Ukene flyr

Tiden går så utrolig fort. Som jeg har sagt tidligere, så virker det som en evighet til helgen når det er mandag, men plutselig er det uansett søndag og jeg lurer på hva i alle dager jeg har gjort denne uka. Det jeg vet jeg ikke har gjort, er å blogge særlig mye. Det har vært deilig å ikke stresse med å blogge minst ett innlegg hver eneste dag, men jeg har også savnet å ikke tenke blogging hele tiden. Blogging blir helt klart en livsstil, og jeg kommer ikke til å slutte med det!

Jeg har jo vært på jobb 100 % for første gang på et halvt år denne uka, og det har gått nogenlunde greit. Fremdeles veldig sliten og kjenner det ikke skal så mye til før det gjør vondt både her og der, men det går jo.

På tirsdag jobbet jeg kveld, og da ble E og Nairo med meg til by’n. Jeg tok så mammas bil videre da E skulle i et møte på onsdag, så det var greit å ha to biler i et par dager. Nå ble det møtet avlyst, men vi fikk utnyttet muligheten allikevel. Nairo trenger jo miljøtrening, så på vei hjem på tirsdag hadde de stoppet ved en plass ved Bakke som vi bare vet om ene og alene på grunn av en cache 🙂 Der hadde Nairo fått springe rundt i langlina og virkelig kost seg. På onsdag hadde de kjørt bort til Elgåfossen en tur, og selv om de holdt seg på rasteplassen ved veien, så hadde det også gått storartet.

Onsdag kveld ramlet regningene for de kommunale avgiftene både på hus og hytte inn som e-faktura hos meg, og jeg har jo gruet meg til den som gjelder hytta siden alt vannet som fosset gjennom gulvet der ute for et år siden nå skal betales. Jeg får jo dekket 80 % av det på forsikringa, men jeg var allikevel rimelig skeptisk. Logget meg inn i nettbanken, og fant til min store overraskelse en hytteregning på såvidt over kr. 1880,-. Skjønte med en gang at noe ikke stemte, selv om jeg ikke klarte å skjønne det utifra fakturaspesifikasjonen. På torsdag ringte jeg derfor til den ansvarlige personen i kommunen, men der var det selvsagt eviglang kø siden alle får regningene sine samtidig, så jeg fikk direktenummeret til vedkommende fra sentralbordet og bestemte meg for å ringe tilbake på fredag.

Som tenkt, så gjort, og jeg kom rett gjennom til damen på første forsøk. Forklarte at jeg hadde hatt en massiv vannlekkasje og at jeg forventet en mye høyere regning, men det fikk hun ikke til å stemme. Forklarte at jeg snakket med kommunen to ganger i sommer og en gang i romjula når vi fikk avlesningskortene, og at jeg alle tre gangene har gitt beskjed om hva riktig målerstand er og hvorfor den er så himla høy. For å forklare dere også: vi fikk innlagt vann på hytta i 2000, og ved avlesningen 2009/10 var den på 119, og da bodde jeg faktisk der ute i nesten 5 år. Etter vannlekkasjen er målerstanden på 1442… Tilbake til samtalen: Jeg sa også at alle de tre jeg har snakket med har sagt at de skulle skrive et notat om dette, og også at de skulle notere målerstand, noe hun jeg nå snakket med ikke kunne finne noe om i det hele tatt… Nå jobber jeg med kundeservice selv og vet hvor irritert jeg blir når noen av mine kollegaer ikke har notert noe, så jeg valgte å ikke si noe til damen.

Hun på sin side hevdet at tallet jeg hadde skrevet når jeg sendte inn målerstanden elektronisk var 144. Selvsagt kunne jeg ha gjort en tastefeil, det er ikke første gang i så fall, og det vil heller ikke bli siste. Og da ville jo forbruket ha vært mer normalt også. Men heldigvis kunne damen hente opp fila fra min elektroniske innsending av målerstanden, og der sto det 1442 sort på hvitt. Så da har systemet til Halden kommune gjort noen antagelser helt på egen hånd og valgt å overse det siste sifferet. Greit at 2 ikke er så mye, men det utgjør faktisk en hel del i dette tilfellet! Så da ble vi enige om at jeg skulle slette mottatt faktura og vente på ny i mars. Jaja, nok en måned med å grue seg.

Nairo vil av og til sove på fanget. Og siden jeg benytter sjansen til å være litt på nett mens han sover, så blir det til at han sover i fanget her. Ikke alltid like praktisk når han våkner og gjerne vil hjelpe til litt 🙂

I går dro vi på en shoppingrunde som skulle ende opp med å dra på besøk. Vi skulle først på Nordby for å få kjøpt litt ting og tang jeg trenger til å lage meny/bordkort/sanghefte til bryllupet, og på den veien vi da kjører gjennom Hovedalen vet vi at det ligger en Hundebutikk med åpent blant annet på lørdager. Men jeg har aldri funnet ut hvor butikken ligger, da dette er en vei gjennom gårder og åkre, og ikke akkurat det man kaller et shoppingområde. Pent og rolig kjørte jeg siden veiene omtrent var dekket av glassur etter mildvær og regn, men allikevel kjørte vi for langt fordi vi aldri så noe skilt før skiltet som sa 2,2 km tilbake i den retningen vi kom fra. Snudde gjorde vi og fant til slutt et skilt tildekket av plast. Jeg visste at butikken skulle ha åpent, så vi kjørte opp og fant frem med en gang. Og koseligere sted skal man lete lenge etter! En nydelig låve omgjort til hundebutikk og også med litt innredningsting og -tang. Massevis av utstyr som halsbånd, kobbel, seler, leker, godbiter, kurver, senger, fôr og praktiske småting. Vi endte opp med dette:

Grisehale, storpakke med tyggepinner og en reisevannflaske med vannskål. I tillegg bestilte vi en brikke til halsbåndet som vil bli sendt hjem til oss så snart den er ferdig! Snakk om service!!! Gå gjerne inn på Gårdsbutiken på Facebook og ta en titt!

Så dro vi videre til Nordby, og da ble E og Nairo igjen ute mens jeg sprang inn. Ramlet først innom Clas Ohlsson og kjøpte plastesken dere ser på bildet over, som nå rommer Nairos utstyr, og en tilsvarende eske uten lokk, som står på stuegulvet med Nairos leker. Har etter hvert tenkt å lære han å rydde opp lekene sine selv, og da er det greit at han allerede nå er vant med esken. Så var det inn på Panduro for litt bryllupsstæsj, før jeg sprang tilbake til gutta.

Etter en liten stopp på Svinesund for litt mathandling, dro vi videre til Storsenteret hjemme i Halden. Fikk der kjøpt gavekort til neste ukes første bursdagsbarn, og skulle også ha Sentrumsgavekortet, men det var det selvsagt ingen av butikkene på senteret som solgte, så da måtte vi innom en butikk til.

Kom oss så, nesten en time forsinket (noe som er utrolig unormalt til meg å være, men som ble varslet over en time før vi egentlig skulle vært der) til S, S, E og E. Den ene S’en har bursdag i morgen, den andre til fredag, så det var de gavekortene var til. Og da fikk jeg også brukt det nydelige hjemmelagede gratulasjonskortet jeg vant hos S A i november, noe som slo godt an! Den store E så vi ikke så mye til, da hun hadde benket seg foran pc’n og så dro videre på kino sammen sin far, men lille E fikk vi litt tid til før han skulle legge seg. Han har blitt så utrolig stor siden sist, og i dag er han 4 måneder gammel.

Han var veldig blid når vi holdt oss på avstand, og jeg fristet ikke sjebnen med å gå på innsiden av det som tydeligvis er hans komfortsone for tiden, men jeg fikk allikevel tatt noen fine bilder av han.

I dag var det greit å få trent Nairo på litt av ditt og litt av datt, og vi begynte med kloklipping. Det er selvsagt noe vi ikke får trent så ofte på, men enn så lenge gjør vi det på den måten at E har han liggende med ryggen mot magen sin og gir han kontinuerlig bitte små godbiter mens jeg gjør jobben med klørne. Det går egentlig kjempefint, men jeg kjenner jeg gleder meg til å kunne gjøre dette på egen hånd uten at Nairo vrir seg som en halvtørr meitemark. Avsluttet med å gi han grisehalen:

Og det var stor stas!

Siden han ble så opptatt av den, så var det greit å sette igang støvsugeren også, og dette var den eneste reaksjonen når det begynte å brumme i naborommet:

Selv når støvsugeren kom inn i stua forholdt han seg helt rolig, og vi måtte faktisk lokke han bort fra teppet når det skulle støvsuges. Utrolig deilig!

Men så mye aktivitet tar på en liten kropp, og da er det godt å strekke seg ut så lang man er i sofaen og sove:

Ellers går det veldig bra med Nairo. Av og til sier han nå ifra at han må ut, men uhell skjer så absolutt fremdeles inne. Men hva kan man ellers vente, han er jo ikke engang 3 måneder gammel. Han spiser godt og legger på seg, nå er han oppe i 5,9 kg, noe som er en økning på 1,5 kg på 2 uker, og en økning på 2,7 kg siden vi fikk han.

Dette ble et fryktelig langt innlegg, men sånn er det når man skal oppsummere flere dager på en gang. Håper at alle der ute har en fin søndag!

Bildene kan du også se i denne mappen.

{minsignatur}

4 Comments

  • Siv Anita

    Koselig å høre litt nytt fra din kant igjen! Livet er hektisk innimellom – og som “småbarnsmor” får du sikkert kjenne på hvor travelt det kan bli.

    Tenk, Kjersti; det er bare 3 måneder og noen ytterst få dager til du skal være hvit brud!!!
    Det gledest!!! <3

    Stor klem

    • Kjersti

      Siv Anita: Koselig å høre at jeg er litt savnet 🙂 Det er veldig hektisk når småttis er våken, og veldig rolig når han sover. Akkurat som småbarn vil jeg tro 🙂

      Ja, det går fort dit, og mitt hode har ennå ikke fått skrudd seg om fra “det er lenge igjen dit” til “det er under 4 måneder igjen”. Kjenner jeg må få igang panikken snart 😉

      Stor søndagsklem!

    • Kjersti

      Marianne: Takk 🙂 Ja, jeg gleder meg ikke akkurat til den regninga, men 80 % av den blir jo dekket av forsikringen og resten av den må jeg jo bare betale med forsikringspengene jeg har fått tidligere, så det går jo bra uansett 🙂