Vakre ord

Som nevnt for litt siden, er det ikke lenge siden vi mistet et familiemedlem helt plutselig. I går postet enken etter han denne teksten på sin Facebookstatus, og vakrere tekst skal man lete lenge etter. Teksten er skrevet av Gunhild Kværness, og den er tonesatt og utgitt av Guren Hagen.

Å miste en venn

En venn er nå borte
Et vennskap er slutt
En plass står så merkelig tom
Det var inda mye
Som skulle vør’ sagt
Som var usagt da nattmørket kom

Det er itte fortida
Sorga vår gjeld
Nei, den er bevart, fullt og helt
Det vi har miste’
Er tida som kjem
Alle gleden’ vi skulle ha delt

Den sorgen vi bær på
Er slett itte svart
Den har tråder tå sølv og tå gull
Og sorgen, den bygger
Nettopp på det
Itte det som var mørkt, slik som muld

Ja, den som er borte
Var elske og kjær
Det finns verre sorger, så menn
Før det som er verre
Er tapet tå den
Som borde ha vøre en venn

Et smil er borte
Ei stemme er død
Min likevæl vet vi det fins
Før minnet vil læva
Så lenge vi lev
Det er først med øss det førsvins

Vi andre må videre
Må bare det
Med en plass som er tom, midt iblant
Men at vi er heldige
Midt oppi alt
Som eide en venn, det er sant

{minsignatur}