Vi gikk en tur på stien
Mamma er nå hjemme igjen, og da er det på sin plass å gå på sopptur. Siden det ikke var pøsregn nå i formiddag, var i dag en like god dag som en hvilken som helst annen, og i vei gikk vi. Over sletta, opp grusveien og inn i skogen. Har der noen faste områder vi pleier å finne en del på, både kantareller og piggsopp (som er de eneste to jeg tør å plukke).
Dette er en liten del av det ene området “vårt”. Dessverre var det ikke særlig mye mer vi fant der i dag, og det synes jeg er rart siden “alle” sier at de finner så mye sopp i år. Selvsagt er det en mulighet for at det har vært folk der før oss.
Min kjære plukket ihvertfall det han kom over, men vi var høflige nok til å la de minste kantarellene stå igjen. Forhåpentligvis får de vokst seg store før noen andre stikker av med de.
På samme felt pleier det å være noen utilgjengelige plasser med stooore kantareller, og jeg er ikke fremmed for å bane meg vei inn til utilgjengelige steder. Men nei, jeg så ingenting i dag.
Å ha med seg hund på sopptur er ikke det letteste. Han synes det er kjedelig å stå stille hele tiden, og det gjelder jo selvsagt å sørge for at han ikke tråkker ned det som er av sopp. Så da gjør jeg det samme med han som jeg gjorde med Arkas, jeg binder han fast i et tre og sørger for at jeg har utsikt til han hele tiden. Skal ikke påstå at Nairo helt liker den fremgangsmåten, men det er ihvertfall bedre enn å la han være hjemme.
Vi tuslet videre til neste område, og der var det også en del sopp, men veldig mye smått. Noe fikk bli med oss, de minste fikk stå igjen. Det vi imidlertid ser mye av, er passopp. Sånn som denne: 
Men vakker er den jo!
På vei hjem fant Nairo ut at han skulle ha et totalt raptusanfall, og det er noe av det mest morsomme jeg vet. Han springer frem og tilbake, rundt i ring, labbene går alle veier, ørene legges rett bakover og halen står så rett opp som en krøllet hale kan. Du ser på hele hunden at han storkoser seg!
Nå blir det avslapping frem til ettermiddagens tur til Katti i Fredrikstad for å feire vår 2 måneders bryllupsdag. Kjolen henger klar, men jeg tror kanskje jeg skal ta en annen kjole istedenfor? Hmmm…får finne ut av det etterpå 🙂
{minsignatur}
4 Comments
Siv Anita
Den snodigsoppen var nydelig!!!
Veldig rart at det ikke er sopp hos dere, så mye fuktighet som det har vært sørafor i sommer! Men det er så vakkert når man kommer over de gule gullene, og noe fant dere jo…
Synes ikke det er rart at vofsen får “tulltak” når han bare må se på soppinnhøstingen, i stedet for å løpe rundt å tråkke ned alt som er i veien for at dere skal gå videre… er ikke dumme de firbeinte!
Håper dere koste dere masse på feiringen av bryllupsdagen!!!
Klemmer
Kjersti
Siv Anita: Ja, den var veldig fin! Synd at man ikke vet hva det er og om det er spiselig, men jeg tror det der var en sånn vokse-på-stubbe-sopp, og de pleier ikke å være spiselige.
Det er nok sopp her skjønner du, bare ikke på våre faste plasser. Gjelder bare å finne noen andre plasser å titte.
*ler* Er helt enig med deg! Hans form for koselig tur i skogen er jo å springe rundt i langline og kose seg, ikke å gå veldig sakte og å sitte stille. Godt at det bare er noen få uker i året hvor han ikke kan få gjøre som han vil 🙂
Den ordentlige feiringen av 2 måneders bryllupsdag starter om noen timer, skal bruke gavekortet jeg fikk på jobben i fjor, satser på å blir ordentlig mette i kveld.
Gode klemmer nordover!
fruentimmeret
Hei
Jeg hørte akkurat på nyhetene at mange var blitt veldig syke av å spise sopp som lignet på kantarell. Håper dere sjekker nøye før soppen puttes i munnen.
Hilsen sopp-skeptisk 😉
PS Gratulerer så mye med 2-måneders
Kjersti
fruentimmeret: Hei! Takk for at du passer på oss! Hørte om det på nyhetene vi også, og det går jo igjen år etter år. Jeg har blitt dratt med ut på sopptur med mamma siden jeg knapt kunne gå, og er derfor veldig sikker på kantarell og piggsopp. Andre typer sopp ligger jeg langt unna 🙂
Tusen takk 🙂