2 år siden
I dag er det 2 år siden. Ser vi på nøyaktig klokkeslett, var vi i skrivende stund på vei hjem fra Malung i Sverige med en ørliten firbeint i bilen. En ørliten firbeint som synes det å kjøre bil var litt skummelt, så han kastet opp i bilen og ville knapt tisse ute. Men de små startproblemene var overskygget av gleden over å nettopp ha en firbeint igjen, og vi hadde gledet oss lenge! Litt av forberedelsene kan dere lese om her, her og her, og historen om selve hentingen kan dere lese mer om her.
Jeg husker ennå spenningen over å komme frem til oppdretter, hilse på mamma Tiarah, og så gå inn og se kullet. Nairo var den eneste som hadde en loddrett stripe med hvit pels på brystet, men det var allikevel ikke lett å skille han fra de andre. Jeg tror det er han som ligger helt til høyre inntil grinda her:
Det ble masse stopp underveis da vi dro hjemover, dette bildet er fra en av pausene:
Har du sett så liten han var! :p
Nairo trivdes best ved beina våre fra første dag, spesielt var det godt å ligge foran føttene til Eileif da han sto på kjøkkenet og laget mat. Mellom føttene og vaskelista under kjøkkenskapene, der var det godt å være liten lapp. Men han ble relativt fort husvarm også, og å tygge på ett eller annet under stuebordet, var helt klart en favorittsyssel. Her er det en dorullkjerne som skal makuleres:
Trening foregikk den første tiden hovedsaklig på kjøkkenet, og på det neste bildet synes jeg valpepelsen hans kommer så godt frem. Skikkelig struttepels på brystet 🙂
Nå har det altså gått 2 år, og mammas lille vakre er ikke like liten lenger, selv om han alltid kommer til å være mammas lille vakre:
Og så håper jeg at jeg får mangfoldige fler år sammen med denne skjønne (men til tider akk så stae) skapningen 🙂
16 Comments
Heidi
Så morsomt å lese 🙂 Må innrømme at jeg leste meg gjennom innleggene du hadde linket til også, ikke sikker på om jeg har lest de før.
Jeg synes ikke han så så veldig liten ut, men er nok pelsen som gjør det.
Jammen går det fort, så er ett år gått, ett år til, og slik går det. Plutselig sitter vi der med godt voksne hunder 😀
Kjersti
Heidi: Jeg husker ikke når vi “møtte” hverandre i bloggverden, men kanskje det var etter at Nairo kom i hus? Etter litt søking, ser det ut som om dette innlegget var det første du kommenterte på http://pilaris.net/blogg/ikke-helt-i-vinkel/ og det var jo etter at vi fikk Nairo 🙂
Han veide bare 3 kg da vi hentet han, en pytteliten pelsball 😉
Det går så fort, så det er helt skremmende! På den ene siden synes jeg at han alltid har vært her, på den andre siden var det jo her om dagen som vi hentet han 😉
Heidi
Det var etter Nairo kom i hus ja 🙂
Han så mye større ut en 3 kg. Jeg kommer bare ikke over den der, 3 kg! Det er jo nesten “ingenting”, synes fremdeles Amanda var liten når vi hentet henne, hehe.
Kjersti
Heidi: *ler* Nei, 3 kg er ingenting! En ørliten ball med pels 😉 Og det er som Marte skriver her, alle valper er jo små uansett hvor mye eller lite de veier 🙂
Kari Viken Olsen
Så trivelig å lese. Og så vakker han er i alle stadier :-). Jeg synes å huske at Umah var enda mindre da hun kom. Vi er heldige som får være sammen med disse firbente vennene våre så lenge de er hos oss!
Sender herved lekne klemmer og gratulasjoner til bursdagsbarnet :-D.
Kjersti
Kari: Tusen takk 🙂 Jeg synes jo han er verdens vakreste, men jeg har sikkert ikke stemmerett 😉 Det er utrolig hvor små de er! Jeg vet ikke helt hva jeg forventet da vi skulle hente han, men jeg forventet ikke noe så smått, og da kan jeg bare prøve å forestille meg hvor lita Umah var 🙂
Ja, vi er så absolutt heldige, og jeg gjør alt jeg kan for å ta vare på det livet vi har sammen på best mulig måte.
Tusen takk for det 😉 Nairo er litt skeptisk til mennesker han ikke kjenner, men jeg vet at han ville gitt en stor slafs tilbake så fort han hadde blitt kjent med deg 😉
Marte
Hihi, så søt! Også så liten! Aldor veide vel.. 8-10kg da vi fikk han.. og enda så var han såååå liten! Syns vi da hehe
Og dorullkjerner ja.. har gått med endel av de her også 😉 (OK, skal innrømme at de fortsatt blir borte om det skulle ligge en på gulvet.. hehe)
Kjersti
Marte: Ja, ikke sant 😉 Næmmen jøss, er de så store ved 2 måneders alder??? Små er de jo uansett når de er valper, men det var stort gitt!
Dorullkjerner er en venn i nøden når det klør i tenner og alt skal bites på 😉 Jeg har sluttet å gi de til han, for jeg gidder rett og slett ikke å plukke opp hundrevis av 1×1 mm små, våte pappbiter :p
Marte
Jepp, de er ganske store allerede da hehe… nå er han litt liten for alderen da.. 😛
Han FÅR ikke dorullkjerner lengre, men .. han er frekk nok til å stjele en fra badet om han skulle få sjansen.. hehe. Men men.. litt svinn må man regne med 😉
Kjersti
Marte: Jøss, jeg var ikke klar over at de var så mye større enn f.eks. FL’ene når de er leveringsklare! Hvis han er liten for alderen nå, skyldes det sikkert at han ikke gidder å vokse 😉
Ah, han driver og stjeler hvis han får muligheten, ja :p Godt at det ikke er mer dyrbare ting enn dorullkjerner da 😉
Ellen
Åååh så koselig! Og gurimalla så skjønn han var! Er til å smelte av, altså <3
Han er fortsatt skjønn altså, men det er noe med disse lappevalpene!
Kjersti
Ellen: Jeg er helt enig med deg, det er noe med lappevalpene 😉 Og nettopp derfor merker jeg at jeg i det siste har blitt veldig opptatt av å se hvordan en pen voksen hund har sett ut som valp, bare sånn at jeg vet hva jeg skal se etter i en eventuell neste valp :p
Tove
åååååååh! Søøøøt!! 🙂 Masse koselige bilder.
Ja tiden går fort!
Kjersti
Tove: Veldig enig med deg, han var kjempesøt! 🙂
Tiden går ufattelig fort! Leser gjennom blogginnlegg fra de første månedene vi hadde han, og jeg kan nesten ikke huske at han var unghund med lange bein og lite pels engang!
Carina Josefine
Han var nå en alldeles nydelig valp!! <3 Og tenk at det bare er to år siden. Jeg synes jo jeg har "kjent" Nairo i evigheter 🙂
Kjersti
Carina Josefine: Det var han så absolutt! Det er sånn begge veier for meg. Jeg synes det ikke er mer enn et par måneder siden vi hentet han, men samtidig synes jeg at han alltid har vært her 🙂