Ufrivillig forandring
Hvis du ber noen av de som kjenner meg godt om å beskrive meg, vil jeg tro ett av svarene vil være at jeg ikke liker forandringer. I alle fall er det noe jeg absolutt vil si om meg selv. Selv forandringer jeg forstår er til det bedre kan være vanskelige å svelge til å begynne med, men aller verst er det når jeg er nødt til å gå gjennom en ufrivillig forandring.
For en tid tilbake annonserte Windows at de skulle slutte å komme med oppdateringer til operativsystemet XP. Selvsagt kjører jeg XP, det har jo fungert fint i alle år, så hvorfor i alle dager skulle jeg bytte til noe annet? Men nå har jeg jo ikke noe valg. Og siden pc’en min ikke vil orke å kjøre noe nyere operativsystem, var det bare å bite i det sure eplet og kjøpe ny pc. Den står nå pent innpakket i esken sin og venter på at Eileif kommer hjem, for ikke tale om at jeg tar den jobben selv. Når jeg har brukt 9 1/2 år på å få pc’en jeg har nå sånn som jeg vil ha den, så har jeg ingen planer om å begynne helt på scratch igjen.
Da jeg kom hjem fra jobb om torsdag, slo jeg på pc’en som vanlig. Fikk ikke satt meg ned ved den før en halvtimes tid senere, og etter 10 minutter begynte skjermen å oppføre seg rart. Masse horisontale røde stiplede linjer, og etterhvert begynte hele skjermbildet å skurre og bevege seg mot venstre, akkurat slik jeg husker tv-bildet gjorde da man forsøkte å stille inn takantenner i gamle dager. Etter litt konferering med min bedre og dyktigere halvdel, fant vi ut at det var tre mulige årsaker. Det første var dårlig kontakt i ledningene. Etter å ha krabbet rundt under bordet og sjekket alle ledninger, kunne jeg konkludere med at det ikke var noe galt der. Det andre var at skjermen var gåen, og det tredje var at skjermkortet var skrot. Eneste måten å sjekke det på var å prøve Eileifs skjerm på min pc, noe jeg gjorde. Og den fungerte som en drøm. Så da var det bare å bestille ny skjerm også.
Nok en forandring, og ikke en forandring jeg ønsket. Jeg er nemlig ikke noe glad i widescreenskjermer, og har tviholdt på min gamle “firkantede” skjerm. Men nå sitter jeg her med en gigantisk 24″ widescreen, og føler meg en smule overveldet. For ja, skjermen har jeg koblet opp helt alene, jeg er da ikke helt på bærtur når det gjelder kabler og slikt 🙂
It takes some getting used to, sier de på “nynorsk”. Og det gjelder absolutt for meg som ikke helt ser verdien i alle forandringer. Det skal sies at jeg har blitt flinkere med årene til å omstille meg, det har sikkert noe med endringen jeg ser i speilet hver dag, nemlig økningen av antall grå hår. Men enn så lenge sitter jeg og skyver skjermen stadig lengre bakover på bordet, jeg har enda 10 cm å gå på før den treffer veggen 😉
12 Comments
Nøve
Skjønner deg så godt. Jeg har ny pc, og jeg liker den ikke…. Widescreen-skjermen kom omsider til nytte, men jeg er ikke begeistra for den heller. Altfor stort! Derfor bruker jeg stort sett bare ipad’n nå til dags, men av en eller annen grunn, er det nesten umulig å kommentere i blogger med den. Uff, disse nymotens greier, Kjersti…. Lykke til 😉
Kjersti
Nøve: Og vi som fremdeles er så unge at vi burde klare å følge med i tiden og tilpasse oss! 😉 Nei, jeg forstår frustrasjonen din. Og det er forresten ikke sikkert det er iPad’en sin skyld at det er vanskelig å kommentere i blogger med den, det kan være tilpasninger som bloggeieren må gjøre i bloggen sin for at det skal fungere skikkelig.
Takk det samme! 🙂
Tove
Hehe, alt var mye bedre før! Vi er noen vanemennesker. Og det tar tid å venne seg til nye ting, det er helt sikkert.Men du fikser nok dette også – om en stund 🙂
Kjersti
Tove: Ja, det var det så absolutt! 😉 Joda, det blir bra til slutt, dette også, jeg må bare bruke litt tid 🙂
Lene
Jeg er ikke nødvendigvis aktiv motstander av forandringer i alle sammenhenger, men når det gjelder PC, så er jeg som deg. Jeg vil ha den akkurat slik jeg vil ha den, og liker dårlig å bli tvunget til å lære meg nye ting. Misforstå ikke, det er gøy å lære noe nytt, men da må det være noe jeg har valgt selv, f.eks. et nytt program. Jeg er så veldig med på det du skriver om skjerm. Jeg elsker min 19″ i “gammeldags” format, og gruer meg til den dagen den tar kvelden. Marianne måtte kjøpe ny i fjor, og widescreen er det eneste å få tak i. Jeg blir småsvimmel av den skjermen, alt ser så rart ut og øya må flytte seg for å se hele bildet. Irriterende greier…
Siden du nå har måttet kjøpe ny PC, så må du også bytte over til Windows 8, regner jeg med. Du vil nok da umiddelbart savne den gode gamle start-menyen og andre menyer på vinduene dine. Det har heldigvis noen funnet en løsning på, så det er mitt tips til deg. Last ned dette programmet: http://www.classicshell.net/ Da får du alle menyer slik du er vant til å ha dem, og forskjellen mellom XP og W8 vil faktisk ikke bli særlig merkbar 🙂
Kjersti
Lene: Nok en gang beskriver du det akkurat som jeg ville ha sagt det, jeg må velge forandringen selv, og ikke bli tvunget til den. Jeg skal love deg at jeg søkte lenge rundt på nett forrige gang skjermen tok kvelden, og da fikk jeg heldigvis tak i en i gammeldags format. Det visste vi at vi ikke ville finne denne gangen 🙁
Tuuuuusen takk for tipset! Det skal absolutt sjekkes ut og installeres hvis jeg ikke takler overgangen! 😀
Carina Josefine
Jeg byttet til widescreen for noen år siden, og det gikk veldig smertefritt. Å gi slipp på XP derimot, DET satt langt inne :p
Lykke til med forandringene. Det går helst bra etterhvert 🙂
Kjersti
Carina Josefine: Begge deler sitter langt inne hos meg, men det er godt å høre at andre har klart det! 😉
Jeg jobber jo i nyere versjoner av Windows på jobben, men jeg tror Windows 8 blir veldig ulikt både XP og det vi har på jobb, så det blir en utfordring. Og da er jeg glad jeg fikk dette tipset fra Lene 🙂
Tusen takk, jeg tror jeg trenger det! 😉 Og joda, jeg vet jo det går bra til slutt 🙂
Kristina
Hehe, dette går seg til vettu! …dette minnar meg litt om den gongen eg var liten og foreldra mine skulle kjøpe widescreen-TV til heimen for fyrste gong. Dei enda opp med det eg likar å kalle “deep-screen” (tjukk-TV!! Det var jo ikkje slike tynne den gongen), i 32″ format. Noko som i dag vert rekna som ein ganske liten tv.. I butikken var begge foreldra mine einige om at såg alt fint og flott ut, men då me kom heimatt og fekk sett opp tv’en der den skulle stå, brast nesten muttern i gråt (det var ikkje langt i frå!) – tv’en ho synst såg passeleg stor ut i butikken, såg i følgje ho ut som eit diiiigert og fremmed monster i heimen vår, og det tok laaang tid før ho aksepterte tv’en og vart vant til det. Den dag i dag har dei ein mykje større tv enn det 🙂 (det er riktignok ikkje ein tjukk-tv, men likevel…) Så det går seg til!! 🙂
Kjersti
Kristina: De tykke tv’ene virket jo mye større fordi de tok så mye større plass! Så jeg forstår foreldrene dine godt, jeg 😉 Jeg synes det var en ekstrem overgang å gå til tynn-tv, ikke minst fordi jeg da mistet muligheten til å sette noe oppe på tv’en :p
Men ja, det går seg til…etterhvert 😉
Kristina
hehe, ja det kan du sei – tjukk-tv’ane fungerte jo utmerka som hylle også!
Kjersti
Kristina: De gjorde det, det var mye fint man kunne sette oppå de! Nå får man jo knapt plass til en fyrstikk oppå der, og fyrstikker er forøvrig ikke noen spesiell pen pynt :p