En veldig rolig uke

Denne uka har jeg bare tatt det med ro, akkurat som jeg skulle. Var hos min fastlege om onsdag for blodprøve, og fikk samtidig 100 % sykmelding ut uka, noe jeg er veldig glad for. For det har vært vondt. Ikke uutholdelig på noen som helst måte, men vondt og ømt. Har liksom måttet passe litt på hvordan jeg har gått og stått og sittet og ligget, men det har gått over all forventning. Ikke noe mer blod fra innstikksåret etter tirsdag kveld, og såret gror fint. På den andre side; blåmerkene utvikler seg fremdeles 😉 Tok samme dag turen innom begge jobbene i 5 minutter hver, det var veldig koselig!

Eileif var hjemme med meg til og med onsdag, etter det har han jobbet. Nairo har vært godt selskap å ha, ikke minst for sløvingens del:

På bildet over har han akkurat strukket seg, og da får han av og til det jeg kaller “ekorn-hale”, det vil si at halen står rett opp. Supersøt! ❤

Selv om det gjør litt vondt, så har jeg forsøkt å gå litt hver dag. Litt rundt i huset, og selvfølgelig litt ute med Nairo. Og været har vært helt upåklagelig, skikkelig vårvær med et par minusgrader om natta og helt fantastisk sol fra skyfri himmel på dagen. Krokusen har satt stor pris på det:

Og jeg har flere ganger bare stoppet opp for å nyte den lille varmen fra sola og de fine omgivelsene vi har:

Det har blitt mye TV- og YouTube-titting, bittelitt strikking og bittelitt helt enkelt husarbeid så lenge det ikke har gjort vondt. Jeg har sovet godt om natta, faktisk har det vært to netter denne uka som jeg har sovet nesten til klokka 7, og det er jo totalt ulikt meg. Jeg tror det er kroppens måte å si at jeg faktisk har vært gjennom en operasjon/et inngrep, og at den trenger å restituere seg. Og det har jeg absolutt tenkt å lytte til litt til, så jeg regner med at det blir en 50 % sykmelding fra i morgen, jeg drar på jobb i morgen tidlig og tar en telefon til legen når de åpner, han sa at vi godt kunne gjøre det på den måten. For jeg ville ha ut denne helgen på meg for å se hvordan det gikk. Men det kjennes ut som jeg trenger å ta det litt pent en stund til.

Jeg har ikke testet leggen ordentlig ennå, vil vente til det gjør enda litt mindre vondt i lysken. Så noen ordentlig tur blir det ikke på en stund, ikke minst fordi jeg ikke har lyst til å ha en bukse inntil lysken ennå (og jeg nekter å gå tur i skjørt!). Men jeg har trua på at dette blir ordentlig bra til slutt, og det gleder jeg meg til!