Tur nesten til Drøftetrauet
Jeg har et turkart for det området av Halden vi bor i, og har tittet mye på det gjennom årenes løp. Ett sted jeg har hatt lyst til å gå til lenge, er Drøftetrauet. Fint avmerket på kartet med utkikkspunkt og at det går traktorvei/sti helt frem.
De tobeinte gutta skulle være harryhandlere i dag, så jeg tok med meg den firbeinte gutten og kjørte avgårde. GPS’en var på, jeg hadde skrevet huskelapp med “1. til høyre, 3. til venstre, hold høyre osv”, og jeg hadde til og med tegnet ned kartet på en liten bit matpapir. Bare sånn for å være helt sikker på at jeg skulle finne frem i mylderet av skogsveier og stier.
Jeg skjønte fort at jeg ikke fikk kjørt inn den siste veibiten jeg hadde planlagt, da den faktisk var mer traktorvei enn kartet tilsa. Så etter litt knoting fant jeg en ørliten plass uten trær og kratt og fikk parkert bilen der.
Så la vi i vei, Nairo og jeg. På nøyaktig slike skogsveier jeg liker å gå på:
Nairo derimot, synes det er mye mer moro offroad:
Stort sett det eneste vi hørte, var susing i tretoppene, knaking i trestammene og en og annen fugl. Ellers var det helt stille, og hadde det ikke vært for at sola ikke tittet frem og at det var litt kald vind, hadde det vært en perfekt tur.
Vel fremme dit jeg trodde vi skulle, møtte dette oss:
Her har det foregått steinhugging i tidligere tider, og selv om trær og kratt omkranset det meste, var det tydelige spor etter bruddaktivitet i området.
Men utsikten jeg så var ikke spesielt spennende:
Vindmøllene på svensk side var den eneste utsikten jeg fikk med meg, og det kvalifiserer vel egentlig ikke til å bli avmerket i kartet som utkikkspunkt (klikk på bildet for å i det hele tatt se vindmøllene der borte over tretoppene). Så jeg skjønte jo at jeg på en eller annen måte hadde bommet, men jeg visste jo faktisk ikke hva jeg skulle se etter. Dårlig planlegging er ikke akkurat det som normalt beskriver meg, men i dag var altså dagen det skulle skje.
At jeg ikke rager høyt over bakken, er et faktum. Og for at jeg ikke skal se totalt merkelig ut, har jeg ikke spesielt lange armer heller. Derfor er det ikke noe særlig lett å ta selvportrett av Nairo og meg. Og av opptil mange forsøk, ble dette det eneste “bra nok” til å vises frem:
Kom også over denne herlige rota der vi stoppet:
Skulle nesten tatt den med hjem og satt den i hagen 😉
Vel hjemme fant jeg ut etter litt googling at å drøfte er å rense korn, dvs skille agn og støv fra kornet. Og jeg fant også ut at Drøftetrauet er et vann på toppen av Himmerikskollen, og jeg vil tro at vannet har fått sitt navn fordi det ser ut som et trau. Jeg så en sti som gikk videre fra der Nairo og jeg snudde, så jeg antar at det var der vi skulle ha gått for å få sett vannet og utsikten. Det positive (se, der var jeg positiv igjen!) med dette er at vi må ta turen minst en gang til, og at Nairo og jeg uansett fikk oss en deilig tur på ca 4,5 km i dag.
Kos dere med søndagsettermiddagen og -kvelden!
{minsignatur}
8 Comments
Siv Anita
Morro med “idiotbilde” (som vi kaller det) av deg og voffsen! 🙂
OMG som jeg er “avensjuk” på de skogsbilveiene dine som er helt uten snø…. sukk og dobbelt sukk… JEG VIL OGSÅ HA VÅR!!!!
Siden det var så veldig fint der, kan det umulig skade med en tur til en dag i fremtiden! 🙂
Kos deg masse videre i kveld!
Klemmer 🙂
Kjersti
Siv Anita: Hadde hjulpet så mye om jeg bare hadde vært 10 cm lengre i armene og om Nairo hadde giddet å sitte stille i mer enn 3 1/2 sekund om gangen 😉
Her er det så og si ikke snø lenger i det hele tatt. Nå har det jo vært en snøfattig vinter, så det skulle ikke så mye sol til for å smelte den lille snøen som var. Nairo synes det er ordentlig dumt at snøen er borte, så han tar jo helt av når han finner en flekk, selv om den snøflekken bare er 20×20 cm stor 😉 Men ja, det var deilig å gå i dag. Frossen jord og nesten ikke bløtt noe sted. For å gå den veien i snø hadde vært så tungt at jeg hadde gitt opp.
Neida, det skader ikke med en tur til, og utifra bildet på den ene siden jeg linket til, er det veldig mye finere dit jeg egentlig skulle 🙂
Du også! Og så sender jeg sørøstlige varme vinder nordover, håper det hjelper på snøsmeltingen 🙂
Store klemmer!
Heidi
Så ut til å være en fin tur, misunner deg snøfritt terreng. Det begynner å minke her også, men i hagen er det mye snø.
Rota var skikkelig fint, jeg kunne tenkt meg den også 🙂
Kjersti
Heidi: Jeg har full forståelse for at du og Siv Anita er misunnelige på at det er snøfritt her nede, for det er ikke mye moro å gå tur i dyp snø. Men husk at jeg er misunnelig på de mer snørike vinterne dere har 🙂
Du får komme nedover og ta med deg motorsag, så kan vi gå tur og finne røtter vi 😉
camilla
trillevei den biten der el? ikke dumt turtips, tittet på linken også. Var jo et vakkert vann du gikk glipp av. Bedre hell neste gang 😉
syns da ble et vakkert bilde av dere jeg 🙂
Kjersti
camilla: Jeg har liten erfaring med barnevogner, men jeg tror ikke jeg ville begitt meg ut på den turen med vogn. Dype hjulspor på hver side, og ikke så veldig bredt i midten, pluss at det var småbusker både her og der. Men, det er mange grusveier oppe på Signebøenfjellet hvor det også er fint å gå, så det går jo an å titte på de veien på f.eks. Google Maps.
Jupp, vi prøver igjen ved en annen anledning 🙂
Tusen takk 🙂
Carina Josefine
Så ut som en fin tur! Her kan enda bare glemme å gå utenom de største veiene. Det er altfor mye snø, og slike småveier er jo heller ikke brøytet 🙁
Men nå er det jo vår snart!! (<– se jeg kan også være positiv!)
Kjersti
Carina Josefine: Vi gikk på en sånn ubrøytet skogsvei tidligere i år, var jo totalt utslitt etter 500 meter… Så det er sånn sett veldig deilig når snøen forsvinner, man får så mange fler turmuligheter!
Wow, det er ikke bare jeg som har funnet hemmeligheten! 😉 Neida, du virker som en generelt mer positiv person enn meg 🙂