Mistanken ble bekreftet

Mistanken ble bekreftet

I formiddag tok jeg en telefon til legekontoret for å høre om når jeg kunne forvente å få resultatet fra MR’en i forrige uke. Legesekretæren kunne ikke gi meg noe tidsperspektiv, men hun skulle be legen ringe meg opp når resultatene var klare. Jeg ble derfor rimelig overrasket når legen ringte meg da jeg var på vei hjem fra jobb, heldigvis fant jeg kjapt et sted jeg kunne stoppe bilen.

Som overskriften sier, så fikk jeg bekreftet mistanken min. Jeg har fått en ny prolaps, og det er den som skaper trøbbel nedover i beinet. Prolapsen sitter mellom virvlene L5 og S1, det vil si helt nede ved halebeinet (S5 er den aller siste virvelen). I tillegg har den forrige prolapsen min (altså prolaps nummer 2) flyttet litt på seg, så den kan også skape litt trøbbel. Den sitter rett over den nye, det vil si mellom L4 og L5. Og ikke spør meg om hvor prolaps nummer 1 sitter, det husker jeg ikke, men den er også nedi der, antagelig over nummer 2.

Så hva gjør vi med dette? I utgangspunktet ingenting medisinsk. Hvis det ikke er det minste tegn til bedring over sommeren, kan det kanskje være aktuelt å vurdere operasjon. Med trykk på kanskje og vurdere. Dette er ikke noe som bekymrer meg pr i dag, da jeg er trygg på at dette fikser seg av seg selv. Ikke spør meg om hvor jeg får denne optimismen fra, jeg er  jo ikke akkurat kjent for å se lyst på ting ;) Jeg spurte legen om hva hans andre pasienter har av erfaring med fysioterapi og/eller naprapat i lignende tilfeller, og der hadde han vært borti alt fra bedring til forverring. Derfor bestemte jeg meg ganske umiddelbart for å droppe de planene akkurat nå, og heller se an. “Behandlingen” blir derfor å fortsette å gå så mye turer som mulig på mykt underlag, jeg husker jo fra forrige gang at det hjalp der og da, og det hjelper jo nå også. I tillegg hjelper det for å opprettholde muskulatur og stabilisere ryggen. Det jeg skal være oppmerksom på, er muskelsvinn i det vonde beinet, da må jeg ringe legen umiddelbart (det vil si at jeg må følge med på om det vonde beinet blir tynnere enn det gode, dette blogginnlegget kommer til å fungere som huskelapp for meg, merker jeg ;) ).

Hva tenker jeg om denne diagnosen? Jeg rakk å reflektere mye rundt dette de 20 minuttene det tok meg å kjøre hjem. Joda, det er jo forsåvidt alvorlig å ha 3 prolapser.

Det betyr jo at ryggen er svak, at det fortsatt begrenser hva jeg kan gjøre. Men sånn har jeg hatt det i mange år, så jeg er vant med det og det bryr meg ikke så mye at jeg må fortsette å ta hensyn til ryggen. Det har jeg jo allerede vært klar over at jeg må gjøre resten av livet. Det betyr også at jeg er disponert for å få flere prolapser. Det er jo ikke like hyggelig å tenke på, for det er jo vondt som fy når det står på.

MEN! Til tross for smerter, så er jeg egentlig ganske glad etter å ha fått denne diagnosen:

Nå vet jeg hva jeg har å forholde meg til, jeg vet hva som er galt baki der, jeg velger som sagt å tro at dette går over av seg selv. Det er egentlig litt rart, for jeg har like vondt i dag som når jeg skrev innlegget i går, men jeg føler meg 100 ganger bedre allikevel, for nå vet jeg så mye mer enn jeg gjorde i går.

Vi har ikke lagt planer om noen store og tunge turer i sommer, og det tror jeg uansett at jeg bare kan glemme, ihvertfall så lenge jeg har såpass vondt som jeg har nå. Jeg får holde meg til småturene og heller prøve meg frem når jeg har retrettmuligheter, det vil si ikke legge ut på en langtur uten å ha mulighet til å gå en kort vei tilbake til bilen eller til kjørevei.

Det er psykisk tungt å ha vondt så lenge, men nå har humøret fått en oppsving igjen. Om jeg smiler like stort i morgen når jeg sliter med å reise meg igjen er et helt annet spørsmål, men jeg får ta med meg de lyspunktene jeg kan :)

10 Replies to “Mistanken ble bekreftet”

  1. Godt du ikke måtte vente lenger, og godt at det er noe som mest sannsynligvis går over igjen av seg selv.
    Og som du sier, det er noe med dette å vite, i forhold til humøret og pågangsmotet. Men det er fortærende at det ikke finnes smertestillende som virker bra på akkurat dette.

    1. Heidi: De gamle prolapsene har jo gått over av seg selv, ihvertfall i den grad at jeg ikke har 8’er-smerter av de daglig. Så da velger jeg å tro at denne går over også :)
      Jeg trodde faktisk ikke at det å få vite skulle ha så stor innvirkning på psyken som det har hatt i dag. Ikke umulig at jeg går tilbake til å bare være lei i løpet av kort tid, men jeg skal nyte denne gleden så lenge jeg kan :)
      Jeg fikk muskelavslappende ved forrige prolaps, men de var det rød trekant på, så de vil jeg ikke ta nå. I tillegg synes jeg at jeg har tatt nok tabletter i år med tanke på operasjonene, jeg liker ikke å putte i meg så mye piller. Men ja, hadde det funnets (funnets? er det et ord?) smertestillende uten trekant og bivirkninger som tok disse smertene, så skulle jeg nok vurdert det sterkt!

      1. Det er jo ikke greit å gå med smerter så lenge når man ikke helt vet hva det er heller. Selv om man mistenker noe så er man ikke sikker. Så det var nok greit å få visst hva det er.

  2. Alltid godt å få vite hva det er selv om du med det også fikk vite at det ikke finnes noen mirakelkur rett rundt neste sving. Håper det uansett får litt fortgang på helbredingsprosessen. Og at du finner noe som hjelper noe i hvert fall. Operasjoner rundt ryggen er vel alltid en stor risiko? Så jeg forstår at de ikke anbefaler det ikke er det første alternativet.
    Ønsker deg uansett god bedring, for bra blir du – snart :)

    1. Tove: Jeg trodde ikke det å få vite skulle ha så stor innvirkning på psyken, men der ble jeg overrasket. Jeg bryr meg ikke så mye om at jeg nå vet at det ikke går å gjøre noe med det kjapt, selv om jeg selvfølgelig håper det går over fort.
      Jeg kan altfor lite om operasjoner til å uttale meg om risikoen, men jeg tenker at på generell basis er alle operasjoner forbundet med risiko. Men, hvis jeg ikke blir det minste bedre, så må jeg jo vurdere det i samråd med lege.
      Tusen takk, det håper jeg også! :)

Comments are closed.