Tanker en ukes tid etter Personal shopper
Det er ingen hemmelighet at jeg ikke har følt meg vel i noe annet enn turklær og koseklær de siste årene. Det er mange årsaker til det, en av de er bilringene som kommer veldig tydelig frem her:
Nå skal jeg ikke skryte på meg at jeg prøver å gjøre noe med de bilringene, jeg sitter tross alt å spiser potetgull og drikker litt av en gjenglemt julebrus mens jeg skriver dette innlegget. Men uansett hvor fraværende viljen til å gjøre noe med de er, så betyr ikke det at jeg liker at de er der.
En annen årsak til den manglende følelsen av velvære er nok at jeg ikke er det minste interessert i mote og at jeg ikke aner hva som kler meg, hva som fremhever mine positive sider og skjuler mine negative sider.
Og en medvirkende årsak er nok også at jeg har fått et par vonde tær og dermed ikke lenger klarer å gå i de høye hælene jeg bodde i i mange år. For man føler seg unektelig litt mer fin når man kommer seg litt opp i høyden og får strukket litt på beina.
Den siste uka har jeg brukt noen av plaggene jeg kjøpte på shoppingdagen mamma og jeg hadde, og plaggene har helt klart gjort noe med meg. For det første, så ser jeg selv hvorfor snittet på akkurat disse plaggene passer på meg, hva det fremhever og hva det skjuler.
For det andre, så har jeg faktisk fått noen komplimenter gjennom uka. Sprek, tøff, fin og stilig er fire ord jeg har fått høre, og det er ingen tvil om at man vokser litt da, altså! Og det igjen gjør at jeg faktisk har lyst til å finne flere klær i samme stil, jeg har faktisk lyst til å prøve å oppgradere garderoben litt, jeg har faktisk lyst til å utfordre meg selv mer når det gjelder stil og snitt og farger.
Det jeg i utgangspunktet så på som en artig ting å gjøre sammen med mamma, har gitt meg mer enn jeg trodde det ville gjøre. Og sannsynligheten for at jeg kommer til å ta turen inn til Siv på Ski storsenter flere ganger er mer enn ganske stor. For selv om jeg har plukket med meg masse tips, er jeg ikke trygg nok på meg selv og egne shoppingevner til å stå helt på egne bein riktig ennå. Men jeg er milevis nærmere en trygghet nå enn jeg var for 10 dager siden!
8 Comments
boerboelheidi
Nåja, jeg synes ikke at dine bilringer er så mye å snakke om, men det hjelper jo ikke så mye når man ikke er helt tilfreds selv.
Er jo noe som heter at klær skaper folk, og det er nok noe i det. Man ser ofte at noen klær ikke sitter helt heldig, eller sitter veldig bra. Og så var det dette med å føle seg vel i klærne.
Jeg husker forresten åtti-tallet og klærne da *grøss* Men jøss så flotte som vi var, og jeg husker så vidt en rødrutet bukse jeg hadde på sytti-tallet, med sleng…
Gleder meg til å se fortsettelsen 😀
Kjersti
Heidi: Hvor store eller små bilringene er har egentlig ikke noe si, det er hvordan man føler seg i disse ringene som teller. Jeg har ikke hatt evnen til å helt se hvordan klærne sitter på meg, og siden jeg heller ikke har hatt kunnskap til å vite hva som sitter bedre, har jeg blitt “boende” i de klærne jeg har hatt.
Ordet grøss og 80-tallet hører ikke sammen i samme setning, vi var SÅ fine den gangen! 80-tallet er mitt favoritt-tiår! 🙂 Jeg var heldigvis for ung til å skjønne mote på 70-tallet, men jeg ser jo bilder :p
Takk for det, jeg gleder meg til å oppleve fortsettelsen 🙂
EventyrElin
Du er ei råflott dame! Og jeg er så enig med deg, klær er vanskelig når det ikke lenger er turklær. Syns heller ikke du har bilringer å prate om, men jeg vet en del om betydningen av å føle seg vel i en selv.. Gleder meg til flere bilder av deg, klærne er voksne og stilige – jeg super til meg ?
Kjersti
Elin: Tusen takk! Det er nettopp det å føle seg vel, og det har du skrevet mye om i bloggen din. Og nå som jeg har fått en liten smak på hva riktige klær kan ha å si for å føle seg vel, er fortsettelsen veldig spennende! 🙂
Du og jeg har nok vidt forskjellig kropp å kle, så jeg har mine tvil om at vi noen sinne ville kunnet byttelåne klær 😉 Men tips er alltid spennende og interessant 🙂
Tove
Er ikke det moro å høre andre si at du er sååå fin i de nye klærne. Tror ofte det er det som skal til for å bli overbevist om det faktisk finnes andre klær som fungerer vel så bra og bedre enn det man har trodd. Og noen ganger er det veldig moro å prøve på noe helt nytt. Være litt vågal rett og slett.
Vekt, mål osv syns vi burde slutte å henge oss opp i det hele tiden. Trivsel og hva man føler seg vel i er mye viktigere,( så lenge det ikke tipper over til sykelig). Og gjøre som Ole Brumm gjør, nemlig å kaste speilet isteden for honning-krukken er heller ingen dum ide 🙂
Hvordan gikk det forresten med ditt prosjekt med vekta? Tror du skrev om det i fjor en gang. Jeg fulgte rådet ditt om å drikke mer vann, bytte ut småspisingen med frukt i hele 1 og 1/2 dag tror jeg :/
Kjersti
Tove: Det er akkurat i de situasjonene jeg trenger å høre sånt ihvertfall, sånn at man får en bekreftelse på at det ikke bare er en selv som synes klærne funker. Jeg bryr meg nok generelt mindre om hva folk synes nå enn jeg gjorde før, men positive bekreftelser er alltid godt uansett, spesielt når man går litt på utsiden av hva som er normalt.
Jeg er helt enig med deg, men hvis man gjør noe aktivt for å komme nærmere trivsel, er det også godt at vekt og mål gir oss noen indikasjoner på at vi er på rett vei. Jeg veier meg hver 14. dag og er glad hvis vekta peker nedover, og så blir jeg litt skuffet hvis den går oppover, men så trekker jeg på skuldrene og gjør ikke så mye med det.
Jeg holdt på i 3 mnd i fjor våres, tok epleeddik- og krom-kapsler, spiste mindre godis og mer frukt. Gikk vel ned 3 kg i den perioden og var strålende fornøyd med det. Men jeg vet av erfaring at kapslene mister virkningen etter en stund, så da gadd jeg ikke å fortsette. Vurderer å sette igang en runde nå i vår også, må bare bli litt mer motivert først 😉
Tove
wow! Du er flink. Hvis du har greid å holde deg der også så er det bare å klappe seg på skulderen 🙂 Ja, jeg gidder ikke å kommentere om du har bilringer eller ikke, de syns ikke på bildet så jeg tror ikke du behøver å bekymre deg så mye 🙂 men det er uansett som du sier hvordan du selv føler som gjelder. Jeg har funnet ut at det er bare tull å veie meg, for speilbildet forteller det meste. Men joda jeg går på vekta innimellom i håp om at speilet lyver ,) Skulle ønske jeg hadde litt (mye) mer viljestyrke….
Bare vent, snart så syns du disse klærne og stilen er helt perfekt for deg. Når både en proff og de rundt deg sier det så må det jo stemme 🙂 Blir spennende å se hva du kommer hjem med neste gang, for jeg regner med det blir en neste gang 🙂
God helg!
Kjersti
Tove: *ler* Nei, jeg har på ingen måte klart å holde meg der 😉 Det blir en sånn balansegang mellom hvor mye vekta/speilbildet plager kontra hvor høyt godiset skriker på å bli spist :p Noen perioder er det utrolig enkelt å overhøre godiset, andre perioder hyler det så høyt at det bare er å hive det innpå :p
Det blir så absolutt en neste gang en eller annen gang, må bare spare litt penger først. Men jeg gleder meg allerede!
Takk det samme 🙂