Uinvitert men velkommen gjest

D sto ute på verandaen og pratet i telefonen i ste, da han plutselig kom inn og sa at det var en katt på besøk hos oss. Jeg måtte jo ut og ta en titt 🙂 Jeg har vel aldri vært noe kattemenneske, men jeg er et dyremenneske, og da må man ut og se. Og der var den, en vakker sort pus som jeg av en eller annen grunn fikk for meg var ei jente. Gadd aldri å titte etter hva den faktisk var, men jeg misliker å kalle dyr for “den”.



Hun var ordentlig kosete, hun kunne rulle som en hund (om det var tilfeldig at hun gjorde det når jeg sa “rulle”, eller om hun faktisk gjør det på kommando, fant jeg aldri ut), og hun spise villig opp servelatskivene jeg hentet til henne. Ikke akkurat sunn og bra kost for en katt, men det var det jeg hadde.

Mens jeg satt på verandaen og snakket med henne (for snakke gjorde hun, både med maling og med mjauing), så fant hun ut at hun skulle prøve å komme seg inn:



Eller ihvertfall titte inn for å se om dette var et blivende sted 🙂 Flaks at jeg rakk å knipse akkurat da, for jeg var ikke forberedt på den oppførselen.

Så tok hun seg en runde og endte opp på jakt på tomtegrensa:



Da gikk jeg inn, men hun kom tilbake litt senere på ettermiddagen også, og sjekket ut garasjen (kanskje hun ville skate?) og tok en runde på gårdsplassen. At hun bor noe sted var helt tydelig, for hun var fin i pelsen og ren og pen stort sett, og hun var ikke for tynn. Og det er bare koselig når de kommer på besøk hit, bare de holder seg unna veien når de skal hit eller går herfra. Vil ikke se en flat katt (eller noe annet dyr for den saks skyld) på veien.

Var jo oppe og matet en pus og en voff tidligere i dag også, de virket veldig glade for å se meg begge to, og det var terapi for sjelen å kunne være til nytte for noen firbente 🙂

Bildene kan også sees her.