Feiring av 40-årsdag
Om fredag fylte jeg 40 år. Som jeg skrev tidligere denne uka har jeg ikke egentlig gruet meg til å fylle 40, og jeg merker absolutt ingen forskjell på å være 40 i forhold til å være 39. Men etter fredag har jeg kjent litt på at neste runde tall er 50. Jaja, det er 10 år til det 🙂
Fredagen gjorde vi absolutt ingenting, vi var hjemme og bare slappet av. Eileif laget nydelig middag til meg (det gjør han jo alltid egentlig), og jeg tok livet helt med ro og koste meg med massevis av gratulasjoner på FB, sms og telefonsamtaler.
I går skulle vi altså feire med å fyre bål og grille pølser ved en gapahuk kun 10 minutters kjøring hjemmefra. Bilen ble fullastet og vi dro dit i regn…og regn…og atter regn. Værvarselet sa at det skulle bli opphold fra 14-tiden, så vi satset på at det kom til å stemme.
Ikke alle er kjent i det området, så vi hang opp ballonger som veivisere:
Mamma kom like etter oss, og her inspiserer hun at presenningen fungerer og at alt ser bra ut:
Været irriterte meg noe veldig. Det er jo ikke på noen som helst måte koselig å sitte ute og grille i regnvær. Men, det er utrolig vakkert ved Trestikkehuken allikevel:
Mamma ville inn under tak, og hun fant en genial måte å både holde seg tørr på og sitte godt på:
Hun fikk rettet opp ryggen litt mer enn det ser ut som på bildet, altså 😉
De som hadde sagt at de skulle komme sendte meg meldinger og sa at de drøyde litt pga regnet, noe jeg har full forståelse for. Men etter en stund kom S og S med lillegutt E, og C med snuppene A og L. Ved hjelp av litt tennvæske fikk vi fort fyr i bålet selv om det fremdeles regnet litt, og med varmen bålet ga oss pluss noen gode pølser med godt tilbehør innabords, ble stemningen så mye bedre:
En halvtimes tid etter at regnet egentlig skulle ha stoppet, så ble det faktisk opphold. Og med oppholdet kom M og J med sine barn T N og T S:
Ved et tidspunkt hører jeg Eileif si: “Nå kommer det folk”. Jeg titter opp, ser det kommer noen rundt presenningen, og hvem er det? Jo, det er Siv Anita! Gærne jenta hadde tatt turen helt fra Mo i Rana til skogen i Halden for å feire meg!
Hun håpet jeg ble overrasket, og det skal jeg love både henne og dere at jeg ble!
Selv om dagen ikke startet så bra værmessig, så ble det veldig bra mot slutten og jeg sitter igjen med en veldig god følelse av at feiringen tross alt ble vellykket. Jeg storkoste meg og synes det var kjempekos at så mange tok turen for å feire meg på en litt utradisjonell måte. Jeg vet ihvertfall at jeg har lyst til å feire fler bursdager på denne måten, forutsatt at været blir bittelitt bedre 😉 Tusen takk til alle som kom og tusen takk for alle fantastiske gaver! <3
Siv Anita ville ha omvisning på festningen, og det fikk hun. Jeg kan nok ikke så mye om alt som har skjedd på festningen, men jeg vet hvor man kan og bør gå, og informasjon står det jo på skilt over alt. Geocaching står alltid på planen, og man er ikke på festningen uten å finne ihvertfall noen cacher. Her logger Siv Anita et funn i solnedgangen:
For vi fikk en fantastisk avslutning på dagen værmessig. Fra regn på formiddagen og utover ettermiddagen til opphold og senere sol på ettermiddagen og tidlig kveld. Og idet sola forsvant ned bak åsen og Nexanstårnet kom tåka krypende inn fra havet og innseglingen til Halden. Akkurat det siste klarte jeg ikke å ta bilde av, men jeg fikk noen andre blinkskudd. Her er sola sett fra Place d’Arms:
Vi beveget oss inn i indre festning, og der fanget jeg dette motivet:
Og etter en runde litt hit og dit endte vi til slutt opp på Dronningens bastion:
Vi stakk også bortom Rødsfjellet for å prøve å få tatt bilde av festningen i flombelysningen sin, men tåka hadde da tatt helt over. Så besøket satt kursen tilbake mot Oslo for et par dager der, og vi dro hjem og satt oss slitne og veldig fornøyde ned i hver vår stol.
Jeg føler meg så ekstremt priveligert og heldig som har så utrolig flotte mennesker rundt meg at de kommer fra både fjern og nær for å feire meg ute i regntungt vær. Jeg håper så inderlig at dere alle forstår hvor takknemlig jeg er, og at jeg er superglad i dere alle sammen! <3
14 Comments
Elisabeth
Ser ut som en fantastisk fin bursdagsfeiring! Været kan man aldri gjøre noe med men man håper jo alltid at det skal blir bra og det ble det jo til deg også etterhvert. SÅ hurra nok en gang og vel overstått feiring! 🙂
Kjersti
Elisabeth: Ja, totalt sett er jeg superfornøyd! Nei, været må bare bli som det blir, men det var veldig deilig når det ihvertfall sluttet å regne. Da var det utrolig koselig å sitte rundt bålet og skravle! Og avslutningen med solnedgangen i festningen var prikken over i’en 🙂 Tusen takk! 🙂
Tove
For en flott bursdagsfeiring dette ble! 🙂 Jammen godt regnværet ga seg ganske fort, alt blir så mye enklere og koseligere da. Gapahuken var nok litt for liten til at den kommer inn i kategorien “koselig å sitte og se på regnet ” 😉
Fantastiske bilder fra Festningen. Og så morsomt med besøk helt fra Mo i Rana, ikke så veldig overraskende at det ble litt caching 🙂
Kjersti
Tove: Ja, det ble det så absolutt! Det ble 3 timer regn og 2 timer opphold mens vi var ved gapahuken og koselig var det hele tiden, men ja, det var litt ekstra koselig når regnet ga seg 🙂 Mamma fant en fin løsning inne i gapahuken, men det er for liten plass til at vi hadde fått plass til alle på den måten. De tre yngste barna krøp helt bakerst i huken et par ganger, ellers er det mer en “ligge og se på regnet og naturen”-gapahuk 🙂
Tusen takk! Ja, det var en stor overraskelse at hun kom! Og hadde hun sagt at det ikke var så farlig med cachene, hadde jeg virkelig begynt å lure på henne 😉
Heidi
Så morsomt med overraskelsebesøk 😀
Neste runde år er 50, vel, altså, hjelp! Det har jeg faktisk ikke tenkt over før nå, men jeg syntes også det var helt greit å bli 40, så følg med, skal komme med detaljerte opplysninger om hvordan det er å bli 50, så har du noen år å forberede deg på 😛
Jeg har ikke fått med meg forrige innlegg før nå, flotte bilder det var, du har jo faktisk nesten ikke forandret deg , fra siste bildet 🙂
Solnedgangen var nydelige bilder 🙂
Gratulerer med 40 år og 2 dager 😀
Kjersti
Heidi: Ja, det var superkoselig! Forrige gang hun kom på overraskelsesbesøk hadde hun alliert seg med ei venninne av meg, denne gangen var det ingen som visste at hun kom 🙂
*ler* Unnskyld for at jeg nevnte det med 50! 😉 Godt at du og fler jeg kjenner går opp løypa for meg, så jeg får førstehånds opplysninger om hvordan det er og hva jeg kan forvente meg, slik at jeg får mulighet til å forberede meg 😉
Nei, jeg tror ikke jeg har forandret meg så mye på de 10 årene. Litt gråere i håret og litt fler rynker 🙂
Tusen takk! Er så glad for at Siv Anita ville til festningen, ellers hadde jeg ikke fått disse bildene.
Tusen takk for det også! 😀
Kristine
En veldig forsinket Gratulerer så mye med dagen! Skikkelig jubileum. Og for en ufattelig koselig feiring. Været har ikke bestandig noe å si 😉
Jeg har detti av lasset litt på internetten som vanlig igjen:P Men håper jeg er tilgitt tross en treg gratulasjon! 😉
Håper du har hatt en strålende helg 😉
Kjersti
Kristine: Tusen takk! Ja, det er litt rart med disse runde tallene, for selv om jeg ikke har gruet meg sånn som jeg gjorde til 30-årsdagen, så er det noe med det å skrive et 4-tall først i forhold til et 3-tall. Jeg skulle jo helst hatt fint vær i hele går, og ironisk nok var det fint vær både om fredag og i dag, så vi var maks uheldige. Men det ble heldigvis bra til slutt, og koselig var det så absolutt 🙂
Du er så absolutt tilgitt på alle mulige måter, gratulasjoner er koselige uansett om de kommer på selve dagen eller noen dager etter. Bursdagen varer litt lengre på den måten 🙂
Det har jeg, håper dere koser dere med høstværet også!
Kristina
for ein fantastisk fin måte å feire dagen på!! Nydelege bilder av solnedgangen! Gratulerar så mykje med overstått, Kjersti!! 🙂 🙂
Kjersti
Kristina: Ja, jeg er veldig fornøyd, spesielt når regnet ga seg 🙂 Tusen takk! Og tusen takk for gratulasjon også 🙂
Siv Anita
Tusen hjertelig takk for omvisningen på festningen i solnedgang! Helt fantastisk! 🙂
Jeg kan love deg at jeg skalv som et aspelauv i vinden de siste meterne ned mot gapahauken… jeg gledet meg så enormt til å gi deg en bursdagsklem! – og selvsagt til å overaske deg nok en gang… 😉
Moro å endelig hilse på Cecilie, min medsammensvorne fra forrige tur.
Neste gang lover jeg å gi deg noen minutters forvarsel før jeg dukker opp! 😉
Mega-stor-bamse-klem <3
Kjersti
Siv Anita: Det var en fornøyelse! Og jeg tror ikke jeg har sett en sån solnedgang fra festningen før selv, så det var et stort øyeblikk for meg også 🙂
Skjelvende aspeløv er tydeligvis smittsomt, for jeg skalv bra mye resten av tiden ved huken 😉 Og overraske meg gjorde du så absolutt!
Ja, det var stas at du fikk hilst på henne og alle de andre, neste gang må du få hilst på mamma også 🙂
Det har jeg allerede fått, hvis du da ikke kommer før den datoen du har sagt :p
Store klemmer tilbake <3
Siv Anita
He, he…
Nei, neste gang skal du få lov å være forberedt! 😉
Klem <3
Kjersti
Siv Anita: Tusen takk 😉
Klem! <3