-
Alene i en hule
Det er suvenirhelg denne helgen, og jeg hadde ingen cacheplaner i går. Så for å få suveniren, bestemte jeg meg for å ta en av de få cachene jeg har spart på i nærområdet mitt, sånn at jeg også fikk mest mulig tid hjemme for diverse husarbeid og andre gjøremål.
Den lette løsningen hadde vært å kjøre i 5 minutter og tatt en veldig enkel tradisjonell cache. Den mer utfordrende løsningen var å ta turen til ei hule Raymond har lagt ut cache i. Jeg liker ikke huler, og jeg liker ikke klatring. Allikevel valgte jeg den løsningen, og Eileif visste ikke hvor jeg skulle. Så hvis noe gikk galt, måtte jeg håpe på mobildekning nok til å be Raymond ringe Eileif og forklare veien. Jeg kan med stor glede røpe at ingenting gikk galt 😄
Parkerte bilen der jeg visste det var mulig og la i vei:
Den korte turen på rundt 600-700 meter startet med litt overskyet og mye vind midt i trynet, men så fort jeg kom inn i skogen, dekket trærne for vinden og sola varmet etterhvert som skyene forsvant:
Grusvei og traktorvei helt til punktet der cachebeskrivelsen sa at jeg skulle ta av inn i skogen. Jeg kunne såvidt skimte en sti eller et dyretråkk, men jeg måtte over en bekk som hadde gått over sine bredder, så jeg gikk litt hit og dit for å komme over bekken, og så ble det å gå slalåm mellom trærne. Tittet på kartet på mobilen, så at jeg var bare 12 meter unna GZ, det vil si inngangen til hula, gikk rundt en liten fjellknaus, og der var jeg fremme. Ser dere silhuetten av mannen:
Jeg ser en stor potetnese, et øye, og lengre bak er øregangen, som er inngangen til hula. Og la meg si ifra med en gang: det er ikke kjempestort der inne. Eller jo, det er stort, men for den som er trygg på å klatre litt, tar det ikke lang tid å utforske hula. For meg som ikke er trygg i det hele tatt, tok det lang tid, fordi jeg ville være så forsiktig som overhode mulig. I tillegg hadde jeg glemt hodelykta hjemme, så mobilen måtte opp av lomma hyppig for å lyse opp nok til at jeg så hvor jeg skulle sette beina.
Det var bare å sette seg på rumpa og skli ned inngangen:
Heldigvis var det flere åpninger inni der, som ga meg ganske mye lys:
Og det var også interessant å se at de aller fleste steinblokkene har løsnet fra fjellveggen i veldig rene bruddflater.
Helt tørt og fint der inne, så jeg var ikke redd for å skli. Og når jeg først hadde fått orientert meg litt, så var det enkelt å anta hvor cachen kom til å være, for jeg kjenner Raymond såpass godt at spørsmålet “Hvor ville han ha gjemt en cache her inne?” var lett å svare på. Så jeg så meg ut en vei jeg trodde jeg skulle klare å klatre, og manøvrerte meg sakte men sikkert i den retningen. Tok mange pauser for å sjekke fotfestet, og også titte meg rundt:
Håpet inderlig at ingenting skulle ramle ned i hodet mitt:
Og synes hele opplevelsen var både litt skummel og litt spennende:
Det første stedet jeg tittet etter cachen fant jeg spindelvev. Akkurat det jeg ikke hadde lyst til å møte på der inne, men jeg måtte bare glemme at jeg hadde sett det, og titte videre. Og det neste stedet jeg tittet fant jeg cachen på. Hurra!
Etter å ha skrevet i loggen og pustet litt, var det bare å krype og åle meg baklengs den veien jeg hadde kommet, til jeg kom til trygg grunn og bare hadde utgangen igjen:
Og vel ute tok jeg meg en aldri så liten pause imens jeg tittet på utsikten:
Relativt stolt av meg selv gikk jeg tilbake til bilen, og litt utpå ettermiddagen kunne jeg overraske Raymond med å sende inn logg på en cache han aldri i verden hadde trodd at jeg skulle ta, ihvertfall ikke alene.
Så må jeg også legge til at jeg helt klart brukte noen muskler i går som ikke blir brukt i det daglige, for jeg er litt støl her og der. Men det gjør jo bare at jeg husker denne veldig spennende opplevelsen litt lenger!
Del dette på:
-
Mysteryer på Ise
Det var Pi-dagen i går, og hele helgen har man derfor kunnet få suvenirer for å finne mysteryer. 1 suvenir for 1 mystery, 2 suvenirer for 3 mysteryer og 3 suvenirer for 14 mysteryer. Hvorfor disse tallene? Fordi pi = 3,14 😀 Min opprinnelige plan var å dra til Strömstad og ta 1 mystery samtidig som det var CITO der, men om fredag spurte Raymond om Lisa og jeg ville være med til Ise i Sarpsborg for å prøve å ta 14 mysteryer. Det ville vi, og Saga ble med.
Den veien skal vi, mener Lisa:
Det var en helt grei tur å gå, men veldig vått og gjørmete enkelte steder! Og masse vann i innsjøen:
Cachene var enkle å finne, og vi kunne konsentrere oss om hvor vi satt beina og nyte naturen. En kort stopp i en trivelig gapahuk ble det også:
Med utsikt over innsjøen:
Ser ut som Saga synes jeg var treig:
Og det var jeg nok til tider også, for for første gang på veldig mange år fikk jeg vondt i ryggen av å gå. Det var en uvant følelse! Er ikke helt i vater i dag heller, men det går seg helt sikkert til.
Hvordan man forserer hindre er ikke viktig, det viktigste er å komme seg fremover:
Da gåturen var over, ble det noen park&grabs i samme område, og vipps så var vi ferdige med alle 14 mysteryene pluss et par ekstra funn. Så satt vi av Raymond ved hans bil, jeg ble sluppet av ved min bil, og så møttes vi alle igjen til CITO i Strömstad. Og totalen for dagen ble 17 funn: 14 mysteryer, 2 tradisjonelle og 1 CITO. Det kaller jeg en veldig mye bedre dag enn de 2 funnene jeg hadde planer om, og så mye mer trivelig å være ute sammen med noen!
Del dette på:
-
Syk uke
Lørdag for en uke siden, merket jeg at feberen kom krypende på kvelden. Søndag var feberen absolutt til stede, akkompagnert av tett(ere) i hodet og tette bihuler. Men stjernehimmelen var fin den kvelden:
Dro på jobb på mandag, men kastet inn håndkleet etter halve dagen. Og etter det har jeg vært hjemme. Ikke så mye hosting og harking, men tett og feber. Drit kjedelig! Men Nairo har underholdt med å plukke frem alle tre tennisballene sine (bare to er synlige på bildet):
Og det har blitt latterlig mange timer med TV-titting. Som f.eks. Team Pølsa, som jeg ser lineært:
Og Outlander, som jeg ser på Viaplay. Jeg vet at jeg er litt treig når det gjelder den serien, at det er mange år siden S1E1 kom, men jeg begynte å se serien 1. februar, og er nå så vidt i gang med S2. Så det går fremover, sakte men sikkert.
Jeg er fortsatt ikke helt tilbake til min normal, men jeg drar på jobb i morgen, og så ser jeg hvordan det går. Forhåpentligvis sovner jeg ikke på jobb, men overlater sovingen på dagtid til Nairo:
Og så satser jeg på at dette var årets eneste sykdom, og at det ikke er Eileifs tur nå.
Del dette på:
-
Februar 2026
Månedens høydepunkt:
Mammas suppe med medisterboller:
Den er altså så god!!!
Månedens bøker:
The Library Cat av Alex Howard:
En søt liten bok med korte kapitler om dagliglivet til en tenkende katt. Litt å le av, litt å reflektere over.
Hadde sikkert fått enda mer utbytte av boka hvis engelsken min var flytende, for det er en del beskrivende ord jeg ikke vet betydningen av, men det hindrer meg ikke i å forstå sammenhengen.
Terningkast 4.The Ghost Cat av Alex Howard:
En skikkelig søt og historisk morsom bok, der vi blir tatt med gjennom flere historiske begivenheter gjennom øynene til en katt. Føler jeg er med i historien og at jeg kan se for meg både leiligheten og området. Ekstra artig at forfatteren har skrevet inn seg selv. Synes også synd på katten etter hvert, det er tydelig hva og hvem han savner.
Det eneste som trekker bittelitt ned er at forfatteren enkelte steder bruker de samme beskrivende ordene tett inntil hverandre.
Terninkast 5.(bøkene har ingen sammenheng med hverandre, og kan fint leses hver for seg)
Månedens Nairo:
Tidlig i måneden var Nairo hos veterinæren for helsesjekk og vaksine. Dagen etter fikk han diaré, og vi antar det var en reaksjon på vaksinen. I tillegg er det ikke noe unormalt for han å være dårlig i magen, og så lenge vi ser at han ellers er i form, blir vi ikke nevneverdig bekymret. Men det er klart at man er litt mer på vakt når det er snakk om en 15 år gammel hund.
Vi forsøkte med skånemat og andre ting, men først etter en uke var det helt plutselig stopp på den dårlige magen, og alt var normalt igjen. Sånn helt ut av det blå, fra en tur ut til en annen. Merkelige greier!Månedens geocaching:
En liten tur i egen by i kulda:
(er jaggu ikke ofte jeg tar bilde av Saugbrugs, altså!)
En liten tur alene i Strömstad:
Og dagens tur til Drøbak:
34 funn ble det denne måneden, hadde sikkert vært mer hvis det ikke hadde vært for kulda og snøen.
Månedens naturbilde:
Fine festningen vår:
Jeg er supertakknemlig for de siste dagers plussgrader, regnvær og vind, for nå håper jeg vi ser en ende på denne vinteren, og snart kan ønske tynnere jakker og lettere sko velkommen.
Del dette på:
-
Noen funn i Drøbak
Nok en lørdag hvor jeg trengte 9 funn, men i dag hadde jeg lyst til å ta en litt mer ordentlig tur. Så jeg dro til Drøbak, og bestemte meg for å ikke stoppe før jeg hadde minst 20 funn.
Startet ved Follo museum og Seiersten skanse, hvor jeg først tok 5 lab’er og hilste på disse to:
Og denne søtingen:
Det var to kaniner til der, men de satt sånn at jeg ikke fikk de med på bilde.
Så var det en tradisjonell like i nærheten, før jeg gikk opp til skansen:
Der fikk jeg med meg en lab og tittet litt rundt i anlegget:
Så fulgte jeg anvisningene for å ta en letterbox. Gikk sånn tålelig greit, selv om jeg også gikk litt på feeling, for jeg skjønte utifra tekst og logger i hvilken retning jeg skulle. Og heldigvis fant jeg cachen også. Og dette nesten perfekte løvet på snøen:
Det var forøvrig mye mer snø der enn vi har her nede nå, nok til at folk gikk på ski i lysløypa som gikk inntil stiene jeg gikk på.
Siste cache på området var en tradisjonell som jeg var usikker på om jeg kom til å få tak i, men med naturens hjelp gikk det fint!
Så kjørte jeg ned til sentrum og tok 6 lab’er, blant annet i nærheten av Drøbak kirke:
Og det gamle hospitalet:
Et par lab’er og en virtuell ved Julehuset var også på sin plass:
Joda, jeg måtte jo inn. Og to nisser ble med hjem! Blir en overraskelse til meg selv når vi skal pynte til jul om 9 måneders tid, for innen den tid har jeg helt sikkert glemt at jeg har kjøpt de 🫣
2 lab’er til, så var det på tide å komme meg hjemover. Men det ble to tradisjonelle til før jeg kom meg ut av Drøbak, og dermed ble det 20 funn: 14 lab’er, 4 tradisjonelle, 1 letterbox og 1 virtuell. Veldig fornøyd med både dagen og fangsten!
Fikk handlet litt på Sparkjøp, nå blir det sløvings og Kompani Lauritzen resten av kvelden.
Del dette på:
-
Første helg bare hjemme i år
Alle lørdager siden nyttår har jeg trengt noen cachefunn, men i går var årets første lørdag hvor jeg ikke måtte ha noen funn. Derfor valgte jeg å holde meg hjemme denne helgen, og det var så uvant for Eileif at han i går var overbevist om at det var søndag 😂 OL, strikking og husarbeid sto på planen, og selv om det ble mindre husarbeid enn planlagt, har det blitt litt. Desto mer OL og strikking 🤪
I går var en veldig mild dag, men i natt kom kulda tilbake og i dag morges var det skikkelig trolsk ute:
En svak soloppgang over kuldetåke.
Om fredag kjøpte jeg to små lys med bevegelsessensor. Det har blitt mørkt i trappa etter at vi fikk trappetepper, og så er det jo en kjennsgjerning at synet blir dårligere med årene, så det var greit å få opp litt lys:
Lyset var så sterkt at det blendet, men med to små biter brun pakketeip over ble det behagelig. Det lyset som henger nederst i trappa reagerer når vi går i gangen, så jeg regner med at batteriene må byttes oftere i den.
I dag var det duket for siste OL-øvelse vi gadd å se på, 5 mila for jentene:
Ble vel ikke så spennende som vi hadde håpet, men sølv er bra! Og at de flinke utøverne våre har fått med seg 18 gull, 12 sølv og 11 bronse er jo helt sinnsykt! Har vært moro å se det jeg har fått med meg, nå gjelder det å finne noe annet å se på fremover.
Del dette på:
-
Høyt og lavt i Strömstad
Til tross for at det var fredag den 13. om fredag, så fikk vi sol:
Er det noe vi ikke har vært bortskjemte med i vinter, så er det sol. Så det var et kjærkomment syn!
I går trengte jeg 5 funn. Ville være hjemme til kl. 12 for å se på OL, så jeg bestemte meg for å dra til Strömstad. Tok en cache på veien som jeg heldigvis akkurat rakk opp til. Så ble det en liten gåtur:
Til en liten topp veldig høyt oppe med vakker utsikt:
Koordinatene pekte litt for langt ute på kanten til at jeg synes det var ok med tanke på både snø og is, og at jeg ikke så hva som var under der jeg satt beina. Og det var fryktelig langt ned! Holdt meg godt inne på kanten og leste noen logger, og fant ut at jeg kunne lete litt inne på fjellknausen, og der fant jeg heldigvis boksen.
Hadde en lab-runde som mulig reserve for de resterende 3 funnene jeg trengte, men valgte å lete etter en letterbox først. Nå sto det i loggene at den var veldig godt gjemt, så jeg hadde ikke store forhåpninger om å finne den, spesielt med all snøen. Og sånn ble det, ikke noe funn der. Så da gikk jeg for 3 lab’er like ved Strömstad Spa, og fikk dermed vært helt nede på havnivå:
Måtte hoppe over det ene punktet, men fikk de tre jeg trengte, og dermed var dagens 5 funn i boks.
Litt smågodt ble med hjem, og full tank på bilen:
Går an å fylle til de prisene, selv når man beregner kursen!
Resten av helgen har egentlig bare gått med til OL-titting og Mesternes mester, pluss strikking. Neste uke blir en stille uke på begge jobbene, siden det er vinterferie. Skal prøve å ikke tenke for mye på at det kunne vært fint å ha ferie selv 😉
Del dette på:
-
Nairo, caching, og pappas bursdag
Om onsdag begynte Nairo å bli litt dårlig i magen. Det er ikke noe uvanlig til han å være, så vi er ikke spesielt bekymret. Men siden han gjorde fra seg flere ganger den dagen, og siste gang ganske sent på kvelden, valgte Eileif å legge seg nede istedenfor i stua.
Jeg våknet rundt 0230 av at Nairo bjeffet. Da visste jeg ikke at Eileif hadde lagt seg nede, men da Nairo ikke ble stille, skjønte jeg at jeg måtte stå opp. Ut i kulda bar det, og Nairo gjorde sitt fornødne.
Vel inne igjen gikk jeg opp for å sove videre, men jeg fikk knapt lagt meg ned før Nairo begynte å bjeffe igjen. Jeg gikk ned, og da gikk det opp for meg at han ikke ville være alene i 1. etasje. Han har jo ikke gått opp trappa ennå etter at vi satt på trappeteppene, så jeg sa til han at det bare var å komme opp, og pekte på trappa. Så gikk jeg opp igjen, og da tok det ikke mer enn et par-tre minutter før jeg hørte han komme opp! Så stolt av han!
På morgenen, da jeg skulle dra på jobb, valgte jeg å gå foran han ned trappa for å bremse farten hans. Han har alltid hatt en tendens til å ville løpe ned trappa, det klarer ikke beina hans helt å henge med på lenger. Så jeg ville at han skulle ha en positiv opplevelse av å gå ned, og det fikk han. Litt dårlig på å treffe teppene enkelte steder, men hovedsaken er at det gikk bra.I går måtte jeg ut og cache, trengte 9 funn. Visste at det var meldt snø gjennom natta, og dermed startet cachedagen min på denne måten:
Eileif tok resten, og jeg kom meg mot byen. Den opprinnelige planen var å dra til Sarpsborg, men det fristet ikke med tanke på nysnøen. Så har jeg spart noen cacher på Aspedammen, men kom på at parkeringsplassen der sikkert ikke var brøytet. Så da var det bare å gyve løs på noen av cachene jeg har spart i Halden. Begynte med 4 cacher på gangveien ved Saugbrugs:
Der fant jeg dessverre ikke en av de, så det ble 3 funn.
Så har jeg spart på en virtuell, som ble neste funn:
Fine festningen vår:
Det var kaldt i går også, men jeg hadde nok kledd meg litt for godt, så jakka var av så lenge jeg satt i bilen.
Trengte 5 funn til, var sliten etter gåing på ubrøytede gangstier, så valgte den enkle løsningen med 4 lab’er i bilen langs veien til Svalerødkilen. Den femte lab’en der er på toppen av en veldig bratt bakke, så den skal få ligge til bedre tider. Har spart på 2 lab’er ute ved Gamle Svinesundsbrua, så da ble det siste funnet for dagen der ute:
Veldig takknemlig for at jeg fikk tatt det antallet jeg trengte (5 lab’er, 3 tradisjonelle, 1 virtuell), litt lei for at jeg måtte ta av reservecachene. Håper snøen forsvinner snart, for jeg har en del dager til jeg trenger funn på før vi offisielt kan si at det er vår.
Etter litt handling dro jeg på kirkegården. Pappaen min skulle fylt 93 år i går:
Jeg spurte han om hva han ville se på under OL, men det var dårlig med svar 😂 Men husker jeg rett, ville han nok ha sett ihvertfall hopp, langrenn og skiskyting, og så kanskje kombinert og skøyter.
Så dro jeg innom mamma med morsdagsgaver, før jeg kjøpte skånemat til Nairo og is til meg selv:
Merkelig å få skikkelig lyst på is når det er iskaldt ute og man er kledd som Michelinmannen! Fikk med meg jentenes 20 km i bilen, og så ble det curling i går kveld. I dag har det blitt både curling, langrenn og skiskyting, og nå lurer jeg på hvordan jeg kan lure med meg tv’en på jobb i morgen uten at noen merker det 🤪
Og sånn bare for å ha sagt det: curling er ikke en sport jeg normalt er veldig opptatt av, men det har vært kjempemoro å se på det norske ekteparet som ikke alltid er like gode venner. Pluss at jeg har begynt å skjønne litt mer av reglene.I dag oppdaget jeg at den ene ildtoppen min har kommet med blomster:
Den stakkars planten er så lang og hengslete at den hadde gjemt blomstene bak gardina, så den må nok få seg litt stell til våren. I likhet med alle de andre plantene mine. Et under at de lever!
Del dette på:
-
Januar 2026
Dette innlegget blir publisert mange timer normal publiseringstid, da jeg ikke er hjemme i kveld. Forklaring følger 😊
Månedens høydepunkt:
Cacheturen til Ski for en uke siden:
Og så årsaken til dagens tidlige publisering: Cecilie, Solveig og jeg skal til Oslo i dag for å se Ingrid Bjørnovs nye show Bjørnov tar det piano på Chat Noir. Og jeg trenger ikke å ha fullført turen for å vite at det blir en av månedens høydepunkt, selv om jeg ikke får lagt med bilder eller skrevet om det. Gleder meg!
Månedens bøker:
Å vanne blomster om kvelden av Valérie Perrin:
Jeg liker grunnhistorien i boka, men språket blir altfor poetisk og flytende eller flyvende for meg. Bruker til tider lang tid på å finne ut hvem som snakker og når i tid vi befinner oss. Føler lite eller ingen forbindelse med noen i boka.
Terningkast 2.Seriemordene i Tistedal av Øystein Milli:
Tistedal var mitt nærområde da disse drapene skjedde, og selv om jeg var helt i slutten av tenårene på den tiden, så klarer jeg ikke å huske at det hadde noen stor innvirkning på mitt liv. Samtidig fulgte vi alle med på hva som skjedde, spekulasjonene var store, og “alle” visste om noen som hadde vært inne til avhør som mulige vitner.
Jeg synes boka er godt skrevet, den er saklig og nøktern, og nå i voksen alder setter jeg pris på å få en god beskrivelse på hendelsene, rekkefølgen på hendelsene, og ikke minst etterforskningen, som både var bra og til tider veldig dårlig.
Det er også interessant å få et bittelite innblikk i hodet til han som ble dømt, og det er fascinerende hvor kalde og lite påskrudd på virkeligheten og konsekvenser slike mennesker kan være.
Terningkast 5.Månedens Nairo:
Lille søte gutten godt innpakket i vinterdekken på en av de virkelig kalde dagene:
Månedens geocaching:
Nyttårseventet mitt:
Alenetur til Fredrikstad:
Nok en alenetur til Fredrikstad:
Alenetur til Sarpsborg:
Og så turen til Ski:
Jeg trenger noen funn i dag også, forhåpentligvis blir det piece of cake i Oslo, og da ender jeg på sånn ca 75 funn denne måneden, noe som gjør det til den nest beste januar noen sinne for meg. Superduperfornøyd!
Månedens naturbilde:
Må bli to bilder denne gangen. Dette første er på vei hjem fra jobb en dag hvor sola gadd å vise seg:
Da jeg skulle på jobb torsdag morgen, oppdaget jeg at månen var kjempestor og veldig rød. Fant ikke noe sted på vei til byen hvor jeg kunne stoppe og samtidig ha fri utsikt til dette fantastiske synet, og da jeg skjønner at jeg har tid nok, bestemmer jeg meg for å kjøre opp på festningen og gå til Dronningens bastion for å se om jeg kunne få noe fint bilde derfra.
Dessverre var månen ikke like stor fra den vinkelen, men det ble ikke så verst bilde allikevel:
Det ble 12 iskalde minutter fra bilen og tilbake, men vel verdt det!
Ser ut som vi drar med oss kulda godt inn i februar også, så da får jeg late som jeg liker vinter en stund til.
Del dette på:
-
15 år siden henting
Det er helt uvirkelig å skrive at det i dag er 15 år siden vi hentet Nairo. Dette lille nurket som klamret seg til Eileifs armer da vi bar han ut i bilen:
Og som sov så trygt på fanget mitt dagen etter:
Så liten plass han tok! 💙
Han fikk også oppleve bittelitt av den store verden:
Han er langt fra like liten nå, men han er minst like søt:
Selv om han geiper til meg 😂
Ingen ville fått meg til å tro at vi skulle være så heldige og ha han i 15 år, og selv om jeg forstår at det ikke blir 15 år til, så setter jeg pris på hver eneste dag med intens bjeffing, tigging etter mat, småturer i bitende kulde, krangling når jeg skal børste pels, og kos 💙
Og som et aldri så lite PS helt til slutt: han har ennå ikke villet gå i trappa etter at vi festet trappeteppene 🤣
Del dette på:
