Det gikk jo bra, jo!

Husker dere tannverken jeg hadde mot slutten av ferien min i fjor? Dere kan lese den historien her, her og her.

Før årets sommer en gang hadde jeg en ny kontrolltime hos spesialisten i Moss, og da ba jeg han om å ikke røre den vonde tanna, jeg hadde jo ikke turt å trekke den enda. Det lovte han, men det første han gjorde var å pirke borti for å se hvordan det sto til. Hadde jeg ikke hatt munnen full av instrumenter, hadde jeg reist meg opp og gått umiddelbart.

Men det den episoden resulterte i, var at jeg i hele sommer har gruet meg enda mer til kontrolltimen jeg skulle ha i dag. Tannlegeskrekken har blitt verre, og jeg har så mange ganger vært på nippet til å ringe og avbestille. Men før avbestillingsfristen gikk ut i går, bestemte jeg meg for å dra inn, men jeg skulle ta en prat med han før jeg satt meg ned i stolen.

Det er å dra det langt utenfor alle grenser å si at jeg gledet meg…

Så med gråten i halsen fortalte jeg om min opplevelse før sommeren, at den lille tilliten jeg hadde var borte, at jeg mange ganger hadde tenkt å avbestille dagens time, og at hvis han ikke lovet å ikke være borti tanna (for jeg har selvsagt ikke turt å trekke den enda), så kom jeg ikke til å sette meg ned i stolen.

Han beklaget, og han holdt det han lovet. Ikke i nærheten av tanna, som ikke bryr meg i hverdagen, bortsett fra når jeg kommer borti den.

Og hvordan gikk selve kontrollen? Jo, den gikk veldig fint! Han var fornøyd med tingenes tilstand, og jeg skal ikke tilbake før om et år. Hurra!