• Tilbake på Kjøkøy igjen + en FTF

    For litt over et år siden gjorde jeg meg ferdig med cachene på Kjøkøy, og var fornøyd med det. Jeg hadde ikke fått med meg at de fleste hadde blitt arkivert, derfor var overraskelsen stor da det for 14 dager siden ble publisert en ny trail der ute. Jeg er jo glad i å la gamle og fungerende cacher bli værende, men jeg er også glad for nye cacher å logge, og da Raymond måtte holde seg noenlunde i nærheten av jobb, falt valget på å dra dit i går. Det er jo så vakkert der ute, så det er vel verdt å dra dit flere ganger.

    Det blir mye bilder av hav i dag, men dere kjenner jo meg, jeg elsker jo å gå langs havet!

    Det er 18 tradisjonelle og 1 bonus mystery i trailen, og stort sett alle var enkle å finne. Noen lå litt langt utenfor stien, men ikke så langt at det ble altfor dumt.

    Nydelig vær i går, og jeg må si at jeg så langt er veldig fornøyd med årets sommervær: sol og rundt 20 grader. Men det blir uansett varmt å gå:

    Mer hav:

    Jeg gidder stort sett aldri å ha på meg brillene når jeg er ute og går tur. Jeg ser det jeg trenger uten de, de er i veien, de blir møkkete, bare irriterende. Så hadde det ikke vært for Raymond, så hadde jeg ikke fått med meg at vi kunne se Høiåstårnet:

    Du ser det ikke du heller, nei? Men jeg lover at jeg faktisk så det når jeg ble gjort oppmerksom på hvor det var. I luftlinje er det ca 28 km mellom Kjøkøy og Høiåstårnet.

    Raymond leker gjemsel:

    Rimelig respektløst av tyskerne å bygge en kanonstilling (eller hva det nå er) på en gravrøys, men så var vel ikke tyskerne kjent for å være så hyggelige på den tiden.

    Vi gikk også over Skams klove:

    Dette er rett og slett en sprekk i fjellet, men det går an å gå ned i den, og den strekker seg ganske langt i begge retninger, uten at jeg kan si noe som helst om hvor langt.

    Mer hav, og utsikt til tårnene på Hvalerbrua:

    Og så en bunkers, da, som Raymond var veldig glad for at han fikk gått inn i:

    Jeg er bare glad for at jeg slapp! 😂

    Da jeg er på vei hjemover, får jeg en melding fra Raymond om at jeg har FTF-mulighet ikke veldig langt hjemmefra. Jeg har varsling på mobilen, men det fungerer ikke alltid, så jeg var glad for tipset! Titter så på cachen, og da det er en wherigo, slår jeg den egentlig fra meg da jeg aldri har lært meg hvordan jeg løser de imens jeg er på farten. Men med litt hjelp fra Raymond fant jeg ut at jeg skulle prøve.

    Cachen ligger ved Ende skanse, og helt siden skansen ble “åpnet” for nesten 4 år siden, har jeg hatt lyst til å legge ut en cache her selv. Men det er veldig begrensede parkeringsmuligheter, og jeg vet at mange cachere ikke tar hensyn til omgivelsene og lokalbefolkningen når de skal finne en cache, så jeg har vært litt tvilende til å legge ut noe. Nå slipper jeg å tenke på det.

    Parkerte på det eneste mulige stedet, så langt ut til siden jeg kunne for å ikke å stå i veien, og gikk inn på stien. Jeg visste at det var bratt opp, men siden jeg allerede hadde gått nesten 7 km og var sliten i beina fra Kjøkøy-turen, tok det ikke lang tid før jeg måtte ha en pause. Og flere pauser. Umulig å vise på bilde hvor bratt det faktisk var:

    Fikk med meg informasjonen jeg trengte på vei opp og fant resten av informasjonen oppe, på et infoskilt like ved skansen:

    Dette er virkelig et spennende sted, selv om det ikke er veldig mye å se på. Her er selve skansen:

    Og her er restene etter det jeg antar har vært en bygning av noe slag:

    Jeg kom frem til noen koordinater som var riv ruskende gale, men jeg så fort hva som var feil og fikk korrigert manuelt. Hadde hele tiden kontakt med Raymond på messenger, og vi var enige i hva som måtte bli riktig, selv om vi ikke helt skjønner hvordan oppgaven skal løses for å komme frem til riktige koordinater. Men jeg gikk ihvertfall mot GZ og satt igang letinga. Fant ingenting. GPS’en lå i bilen, så jeg surra rundt med mobilen, noe jeg hater. Tok av magnetetuiet på mobilen, utvidet letinga til 10 meter rundt GZ, fant ingenting. Utvidet søket enda mer, begynte å bli dritt lei, og middagen var snart ferdig hjemme, så lysten til å gi opp begynte å melde seg. Men det er noe med en FTF som alltid frister, så jeg fortsatte litt til. Og etter rundt 25 minutters leting fant jeg den lille rakkeren, på et ikke vanskelig gjemmested, og rundt 4-5 meter fra der jeg fikk GZ. Blank logg, hurra!

    Dermed endte jeg på 20 funn i går: 18 tradisjonelle, 1 mystery og 1 wherigo. Masse tid ved havet og 1 FTF. Perfekt lørdag!

  • Ett tre til + litt hagearbeid

    Dere husker sikkert dette innlegget, med treet som ble tatt av lynet. Her om dagen fortalte naboen vår meg at vi hadde enda et tre som var tatt av lynet. Eileif hadde sett det at det treet hadde mistet litt av toppen sin, men jeg hadde ikke sett det. Men da har vi altså enda et tre som må ned:

    Nei, vi MÅ ikke ta det ned, men alle trærne på tomta begynner å bli fryktelig store, så det er like greit å ta det når vi først må i gang uansett.

    Etter en tur på jobb i går, var det på tide å gjøre noe fornuftig her hjemme i dag. Vi har en klatreplante langs verandaen, og den var begynt å bli fryktelig stor, så den måtte vi gjøre noe med:

    Jeg aner ikke hva slags plante det er. Det er ikke kaprifol, og den vi har klatrer med små “bein” istedenfor å slynge seg rundt, slik f.eks. klematis gjør.

    Noe plante ville jeg ha igjen, så da endte vi opp slik:

    Titter dere nøye på rekkverket, kan dere se sporene etter “beina” til planten, der den har tviholdt seg fast i malinga og treverket.

    På høyre side av verandaen hadde vi en gang en trapp. Den gikk i oppløsning, så vi erstattet den med paller. Ikke på noen som helst måte pent, og nå hadde klatreplanta og en busk tatt over hele det området også:

    Så da var det bare å fjerne det i tillegg:

    Stor forskjell, og veldig mye bedre!

    Pallene er også i ferd med å gå i oppløsning, så jeg ønsker meg en ny trapp der, men siden vi ikke har fått utdelt noen handy gener, så må vi bare vente til vi har råd til å betale noen for å snekre. Men jeg er uansett kjempefornøyd med jobben vi har gjort i dag, og vi tok gressklipping i innkjørselen og rundt gårdsplassen samtidig. Bra jobba av oss!

    Og som et lite tillegg, så må jeg bare nevne at handleposene på bildene fra bilen i innlegget om tirsdag ikke var bare mine, det var alt vi hadde kjøpt til sammen 😊

  • Shopping på Tanum med kollegaer

    Like etter at skoleferien var et faktum, ble to kollegaer og jeg enige om at vi måtte ta en shoppingtur til Tanum sammen i løpet av ferien, og i dag møttes vi ved en pendlerparkering på svensk side. Jeg var som vanlig litt tidlig ute, så jeg nøt sola imens jeg ventet:

    Hovedmålet for meg for dagen var DollarStore, jeg var ikke klar over at de har butikk på Tanum. Jeg hadde en liste over ting jeg ville ha, men selv om butikken var gigantisk, så hadde de ikke alt på lista mi. Men at de har mye der, er det ingen tvil om, og vi brukte laaang tid på å gå gjennom hele butikken. Da dette bildet ble tatt, hadde vi knapt startet handlingen, bare kjøpt noe småtterier på Cubus:

    Ramona fant seg nytt kosedyr:

    🤣😂🤣😂 Synd hun ikke kjøpte den, kanskje det blir bursdagsgave neste gang hun fyller rundt tall? 😉

    Etter å ha funnet veien ut fra DollarStore, var det på høy tid med litt mat, og billig buffet var både billig og godt:

    Jeg holdt meg til det asiatiske utvalget, men det var også typisk norsk/svensk husmannskost der.

    Vi fant ikke noe mer interessant inne på Tanum shoppingcenter, så da var det ut og stable i bilen:

    Foto: Ramona

    Vi fant også ut at vi måtte innom Happy Price, og selv om det ligger rett bak kjøpesenteret, tok vi så klart bilen rundt 😉 Fant nesten like mye der, og da vi sto i kassa for å betale, oppdaget jeg at Marit hadde funnet noe jeg også kunne tenke meg/trengte, så da overlot jeg bilen til jentene og sprang inn en tur til. Selvsagt var akkurat dét nesten innerst i butikken 😆

    Kjørte tilbake til pendlerparkeringen, og både baksetet:

    og bagasjen/buret var rimelig fullt:

    Prismessig var det ikke dyrt i det hele tatt, men jeg forventer ikke at kvaliteten er tipp topp på alt jeg har kjøpt, og det er helt greit.

    Tusen takk for en super dag, jenter! Tradisjonen er herved startet 🥰

  • Søndagstur til Hafslundparken

    I formiddag skulle det være event i Hafslundparken i Sarpsborg. Jeg hadde logget Will Attend, men jeg bestemte meg ikke før i morges at jeg faktisk skulle dra. Jeg er jo egentlig ikke noe glad i å dra noe sted på søndager, men jeg har ferie, og da må selv firkantede jeg klare å legge bort noen av rutinene mine 😉

    Jeg hadde tatt det meste av cacher i området rundt Hafslund hovedgård tidligere, det lå bare noen Earthcacher igjen, og de sparer jeg på til Earthcachedager. Derfor forventet jeg ikke noe mer enn et event i dag, men det var til gjengjeld et veldig trivelig event! Masse folk helt fra starten, og så fikk jeg masse hundekos, blant annet av Karma:

    Det var nydelig servering, og så hadde EO’ene satt sammen en quiz som jeg hanket inn 2. plass på, sammen med en haug andre. Moro!

    Ved eventslutt ble det også sluppet 5 nye cacher i området, så Raymond og jeg tok turen rundt sammen, men det var jo sammen med alle andre også. Det danner seg gjerne grupper, og så møtes man ved de forskjellige cachene, noe som bare er moro. Og event-FTF’er er aldri feil, siden det stort sett er eneste måten for meg å få FTF’er på.

    Alleen på Hafslund var fin i dag, som alltid:

    Helt til slutt endte Raymond, en annen cacher og jeg opp med å gå til en arkivert, så da endte jeg med 7 funn i dag: 2 multier, 1 community celebration event, 1 letterbox, 1 tradisjonell, 1 mystery og 1 wherigo. Slettes ikke dårlig på en dag jeg egentlig bare regnet med ett funn!

  • Morfar og barnebarn

    I går var det nyeste barnebarnet 2 uker og 4 dager gammel, og vi tok turen til litt utenfor Oslo for å hilse på. Åh, som vi gledet oss! Det gikk stort sett radig innover, bortsett fra en omkjøring i nærheten av Rygge. En stopp innom et senter for å handle litt, og så fant vi frem til den nybakte mammaen og det lille vidunderet. Og hun er helt klart verdens vakreste baby akkurat nå! ❤

    Morfar fikk æren av å holde henne først, mest fordi jeg visste at jeg ikke kom til å slippe henne når det ble min tur:

    Se på de to, da! ❤

    Hun var veldig våken den første tiden vi var der, og så sovnet hun i armene mine etterpå, imens hun holdt rundt fingeren min. Sukk! ❤ Har noen bilder fra det også, men da var hun i bare bleia, og jeg legger ikke ut bilder av det.

    Vi storkoste oss i nesten 3 timer før vi måtte dra hjemover til Nairo igjen, men det var SÅ godt å få hilst på!

  • Klatring på grensen – bucketlist

    4. juni i år fikk jeg følgende sms fra Solveig:

    Jeg klarte ikke bestemme meg for om jeg var glad for gaven (tilbringe tid sammen-gavene som vi ga hverandre til jul i fjor) eller ikke, men jeg måtte jo prøve. Ikke minst fordi jeg hadde satt det opp på bucketlista mi. Så vi ble enige om 7. juli, og så har jeg faktisk klart å skyve det bak i hodet mesteparten av tiden. Men i går begynte nervene å komme, og jeg kan ikke på noen måte si at jeg gledet meg. Vel, jeg gledet meg til å tilbringe tid sammen med Solveig!

    Det er jo høydeskrekken min som er hovedproblemet, for meg er det totalt naturstridig å befinne seg over bakkenivå. Men jeg backet ikke ut, selv ikke da vi kom til innkjørselen:

    Og heller ikke da vi hadde fått på oss seler og hjelmer:

    Vi startet med en øvelsesløype, der en instruktør skulle se at vi hadde fått med oss alt rundt sikring. Solveig demonstrerer nyervervet kunnskap:

    Og selv om øvelsesløypa ikke var mer enn en meter eller så over bakken, så er det høyt nok når man ikke har noe stabilt å gå på:

    Jeg tviholdt meg fast etter beste evne:

    Instruktøren holdt vel på å kjede seg i hjel der han ventet på at vi skulle bli ferdige…

    I enden av omtrent alle løypene, også øvelsesløypa, var det zipline. Og det er altså så feil i hodet mitt å skulle gå ut fra en helt fin og trygg plattform, for så å henge og dingle i løse lufta. Så selv om det ikke var hverken høyt eller langt, brukte jeg tid på å klare å komme meg av gårde:

    Og ikke synes jeg zipline var så fryktelig festlig heller. Kanskje i de få sekundene fra jeg turte å slippe meg ned til like før jeg traff enden, men ikke noe mer enn det.

    Vi spurte instruktøren hvilken løype som var den letteste, og det var Grønn-. Så da gikk vi for Grønn-:

    Et par meter over bakken, og dermed desto mer utfordrende.

    Dette var første hinder:

    Og denne “brua” sitter stramt, så vi valgte å gå på wiren på høyre side til å begynne med, og så byttet vi over til venstre side midt på:

    Men vi så flere som gikk over på stokkene også.

    Dette var ett av hindrene vi slet veldig med, begge to:

    Wiren krysset på en måte tømmerstokken, så uansett hvilken side du valgte å gå på, så ble du på et tidspunkt dyttet litt bakover. Og det å få følelsen av å falle bakover er ikke det minste moro.

    I tillegg var det et hinder hvor det var et gap mellom plattformen du sto på og neste plattform. I mellom plattformene hang det et tau ned fra en wire høyt over, og du skulle da sikre deg i tauet og svinge deg over. Dette var den absolutt verste opplevelsen for meg, men jeg klarte til slutt å få holdt meg fast der jeg sto, holde i tauet og flytte det ene beinet over til neste plattform, og så få et godt tak i noe på den andre siden, før jeg fikk med meg “bakbeinet”. For normalt høye mennesker er nok ikke dette hinderet like ille.

    Ziplinen her var noe få meter lengre enn den på øvelsesbanen, og her er Solveig i svevet:

    Og vi var veldig stolte av oss selv for å ha gjennomført en hel løype:

    Vi tok oss en pause før vi valgte å ta den samme løypa en gang til. Kanskje teit, men det var veldig godt med en større mestringsfølelse, og litt følelsen av at noe var litt lett. Da vi var ferdige med den, var klokka allerede 12 og tid for lunsj, som jeg helt glemte å ta bilde av.

    Så kom spørsmålet om vi skulle driste oss videre til Grønn løype, altså den som er hakket vanskeligere enn Grønn-, og som også er høyere oppe i trærne, nemlig på 3 meter over bakken. Vi tittet litt på løypa fra bakken, prøvde en annen øvelsesløype som hadde noen av de samme hindrene som vi kom til å møte, og så bestemte vi oss for å prøve. Jeg gikk via et hinder som Solveig ikke hadde noe lyst til å prøve, hun gikk direkte opp en trapp, og så møttes vi på plattformen i det treet hun kom opp i. Da var det ei dame som ville ned, hun turte rett og slett ikke mer. Men Solveig spurte om hun ville prøve sammen med oss, da vi var like redde som henne, og dermed endte det opp med at hun gikk foran meg og Solveig gikk etter meg. Og jeg tror det ble en stor fordel for meg, for jeg fikk flyttet litt av mitt fokus fra min egen redsel og over på å hjelpe hun foran meg videre fremover og å hjelpe Solveig til å fortsette etter meg. Joda, jeg var skikkelig redd ved flere anledninger, men jeg tror faktisk jeg hadde vært mer redd hvis jeg ikke hadde måttet snakke med og oppmuntre de, men bare kjent på utfordringene for meg selv. For det var det mange av der oppe, spesielt da det kom et nytt gap, tilsvarende det vi møtte på Grønn-. Ziplinen på slutten av denne løypa var også lengre, og her deiset man inn i et nett, noe som var en skikkelig bråstopp og ganske ubehagelig. Men vi kom oss gjennom, og ikke bare kan jeg si at jeg har klart den letteste løypa i en klatrepark, som jeg har skrevet på bucketlista mi, men jeg har også klart den nest letteste løypa! Er pokker så stolt av oss, for Solveig slet like mye som meg!

    Da vi kom oss ned på bakken, ble vi stående og prate med damen en stund. Hun var ikke klar over Grønn- løypa, så da avsluttet vi dagen med å ta den, alle tre. For Solveig og meg ble det da en lett gjennomgang (bortsett fra tømmerstokken og gapet, de var fortsatt like ille), og for damen ble det en god mestring da den jo er en god del lavere enn Grønn.

    Som dere skjønner, ble det ikke tatt noen bilder i Grønn. Jeg hadde mer enn nok med å holde meg fast, og å begynne å styre med mobilen var ikke aktuelt. Ikke minst var jeg redd for å miste den i bakken. Men skulle jeg mot formodning driste meg til å prøve en gang til i fremtiden, får jeg ta med meg noen som ikke skal klatre, så jeg får noen bilder fra den løypa også. Sannsynligheten for at jeg kommer meg til noen mer vanskelige løyper er minimal!

    For å toppe det hele, så hadde Solveig en ekstragave til meg, som hun fant på sommerferie i Danmark:

    Appelsinsjokolade! Jeg er jo illsint over at Freia sluttet å produsere sin variant av denne, så jeg gleder meg til å prøve denne, og kommer antagelig til å nyte hver eneste bit!

    Nå i kveld kjenner jeg på en god mestringsfølelse over at vi klarte å gjennomføre disse to løypene, selv med mye frykt. Jeg er totalt utladet i hodet, det var nok mer psykisk krevende enn fysisk krevende for meg, men det er noen blåmerker som har begynt å dukke opp her og der også, så kroppen har fått kjørt seg litt (les: niholdt seg fast i alt man kan holde seg fast i). Høydeskrekken har på ingen måte blitt kurert, og jeg er usikker på om jeg har lyst til å prøve igjen. Kanskje når jeg får dagen i dag på litt avstand?

  • Begby i går, jobb i dag

    Den siste dagen jeg “måtte” ha noen funn i juli var i går, da trengte jeg 9 funn. Da er det bare 1. juli som gjenstår, men i år havnet det på en arbeidsdag. Neste år blir den datoen forhåpentligvis fylt, og da har jeg minst 10 funn på alle dager i juli 😄 Men tilbake til i går.

    Jeg har en stund tittet på noen cacher som ligger i Begby lysløype og noen andre som ligger like ved, så jeg dro dit alene i går. Starten gikk ved en barnehage, og der sto det også infoskilt for turområdet:

    Den første cachen lå akkurat ved barnehagen, og jeg ville ikke surre rundt der så lenge barnehagen var åpen, så jeg hoppet over den og gikk rett til nummer 2, som gikk fint å finne. Nummer 3 brukte jeg litt tid på å finne rett vei inn til, det ble mye åling gjennom og under buskas og småtrær, men jeg fant.

    Så tok jeg en avstikker til en cache utenom trailen. Var litt skeptisk til den cachen, siden det ikke gikk noen ordentlig sti opp, pluss at det var treklatring, men jeg ville prøve. Gikk helt fint å komme opp, og cachen hang ikke på den originale plassen sin, så det ble et enkelt funn med denne utsikten:

    Så ned til trailen igjen, der jeg hoppet over nummer 4 da jeg hadde måttet bushe gjennom brennesle for å komme til den, det var ikke aktuelt. Nummer 5 var helt grei.

    Gikk så bort fra trailen og over på en annen trail, hvor det var 5 cacher tilgjengelig på en sti bort fra lysløypa. Disse 5 gikk smertefritt, heldigvis, og det var en fin og lettgått sti å følge hele veien. Ikke mye å se på, bortsett fra grønt på grønt:

    Da var 9 tradisjonelle i boks, og jeg returnerte samme veien som jeg kom.

    I dag har jeg vært en tur på jobb, og det er jeg egentlig glad for. Jeg har noen småtterier jeg helst vil få gjort før neste skoleår starter, og siden forrige uke hadde jeg fått rundt 20 mail som jeg måtte gjøre noe med, så det gjorde jeg noe med i dag. Så stikker jeg innom en dag i uka i resten av ferien min også, og håper jeg på den måten kommer i mål med alt jeg vil få gjort, pluss at det ikke blir overveldende mye å gjøre når ferien er over.

    I morgen skal jeg gjøre noe jeg egentlig ikke har lyst til, men som jeg skal prøve å pushe meg til å gjøre, og fredag skal vi gjøre noe jeg gleder meg vanvittig til! Kommer blogginnlegg fra begge dagene, jeg lover!

  • Caching og shopping i Ed

    Jobben med å fylle alle datoer med minst 10 funn fortsetter, og i dag trengte jeg 8 funn. Eileif og jeg bestemte oss for å ta en tur til Ed, nesten rett over grensa, og å kombinere caching med litt shopping er jo aldri feil 😉

    Første stopp var et område der det reisende folket hadde tilhold for rundt 100 år siden:

    Et stort og interessant område! Vi brukte litt tid på å finne cachen, Eileif var den som trakk det lengste strået.

    Så kjørte vi inn til Ed sentrum og tok lab-runden der. Vi gikk forbi en fin park med utendørsscene:

    Vi så en snodig kunstinstallasjon:

    Vi tittet på utsikten utover innsjøen:

    Vi gikk forbi denne bensinstasjonen:

    Hvis jeg husker rett fra beskrivelsen i lab’en, så ble pumpene satt dit til minne om en mann som drev bensinstasjon, og som aldri lot kundene sine dra før han hadde vasket bilvinduene deres.

    Vi gikk også forbi en pub med det rareste navnet jeg har sett:

    Hadde vært moro å vite historien bak det navnet!

    Lab-runden gikk stort sett enkelt og greit, og bonusen ble funnet uten problemer. Den siste cachen var tilfeldigvis få meter fra der vi hadde parkert, og dermed var jeg ferdig med de 8 funnene jeg trengte, fordelt på 5 lab’er, 2 tradisjonelle og 1 mystery.

    Vi var så innom to matbutikker og et varehus, og fikk totalt kjøpt en del vi trengte, og noe vi ikke visste at vi trengte 😉

    Det ble litt godis, litt matvarer, en 8-pack med tynne bomullssokker til meg, 3 magnetlister som Eileif trengte i “spikke-bua” si, og så fant vi endelig tøymykneren til Änglamark, den får jeg ikke tak i i Norge lenger.

    Regnet kom idet vi kjørte hjemover, flaks! Og nå kan det regne en stund for min del, men gjerne stoppe før jeg setter meg i bilen for å cache litt mer i morgen 😄

  • Caching og event i Son

    Jeg har ferie! 😀 Jeg hadde nok dratt til Son i går uansett ferie eller ikke, men det var en stort sett god måte å starte ferien på. Det skulle være Community Celebration Event på badeplassen Krokstrand i går (det finnes også en Krokstrand på svensk side, bare ca 35 minutter fra meg), og jeg dro tidlig hjemmefra da jeg hadde sett meg ut en liten gåtur først, i et område som heter Kjøvangen:

    Det var sol, men ikke for varmt, og vind, men ikke for ille. Perfekt turvær!

    Runden består av 10 cacher pluss 1 utenom. Den første i runden gikk fint. Den utenom runden var neste på planen, og der brukte jeg lang tid på å lete, før jeg leste noen tidligere logger og fikk los på rett område. Allikevel slet jeg veldig, og var i ferd med å gi opp da jeg snur meg en siste gang og får øye på noe lovende. Og der var cachen, heldigvis.

    Havet fulgte meg den første biten av turen:

    Og naturen var variert, med mye løvskog med også en del furu og gran:

    De to neste cachene gikk rimelig greit, men så kom jeg til turens første DNF. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg leta skikkelig, for jeg er ikke noe glad i å la det være igjen cacher i en trail eller en runde. Sannsynligheten for at jeg gidder å dra tilbake er liten. Men etter rundt 20 minutter ga jeg rett og slett opp og gikk videre.

    De tre neste cachene gikk også greit, og underveis på turen holdt jeg faktisk nesten på å tråkke på et ekorn! Jeg ble vár en lyd fra stien like foran meg, og trodde jeg hadde skremt opp en fugl. Men neida, det var denne lille karen som ble sittende på en grein og stirre på meg, tydelig irritert over at jeg skremte den bort fra plassen sin midt på stien:

    Jada, elendig bilde siden han satt såpass langt borte…

    Så kom det en DNF igjen. Holdt på et kvarters tid, men tiden hadde allerede gått fra meg, og jeg ville ikke rekke eventstart. Så jeg tok neste cache i serien, og så hoppet jeg over den siste. Det vil si at det var 3 cacher i trailen som jeg ikke har tatt, og det tror jeg at jeg kan leve fint med.

    Kjørte rett ned til Krokstrand, og der var det masse folk. EO hadde stelt istand en liten quiz som jeg ikke fikk til å funke på min mobil, men det var moro å se folk gå rundt og svare på spørsmålene. Jeg fikk skravlet litt og hvilt beina, det var godt.

    Skjønner godt at dette er en populær badeplass, for her var det kiosk, fin strand, tilrettelagt for bevegelseshemmede, toalett, picknickbord og bålplasser/griller. Og med denne utsikten blir jo alt fint:

    Like før eventslutt ble det sluppet en ny lab-runde med bonus på området. Vi gikk i rene 17. mai-toget og logget lab’er, og så ble det mer tog inn til bonusen med event-FTF. Hurra!

    Noen av oss stoppet så for å ta en tradisjonell som ligger på området, det var litt utfordrende å finne ut hvordan man skulle angripe terrenget, men vi fant frem. Og siste stopp for dagen var en mystery jeg nesten hadde løst helt alene 😉

    Var hjemme litt før kl. 16, og hadde dermed vært borte i nesten 7 1/2 time. Det er langt herfra til Son og tilbake! Men det ble 17 funn i går: 9 tradisjonelle, 5 lab’er, 2 mysteryer og 1 Community Celebration Event. En god start på ferien!

  • Juni 2022

    Månedens høydepunkt:
    Selvfølgelig er det at denne lille vakre kom til verden:

    I dag er hun 10 dager gammel, og jeg lengter etter å se henne ❤

    Månedens bok:
    Karitas av Kristín Marja Baldursdóttir:

    På forsiden står det at Herbjørg Wassmo blant annet skal ha sagt: “Du har aldri lest noe lignende”. Det har hun helt rett i, men for meg er det ikke på den positive måten hun har ment. Jeg synes boka til tider er usammenhengende og surrete, og selv om jeg forstår selve grunnhistorien, er det så mye annet jeg hverken forstår eller klarer å få grep om. Jeg føler ikke at jeg blir kjent med Karitas, annet enn hvor hun er til enhver tid.
    Terningkast 1.

    Månedens Nairo:
    Lillegutt som tigger etter grillmat:

    Blir det noe søtere, så dør jeg litt 😍

    Månedens geocaching:
    Turen til Askim sammen med Raymond. Jeg klatret jo!

    Månedens strikketøy:
    Er litt usikker, men jeg tror ikke jeg har strikket noe i juni. Og fortsetter disse varme dagene i ferien min, blir det ikke noe strikking da heller, men nå begynner jeg å få litt dårlig tid…

    Månedens naturbilde:
    Fra turen jeg hadde til Hunnfeltene:

    Lang utsikt er aldri feil!