• 17. mai 2024

    Dagen har vært helt som tradisjonen tilsier at den skal være. Etter en sløv formiddag, startet vi byturen med å finne en cache:

    Så var det til mamma for lunsj:

    Og i år var vi tilbake til faktisk lunsj, etter et opphold i fjor hvor vi fikk middag. Nå var det den sedvanlige og veldig gode maten, som var laks og eggerøre, spekemat og potetsalat, asparges og melon:

    Ikke misforstå, middagen i fjor var også god, men jeg er glad lunsjen er tilbake ❤️

    Til dessert ble det pavlova med en haug av bær:

    Og en liten kransekake:

    Etter noen koselige timer hos mamma avsluttet vi byturen med en stopp på kirkegården, mamma hadde kjøpt roser som hun ville ha dit:

    Jeg legger jo stort sett bare ut bilder fra pappas side av graven, men her er hele familiegraven. Til venstre min grandonkel og hans kone, i midten mine besteforeldre på mammas side (Arne var min mormors bror, mormors navn er bak rosene), til høyre min mormors foreldre, og helt til høyre er pappa.

    Så dro vi hjem, og Eileif gikk rett ut med en veldig leken Nairo:

    Som også hadde tid til litt kos:

    Før han skulle overfalle meg:

    🤣🥰

    Jeg håper alle har hatt en skikkelig fin feiring i det fantastiske været, uansett hvordan dere har feiret. Det er like mye 17. mai om dere har vært midt i begivenhetenes sentrum eller kost dere i fred og ro hjemme eller på hytta. Eller et helt annet sted.

    Gratulerer med dagen!

  • 17. mai 2023

    I all hovedsak var gårsdagen som de fleste tidligere 17. mai’er vi har hatt. NRK sto på så jeg fikk med meg mye fra hovedstaden samtidig som jeg gjorde klart det meste som måtte gjøres klart. Fikk også gått ut med Nairo, så klart:

    Det har blitt utrolig fort grønt her, og det passet jo bra i anledning dagen:

    Vi fikk på oss finstasen og dro til byen, men i god tid etter alt av tog. Det er ikke det at vi ikke synes det er stas med tog, jeg sitter jo hjemme og får med meg barnetog både i Halden og i Oslo på nett, men vi greier oss fint uten å være i begivenhetens sentrum. Men om 3 år skal vi stå og se på toget med egne øyne, for da har lillemor begynt på skolen:

    Vi var innom en liten tur i går, og hun viste stolt frem pokalen hun hadde fått på danseoppvisning nylig ❤️

    Neste stopp for dagen var å ta en cache, det har blitt en tradisjon å ta minst én på 17. mai:

    Og så var det middag hos mamma, sammen med hennes kjæreste. Det ble ikke den tradisjonelle lunsjen i går, men karbonadekaker med løk, loff, asparges og Bergstrøms potetsalat:

    Nam!

    Og så Pavlova til dessert:

    Mammaen min og meg:

    Så bar det hjem til sløving og kosedress resten av kvelden, og det er på ingen måte feil at det har vært fri i dag også 😍 Neste år havner 17. mai på en fredag, og det er den helgen det er pinse, så da blir det langhelg! 🥰

  • 17. mai 2022

    Selv om pandemien ennå ikke helt er over, så er den nok over til at alle endelig kunne feire 17. mai akkurat sånn som de ønsket. For meg har dagen vært helt som vanlig, pandemi eller ikke, men jeg er jo superglad på vegne av alle barna som har fått gå i tog, leke på skoler eller andre samlingsplasser, spise pølser og is og drikke brus i både tonnevis og litervis 🌭🍦🥤

    Eileif startet dagen med å jobbe, Nairo og jeg startet dagen med en tur til Elgåfossen. Vi har ikke vært der etter at det brant der for 9 dager siden, så jeg ville se hvordan det så ut og om den ene cachen jeg har der hadde blitt berørt. I bilen på vei dit møtte vi to traner helt inntil veien:

    Brua på nedsiden av fossen var stengt av nå da de bygger ny bru. Veldig bra!

    Klokka var ikke mer enn ca 0930 på morgenen, og sola tittet såvidt over kanten på fossen:

    Nairo var for øvrig strålende fornøyd med å stoppe for hver 10. meter, det var sååå mye som både luktet og smakte godt!

    For noen år siden ble det satt opp solcelledrevne lyskastere ved og i fossen. Den i fossen har tatt kvelden, og jeg håper de fjerner den for godt:

    Greit at lysene skaper en fin stemning på kveldstid, men jeg personlig synes det er mer viktig å få tatt bilder av fossen uten menneskeskapte forstyrrelser i bildene.

    Brannen var ved bunnen av trappa opp til fossen og så videre nedover. Jeg vil anslå rundt 20-30 kvadratmeter som var berørt, men ta med i betraktning at jeg er elendig på å anslå kvadratmeter. På bildet under ser dere det meste av brannstedet, og helt øverst i høyre hjørne ser dere den nederste delen av trappa:

    Brannen hadde dermed ikke kommet så langt ned som cachen min, men jeg var ikke borte og sjekket den fysisk.

    Litt senere på dagen fikk jeg på meg finstasen og kom meg til mamma, samtidig som Eileif var ferdig på jobb:

    20 grader og strålende sol hele dagen gjorde dette til en nydelig 17. mai:

    I dag var jeg mer opptatt av å spise enn å ta bilder før jeg spiste, men her er et aldri så lite utdrag av all god mat:

    Eggerøre, røkelaks, potetsalat, spekemat, reker, melon, karamellpudding og friske bær med krem. Mett!

    Gratulerer med dagen, alle sammen! Håper dere har hatt en fin dag, uansett hvordan dere har feiret! ❤

  • 17. mai 2021

    Hadde vi visst for et år siden at vi skulle få nok en 17. mai med korona-restriksjoner, tror jeg vi alle hadde klikket litt. Men nå er korona-17. mai #2 snart over, og jeg håper dere alle har fått feiret litt.

    Eileifs 17. mai har vært som en helt vanlig dag, han har vært på jobb.

    Min 17. mai startet som en helt vanlig fridag, med sløving foran pc’en og en aldri så liten tur ut med Nairo i styrtregnet. Jeg fulgte med på NRKs sending, og fikk med meg det meste fra slottsplassen, og jeg ble så rørt når hele Norge sang Ja, vi elsker sammen med kongefamilien at jeg ikke helt klarte å synge selv:

    En time før jeg måtte sette meg i bilen, satt jeg igang med å få på meg festdrakten. Jeg begynner å få litt mer teken på det, men jeg må uansett beregne god tid. Og så dro jeg i retning hytta og mamma, men aller først ville jeg finne en cache. Det kom en ny cache i byen for ikke mange dagene siden, men i går fikk jeg greie på at den ikke var lurt å gå til i penklær. Jeg har jo spart noen i en trail som blant annet går langs veien jeg kjører hver dag, og vurderte den lengst hjemmefra. Men så slo det meg plutselig at en litt nærmere hjemme kanskje var plassert sånn at jeg kunne stå tørt og logge, og sånn ble det heldigvis:

    Stoppet på stranda og tok et bilde da jeg kom ut i Svalerødkilen; er det noe rart at jeg synes dette er den vakreste plassen på jord?

    Mamma er fullvaksinert og jeg er ikke i risikogruppen, så i dag fikk vi gitt hverandre den første klemmen siden før mars i fjor. Det var godt, det! <3

    Og så var det klart for den sedvanlige maten. Jeg tok bilde før all maten var på bordet:

    Så i tillegg til dette var det hjemmelagede karbonader med stekt løk, det var loff, røkelaks og spekeskinke. Jeg ble stapp mett som vanlig, og jeg fikk med meg restene hjem, også som vanlig.

    I likhet med i fjor, så har vår 17. mai i år egentlig ikke vært noe annerledes enn sånn vi pleier å feire. Sånn bortsett fra at det ikke ble noen klemming i fjor, da. Og jeg må si at jeg er glad for at ihvertfall én dag oppfører seg som normalt for oss.

  • Dekk, konfirmasjon og medhjelper

    Som vanlig blir det litt om det meste når jeg skal skrive et innlegg om en hel helg. Jeg kunne selvfølgelig delt det opp i flere kortere innlegg og fordelt det utover flere dager, det kommer egentlig an på hva dere liker. Ett langt med forskjellige ting eller flere korte med én ting om gangen?

    Fredag
    Jeg hadde et ørlite håp om at sommerdekkene skulle holde ut denne sesongen, men sånn gikk det ikke. Derfor satt jeg her i 15-20 minutter etter jobb om fredag:

    Kr. 7.500,- for 4 nye Goodyear sommerdekk, og superkjappe folk som gjorde jobben.

    Dessverre siste episode av Med Monsen på villspor på fredagskvelden, har storkost meg med hver episode (bortsett fra den episoden som var viet 100 % til fisking).

    Lørdag
    Formiddagen var stille og rolig, Nairo var enig med meg:

    Så kom helgens høydepunkt, jeg var bedt i konfirmasjon til ei snuppe jeg er veldig glad i! Eileif var også bedt, men han takket nei siden han er i risikogruppa når det gjelder korona. En times tid før jeg skulle dra til selskapet, satt jeg igang med å få på meg festdrakten med alt tilbehør. Eileif sov etter nattjobbing, så jeg måtte klare meg helt selv, og utrolig nok gikk det bra, selv den slitsomme biten med å få snørene til forkleet gjemt under beltet. Så jeg fikk god tid til å ta et par runder med Candy Crush før jeg gikk ut og tok denne elendige selfien, bare for å få vist dere hvordan drakten ser ut med brystkjedet:

    Det synes jo ikke godt her heller, og hadde jeg tenkt lengre, skulle jeg brukt selfiestanga mi, men men.

    Det flagges for konfirmanten:

    Selskapet var på Gamle Prestebakke, og de har en imponerende taklampe:

    Etter maten var det tid for fotografering. Jeg tok masse bilder av både den stolte jenta og alle hennes gjester, men siden jeg ikke har bedt om lov til å legge ut annet enn dette bildet, legger jeg ikke ut flere. Men se så fin hun er!

    Romeriksbunad etter sin avdøde farmor.

    Jeg er altså så utrolig rørt og takknemlig over å bli bedt i konfirmasjon til ei jeg teknisk sett ikke er det minste i slekt med. At de betrakter meg like mye som familie som jeg anser de som familie er så stort for meg at jeg sliter med å setter ord på det. Det var en ære å få være med og feire den store dagen, og jeg storkoste meg fra første til siste sekund <3

    Kvelden ble stille og rolig, med Stjernekamp og strikking. Nairo ligger ikke ofte i sofaen hos meg lenger, men i går la han seg til sånn at han hadde snuta helt nede i pleddet:

    Skjønner ikke hvordan han fikk puste!

    Søndag
    Alle mine dager starter grytidlig (våkner tidlig av meg selv, uansett om jeg skal på jobb eller ikke), og normalt sitter jeg foran pc’en i noen timer. I dag ville jeg ha med meg reprisen av gårsdagens Skal vi danse, og den startet kl. 0725. Altfor tidlig for tv-titting, men da ble det et par timer med sløvings og strikking.

    Nairo er medhjelper hver gang jeg skal skifte på senga:

    Han selv synes han er kjempeflink, jeg vil ikke si meg helt enig 😉 Men det er veldig koselig å ha han der imens jeg holder på, selv om jeg må si “Gå ned!” opptil mange ganger i løpet av de få minuttene det tar å skifte sengetøy :p

    Vi tok oss en liten tur langs veien i formiddag:

    Og ellers har det vært en stille og rolig dag, akkurat som det pleier å være på søndager.

    Om det blir rolig på jobb de kommende tre dagene er jeg rimelig usikker på (eller rettere sagt: jeg er ganske sikker på at det ikke blir rolig på jobb), men stille blir det. Ingen på den ene jobben bortsett fra SFO og et par i administrasjonen, noen få deltakere og administrasjonen på den andre jobben. Bra blir det uansett!

  • 17. mai 2020

    17. mai 2020 ble jo en veldig annerledes grunnlovsdag for veldig mange. For oss ble feiringen nøyaktig slik den har vært de siste årene, og det var ganske deilig.

    Dagen startet med en liten tur med Nairo. Helt uten å tenke over det, hadde jeg “pyntet” meg for anledningen:

    Vi bor ikke akkurat i noen dramatisk natur, men man blir ganske nasjonalromantisk av å ha det slik rundt seg også:

    Om lørdag fikk Nairo sitt årlige bad, og han ble skikkelig fluffy (og jeg fikk strøket ut nok et punkt på to do-lista fra hjemmekontorperioden):

    Vel, det er feil å si at det var det årlige badet, for på grunn av hofta hans fikk han ikke noe bad i fjor (noe han garantert ikke var lei seg for). Jeg vil ikke påstå at han hverken luktet vondt eller var ekkel å ta på nå, men det var greit å bruke et kvarter på å få han ren. Nå røyter han så ille at jeg egentlig burde gre han et par-tre ganger hver dag 😉

    Husker dere antrekket jeg hadde kjøpt til lillemor, som jeg skrev om i forrige innlegg? Til min store glede valgte de å ta på henne kjolen i går:

    Det var så uventet, og jeg ble så glad at jeg gråt! Se på denne vakre lille snuppa, som fylte 5 måneder i forrige uke, og som jeg ikke har sett siden begynnelsen av mars. Jeg lengter sånn etter å ha henne på fanget, snuse på henne og bare kjenne henne inntil meg at jeg holder på å bli koko <3 Er det bare meg som er overforsiktig, som ikke vil ha nærkontakt med henne så lenge denne pandemien er over oss?

    Vi skulle som vanlig til mamma, og jeg har de siste par ukene vurdert om jeg skulle ta på meg festdrakten. Hadde dåpen til lillemor gått som planlagt, hadde jeg jo sydd i maljene til brystkjedet for lenge siden, men jeg kom jo aldri så langt. Men om lørdag hev jeg meg rundt, tok noen mål og sydde i maljene (nok et punkt strøket ut på to do-lista!), og dermed ble det festdrakt i går.

    Det er noen cacher rundt omkring i byen som jeg ikke rekker opp til. Eileif er riktignok ikke veldig mye høyere enn meg, men jeg spurte pent om vi kunne dra litt tidligere så han kunne hjelpe meg, og snill som han er sa han ja. Den første vi stoppet ved krevde litt “klatring”, og han ville ikke skitne til penklærne, så vi dro videre til nummer to. Den fikk han tak i uten problemer, og så ble det en stopp ved turistkontoret, for funn nummer to:

    Teite meg glemte å ta bilde såpass langt ned at brystkjedet ble synlig, men men. Jeg ble ganske så fornøyd, det ble sittende litt lavt nede, men det må det nesten bli hvis det ikke skal ligge over den store sølja.

    Tok oss en gåtur langs indre havn, det er nå en vakker by vi bor i:

    På vei tilbake mot bilen møtte vi først den ene sjefen min, og så et vennepar og deres to barn. Veldig trivelig!

    Så var det opp til mamma, her er litt av hennes utsikt over byen:

    Vi var der såpass sent i går at maten mer ble middag enn lunsj, og årets første nykommer på bordet var terteskjell med fiskepudding og reker/scampi:

    Dette var en skikkelig trip down memory lane tilbake til ’70- og ’80-tallet, jeg glemte jaggu å ta bilde før jeg begynte å spise 😉

    Så var det det sedvanlige:

    Det vil si, de hvitløksmarinerte rekene var også nye av året.

    Desserten var også en nykommer; vaniljeis og fersken:

    Namnamnamnam!

    På vei hjemover stoppet vi ved den første cachen igjen, for nå gjorde det ikke noe om Eileifs klær ble møkkete (det var han selv som ville stoppe, og det er jeg som vasker disse klærne 😉 ), og nå var det ikke noe problem å “klatre” for å få tak i den.

    Som sagt, en helt normal 17. mai for oss. Og utifra hva jeg har lest og sett og hørt, så var det mange som gjorde litt ekstra ut av dagen i forhold til de retningslinjene vi må forholde oss til, så jeg håper alle fikk en veldig fin feiring uansett.

  • 17. mai i festdrakt

    Det er ikke stort som endrer seg fra år til år når det gjelder vår 17. mai-feiring. Dagen startet med sløvings foran pc’en. Så var det ut en tur med Nairo i finværet:

    Det var ikke lange turen, men han fikk springe i langlina, og da er han så fornøyd, så. Faktisk så fornøyd at han ikke hadde det minste tid til å ta en selfie sammen meg:

    Jupp, det blåste litt, men det gjør det nesten alltid her.

    Tidlig i morges skremte Nairo en katt fra hagen vår. På vei hjem fra turen oppdaget jeg hva katten hadde gjort tidligere på dagen:

    Denne stålormen fikk ikke feiret 17. mai.

    Siden det eneste vi gjør ut av 17. mai er å spise lunsj/middag hos mamma, hadde jeg egentlig ikke tenkt å ta i bruk festdrakten. Men for et par uker siden tenkte jeg at jo, det vil jeg allikevel. Så jeg har brukt litt tid på å sy i trykknapper og festene til veska, og i går kveld tok jeg frem strykejernet og slettet ut båndene på forkleet, da det var det eneste som var ordentlig skrukkete/hadde bretter. Beklager relativt dårlig bilde med mye “bakgrunnsstøy”, men her er resultatet uten bunadsstøvler:

    Jeg ba dere gjette på hvilken drakt jeg hadde kjøpt, og noen gjettet på Fjellvåken. Det forstår jeg godt, for jeg viste dere bare litt av beltet og nederst på forkleet, og da ser det absolutt ut som Fjellvåken. Men jeg likte ikke bærestykket på den, derfor er det Hermeline i sort som er min festdrakt.

    Veska er ikke en del av drakten, men den passer mer enn bra nok.

    Sølv kjøpte jeg også:

    Øredobber, halssølje og brystsølje. I går kveld fant jeg ut at jeg ville ha med barnesølja mi, og som dere ser passer den ikke helt inn fargemessig, blant annet fordi “bladene” er gullforgylte på den. Men, det var moro å ha den med 🙂

    Brukte ikke mindre enn en halvtime på å kle på meg, sølvet tok lengst tid 😉

    Om jeg er fornøyd? Så absolutt! Noen vil sikkert si at den er for lang, men det får være grenser for hvor mange legg jeg skal ha nederst på stakken. I tillegg kan jeg ikke ha den noe kortere uten å måtte brette opp forkleet, for stakken skal jo gå nedenfor kanten av forkleet.
    Modellen er høy i livet, og det er jeg ikke helt fornøyd med. Det går sikkert an å gjøre noe med, men det er ikke livsviktig de få gangene jeg skal ha den på meg.
    Den er ikke i ren ull, men den er så absolutt varm nok allikevel! Skjorta er forøvrig i ren bomull.

    Jeg kommer til å ønske meg brystkjede med maljer, da fjerner jeg de små “sølv”-dekorasjonene langs kanten på vesten og har kjedet nederst mot livet/beltet. Og så må jeg fikse litt på festet til veska, for den hoppet ut av festet sitt hver gang jeg satt meg ned. Kjedet på veska går jo rundt beltet, men den skal jo ikke henge i kjedet.

    Og så må jeg også si at jeg var litt spent på om jeg ville føle meg fin i den, for jeg har hatt den teite tanken at en festdrakt er jo ikke en bunad, så man skal liksom ikke føle seg sånn fin. Men det gjorde jeg, og det var litt trist å ta den av seg. Okay, en festdrakt er ikke en bunad, men jeg har blitt enig med meg selv i at det er en god erstatning. og jeg gleder meg til neste gang jeg kan bruke den.

    Kom oss til mamma og spiste den vanlige maten:

    Og på vei hjem stoppet vi og tok en cache som jeg ikke rekker opp til, men som Eileif fikk tak i uten problemer. Teite meg glemte å ta bilde av caching i festdrakt 😉

    Hvordan har deres 17. mai vært? Vår har vært super og tradisjonell, akkurat som jeg liker det 🙂