Kreftens tragiske virkelighet

Jeg har i lengre tid fulgt tre blogger skrevet av mennesker med kreft. I går kom oppdateringen vi ikke ville lese på bloggen Veien, at Ida hadde sovnet inn. Selv om jeg ikke kjente Ida personlig, får man et ganske personlig forhold når man leser en blogg skrevet så ærlig og åpent, om alle opp- og nedturer, om smerte og lykke. Og da gjør det vondt, selv for en utenforstående, å lese at hun hadde tapt kampen. Hvil i fred!

I dag kom oppdateringen på en av de andre bloggene også, den oppdateringen man nok en gang ikke vil lese. Espen sovnet også inn i går, etter en lang kamp. Også her har bloggen blitt skrevet med åpenhet og ærlighet, om sinne, frustrasjoner og glede. Hvil i fred!

Mine tanker går umiddelbart til de pårørende, men også til alle andre som daglig utkjemper sitt livs kamp og som ikke vet hva fremtiden bringer. Alt de vet, er at de vil leve. Alt de etterlatte sitter igjen med, er minner og en altoppslukende sorg.

{minsignatur}