-
Festlig kollega
Det er ingen godt bevart hemmelighet at jeg er redd edderkopper, det vet både venner og kollegaer. Så derfor vet jeg ikke helt om jeg skal le eller gråte når jeg kommer på jobb og finner denne i posthylla mi:
Joda, det er klart jeg lo! Denne er jo så søt at det er klin umulig å bli redd, og den er også altfor søt til å spises 😍
Det sto ingen avsender på den, men jeg har mine mistanker 😉 Tusen takk! ❤
Del dette på:
-
Stille feiring i går
Som nevnt i går, så vil ikke Eileif ha noe styr på dagen sin, og selv om jeg gjerne vil feire han, så får jeg gjøre det på andre måter enn med masse ståhei. Han jobbet formiddag i går, så jeg dro til byen for å handle inn gaver. Men først tok jeg en tur ut til Gjellestadhaugen for å ta bonusen til lab-runden jeg tok forrige helg. Det var jo den internasjonale geocachingdagen med suvenir i går, pluss at HQ ønsket at vi skulle prøve å sette ny verdensrekord i antall geocachere som logget minst et funn i går, så da måtte jeg jo bidra:
Kom meg til byen og fikk handlet alt jeg trengte, og dro så hjem. Like før Eileif var ventet hjem, satt jeg på kaffe til han, og så tok Nairo og jeg oss en tur ut for litt trening. Godbitsøk i trær var like populært som sist:
“Begge” er glansnummeret hans, det han alltid tyr til i håp om å få en godbit:
Og så er det de ufrivillig morsomme bildene som gjerne dukker opp innimellom de litt bedre:
Joda, han hadde akkurat funnet en godbit i bjørka 😉
Så kom Eileif hjem, og da fikk Nairo springe til han:
Og gratulere han med dagen:
Resten av kvelden var nesten som en helt vanlig lørdag. Eileif laget mat (jeg foreslo at han kunne ta med noe hjem etter jobb, men han ville ikke), og så var det tid for litt gaver. Han ønsket seg et par dyre ting, så han fikk penger av meg, men han måtte jo ha noe å pakke opp også. Så det ble tre flasker med noe godt i, her er to av de:
Jeg tenkte ikke på det selv, men den til venstre har et navn som kunne vært kallenavnet til Eileif. Den til høyre kjøpte jeg ene og alene fordi Eileif har en liten fascinasjon for vikingetiden.
Så ønsket han seg notatblokker med ruter, og da tok jeg litt ekstra i:
Den lille blyantspisseren falt i smak 😂
Og et godt stykke utpå kvelden var det tid for dessert:
Bløtkake og sjokoladekake til Eileif (han spiste halve av hver i går, og har dermed spist kake i dag også), og ostekake til meg. Namnamnam!
Del dette på:
-
Førbursdagspresang
Er det ikke merkelig? Gjennom hele ferien har jeg blogget i snitt 4 ganger i uka. Etter at ferien var over, er det knapt så jeg klarer å legge ut noe 2 ganger i uka. Nei, kanskje ikke så merkelig når jeg tenker meg om, for det skjer jo mer som det er verdt å blogge om i ferien enn i hverdagen, men jeg må vri hodet tilbake til hverdagsblogging hvis jeg skal klare å legge ut minst 10 innlegg i måneden, som jeg har satt som krav til meg selv. Men, det var ikke det jeg skulle snakke om i dag.
Jeg har bursdag om 2 månder-ish. Om tirsdag spurte jeg Eileif om jeg kunne få en førbursdagspresang, da jeg har funnet ut at jeg trenger ei lita veske på den jobben jeg er sjeldnest på. Jeg bærer meg ihjel når jeg skal ha med nøkler og mobil og tekopp og gudene vet alt annet når jeg går rundt på huset der, så jeg hadde funnet ei veske som var passe i størrelse og veldig passe i pris. Og tror dere ikke at jeg fikk den når jeg kom hjem fra jobb i går?
Snille mannen min ❤
Cross-over, men skulderreima er justerbar. To små glidelåslommer på forsiden, en på baksiden. Stort åpent rom inni, med en liten glidelåslomme på den ene siden og to åpne lommer på andre siden som kalles mobillommer, men begge er for små til dagens mobiler. Etter å ha brukt veska i dag, er mitt førsteinntrykk at den er dypere enn den ser ut som, og dermed rommer den alt jeg trenger. Perfekt!
Nå er det ikke noe mer fokus på min bursdag før dagen faktisk er her, først og fremst er det Eileifs bursdag som skal feires om en uke-ish. Vet ennå ikke hva jeg skal kjøpe til han, for mann 50+ ønsker seg bare dyre ting 😂🙈
Del dette på:
-
Trettiatten!
Det er stas med bursdag, altså! 😀 Startet dagen med å prøve ut et par bursdagsfiltre på Snapchat. På det ene så jeg ut som om jeg var 5 år gammel, men på dette ser jeg ihvertfall nesten ut som den alderen jeg faktisk er:
Har egentlig bare sittet på stumpen og sløvet i hele dag, men en liten tur langs veien med Nairo ble det. 100 meter borti gata er det en bekk som har omgjort seg selv til en foss etter de siste dagenes regnvær:
Og Nairo ville så absolutt ikke være med på bilde, som vanlig:
Jeg fikk jo turen til Escape Room av C om lørdag, og så har jeg fått penger av mamma i dag <3
Da Eileif kom hjem fra jobb, fikk jeg flere gaver jeg ønsket meg. Først var det disse ganger 2:
Disse tre satt jeg langs kanten på gårdsplassen, de andre tre står foran garasjen. Så utrolig fine!
Så fikk jeg også nye drikkeflasker til turbruk:
Er kjempefornøyd med Nalgene, og disse to er på 1 liter hver. Fra før har jeg to av den til venstre i halvlitersutgaver pluss to i litersutgaver med stor tut/åpning, men der har lokket på den ene sprukket etter mange års bruk.
Så var det tid for middag, og det ble ingen forandringer fra fjorårets bursdagsmiddag:
Eileif hadde kjøpt kaker til oss til dessert:
For meg ble det et par skjeer av marsipankaka, og så hele sjokoladekaka. Det vil si at det ble nesten 3 hele kakestykker på Eileif, han var ikke lei seg for det 😉
Måtte ut en tur og titte etter mørkrets frembrudd, se så fine lyktene mine er:
Er så fornøyd! Mulig jeg må flytte de, det spørs helt hvor mye lys de får der jeg har satt de. Men de var finere enn jeg håpet, og lyset gir en fin og lun stemning.
Veldig fornøyd med årets bursdag (bortsett fra at Facebook ramlet ned), jeg blir tydeligvis aldri for gammel til å synes det er stas med bursdag og gaver og masse gratulasjoner! Tusen takk til alle som har husket meg i dag <3
Del dette på:
-
Eileifs andre 50 årsgave er i hus
Eileif holder på med spikking av figurer, og til bursdagen sin ønsket han seg et sett med kniver. Det fikk han, og han trodde det var den store gaven, noe jeg har latt han tro. Men i går kom endelig den store gaven i hus, og han ble virkelig både overrasket og glad! For jeg hadde kjøpt regulerbar seng til han, da han virkelig trengte ny seng og jeg tenkte at en regulerbar seng kanskje kunne være god for kroppen hans.
Sånn så det ut på soverommet hans før vi satt igang:
Vi prøvde å ta den gamle senga (120×200 cm, den nye er samme størrelse) opp trappa, men selv med Ross og hans “Pivot!” (for dere som ikke er Friends-fans, vil dette ikke gi noen mening) fremst i både tankene og i stemmen, ville ikke senga rundt hjørnet i trappa. Heldigvis gikk det veldig fint å få den ut kjellerinngangen, og dermed måtte vi bære den nye senga fra stua, ut inngangsdøra, rundt huset og inn kjellerdøra. Jaja, hovedsaken var at vi fikk den inn på rommet!
Og for dere som lurer: Eileif og jeg deler ikke soverom. Jeg skulle gjerne gjort det, men jeg får så dårlig søvnkvalitet av å ha han snorkende 30 cm fra ørene mine, at det klarer jeg bare ikke.
Nairo måtte så klart være med på å sette dette sammen:
Om Eileif ser vettaskremt ut eller bare fryktelig skeptisk, kan diskuteres. Hva tror du? 😀
Vi tok vare på memory foam overmadrassen fra den gamle senga, så med madrass og to overmadrasser ble det seende slik ut:
Slettes ikke dumt! Må kjøpe et større laken til de to overmadrassene, for strikken spretter opp når Eileif kjører seng :p Og dommen hans i dag, etter første natta i ny seng, var at han ikke kan huske sist han sov så godt. Og da er jeg glad <3
Del dette på:
-
Bursdagshelg
Jeg har bursdag i dag! Hipp hurra for meg! 😀
I går ville jeg jo ut på tur. Gåturen ble skrinlagt pga Eileifs ankel, kjøreturen gikk også i vasken da Eileif går på nattjobbing nå i natt og ville sove seg frempå i går formiddag. Og siden jeg liker å komme meg ut relativt tidlig, dro Nairo og jeg alene på tur. Dermed ble det ikke mange funn, som jeg hadde ønsket meg, men det ble ihvertfall noen.
Jeg gadd ikke kjøre langt, derfor dro vi til Store Erte for å ta noen av cachene i en ganske ny trail der. Jeg hadde ikke tenkt godt nok igjennom den avgjørelsen, for dette er et populært turområde og det er ikke båndtvang lenger. Så det endte med at Nairo og jeg busha en hel del for å komme oss unna folk og løse hunder, og turen ble deretter tung. Så vi snudde mye tidligere enn jeg hadde tenkt. Men de kilometerne vi gikk var veldig fine:
Noe grusvei ble det, men også veldig fine skogsstier:
Vi tok oss en pause ved den innerste cachen vi skulle finne, og Nairo fant ut at graving var en fin pausesyssel:
Og jeg prøver stadig vekk å få til en fin selfie av Nairo og meg, men det er jaggu vanskelig 😉
Det var ikke sol i går og det kom noen små skurer med regn, men jeg koste meg i skogen. Og så tok jeg en liten tur nedom vannet på vei tilbake til bilen:
Det var noen som campet like til venstre for bildet over, men jeg smøg meg forbi og kom meg ut på odden for å ta dette bildet:
I dag har jeg bare sittet på stumpen, hele dagen (bortsett fra en tur ut med Nairo). Jeg har sett på Skal vi danse fra i går, jeg har festet garn i ermer og bolen på genseren, jeg har kost meg med alle de utrolig koselige hilsnene på telefon, sms, Facebook, Snapchat og Twitter, og jeg har fått akkurat det jeg ønsket meg av mannen min:
Headsett med mikrofon (hater propper i ørene), så har jeg til både når jeg vil se på noe i fred på pc’en og når jeg skal snakke lenge i telefonen 🙂 Og så fikk jeg ny dunpute, den gamle er kanskje nesten like gammel som meg… Pluss putebeskytter, det hadde jeg aldri hørt om før, men jeg ser poenget med den. Og så penger fra mamma da, jeg har noen ideer om hva jeg skal kjøpe for de.
Selvfølgelig har jeg kost meg med den samme middagen som jeg har hatt på bursdagen min de siste årene:
Nå er straks både langhelgferien og bursdagen over, og det er tilbake til normalen igjen fra i morgen.
Del dette på:
-
Vår julaften
Dagen i går startet veldig stille og rolig foran pc’n. Men klokka 10 var jeg på plass hos C for å levere og få julegaver. Veldig koselig å sitte der en liten time og skravle på julaftens formiddag!
Så dro jeg videre på noe jeg aldri har gjort på julaften før, jeg var på cacheevent (noe som også ga meg mitt første funn på julaften)! Det var jo 4. advent i går, og ei venninne hadde åpent hus i 3 timer hjemme hos seg selv. De fleste hadde vært der før meg, så vi ble sittende og skravle alene i tre kvarters tid før jeg kjørte videre. Idet jeg skulle hente mamma, skulle jeg også møte Eileifs datter. Fikk 10 veldig koselige minutter med henne, før mamma og jeg, med fullastet bil, dro på kirkegården og tente lys. Så var det hjem, og mamma og Eileif satt igang på kjøkkenet. Jeg snek meg til en julaftenselfie sammen med de like før middagen var klar:
Alt som normalt rundt vårt bord:
Og middagen var heldigvis også helt etter tradisjonen:
Kalkun, mandelpoteter, erter, rosenkål, waldorfsalat, tyttebær og hjemmelaget saus. Spiste så mye at jeg var kvalm etterpå! Noe som også resulterte i at vi fortsatte den vanlige tradisjonen med å ikke orke riskrem til dessert.
Som jeg har nevnt i hvert julafteninnlegg de senere årene, så er ikke Nairo noe trygg på mamma. Men hun er veldig mye mindre skummel når hun skjærer kalkun og det risikerer å havne noe i magen hans:
Etter litt avslapping i sofaen og bortrydding av middagen, var det på tide med gaver. Nairo er klar som et egg:
Det har blitt færre og færre gaver med årene, og selv om jeg er veldig glad i julegaver fremdeles, så kjenner jeg det er greit å ikke bruke mer enn en times tid på oppakking. Her i huset pakker vi opp en og en pakke, så vi drar det bra ut i tid uansett.
Og som dere ser, så gikk vi for det falske treet i år også. Vet fremdeles ikke om jeg er helt fornøyd med det, men lettvint er det helt klart!
Blir det noe pakke på meg snart, eller?
JA!
Mamma pakker opp pakke:
I utgangspunktet ble hun ikke så veldig fornøyd med den ene gaven fra meg, men når hun fikk tenkt seg litt om, ble hun litt glad allikevel. Den gaven får hun på ordentlig til fredag, jeg skal prøve å få blogget om det også 🙂
Eileif pakker opp pakke, og Nairo er bombesikker på at den er til han:
Det ble ikke tatt noen bilder av meg, men jeg pakket opp en haug med gaver, jeg også, og jeg er strålende fornøyd! Det er helt klart at mine nære og kjære kjenner meg godt, for alt var midt i blink, og jeg gleder meg til å ta i bruk både fysiske gaver og gavekort/penger.
I tillegg må jeg bare nevne den ene gaven jeg fikk av Eileif. Han sa ifra på forhånd at jeg bare hadde å ti stille og takke og ta imot, og jeg skjønte at han var veldig spent. Og jeg forsto hvorfor når jeg pakket opp akkurat den gaven, for jeg følte jeg ble fridd til på nytt; han hadde kjøpt alliansering! En nydelig og ganske diskret ring som passet perfekt sammen med gifteringen. Har ikke klart å ta noe skikkelig bilde av den, men jeg lover at dere skal få se når jeg får det til. Søte, gode, snille, omtenksomme mannen min <3
Håper dere alle hadde en deilig dag i går, og en like deilig dag i dag (min dag har vært totalt sløv, akkurat sånn 1. juledag skal være).
Fortsatt god jul!
Del dette på:
-
Bursdagsgutt in da house
I dag har min bedre halvdel, min beste venn, min kjæreste og mann, min partner in crime, min tålmodige, omsorgsfulle, snille, skjønne og humoristiske Eileif bursdag, hurra! Som vanlig ville han ha en stille og rolig feiring, og det har han fått.
Dagen startet med gaven fra Nairo:
Eileif har ønsket seg begge bøkene, så da fikk han de.
Like etter at jeg (på vegne av Nairo, selvsagt 😉 ) hadde bestilt bøkene, sa Eileif at han ønsket seg aktivitetsklokke. Jeg ønsket meg også aktivitetsklokke, så vi ble enige om å gi hverandre det i bursdags- og julegaver i år, så for en uke siden fikk Eileif denne, en Garmin Vivoactive HR:
Så langt er han veldig fornøyd, den fungerer som den skal og har de funksjonene han ville ha. Mer om min kommer i et annet innlegg 🙂
Som nevnt i går, så skulle Ladies Tour of Norway ta turen forbi her i dag. Jeg bryr meg egentlig null og niks om sykling, men det er jo litt stas at de tråkker forbi oss her på landsbygda, så når det kom flere og flere følgebiler og ledebiler og motorsyklister og politi forbi her, plasserte jeg meg på toppen av innkjørselen, klar med kameraet. En god stund senere kom hovedfeltet, og 4 sekunder senere var alle forbi meg:
Det kom to små grupper med syklister like etter, mistenker at de hadde fått det litt i bakken opp fra Berby. Har lyst til å si stakkars de, men de gjør dette frivillig.
Selvsagt skal bursdagsbarnet få slippe å lage middag, sånn har vi alltid hatt det. Så da tok vi turen til Nellies nå i ettermiddag, og selv om jeg ikke er spesielt glad i kullsyre, så MÅTTE jeg ha denne:
Jeg liker ikke å spise pære, men jeg elsker stort sett det meste med pæresmak!
Maten ble som følger: løkringer, rockeburger på Eileif og fish and chips på meg:
Hver gang jeg spiser dette, blir jeg forundret over hvor mett jeg blir av en porsjon pommes frites og tre biter fisk. Nå, 3 timer senere, er jeg fremdeles så mett at jeg egentlig har lyst til å sprekke litt.
Hipp hurra for mannen min! <3
Del dette på:
-
Kameratesting
Som nevnt tidligere, så har jeg med meg det nye kompaktkameraet over alt. Det betyr at jeg har mulighet til å stoppe og ta noen bilder på vei hjem fra jobb, for da har det enda ikke blitt mørkt. Det er nemlig bekmørkt når jeg kjører til jobb på morgenen, og da er det ikke stort å ta bilder av, gitt.
Her fra en ettermiddag tidligere denne uka:
Og her på vei hjem fra jobb i dag:
Jeg er slettes ikke misfornøyd med kameraet på noen som helst måte, men jeg merker at jeg må tenke litt anderledes med dette når jeg tar biler enn jeg må med speilrefleksen. Klarer ikke helt å sette fingeren på nøyaktig hva jeg må tenke på, men jeg finner nok ut av det etterhvert.I går dro jeg tidlig fra jobb, var ikke i form i det hele tatt. Heldigvis var jeg betraktelig bedre i dag, og når jeg kom på jobb sto det en pakke til meg på kontoret mitt. Spurte en kollega om hvem som hadde vært der, men hun visste ikke hvem vedkommende var og kunne derfor ikke hjelpe meg. Pakket opp, og der fant jeg en stor krukke med smågodt (nam!) og to lyslykter, en med reinsdyrmotiv og en med ulvemotiv:
Etter at hjernen hadde jobbet på høygir, slo det meg hvem denne gaven kunne være fra, og det stemte. En veldig koselig bursdagsgave var dette!God helg, folkens! Jeg grubler på hvor jeg kan komme meg ut i skogen i løpet av helgen, uten å risikere å bli skutt eller å forstyrre jegere. Noen lokalkjente som har noen tips?
Del dette på:
-
Late dager
Julaften forløp som en helt normal julaften her i huset. Mamma og Eileif kokkelerte på kjøkkenet og ga oss en nydelig kalkunmiddag, og utpå kveldinga la jeg pakkene under treet. Her i huset bor nemlig en ekstremt pakkeglad 4-åring, så pakkene må ligge bortgjemt frem til like før de skal deles ut, ellers er de pakket opp og spist opp lenge før den tid. Se bare hvor nøye han sjekker alt jeg legger under treet:
Selvsagt fikk han pakke opp noen pakker selv også, men ikke alle. Da hadde vi hatt en magesyk hund, for han fikk masse godt! Her pakker han opp en leke fra oss, den var morsom i 47 sekunder…
Både mamma, Eileif og jeg var storfornøyde med gavene vi fikk. Noen gaver fikk oss i “Åååååå”-stemning, noen i “Så praktisk”-stemning, noen i “Så godt”-stemning og noen ga oss en god latter.1. juledag er jo en naturlig sløvedag, og vi er ikke noe unntak. Nairo var sliten etter å ha passet på pakker på julaften, og Eileif og jeg var fortsatt mette etter julemiddagen. Men utpå dagen tikket det inn en ny cache bare 7 km hjemmefra, og siden det ikke er ofte vi har sjansen på en FTF, var vi ikke seine med å få på oss turklærne og sette oss i bilen. Været var nydelig med noen minusgrader og en rød sol på vei ned, og etter en liten gåtur på i underkant av 1 km fra parkeringsplassen kunne vi logge FTF. Cacheeieren hadde lagt et Griseflax-lodd som FTF-premie, og jaggu vant vi kr. 20,-! 🙂
Været var ikke noe dårligere i dag. -10 grader og skyfri himmel, og selv om vi var rimelig sløve i morges, bestemte vi oss for å prøve å finne et utkikkspunkt over Røssvannet ved Berby. Jeg fikk for et par uker siden forklart veien dit av en mann jeg ofte møter på tur ved Berbytraktene, men vi var uansett spente på om vi kom til å finne frem til rett sted. Etter å ha gått turen er jeg fortsatt usikker på om vi var på rett sted, men vi fant både utsikt og bålplassen jeg visste skulle være der. Men, det kan jo være flere bålplasser høyere opp i lia, jeg får høre med mannen neste gang jeg møter han.
Utsikten var formidabel, her er overgangen mellom Røssvannet og Berbyelva. Berby gård ligger akkurat bak toppen av stammen på furua til høyre:
Vi har fortsatt ikke noe snø, men frosten som har lagt seg på løvtrærne og på bakken skaper en magisk vinterstemning sammen med sola:
Flyttet jeg meg litt lenger ut på kanten fikk jeg også se store deler av Røssvannet. Umulig å få med hele vannet på bildet:
Det er ikke så lett å få Nairo til å sitte i ro lenge nok til å ta et fint bilde av han sammen med Eileif eller meg. Men her hadde jeg flaks, og gutta mine er så fine der de sitter (selv om Nairo må holdes litt fast):
Han satt litt fint hos meg også, men dessverre ble bildet uklart:
Og ja, jeg har “mordvåpen” på beina, broddene er aldri langt unna nå for tiden. Bedre å være på den sikre siden!Nå skal snart siste rest av kalkunmiddagen settes til livs, og så blir det nok videre sløvings resten av kvelden. Det går visstnok en Harry Potter-film kl. 2000 i kveld, og da kan A-mennesket Kjersti (som sovner tidlig og våkner tilsvarende tidlig) kanskje klare å se hele filmen før gjespinga tar overhånd og øyelokkene blir tunge.
Fortsatt god jul alle sammen, håper dere koser dere en hel masse!
Del dette på:
