Vær og tur

I går ettermiddag og kveld brakte det løs her hos oss. Det blåste som bare det, det regnet i strie strømmer, det lynte og tordnet. E sa på et tidspunkt at nå hagler det vel snart, noe jeg bare fnyste av. Jeg må lære meg å høre på mannen min!

Det smalt altså så ille i verandagulvet at jeg lurte på om verandaen i det hele tatt kom til å bli stående. Og fra jeg gikk ut på verandaen, tok det under et minutt før det var vått på gulvet, selv helt innunder taket over verandaen. På bildet til høyre her ser dere det stedet der en vannstråle kommer ned fra taket og smeller rett i verandaen, og dere ser jo alt haglet som ligger der. Helt vanvittig!

I dag har det også vært regn store deler av dagen. Når jeg kom hjem fra by’n hadde vi nettilgang en liten stund, men når den forsvant igjen trosset vi været og dro på tur.

I et par år har vi vært klar over at det skal være en gapahuk ved den ene grenseovergangen her i nærheten, men vi har ikke visst hvor den er. Snakket med C om fredag og fikk nærmere instruksjoner på hvor vi skulle gå, så i dag la vi turen dit.

Her har vi tatt av fra grusveien og går over det som ser ut som svaberg, men vi befant oss ca 170 meter over vannet.

Gapahuken fant vi, og den var slett ikke dum! Ta med litt ved, og man har tilgang til bålpanne, svartkjele og til og med noen ferdigspikkede grillspyd. Taket var også tett, det fikk vi merke mens vi var der.

Utsikten fra gapahuken ser dere under her. Hva slags vann dette er, hva det heter og alt det der har jeg null peiling på, men det kunne virke på GPSn som om det er Sverige på andre siden der. Synd at det var så mange trær rett foran gapahuken, for utsikten kunne absolutt vært mye bedre hvis de var borte, men vi hadde uansett en fin tur som tok ca 30 min hver vei.

Nairo storkoste seg med å leke kenguru i lyngen, med å filleriste halvparten av alle konglene han så, og ved å få et av hans sedvanlige springeraptus. Ler omtrent så jeg gråter hver gang, men det gir en enorm lykkefølelse å se at han koser seg så mye. Vi skal tilbake hit!

{minsignatur}

2 Comments

  • Siv Anita

    Åh… jeg elsker slike gapahauker midt i den store skogen!!! Sverige er full av dem, oppsatt av kommunene, “rastskydd” kaller de dem. Selv om jeg er mest fasinert av sånne som dere fant; laget av skogen, er de lafta-gapahaukene i Sverige heller ikke å forakte.

    Fysj og fy… det hvite stoffet på verandaen deres virker ikke lovende… skrekk og gru… Det lover ikke godt…

    Men vi får nyte høsten mens vi har den.
    Håper du får en fin dag i dag også!!! 😉

    P.S! Jeg savner den kommentaroppfølgingslinken du hadde før i tiden… hmmmf…

    • Kjersti

      Siv Anita: Vi var veldig glade når vi fant denne gapahuken i går, for vi har hørt om den og tenkt på den i et par år. Og uansett hvordan de ser ut, synes jeg det er utrolig bra at noen tar seg jobben med å sette de opp langt ute i huttiheita.

      Nei, det var litt av et sjokk å se hagl ramle ned fra himmelen, men jeg håper jo at haggelets bror snøen ikke har tenkt å ta seg en tur på en god stund ennå.

      Takk det samme, vennen!

      Takk for tilbakemelding! Jeg skal se hva jeg kan få gjort. Problemet er at noen plugins gjør at bloggen min kræsjer, så det tar tid å finne erstatninger for de jeg hadde. Men jeg skal absolutt prøve!