-
Fin høst
Selv om vi har hatt noen perioder med skikkelig regn i september, så har vi også hatt vanvittig mange skikkelig fine dager med sol fra skyfri himmel og perfekte temperaturer:
Og jeg håper så inderlig at det fortsetter sånn, selv om det helt tydelig skjer en endring i været de neste dagene.
Det er såpass skumring når Nairo og jeg går til postkassa på kveldene, at jeg tar på meg refleksjakka. Dermed ser vi ut som gresskaret og spøkelseskladden:
I går fant jeg ut at jeg skulle være flink og støvsuge bilen, det trengtes virkelig, spesielt under matta på førersiden:
Se så bra det ble:
Resten av bilen ble så klart også tatt:
Fun fact: snøskrapa/-børsten har vært med meg siden jeg fikk min første bil i 1994! Den er ikke god å holde i, og den er litt for kort for meg, men jeg klarer ikke kvitte meg med den ❤️
Tørket også litt støv i bilen når jeg først var i gang, en skikkelig vask får jeg ta en annen gang.
Eileif og jeg spiser alltid middag foran TV’en i stua. I går var det lite interessant akkurat da (vi driver lite med streaming), så dermed ble det litt fotballkamp:
Jeg er ikke veldig interessert i fotball, men jeg overrasket meg selv med å bli skikkelig engasjert da “vår” keeper holdt på å drite seg skikkelig ut.
Solnedgangen i går var helt magisk, der den sørget for at bladene på et tre lyste rødt:
Og så var den fin helt i seg selv også:
Ønsker dere en fin siste uke i september!
Del dette på:
-
Ikke pent, men bra
Husker dere dette innlegget fra desember, der vi fikk en del mil med åpent bilvindu i fryktelig mange minusgrader? Eileif hørte med verkstedet vi bruker, og de skulle ha rundt kr. 20.000,- for å bytte knappen som går til vindusheisen. Ikke aktuelt, så jeg har kjørt med ikke-fungerende vindu på førersiden i 9 måneder.
Husker dere dette innlegget fra august, hvor jeg hadde oppdaget at jeg har blitt påkjørt? Forsøkte å ta det på forsikringen, men verkstedet forsikringsselskapet ville bruke skulle ha ca kr. 85.000,- for å fikse det, og det er mer enn hva min 11 år gamle bil er verdt, så dermed ble det et kontantoppgjør, og vi skulle fikse det selv. Ihvertfall sørge for at bilen ikke begynte å ruste mer der lakken var borte.
Eileif fikk blod på tann og fant ut at han kunne kjøpe knapperekka til vinduet brukt, og en video på Youtube forklarte hvordan han skulle bytte. Det tok han 10 minutter! Så nå har jeg fungerende vindu igjen, men jeg sitter fortsatt igjen med total forvirring over at verkstedet skulle ha rundt kr. 20.000,- 🫣
Samtidig har han handlet inn det han trengte for å pusse lakk og rust, og rustbeskyttelse og lakk og klarlakk. I dag ble han ferdig, og det ble ikke pent, men det ble bra:
Nei, bulkene er ikke rettet ut, og han skal prøve å polere litt på alle skadene, men hovedsaken for meg var å sørge for at det ikke rustet mer, og det har han nok klart. Jeg håper å ha bilen i 5-6 år til, og den jobben han har gjort denne uka bidrar nok stort til det. Så nå gleder jeg meg til å kjøre min egen bil igjen i morgen!
Del dette på:
-
Caching i Uddevalla etter litt forsinkelse
Uddevalla sto for tur i går, og vi møttes hos Lisa og dro av sted. Men vi kom ikke særlig langt på E6 før bilen til Lisa begynte å oppføre seg ikke helt ønskelig, så da var det bare å snu, få bilsetet til lille over i Raymonds bil, og så forsøke på nytt. Bare 45 minutter forsinkelse:
Lapper er godt! 😂
Første stopp var skalbankarna, et sted der det ligger skjell etter muslinger:
Veldig spesielt å se:
Og ingen var enige i hvilken vei vi skulle gå:
Jeg bøyde meg ned for å titte nærmere på skjellene, og ble overrasket av noe jeg ikke er spesielt glad i. Ser du hva?
Raymond og Lisa løp om kapp opp til den ene toppen:
Skulle tro av neste bilde at Lisa vant kappløpet, men det gjorde hun ikke 🤣
Det var noen cacher videre innover på stier, og disse stiene var gjødslet med kuruker. Da vi var nesten ferdige med de cachene vi ville ta, møtte vi flokken:
Det ble en liten utfordring siden vi skulle gå på den stien dere ser i bildet, så Raymond gikk først for å teste hvordan kyrne reagerte, og siden de bare fortsatte å spise, dristet Lisa, lille og jeg oss forbi også. Det var kun en av kalvene som tittet nysgjerrig på oss:
Veien tilbake til bilen ble lengre enn vi hadde trodd, for den veien vi trodde vi kunne følge gjennom et industriområde var sperret med port. Snille Raymond foreslo at han kunne sette opp tempoet og hente bilen, og dermed slapp lille å gå seg helt utslitt ❤️
Dagens andre og siste stopp for dagen var Gustafsberg, Sveriges eldste badort (finner ikke en god oversettelse til norsk, badeby er det nærmeste jeg kommer). Dagens gruppeselfie ble tatt i vannkanten:
Som dere ser, ble det varmt nok til at jeg måtte kaste fleecen nok en gang, selv om det ikke var mer enn 3 grader på morgenen.
En veldig vakker plass med spennende arkitektur og masse historie:
Lille var klar for å bli båret litt, men allikevel full av spillopper:
Det var en fin liten lab-runde her, som tok oss til de fleste bygningene, sånn som denne:
Og vi gikk også innom et lite hus for å prøve kildevannet:
Vann smaker jo egentlig ingenting, men allikevel smaker det jo noe. Dette vannet var det mest smakløse vannet jeg noen gang har drukket, men artig å ha prøvd. Og så må man jo ha det litt moro også:
Nok et fint hus:
Og så fikk vi litt utsikt mot hav/fjord:
Det største huset var en gang en gutteskole:
Det ble en veldig fin dag, selv om det ikke ble mange funn. 11 totalt, 5 lab’er, 3 tradisjonelle, 1 Earth, 1 virtuell og 1 mystery. Men jeg tror vi ble enige i at vi må tilbake til Uddevalla opptil flere ganger.
Del dette på:
-
Gratulerer der oppe
I dag er bursdagen til min aller første hund, Santo. Han skulle ha fylt 30 år i dag, og det er jo en utenkelig alder på en hund uansett. Men jeg tenker fortsatt ofte på han, og så klart sender jeg gratulasjoner opp til han, mammas lille gull.
Tenk så liten han var:
Og så staselig han ble som voksen:
Bildekvaliteten er så som så på nesten 30 år gamle bilder som ikke ble tatt med noe som kan ligne dagens digitale kvalitet. Men det er godt å ha bildene fortsatt, titte på innimellom og huske de gode minnene 💙
Del dette på:
-
Jeg tror høsten er her
I forrige uke sutret jeg litt på Snapchat over at det var så varmt at man trodde sommerferien sto for døren, og det er bare dårlig gjort når vi er i september. Nå tror jeg virkelig at høsten er her, for været spriker i alle retninger.
Det var opphold da jeg dro hjemmefra i morges, men jordet viste tydelig at det hadde regnet i natt:
Så regnet det litt imens jeg kjørte til byen, men heldigvis opphold da jeg gikk de 10 minuttene det tar fra bilen til jobb. Men, igjen var det bevis for regnet som hadde vært:
Paraplyen måtte ut en gang i løpet av dagen, da regnet det så ille at selv om jeg har en gigantisk paraply, så var jeg våt fra føttene opp til knærne fordi regnet slo i bakken og opp:
Og utpå ettermiddagen kom sola frem og den automatiske solskjermingen på vinduene gikk ned:
Så jeg tror høsten har kommet nå, og det er helt greit så lenge helgene får oppholdsvær 😉
Del dette på:
-
Litt av hvert i Årjäng
Cacheturen i går gikk til Årjäng, da det var en cache der som Raymond hadde veldig lyst til å ta. Vi møttes i Tistedal, der er det også ganske fint:
Da jeg tittet litt på Årjäng og omegn, fant jeg en cache som ville tette et hull i D/T-matrisen min. Spurte Raymond om vi kunne gjøre et forsøk, så det ble første stopp. Lett å få ned, vanskeligere å replassere, men vi klarte det:
Dermed mangler jeg bare to kombinasjoner for å være ferdig med første runde av D/T-matrisen! Jada, jeg vet jeg har holdt på med caching i 14 1/2 år, men det er mange kombinasjoner jeg er helt avhengig av å få hjelp til, så det tar sin tid.
Så kjørte vi til grusveien flesteparten av dagens cacher lå ved. Likte veldig godt navnet på dette naturreservatet:
Høsten har meldt sin ankomst, noen trær begynner allerede å bli røde:
Heldigvis var det ikke stekvarmt i går, men varmt nok allikevel.
Kom så frem til multien Raymond ville ta, den var på området til et gammelt forsvarsverk. Masse skyteskår/ganger, og flere steder man kunne gå inn:
Jeg gikk ikke inn mer enn jeg måtte, men kunne tydelig se senger her:
Dagens selfie:
En veldig kul og annerledes cache!
Kom oss videre, og stoppet innom en cache ved en badeplass. Måtte over en litt ustødig “bro” for å komme dit cachen var, utsikten var fin fra “broen”:
Og jeg turte å stå stille lenge nok til at Raymond fikk tatt et bilde:
Dette var en vanvittig fin plass!
Fin gapahuk med bålplass:
Raymond ville se om det var mulig å gå ut på den lille øya, og til min store overraskelse vasset han over:
Han prøvde å gå i land på motsatt side, men ga opp og gikk tilbake samme vei:
En av de andre cachene vi stoppet ved var også ved vannet:
Og en annen var ved et sted tilrettelagt for å legge ut kano:
Da cachene tok slutt langs veien, kjørte vi tilbake til Årjäng og tok noen få cacher der også. Blant annet en ved Årjängtrollet, som Raymond veldig riktig synes så ut som Dundersalttrollet. Men det var hestene som tok det meste av vår oppmerksomhet:
Jeg kom meg jaggu opp, jeg også:
23 funn: 22 tradisjonelle og 1 multi. To spennede cacher med fine D/T-kombinasjoner, og en cache på et veldig fint sted. Nydelig vær som bare var bittelitt for varmt. Herlig selskap og gode samtaler. En is på slutten av dagen. Super lørdag!
Del dette på:
-
August 2024
Månedens høydepunkt:
Den årlige konserten med Ingrid Bjørnov på Geiteberg kulturbruk sammen med Solveig og Cecilie:
Selv om det var vemodig å flytte ut av kontoret jeg har hatt i 5 år:
Så var det et høydepunkt å flytte inn på det nye kontoret i den ny-gamle skolen:
Jeg har fått flyttet inn alt, nå gjelder det bare å rydde sånn at det står færre ting oppe på skapene (utenfor bildet) og flere ting inne i skapene.
Månedens bok:
Jeg hadde som mål å lese 20 bøker i løpet av året. Den jeg ble ferdig med i august var nummer 9, så vi kan trygt si at jeg ikke klarer 20.Boka var How to save a life av Lynette Rice:
Rett og slett en bok hvor forfatteren skriver litt om egne tanker og ellers intervjuer nåværende og tidligere skuespillere, manusforfattere og andre tilknyttet serien. Absolutt interessant, men veldig tørt og til tider kjedelig.
Terningkast 2.Månedens Nairo:
Alltid godt med en Nairo-nuss:
Jeg vasket klær her om dagen, og da er det ofte Nairo blir med ned i kjelleren. Det er evigheter siden sist han ville hoppe opp i senga til Eileif, men denne dagen gjorde han det, og han synes det var veldig godt å bli klødd i øret og øyet:
Vakreste store lille gutten min 💙
Månedens geocaching:
Tur til Østmarka sammen med Raymond:
Caching og event i Moss sammen med Raymond, Lisa og lille:
Caching i Strömstad sammen med Raymond:
Og caching på Spjærøy sammen med Lisa, lille og Raymond:
57 funn i august, mange flere enn jeg håpet på!
Månedens naturbilde:
Fra cacheturen i Moss:
I morgen er det høst, og jeg ønsker meg en høst med milde oppholdsdager 🍂
Del dette på:
-
Kosetur på Spjærøy
Nydelig vær og godt selskap på cachetur på Spjærøy i dag:
En runde på 12 cacher pluss en litt utenfor var planen, og planen ble gjennomført. Lille var også med:
Og dette må da være den beste selfien noen sinne 😂
Heldigvis fikk jeg et bedre bilde kort tid etter:
Det ble klatring på både Raymond og Lisa i dag, her er Lisa in action:
Store deler av dagens tur gikk langs dekorert sti, noe lille visste å sette pris på:
Det var malte steiner og googly eyes nesten over alt, kjempeartig!
Og så var det hav:
Og mer hav:
Sånt blir jeg lykkelig av 💙
Og lille plukket “blomster” til sin mamma:
En veldig fin tur i lett og fint terreng, og cachene var enkle å finne. 12 tradisjonelle og 1 multi. Perfekt lørdag! 🩷
Del dette på:
-
4 cacher med havutsikt i Strömstad
Ut på tur med Raymond i går, han hadde ønske om en T5 og jeg er ikke vanskelig å be når jeg får mulighet til å logge en sånn. Det er nemlig sjelden jeg klarer det alene.
Det var en brutal start på dagen da nettopp den cachen begynte rett på noe som føltes som en evigvarende oppoverbakke. Dette er fra slutten, og det eneste positive var at lyngen begynner å bli fin:
Vi ble veldig usikre på hva dette tårnet har blitt brukt til, men Raymond måtte jo opp uansett. Ser dere han?
Veggene på tårnet var såpass høye at det var ulogisk at det var et jakttårn, men hvem vet.
Så var vi fremme ved cachen. Jeg gjorde et forsøk på å klatre, men det tok ikke mange greinene før jeg skjønte at høydeskrekken kom til å ta overhånd, så Raymond gjorde jobben:
Ja, jeg vet at det ikke var høyt…
Her fikk vi dagens første havutsikt:
Og dagens selfie måtte tas:
Vi hadde egentlig ingen plan for resten av dagen, men vi fant et område med 3 cacher, og ved en av de fant vi bjørnebær:
Finnes ingen bedre bær enn bjørnebær!
Mer havutsikt:
Vi parkerte ved Hällestrand resort, der var bassenget stengt for sesongen:
Men vi fant sopp:
Og passopp:
Stranda var fin, men jeg droppet å bade denne gangen også:
Et lite øyeblikk lurte jeg på om Raymond hadde tenkt til å bade:
Men det viste seg at han skulle sjekke badetemperaturen. Dessverre manglet selve termometeret, så vi konkluderer bare med at vannet var kaldt.
Så var det tid for den siste cachen, og da fulgte vi denne fine steinstien som var bygget opp inntil fjellet:
Kom over nok en fin strand, og vannet var så klart:
Alltid fint når det er så klart vann at man kan se bunnen, ihvertfall hvis man skal bade.
Opp på en høyde for å finne cachen, og der tok vi oss en pustepause. Eller jeg ba om pustepause, og Raymond satt seg for en gangs skyld ned, han også. Ned fra høyden og tilbake på stranda, og så fortsatte vi turen rundt fjellet, der vi fikk utsikt til denne bukta:
Det ligger en hytte bak og til venstre for trærne midt i bildet, dere kan skimte flaggstanga. Slettes ikke noe dumt sted å ha hytte!
Og så var cachedagen over. 4 funn: 3 tradisjonelle og 1 multi. Deilig å være tidlig hjemme, og fornøyd med en T5 og en T4.
Del dette på:
-
Fra stor til vesentlig mindre
Nå var det på høy tid å bytte ut den store veska med den mindre men veldig søte veska jeg laget hos Islander i Edinburgh. Jeg visste at det kom til å bli en utfordring, for det var ingen sjanse for at alt jeg hadde i den store skulle få plass i den mindre. Så da vi flyttet inn i ny/gammel skole om fredag, fikk jeg tatt ut en god del fra veska som kunne stå fast på jobb.
Om søndag var jeg klar for resten av ryddeprosessen:
For selv om den store hadde vesentlig mye mindre innhold etter ryddingen på fredag, så var det fortsatt altfor mye igjen for å få plass i den lille:
Jobbtelefonen måtte over i ryggsekken. Hanskene ble lagt i en skuff. Multiladekabelen ble lagt i ryggsekken. Bic-kulepennen ble satt igjen på kontoret her hjemme. Men resten fikk jeg faktisk plass til:
Det er et lite glidelåsrom på utsiden av veska (under “lokket”) og et lite glidelåsrom inne i det store rommet, jeg fikk skvist nedi de tynne tingene som arket, kulepennen og miniskrutrekkeren. Jobbnøkler, private nøkler, lommebok og mobil får plass i store rommet, og de andre tingene får plass i det lille rommet. Trangt, men det funker! Og så er den jo den søteste veska jeg noen sinne har hatt 🩷
Del dette på:
