon. Holde så stor avstand som mulig til kollegaer som er innom for å ordne med ting, samtidig som ting skal diskuteres og informeres. Fysiske møter blir avlyst.

Jeg må innom jobb et par dager til uka, minst, da det er så mange oppgaver jeg ikke kan gjøre hjemmefra. Men jeg gjør kun det jeg må der, og så gjør jeg resten hjemmefra, ihvertfall når det gjelder den ene jobben. Så får jeg snakke med sjefen på den andre jobben for å høre hvordan vi praktisk løser ting der. Jeg vil uansett si at når jeg først har to jobber, så er jeg heldig med at begge jobbene er innenfor kommunen og innenfor samme tjenestegren, så de samme restriksjonene gjelder begge steder.

Jeg skal ikke på noen som helst måte gå inn på hva jeg synes om folks hamstring i matbutikkene, rent bortsett fra å si at det gjør meg eitrenes forbanna. Jeg skulle handle på vei hjem fra jobb i dag, og dette var min hamstring:

Et helt vanlig handlenett som er så tomt at det ikke engang står oppreist. Innholdet er dette:

1,5 liter melk, Zalo, to pastinakker, en stor youghurt, en pose charlottløk og en pakke q-tips. Faktisk veldig mye mindre enn en vanlig fredagshandling, fordi vi trenger ikke noe mer nå. Og hvorfor i alle dager skulle jeg gidde å handle en haug med ting vi ikke trenger nå? Det er nok til alle hvis vi ikke hamstrer, folkens!

Dåpen til lillemor er avlyst i denne omgang. Selvfølgelig utrolig trist, men allikevel veldig fornuftig. Vi snakker tross alt om et lite barn. Og det er nok en del mer som kommer til å bli avlyst fremover, mange ting som veldig mange har sett frem imot, men det er den dugnaden vi må ta denne gangen. Og er det noe nordmenn i mangfoldige år har vist at vi er gode på, så er det dugnad. Finnes det i det hele tatt noe annet språk i verden som har et ord for dugnad?

Og så en siste oppfordring: sørg for at dere følger med på de offentlige kanalene for informasjon om situasjonen. Drit i at naboen (som du skal holde minst 1 meters avstand til) sier at de har hørt fra en kollega at du skal gjøre sånn og slik. Ikke hør på eller del innlegg fra forståsegpåere om at den såpa er bedre enn den eller at viruset blir drept hvis du drikker varmt vann. Følg med på din kommunes oppdateringer via deres hjemmeside eller Facebookside (Halden kommunes side finner du her), registrer deg på varslemeg.no (jeg gjorde det her om dagen og ba om varsel for 3 adresser som er viktige for meg, og det funker som bare dét i min kommune), og følg med på Helsedirektoratets sider.

Og har du blitt satt i karantene: RESPEKTÉR DET! Om du driter i ditt eget liv, så kan du ihvertfall ha omtanke for dine medmennesker som ikke ønsker å bli smittet. Kanskje er du så heldig at du ikke kjenner noen i risikogruppene, men kanskje du smitter en som har et sykt barn, en syk partner eller en syk foresatt.