Bokanbefaling

Skal du lese kun én bok i år, ja i løpet av livet, så anbefaler jeg på det sterkeste Idas dans av Gunnhild Corwin.

Boka er skrevet Idas mor og handler om 18 år gamle Ida som får diagnosen leukemi. Selvsagt vet jeg at å lese slike fortellinger fra virkeligheten som regel er hjerteskjærende og får tårene til å renne i strie strømmer, men den lille smerten og sorgen jeg føler gjennom disse 300 sidene er allikevel mikroskopisk i forhold til hva Ida, hennes mor og resten av familien har måttet gå gjennom.

Boka er pakket med følelser. Varme, glede, optimisme, tilbakeslag, sorg, sinne, frustrasjon og smerte, men fremfor alt: kjærlighet. Det er lenge siden jeg har blitt så grepet av ord, og selv om det snart er et døgn siden jeg leste den siste setningen i den, så kjenner jeg fremdeles klumpen i halsen. Denne familien klarte (og klarer helt sikkert fremdeles) å sette fokus på ikke bare behandling av en forferdelig sykdom, men også på at man faktisk skal leve og prøve å gjøre det beste ut av enhver situasjon.

Et praktverk av en bok, selv om jeg selvsagt skulle ønske at den aldri hadde vært skrevet, at ikke Ida hadde blitt rammet av leukemi.

Jeg leser i Gunnhilds blogg at hun er i gang med å skrive en ny bok som skal handle om sorg som ressurs, og blir den av samme kaliber som Idas dans, får den fort en plass i min bokhylle.

Bildet er lånt av Capris.

{minsignatur}