17. mai i festdrakt

Det er ikke stort som endrer seg fra år til år når det gjelder vår 17. mai-feiring. Dagen startet med sløvings foran pc’en. Så var det ut en tur med Nairo i finværet:

Det var ikke lange turen, men han fikk springe i langlina, og da er han så fornøyd, så. Faktisk så fornøyd at han ikke hadde det minste tid til å ta en selfie sammen meg:

Jupp, det blåste litt, men det gjør det nesten alltid her.

Tidlig i morges skremte Nairo en katt fra hagen vår. På vei hjem fra turen oppdaget jeg hva katten hadde gjort tidligere på dagen:

Denne stålormen fikk ikke feiret 17. mai.

Siden det eneste vi gjør ut av 17. mai er å spise lunsj/middag hos mamma, hadde jeg egentlig ikke tenkt å ta i bruk festdrakten. Men for et par uker siden tenkte jeg at jo, det vil jeg allikevel. Så jeg har brukt litt tid på å sy i trykknapper og festene til veska, og i går kveld tok jeg frem strykejernet og slettet ut båndene på forkleet, da det var det eneste som var ordentlig skrukkete/hadde bretter. Beklager relativt dårlig bilde med mye “bakgrunnsstøy”, men her er resultatet uten bunadsstøvler:

Jeg ba dere gjette på hvilken drakt jeg hadde kjøpt, og noen gjettet på Fjellvåken. Det forstår jeg godt, for jeg viste dere bare litt av beltet og nederst på forkleet, og da ser det absolutt ut som Fjellvåken. Men jeg likte ikke bærestykket på den, derfor er det Hermeline i sort som er min festdrakt.

Veska er ikke en del av drakten, men den passer mer enn bra nok.

Sølv kjøpte jeg også:

Øredobber, halssølje og brystsølje. I går kveld fant jeg ut at jeg ville ha med barnesølja mi, og som dere ser passer den ikke helt inn fargemessig, blant annet fordi “bladene” er gullforgylte på den. Men, det var moro å ha den med 🙂

Brukte ikke mindre enn en halvtime på å kle på meg, sølvet tok lengst tid 😉

Om jeg er fornøyd? Så absolutt! Noen vil sikkert si at den er for lang, men det får være grenser for hvor mange legg jeg skal ha nederst på stakken. I tillegg kan jeg ikke ha den noe kortere uten å måtte brette opp forkleet, for stakken skal jo gå nedenfor kanten av forkleet.
Modellen er høy i livet, og det er jeg ikke helt fornøyd med. Det går sikkert an å gjøre noe med, men det er ikke livsviktig de få gangene jeg skal ha den på meg.
Den er ikke i ren ull, men den er så absolutt varm nok allikevel! Skjorta er forøvrig i ren bomull.

Jeg kommer til å ønske meg brystkjede med maljer, da fjerner jeg de små “sølv”-dekorasjonene langs kanten på vesten og har kjedet nederst mot livet/beltet. Og så må jeg fikse litt på festet til veska, for den hoppet ut av festet sitt hver gang jeg satt meg ned. Kjedet på veska går jo rundt beltet, men den skal jo ikke henge i kjedet.

Og så må jeg også si at jeg var litt spent på om jeg ville føle meg fin i den, for jeg har hatt den teite tanken at en festdrakt er jo ikke en bunad, så man skal liksom ikke føle seg sånn fin. Men det gjorde jeg, og det var litt trist å ta den av seg. Okay, en festdrakt er ikke en bunad, men jeg har blitt enig med meg selv i at det er en god erstatning. og jeg gleder meg til neste gang jeg kan bruke den.

Kom oss til mamma og spiste den vanlige maten:

Og på vei hjem stoppet vi og tok en cache som jeg ikke rekker opp til, men som Eileif fikk tak i uten problemer. Teite meg glemte å ta bilde av caching i festdrakt 😉

Hvordan har deres 17. mai vært? Vår har vært super og tradisjonell, akkurat som jeg liker det 🙂