Tur, tårer og thai
Eileif jobbet ekstra i går, så Nairo og jeg var hjemme alene i kulda som har kommet tilbake. Det positive med kulda er at det blir et fantastisk vakkert vær av det, så Nairo og jeg la ut på tur langs veien:
Jeg måtte pakke meg godt inn, for den kalde vinden var fryktelig ukoselig å gå i! Men guri land så vakkert det er når sola skinner!
Vi gikk litt lengre enn de vanlige småturene langs veien, og Nairo hadde mer enn nok med å snuse på uleste aviser, og med å sjekke at den bjeffende hunden i hundegården ikke kom etter oss. Jeg gikk og tittet etter vårtegn, men fant ingenting på denne bjørka:
Og jeg har mine tvil om at påskeliljene kommer til påske i år, men det pleier de jo heller ikke å gjøre.
Eileif fikk en liten time hjemme før vi dro til by’n. For første gang skulle vi på kino sammen, jaggu på tide! Jeg er ikke hverken kino-menneske eller film-menneske, noe jeg er ganske sikker på at Eileif synes er litt dumt, men filmen i går kjente jeg at jeg hadde et behov for å se, nemlig Utøya 22. juli. Det var nok en blanding av nysgjerrighet og et ønske om å prøve å forstå litt mer som gjorde at jeg så gjerne ville se denne filmen, og jeg synes helt klart at den er bra laget og at den i mine øyne viser respekt for det som skjedde. Vi som ikke var der kommer aldri til å forstå, men for meg hjalp det litt mer på vei. Og både begynnelsen og slutten fikk meg til å felle noen tårer. Man blir litt tom for ord <3
Filmen var ferdig langt etter normal middagstid, så vi dro til Thinthan Thaifood og kjøpte med oss litt takeaway. Det vil si, Eileif gikk og handlet, og jeg fikk fylt et hull i cachekalenderen min ved å logge denne cachen:
Det var en ukomplisert PET, ventetiden gikk med til IG og Snap (har en haug med ekstra mobildata denne måneden).
Vi kjøper sjeldent takeaway siden maten gjerne blir kjølig innen vi kommer oss hjem, men det var totalt uaktuelt å lage middag selv når vi var hjemme såpass sent. Og god takeaway er aldri feil 🙂
Har du sett filmen, hva synes du?
8 Comments
boerboelheidi
Det er litt hvitt hos dere ja 😛 Uleste var det mye av her på fredag, så ble en del venting, på meg 😛
Jeg har ikke sett filmen, enda. Regner med at jeg ser den om den går på tv en gang, jeg går ikke bare sjelden på kino, husker ikke engang siste film jeg så på kino, om det ikke var Titanic…
Kjersti
Heidi: Vi har jo masse snø! :p Helt ærlig, så gidder jeg ikke stå og vente på at hver eneste avis er utlest. Noen ganger får han lese lenge, andre ganger får han ikke lov. Og begynner han å slikke på avisa, drar jeg han med meg umiddelbart.
Tror sist jeg var på kino var når den siste Harry Potter-filmen gikk, så det begynner å bli noen år siden det også, selv om det ikke er like lenge som deg. Jeg synes Utøya-filmen absolutt er verdt å se hvis man tror selv at man kan takle det. Men jeg har den ytterste respekt for at det er noen som ikke vil se den, uansett om de var berørte av terroren eller ikke.
boerboelheidi
Jen bruker ikke så lang tid på hver side.. så jeg venter stort sett, så lenge vi går i skogen og ute i terrenget. Når vi bruker linen så er hun ofte ferdig før jeg kommer hesblesende etter også 😛
Jen hverken slikker eller annet, hun er jo en dame.. Kjenner til det problemet fra når jeg gikk med Kaos noen ganger, det ble noen merkelige lyder på han nå og da.. så han ventet jeg ikke så mye på nei.
Kjersti
Heidi: Nairo kan bruke både vinter og votter før han er ferdig. Eileif lar han lukte lenge når de er ute og går, så jeg har ikke så dårlig samvittighet 😉 Sånn sett er langline genialt!
Gode gud, som de gutta kan holde på når de først setter igang! Husker første gangen jeg opplevde dette, det var med Arkas. Jeg trodde han hadde fått i seg noe giftig, det frådet om munnen hans! Helt til det gikk opp for meg at det hadde vært ei løpsk dame der før han 😉
boerboelheidi
Når de oppfører seg slik, så har de lest litt for mye synes jeg 😉 Husker første gangen jeg også, “klakkingen” med kjeften, og hvitt skum, joda, haha, hundelivets gleder 😛
Kjersti
Heidi: De har helt klart gått altfor mye i dybden på den avisa da, ja! 😉 Grisete gutter 😀
Lillian Flaskerud-Lillegård
Jeg så filmen på premieredagen. Jeg fant ut at dette var en film en måtte se før andre begynte å snakke om den. Jeg er også på kino en gang i skuddåret, så de filmene jeg ser er utvalgte for å si det sånn. Utøya er bare noen mil fra der jeg bor, så det blir veldig nært. Veldig spesiell film i og med at det ikke er klippet, men alt i en tagning. Den måtte jo slutte som den sluttet på en måte. Absolutt en film med verdighet for de som var der…
Kjersti
Lillian: Jeg kjørte forbi der for et par år siden (aldri vært på den kanten av landet før), og følelsen jeg fikk av bare å se øya i et par minutter var utrolig sterk. Så jeg har ingen problemer med å forstå at det blir ekstra nært for dere som bor i området.
Jeg synes filmen var veldig bra laget, mye fordi den ikke er satt sammen av flere klipp. Det gjør at det virker enda mer ekte.
Nå vet ikke jeg hvor mye du har lest av øyevitneskildringer og beretninger, men jeg kjente igjen flere episoder.