Julekalenderabstinenser

Jeg har aldri hatt noen grunn til å gå på et AA-møte, men jeg har sett hvordan de gjør det på amerikanske filmer. “Hei, jeg heter xx, og jeg er alkoholiker”. Jeg skulle nok gått på ett eller annet møte jeg også, og min presentasjon hadde blitt “Hei, jeg heter Kjersti, og jeg er julekalenderoholiker”.

Ja, jeg er 37 år, og skulle helt sikkert ikke ha hatt julekalender de siste 25 årene. Men jeg har hatt julekalender hvert eneste år så lenge jeg kan huske, bortsett fra ett år, og desember det året var bare trist. Og i år blir desember like trist, for det blir ikke noe julekalender på meg i år…snufs…

Det er sikkert mange av dere som tenker at jeg bare kunne dra og kjøpe meg en selv, men det er ikke sånn det fungerer. Hvis jeg sier at jeg er enebarn, så er det nok en del av dere som lukter lunta, og dere har helt rett: mamma lager julekalender til meg! Jeg har fått alt ifra små spilledåser og såpestykker til sjokolade og grytekluter. I sommer tenkte jeg at det var en smart idé å gi mamma noen tips til hva jeg ønsket meg i år, for det er en haug med småting vi både trenger og vi synes kunne vært koselig til bryllupet, så mamma fikk en liste og hadde da god tid på seg. Ikke er det dyre ting heller altså, ihvertfall ikke dyrere enn hun pleier å kjøpe.

Men før hun dro til Danmark, sa hun at det ikke ble noen kalender da hun ikke hadde hatt tid eller mulighet til å handle. Så nå står kurven der…tom…

Alle posene som skulle vært fulle av morsomme og praktiske ting er helt tomme…snufs…

Nå skal det også sies at mamma sa at hun hadde kjøpt noe og at jeg får de pakkene på en gang før jul 😉 Og det skal også sies at det ikke er så ille med meg som jeg skal ha det til 😉 Men helt ærlig: det er veldig rart å ikke skulle pakke opp en liten gave når jeg kommer hjem fra jobb eller står opp en tidlig morgen. Sånn er det når man er vanedyr og har en vanvittig snill mamma!

{minsignatur}