-
Rydding i en krok
På toalettet har vi en krok som ikke kan brukes til noe annet enn oppbevaring. Som kjent (for jeg antar at det er sånn hos andre også) har sånne kroker en tendens til å bli overfylte og lite praktiske, så her om dagen bestemte jeg meg for å gjøre noe med dette kaoset:
Det var et par bokser vi ikke brukte lenger, det var mye som skulle kastes, og jeg ønsket et bedre system for norske og svenske tomflasker/-bokser. Derfor kjøpte jeg to helt nye “pantekurver” hos Boxo, og vipps så ble det seende ut slik i kroken:
Nå mangler det egentlig bare en hylle et lite stykke opp på veggen, sånn at vi får utnyttet kroken i høyden også. Og med gardina foran ser det heldigvis enda mer ryddig ut i det daglige:
Så gjelder det bare å ikke gå tilbake til det gamle kaoset 😉
Del dette på:
-
Lommeland i kulda
Det er vinterferie på skolene denne uka, noe som på ingen måte innebærer automatisk ferie for meg. Men jeg har tatt meg en feriedag i dag, og dermed åpnet gårsdagen seg som en mulig cachedag. Raymond var ikke vond å be, og vi dro til Lommeland, ikke veldig langt over grensa fra meg. Der skulle vi finne en liten utvalgt haug med cacher i tilknytning til og rundt Lommelanda kulle:
Det var isende kaldt i går, -14 grader da jeg dro hjemmefra! Men fordelen med så kalde netter på vinteren er at det gjerne blir fine dager, og i går var ikke noe unntak. Sola tittet opp over åsen like etter at vi satt igang gåturen:
Vi var bortom Lommeland gamle kirke:
Det er bare klokketårnet som står igjen der, etter at ny kirke ble bygget:
Enda mer sol og skyfri himmel:
Det var ikke alle cachene det var en logisk vei eller sti til, men av og til kan det være positivt (selv om det er slitsomt å bushe). I går kom vi tilfeldigvis over en liten grotte med noen fantastiske istapper:
Denne bilen har gjort sitt:
Det tok sin tid, men vi ble til slutt ferdig med alle cachene på dette området, så det ble 12 funn: 9 tradisjonelle (hvorav 2 arkiverte), 2 mystery og 1 multi.
Raymond kjørte før meg fra der vi hadde parkert, og da jeg kjørte tok det ikke lang tid før jeg fant han og bilen midt i veien. Han hadde møtt på Undrum med familie, en cacher jeg har vært litt på tur med før og han er også CO på et par av cachene vi tok i går. Han har stort sett gitt seg med caching dessverre, så det er ikke stort vi ser til han for tiden. Men jeg stoppet så klart bilen for å skravle litt, og ikke minst for å kose med denne skjønne lille jenta, som ikke fikk nok kos:
Utrolig koselig å få skravlet med de, og så håper jeg vi ser mer til han i cachemiljøet fremover.
Det var ordentlig godt å komme hjem til fyr i peisen og en stor kopp te, for jeg var skikkelig gjennomfrossen. Etterhvert som jeg fikk tilbake varmen, fikk jeg den følelsen jeg husker fra barndommen, når man hadde vært ute i kulda hele dagen. Røde kinn som brenner litt, fingre som blir mer og mer medgjørlige. Nydelig! Og det var en superfin dag ute i frisk luft, og det var vel verdt å bruke en feriedag i dag for å lande litt før 4 arbeidsdager.
Del dette på:
-
Hafslundskogen igjen
Lisa, Saga, Raymond og jeg dro i dag tilbake til Hafslundskogen. Det har kommet noen flere cacher der etter at vi var der for rundt 10 måneder siden, og cacher er jo til for å logges 😄
Det var fint vær men kaldt i dag, så det var bare å røre på seg:
Jeg fikk æren av å fiske ned en av de høythengende cachene:
Jeg er ikke noe glad i fiskecacher, men jeg hadde på meg brillene i dag, og da gikk det mye lettere å se hva jeg holdt på med.
Raymond måtte så klart teste isen:
Nå var dette bare en liten bekk som jeg antar ikke var særlig dyp, men han gikk ikke gjennom.
Lisa og Saga logger cache:
Imens Raymond og jeg tar selfie:
Vi fikk utsikt til et frossent vann:
Sol!
Jeg er SÅ klar for våren nå, men enn så lenge får man sette pris på at vinteren også kan være vakker. Som for eksempel en liten bekk som slynger seg gjennom skogbunnen når den ikke er frossen:
Jeg trengte 8 funn i dag, det ble 10: 9 tradisjonelle og 1 mystery. Turen tok også så kort tid at det nå på ettermiddagen føles som om jeg ikke har vært på tur. Hadde jeg ikke handlet litt på vei hjem, hadde jeg vært hjemme før klokka 12!
Og jaggu bærer det ut på tur igjen i morgen! 🤩
Del dette på:
-
Veterinær, morsdag og bursdag
Jeg har gruet meg til i dag i lange tider, det var tid for det årlige veterinærbesøket. Nairo har jo forkalkninger, og jeg synes jeg har sett mer i det siste at han har vondt når han legger seg ned. At han hører elendig og ser dårlig er liksom ikke så farlig, men smerter får han ikke lov til å ha. Han orker ikke gå så langt heller, men det blir mange kortere turer hver dag, og det kvier han seg ikke for. Ingen smerter eller problemer med å reise seg.
Jeg hadde tatt fri fra jobb på ettermiddagen, Eileif tok med seg Nairo i bilen, så møttes vi ved veterinæren. Eileif ble igjen i bilen, Nairo og jeg gikk inn. Fikk forklart veterinæren alt vi ser og ikke ser i det daglige, jeg gråt en skvett, og hun undersøkte så godt det går an å undersøke en skjelvende og hyperventilerende hund. Hun synes han var i fin form, bortsett fra stive hofter, så da ble vi enige om å sette igang med smertestillende sprøyter, en hver måned. Og med tanke på at jeg fryktet det absolutt aller verste, var dette et godt resultat. Jeg er fortsatt veldig klar over at han er 14 år, og jeg vet at den siste dagen er uunngåelig. Men han har fortsatt livskvalitet, han inviterer til lek, og han er med på det som skjer. Så jeg er usigelig lettet akkurat nå 💙
Siden det er morsdag til søndag, stakk jeg innom blomsterbutikken og fikk kjøpt en stor bukett til mamma. Så lot jeg Nairo sitte i bilen imens jeg tok et kvarter hos mamma, før Nairo og jeg hastet videre til kirkegården. Pappa skulle fylt 92 år i dag, så han måtte jo også få blomster, og Nairo ble med bort på gravstedet:
Jeg kan derfor si at dette har vært en dag fylt av kontraster følelsesmessig. Hele morgenen og formiddagen gikk med til å være redd, så gikk det over til lettelse etter veterinærbesøket, så glede ved å overraske mamma, og så sorg over å igjen ikke få feiret pappa på en ordentlig måte. Nå er jeg helt utmattet, og det skal bli skikkelig godt med helg ❤️
Del dette på:
-
Første time i år
Så var det tid for den elendige tannlegespesialisten igjen, og jeg har gått og gruet meg de siste 4-5 dagene. Allikevel klarer jeg alltid å kvinne meg opp til å faktisk møte til timen:
Hvis vi skulle gjort alt som faktisk burde vært gjort, så hadde jeg vært der inne i timesvis. En eller annen gang må de tingene gjøres, men jeg utsetter det så lenge jeg bare kan, i et idiotisk håp om at alle mine plager går over innen den tid, og jeg slipper å gjøre noe som helst. Og vi vet jo alle at dét ikke kommer til å skje…
Men i dag, som sist, klarte jeg å gjennomføre rensing uten bedøvelse (oppe sist, nede i dag), og det er jeg stolt over!
Jeg må stoppe han med jevne mellomrom for å få noen pustepauser, og det gjør altså så vondt at jeg har lyst til å slå (noe jeg sa ifra på forhånd). Problemet er bare at han er jo så fryktelig hyggelig! Og i mitt hode er det noe galt når noen jeg misliker så sterkt samtidig er en jeg trives med å prate med. Man skal ikke ha det både hyggelig og vondt hos en person! 🤪
Del dette på:
-
DNF’er i bøtter og spann
Cachetur sammen med Raymond i går, turen gikk til Elvestad ikke langt fra Askim, og været var meldt til noen minus og strålende sol. Vi skulle ut på en gåtur for å finne en haug med mysteryer jeg hadde løst helt selv:
Det er mange cacher i denne serien (51, tror jeg), og jeg har tatt noen av de som ligger langs bilveien før, men nå var det gåing som sto på planen. Vi hadde ikke helt tatt med i betraktning at det kanskje var snø der, for det var det jaggu:
Snø, skare og is, men noen steder var det helt bart. De små områdene ble en kjærkommen pause fra å ellers jobbe for å holde seg på beina 🤣
Sola skinte, og det var deilig å være på tur:
Men cachene ble en skuffelse, og da tenker jeg ikke på de vi ikke fikk tak i på grunn av snøen, for det er ingen sin feil. Men da vi endte med ikke mindre enn 9 DNF’er og 14 funn, da sier det seg selv at det er en jobb som må gjøres. Så gleden over å ha løst alle disse mysteryene helt selv ble litt borte i skuffelsen, og jeg måtte bare skifte fokus til to helt andre ting: jeg trengte bare 6 funn i går, og det klarte jeg, og fokus på at det var deilig å være ute på tur selv om det var vanskelig å gå.
Nyte sola selv om den ikke varmet stort, og ta en kjapp spisepause et par ganger underveis:
Nyte de snøfrie områdene:
Titte på litt andre ting når man først står inne i et grantre:
Og se litt ekstra på en luftballong, en liten rød prikk litt over midten av bildet:
Runden vi gikk er på alle måter lettgått når det ikke er snø, så hvis CO tar vedlikehold og det passer seg sånn i sommerhalvåret, kommer jeg antagelig til å dra tilbake.
Del dette på:
-
Januar 2025
Månedens høydepunkt:
Nyttårseventet mitt:
Jeg blir bare mer og mer glad i bål, så hvis jeg blir rik en gang skal jeg bygge en gapahuk i hagen hvor jeg kan ha bålpanna vår på utsiden ❤️
Ny oppvaskmaskin:
Nå har vi fått kjørt den et par ganger, og den funker som den skal. Nesten så vi må kjøpe mer kjøkkenutstyr, for maskinen er så stor at vi ikke har nok servise til å fylle den helt før vi går tomme 😂
Cacheturen på Hvaler var et klart høydepunkt:
Og tur på kino sammen med mannen min:
Tenk at vi bare har vært på kino to ganger i løpet av rundt regnet 17 år!
Månedens bok:
Madly, Deeply av Alan Rickman:
Denne boka har jeg brukt 3 måneder og 2 dager på å komme meg gjennom. Det skal sies at jeg kun leser før jeg skal sove, og i rettferdighetens tegn får jeg også ta med at hjernen er preget av overgangsalder, og at konsentrasjonen derfor kanskje ikke helt er på topp. Jeg er ikke flytende i engelsk, men mer enn stødig nok til å lese helt vanlige romaner og memoarer/biografier.
Allikevel var denne boka det seigeste jeg har lest på sikkert 30 år. Tungt og usammenhengende språk, mye hopping hit og dit, og hadde det ikke vært for enkelte fotnoter, hadde jeg ikke skjønt stort av en del han skrev om.
Hvis man har fulgt Alan Rickman og hans virke i mange år, og ikke bare fått med seg de store kassasuksessene han har spilt i, kan nok denne boka gi mer. For meg ble det bare surr.
Terningkast 1.Månedens Nairo:
Snømannen Nairo:
Han er ikke noe glad i å gå turer i regnvær lenger, men snøen bryr han seg lite om 💙
Månedens geocaching:
Nyttårsevent:
Tur alene til traktene rundt Årum og Skjeberg:
Tur til Hvaler sammen med Raymond, Lisa og Saga:
Det ble ikke mer enn 18 funn i januar, men jeg fikk fylt de to datoene jeg kunne og ville fylle.
Månedens naturbilde:
Den månen og det lyset den morgenen blir det lenge til jeg glemmer:
Februar i morgen, et hakk nærmere vår!
Del dette på:
-
14 år siden henting
For 14 år siden var dagens dato en lørdag, og Eileif og jeg kjørte tur/retur Malung i Sverige. I tosomhet på vei dit, med et lite vidunder på vei hjem. Fjällfarmens Zarri – Nairo – var vår:
Dette bittelille nurket som trengte så mye støtte for å forstå at verden og all dens innhold ikke var så skummel som han trodde, og som var så tøff bare han fikk tenkt seg om, lenge og vel:
Nå mener han at verden snurrer rundt ham, og han er drivende dyktig til å trene oss til å lystre alle hans ønsker. Og til en viss grad har han oss rundt lillefingeren (-kloa?) si:
Mammas lille vakre, som jeg er så glad for at ble vår for 14 år siden 💙
Del dette på:
-
15 år som geocacher
I dag er det 15 år siden jeg fant min aller første geocache! Eileif og jeg surret lenge for å finne det som antagelig er den enkleste cachen i mils omkrets, men vi ante jo ikke hva vi så etter 🤣 Til slutt ble det funn få meter fra denne bautaen:
Cachen har jeg senere adoptert, og nå volder den meg hodebry til tusen og tilbake, for gjemmestedet er endret, så cachen er altfor synlig. Siden jeg har adoptert den etter en cachekompis som gikk bort så altfor tidlig, og siden cachen ble lagt ut i oktober 2009, har jeg ikke det minste lyst til å arkivere den, så jeg må bruke litt tid på å finne på noe lurt.
I løpet av disse 15 årene har det blitt 7387 funn på meg, et snitt på ca 500 cacher i året. Det er ikke egentlig så mye, men med tanke på at det tok 7 år før jeg hadde et år med over 500 funn på et kalender år, så er det mange år før det som drar ned statistikken. Pluss at 2022 var et dårlig år med bare 401 funn. Jeg vet om mange cachere som begynte etter meg og som har veldig mange flere funn enn meg, men dette er jo ingen konkurranse. Er bare jeg som ønsker meg masse funn 😂
Den foreløpig siste cachen jeg tok var om lørdag på Hvaler:
Og jeg gleder meg til hver eneste tur, uansett hvor mange eller få funn det blir. Det er ingenting som lader batteriene mine på samme måte som det en cachetur gjør, så jeg håper jeg får lov til å holde på med dette i minst 15 år til ❤️
Del dette på:
-
Caching på Kirkøy og kino i Halden
Kirkøy på Hvaler var gårsdagens destinasjon for caching, og vi var 4 som la i vei:
Saga sitter bak meg, så ja, vi var 4 😄
Cachedagen skulle avsluttes med event, så vi parkerte like godt på eventplassen og tok gåturen derifra. Vi hadde egentlig ikke noen plan, men fant en fin runde vi kunne gå. Og den startet med det vakreste lyset:
Sola ble ikke med oss hele dagen, men jeg visste at jeg skulle få være ved havet, og da er det helt greit 😉
En av cachene skulle ligge på et utkikkspunkt, men der hadde jaggu skogen tatt overhånd:
Ved å stå på tå og zoome litt, ble det ihvertfall et glimt av hav.
På ett område var det tydeligvis gode vekstvilkår for mose/lav:
Masse spennende å undersøke for en liten kropp:
Den lille kroppen imponerte stort i går, for det var mange glatte steiner og svaberg vi måtte over, og hun klarte seg så bra!
For 6 1/2 år siden gikk Lisa, Raymond og jeg på samme sted, da sammen med Undrum etter først å ha gått tur sammen med den nå nedlagte foreningen Geocaching Østfold. Sommeren 2018 var fryktelig varm, og da klarte Lisa å lure meg uti vannet akkurat her:
Det fristet ikke mye å bade i går, men har du lyst til å mimre litt, kan du se bevis for at jeg var uti den gangen her.
Saga ga klart uttrykk for at hun var sulten, så da var det bare å finne seg et sted å sitte for å spise litt. Raymond måtte så klart opp i høyden:
Vi tre andre holdt oss på bakken:
(hvis jeg noen gang finner en lue som ser ok ut på meg, skal jeg si ifra!)
Etappen mellom de to siste cachene var av det utfordrende slaget. Vi skulle over en liten vik, og der var det bare store steiner som var sleipe etter tåka og saltvann. Det gjaldt å holde seg fast så godt man kunne:
Vi fant regnbuebobler:
Og vi fant det som helt sikkert burde vært en Earthcache:
Jeg følte meg litt snytt egentlig, for havet var borte i tåke og dis. Men ruskeværet og lukta gjorte at jeg følte at jeg var ved havet ihvertfall!
Så var det bare ren transportetappe tilbake til bilen, dit kom vi akkurat idet eventet startet. Det ble et kort besøk for vår del, før vi kjørte hjemover. Det ble totalt 8 funn: 7 tradisjonelle og 1 community celebration event.
Jeg hadde parkert på Svinesundparken, for jeg skulle innom dyrebutikken der for å kjøpe noe til Nairo. Eileif og jeg hadde avtalt å gå på kino på kvelden, og jeg kunne ha rukket hjemom, men det virket så unødvendig å kjøre hjem for en halvtimes tid, så jeg stakk innom McDonalds for litt middag, og så dro jeg til mamma en tur. Fikk da skiftet ut av turklær og inn i noe bittelitt penere, så møtte jeg Eileif ved kinoen. Vi er ikke ivrige kinogjengere, dette var faktisk bare andre gangen vi har vært på kino sammen på rundt 17 år. Men vi fikk kinogavekort til jul, og da jeg så at De rettsløse, dokumentar om tyskerjentene under og etter andre verdenskrig, skulle komme, var valget enkelt. Jeg liker ting fra virkeligheten, Eileif liker ting fra og om andre verdenskrig. Så da steg vi inn i Halden kinos “nye” lokaler (har ikke vært på kino siden de flyttet), og vi hadde sal 2 nesten helt for oss selv, det var kun én annen person der. Men vi koste oss, vi:
Joda, det var verdt turen. Jeg synes det ble litt for dumt å lage en dokumentar om at man ikke får innsyn i dokumentene fra det som skjedde, så de kunne heller laget en halvtimes reportasje med intervjuer av tidsvitnene og de overlevende. Men det er klart at det er en sterk historie, og jeg lærte mye nytt, blant annet at rundt 300 jenter/damer satt i leir på festningen her i byen.
Godt å komme hjem ved 2030-tiden etter en veldig innholdsrik dag!
Del dette på:
