-
Julemarked på festningen 2023
Det er noen år siden sist jeg var på julemarked i festningen, men om lørdag tok jeg meg en tur. Var der på tidlig ettermiddag, så det ble ikke noen koselige stemningsbilder med masse lys, men stemning var det jo allikevel. Sånn som her ved inngangen til indre festning:
Jeg prøvde å få med meg alt, men det ble ikke så mange bilder inne noe sted, da det er altfor mye folk. Men ute på Dronningens bastion var det hengt opp lyslykter fra byens barnehager, og utifra bildene jeg har sett, lyste de så godt på kveldstid at de var synlige fra sentrum:
Jeg tittet så vidt innom smia:
Og etter å ha gått gjennom alt i indre festning, ble det en liten runde på Place D’Armes:
Soldatene på festningen var også på plass:
For dere som ikke er kjent med festningen, så er det ingen aktiv soldatvirksomhet der lenger, dette er spesielt interesserte som kler seg ut i passende anledninger.
Det var stort sett de samme tingene som alltid som var til salgs. Strikkede produkter, smykker, mat som enten kunne spises der eller tas med hjem, annet håndarbeid, suvenirer, 4 eller 5 boder med spekepølser, bøker og masse mer. Det var flere ting jeg holdt på å kjøpe, men så stoppet jeg meg selv ved å tenke: trenger jeg egentlig dette? Svaret var alltid nei, bortsett fra denne kanelbollen:
Regner med at de fleste av dere vet hvor stor en Bic-penn er, så da skjønner dere også hvor gigantisk kanelbollen er. Og den var supergod! Laget hos Den gamle kommandant, og jeg vet de selger den til vanlig også, ikke bare på julemarkedet. Så løp og kjøp 😄
-
Afternoon tea på Den gamle kommandant
Det var jentetur igjen i går, Solveig sendte meg melding om mandag og ba meg med på Afternoon tea på Den gamle kommandant i festningen! Ingen av oss har vært på afternoon tea noe sted før, så det ble noe vi begge kunne glede oss til.
Vi møttes på parkeringen fikk denne utsikten da vi kom inn i indre festning:
Det er vakkert her, altså!
Var litt tidlig ute, så vi tok turen nedom Dronningens bastion, med den fabelaktige utsikten over sentrum:
Og så klart en selfie:
Og så gikk vi de få meterne til kafeen Den gamle kommandant:
Bordet var dekket til oss:
Og da teen ble servert, måtte lillefingrene frem:
Og det var altså så mye godt! To forskjellige sandwicher, en med laks og egg, og en med agurk og noen form for dressing. Scones med bringerbærsyltetøy og lemoncurd. Rundstykker med salami og chili:
To forskjellige makroner: en med pistasj og en med sjokolade/karamell. En julekule som smakte som krydderkake med marsipan rundt:
Bringebærfromasj. Physalis (kjærlighetsfrukt). Og to konfektbiter: en med litt hard karamell og en med mint.
Tekoppene ble fylt kontinuerlig, imens vi skravlet like kontinuerlig. Vanvittig god mat, som er mye mer mettende enn det ser ut som. Og utrolig koselig! Det eneste jeg synes var bittelitt dumt, var at vi satt i inngangspartiet. Samtidig gjorde det at vi fikk med oss alt som skjedde, og det ga jo litt underholdning. I tillegg var de som jobbet der veldig hyggelige, kom bortom oss flere ganger og spurte om alt var i orden, og en av de var tidligere elev på den ene jobben min og kjente meg igjen! Totalt sett vil jeg på alle måter anbefale dette, og det frister så absolutt til gjentakelse!
Etter å ha sittet i rundt 2 1/2 time, tuslet vi ned til Dronningens igjen, for å få med de siste restene av sola:
Så skravlet vi oss tilbake til bilene, og ble jaggu stående der og skravle en god stund også. Helt perfekt, frem til det ble litt vel kaldt.
Tusen takk for en strålende overraskelse, og herlige timer, Solveig! ❤️
-
Gratiskonsert på torvet
I flere år har Det norske blåseensemble hatt gratiskonsert på torvet mot slutten av sommeren. Jeg har aldri vært på noen av disse konsertene, før i går. Jeg dro rett til mamma etter jobb og spiste middag der sammen med Eileif, mammas kjæreste og to fra mammas danske “familie”, før jeg fant en parkeringsplass så nært torvet jeg kom. Imens jeg ventet på å møte Solveig og Cecilie, måtte jeg ta bilde av en av de veldig mange solsikkene som smykker byen vår i år:
Det tok ikke lang tid før jeg fikk beskjed om hvor jentene satt, og da var vi for andre helg på rad samlet for konsert:
Vi satt helt bakerst, så det var laaangt frem til scenen, men vi klarte såvidt å se artistene mellom støtta og lydteltet:
Her har jeg zoomet inn på Jannike Kruse og Odd René Andersen:
I tillegg var Hans Marius Hoff Mittet og den lokale unggutten Eilev Elnes Hovengen vokalister, og temaet for kvelden var “A night at the movies”, altså alt fra gamle til nyere låter fra filmens verden. Mye bra, en del jeg aldri hadde hørt før. Og Odd René er jo stort sett alltid bra, uansett hva han synger (noen som vil gjette på hvem som er min favoritt i årets Stjernekamp? 😂)
Konserten startet kl. 2030, men det tok ikke lang tid før mørket senket seg og skapte en helt egen stemning på torvet:
Litt før kl. 23 tuslet jeg gjennom sentrum mot parkeringsplassen, og fikk sånn kjapt knipset dette bildet av festningen og Kongegården:
Kongegården har fasadebelysning som gjør bygningen helt magisk, men jeg tror de bare slår den på til spesielle anledninger.
Jeg var helt kaputt da jeg kom hjem 17 timer etter at jeg dro hjemmefra, men fredagen var koselig på alle måter!
-
Julaften og 1. juledag
Målet i år var at mamma, Eileif og jeg skulle holde oss friske nok til å feire julaften sammen, og det klarte vi heldigvis. Litt annerledes ble det jo, med så mye avstand som mulig og ikke en eneste klem, men bedre det enn å ikke feire sammen i det hele tatt.
Eileif hentet mamma i går, jeg puslet her hjemme og fikk selvsagt med meg Tre nøtter til Askepott:
Det vil si, jeg mer hører på enn ser på, men sånn er det når man nesten kan noe utenat 😉
Tok også en tur ut med Nairo i et fantastisk vintervær, med et par minusgrader og strålende sol fra skyfri himmel:
Og jeg fikk timet det sånn at vi var på vei hjem idet mamma og Eileif kom, så da fikk Nairo nesten bjeffet fra seg ute. Det er jo ingen hemmelighet at han aldri har blitt trygg på mamma, men i går overgikk han alle forventninger og var alene med mamma på kjøkkenet opptil flere ganger, han flyttet seg ikke nevneverdig hvis hun måtte forbi han, og alt gikk så bra at Eileif og jeg egentlig bare ble sittende og måpe litt. Det er tydelig at alderen gjør godt for Nairo <3
Eileif og mamma holdt på på kjøkkenet, og rekordtidlig (og egentlig til et helt passe klokkeslett) fikk vi satt oss ned og spist den beste middagen jeg vet om:
Nøyaktig det samme om alle tidligere år, og akkurat som alle tidligere år, var mamma i år heller ikke helt fornøyd med sausen. Selv om den var like god i går som alle tidligere år 😉
Koste oss gjorde vi ihvertfall, selv om jeg ikke er kjempeflink til å få til gode selfier innendørs:
Tradisjon tro, orket vi ikke tanken på dessert, hverken rett etter middagen eller i løpet av kvelden. Og tradisjon tro var det overraskende mange pakker under treet, spesielt med tanke på at vi var 3 mennesker og 1 hund:
Mamma ristet på hodet for hver pakke hun fikk, og mente at det var altfor meget og nei, nei, nei, hun skulle ikke ha flere pakker, og Eileif og jeg lo av henne for hver gang hun sa dette. Men fornøyd ble hun! Eileif fikk ting han ønsket seg, ting han ikke husket at han ønsket seg og ting han ikke visste at han ønsket seg, og han var også fornøyd! Jeg kunne heller ikke vært mer fornøyd med alt jeg fikk, både de tingene jeg ønsket meg, men også de mer overraskende pakkene. Herlighet, så heldig jeg er! Tusen takk til dere alle, dere vet hvem dere er <3 Og selvfølgelig fikk Nairo gaver også:
Han fikk pakke opp den fra oss, og så har han en pakke til gode som vi pakket opp for han.
Jeg klarte å holde meg våken til rundt 2230, mamma hadde lagt seg kort tid etter meg, og Eileif tok kvelden et par timer senere.
I dag fikk vi nok en dag med nydelig vintervær, og jeg kjørte mamma hjem. Da ville jeg selvsagt finne noen cacher samtidig, og så meg ut den nyeste lab-runden på festningen. Ett av stedene jeg måtte til var klokketårnet, og da kom jeg på at det er en virtuell som blant annet krever et bilde der oppe, så da tok jeg det samtidig:
Det var isende kaldt der i høyden, men fytterakkern for en vakker dag!
Og for en vakker by vi bor i <3
Så var det å fullføre lab-runden, før jeg gikk dit det andre bildet til den virtuelle skulle tas, og så tilbake til bilen. Veldig fornøyd med 6 nye funn, og sola midt i ansiktet:
Eileif og Nairo hadde gått tur i skogen imens jeg var i byen, og utover det har Nairo ligget rett ut og sovet mesteparten av dagen. For selv om han oppførte seg eksemplarisk i går, så var det nok slitsomt for en godt voksen kropp <3
Vi har bare ryddet bittelitt i dag, og ellers tatt livet helt med ro, akkurat sånn 1. juledag skal være.
Fortsatt god jul, alle sammen!
-
To dagers besøk i varmen
Endelig kom Heidi, Tore og Jen på besøk igjen! Det er mer eller mindre nøyaktig et år siden de var her sist, og jeg har gledet meg til besøket hele året! 😀
Torsdag formiddag sto de på gårdsplassen vår. Jeg hadde jo lyst til å ta de med på gåturer både her og der, men værmeldingen satt en effektiv stopper for det, så vi måtte konsentrere oss om kjøreturer både hit og dit. Så vi begynte med et besøk hos Gårdsbutiken, da vi ikke rakk å dra dit i fjor. Så dro vi hjem og fortsatte skravlingen her, og etter litt middag, la vi ut på veien igjen. Jeg hadde sett meg ut en runde opp mot Bjørkebekk og Aremark, der er det jo noen fine og litt mer forseggjorte cacher. Men selvsagt ble det en del park & graps underveis også 😉
Og så hadde jeg lyst til å vise de noe som er spesielt for Halden, og da måtte det bli Brekke sluser. Og det går ikke an å ha mer flaks, for vi kom dit midt i slusing! Eileif og jeg hadde heller ikke sett slusing før, så det var moro!
Båtene var på vei ned mot Halden:
Og her åpnes kammeret:
Jeg fikk vist de til noen cacher til, men tiden løp (som vanlig, på cachetur) litt for fort fra oss, så vi avbrøt og dro hjem. Litt mer skravling på verandaen i litt mer levelig temperatur, så var det natta.
I går startet vi dagen med frokost, og så var det tid for harryhandling. Gutta og Jen ble igjen i bobilen imens Heidi og jeg inntok butikkene. Det ble en het affære, selv inni butikkene var det nesten for varmt. Men vi var rimelig raske og effektive, og kom oss hjem i skapelig tid også.
Middagen ble inntatt på Nellies place:
Og vi var 5 ved bordet:
Etter middag tok vi en liten kjøretur for å få ned temperaturen i bobilen og for å finne en cache (selvsagt), og så dro vi hjem for litt avslapping.
På kvelden i går ble det holdt et event i forbindelse med måneformørkelsen. Jeg hadde sagt ifra på forhånd til Heidi at vi ikke trengte å dra dit hvis de ikke ville, men jeg er glad for at de hadde lyst, de også. Så da dro vil til by’n og sørget for at de fikk logget et par cacher til på festningen før eventet:
Eventet var på klokketårnet, og vi kom pustende og pesende opp dit. Det er bratt opp dit, og varmen gjør det enda verre å gå opp de hersens trappene!
Imens vi ventet på månen, ble vi belønnet med en fantastisk solnedgang:
Og Jen taklet alt av nye inntrykk på en fabelaktig måte!
Mer solnedgang, har du sett noe så vakkert?
Men månen var og ble borte. Ikke på en måneformørkelsesmåte, men den var bare ikke synlig i disen/tåka/skyene. Så da ble en kompis kreativ, og dette var bildet jeg fikk av månen:
Jaja 😉
Litt før klokka 23 tuslet vi ned fra klokketårnet for å få med oss lysspillet på festningsveggene:
Forrige gang jeg forsøkte å se dette fungerte bare en av projektorene, så jeg fikk bare sett halvparten (det vises bilder/film på to vegger samtidig). I går fikk jeg sett alt, og jeg synes det er veldig godt laget!
Idet vi går fra indre festning tilbake mot parkeringsplassen, blir vi plutselig oppmerksomme på månen! Hurra, vi fikk sett den allikevel! Legg merke til at de kommende tre bildene er tatt med håndholdt kamera (gadd ikke å ta med stativet mitt), så de er ikke bra. Men man ser ihvertfall månen 🙂
Månen og allsangkulisser:
Og slik så det ut fra gårdsplassen hjemme, en halvtime senere:
Det ble rett i seng, og i dag tidlig fikk vi spist frokost sammen og skravlet enda litt mer før besøket satt seg i bobilen og kjørte nordover. Trist å se de dra, men veldig takknemlig for at de har vært her igjen! Tusen takk for noen utrolig hyggelige (om en altfor varme) dager! Dere er hjertelig velkomne tilbake når som helst <3
-
Bryggelangs
Den siste delen av arbeidsdagen var jeg på et kurs/foredrag i Offentleglova. I utgangspunktet ekstremt tørt og kanskje også litt kjedelig, men på alle måter både viktig og nødvendig. Kurset ble holdt av advokat Kurt O. Bjørnnes, og han løftet innholdet til et både interessant og morsomt nivå, så får du mulighet til å gå på et kurs hos han, anbefales det virkelig!
Etter kurset hadde jeg et kvarters tid til overs før jeg hadde en privat avtale. Kurset og den private avtalen befant seg 200 meter fra hverandre og i tilknytning til indre havn, så det ble veldig naturlig å ta seg en tur bryggelangs. Ikke det beste været, men det var opphold, og det er jaggu det viktigste nå på høsten.
Festningen har ikke flyttet seg en meter siden sist:
Jeg tror jeg har kommet sjøveien til Halden én gang, og med min sjøsyke er det helt greit at det ikke har skjedd oftere. Men jeg vil tro det er et magisk syn å komme inn herfra:
og se festningen troner over byen.
For 2 år siden fylte Halden by 350 år, og da ble denne benken satt opp:
Antar den er laget i Iddefjordsgranitt, og kan ikke tenke meg den er det minste god å sitte på. Men den er vakker, og jeg digger toppen på ryggen, som er konturen av toppen på festningen. Og ja, det står “Gud med oss” i byvåpenet vårt.
Til uka er det høstferie for oss her nede. Jeg har selvsagt ikke noe som heter høstferie, men jeg har planer om å ta to eller tre dager ferie. Ingen planlagte aktiviteter, men håper på godt nok vær til å komme meg ut på tur. Har dere noen planer, eller er det jobbing hele “ferien”?
-
Superkoselig besøk i 48 timer!
De siste 4 årene har Heidi og jeg forsøkt å få til at hun og Tore skulle komme hit på besøk. Alle gangene har det kommet noe i veien, og det gjorde det nesten denne gangen også, men de tok en forkortet variant og var i Halden mandag morgen og dro igjen i morges. Og for noen timer vi har hatt sammen! Det er alltid koselig å tilbringe tid sammen med gode venner, men det blir noe ekstra når det er gode venner man ser sjeldent, og når det er gode venner man deler mange interesser med.
Ingen besøk utenbys fra uten å vise frem festningen, så vi møtte de der mandag morgen. Rundturen vi gikk på festningen ble selvsagt bestemt utifra cacher, så etter å ha funnet cachen på Gyldenløve og Norgesboksen, gikk vi videre inn i indre festning i retning klokketårnet. Et obligatorisk stopp for å bli foreviget som skikkelsen til Den hvite dame, denne gangen i en litt ekstra spesiell variant:
Joda, Heidi og Tore hadde selvsagt med sin 6 måneder gamle valp av rasen Bayersk viltsporhund. Verdens herligste lille jente, så utrolig trygg og stødig, og både Eileif og jeg ble sjarmert i senk!
Tore og Eileif står og titter utover Halden:
Så kjørte vi hjem og satt her og skravlet litt.
Tidligere på dagen hadde jeg sjekket “On this day” på Facebook, altså der man får opp minner fra samme dato foregående år. Da oppdaget jeg at samme dato for 4 år siden var den dagen jeg kom på besøk til Skjåk for første gang og Heidi fant sin aller første cache. Pussig! Jeg fant ut at det måtte feires med at de skulle finne sin første svenske cache. I tillegg hadde ihvertfall Heidi et ønske om å se noen av stedene jeg har vist frem mye her i bloggen, så vi tok Jen med i stasjonsvogna og lot Eileif og Nairo være hjemme og passe bobilen, og så dro vi på en liten rundtur her i nærområdet. Først bort til Bøkevangen, og da var det også enkelt å få tatt med en ekstra kirkecache på Prestebakke. I tillegg stoppet vi ved den aller første cachen Eileif og jeg la ut.
Så kjørte vi over Berby ned til Håvedalen, så den første svenske cachen ble en Large Mystery. På vei tilbake stoppet vi først ved cachen som var det aller første funnet til Eileif og meg, en cache jeg i senere tid har adoptert, og så stoppet vi ved Berby så Jen fikk bevege litt på seg og tok Eileif og mitt andre funn, også en cache jeg senere har adoptert. Det er fint nede ved elva:
Det ble ett funn til på de i det området, og når man ikke er høy nok og ikke har med stige, så løfter den ene den andre og man får logget allikevel 😀
Neste stopp ble ved kirken Eileif og jeg giftet oss i, og så kjørte vi nok en gang over grensa og logget min cache der. Der møtte vi to nederlandske søstre som også hadde logget cachen, fikk oss en kjempekoselig prat med de, og fortsatte så i retning hjem, men den siste stoppen ble på Elgåfossen og de tre cachene der. I likhet med for litt siden, når jeg hadde event der, var fossen ikke det minste å skryte av, og i dag var det faktisk en gjeng med unge voksne som klatret opp fossen, dere kan se de som noen små prikker på bildet, de var på vei oppover her:
Nå var det på høy tid med middag, og Eileif briljerte som vanlig med kokkekunnskapene sine. Jeg hadde lovet Heidi at hun skulle få smake på vår variant av Gyros, og det fikk de.
Resten av kvelden satt vi på verandaen og skravlet. Jeg gikk og la meg med et smil om munnen og gledet meg til neste dag!
På mandag hadde vi så smått lagt noen planer for tirsdagen, men de ble endret på grunn av varmen. Vi lot Nairo være hjemme og dro alle sammen i stasjonsvogna mot Halden sentrum etter en koselig frokost. Etter et par små stopp og logging av en cache, dro vi ut på hytta. Der er det 3 cacher, men på grunn av mye folk fikk de bare logget to av de. Men en tur på stranda ble det selvsagt:
Heidi og Jen tok også turen ut på grunna, og Jen svømte til og med! Tøffe lille jenta <3
Litt skravling med mamma ble det i varmen, hun er på hytta for tiden.
Og Jen oppførte seg eksemplarisk, til tross for hauger med nye inntrykk. Har dere sett så vakker hun er, selv med gress i munnviken? 🙂
Norsk side av gamle Svinesundbrua var neste stopp. Tore fikk seg en tålmodighetsprøve på en av cachene der, før Heidi og jeg gikk så de fikk logget en annen cache. Så ble det en stopp på Halden TB Hotell før vi gikk ut til Hjelmkollen. Der har jeg aldri vært, og jeg hadde lyst til å logge en cache sammen med de.
Himmel og hav, for en utsikt der er derfra! Jeg har jo sett masse bilder, men det er noe helt annet å se det med egne øyne:
Jeg våget meg nesten ut på kanten, og fytterakkern så langt ned det var!
Heidi og Tore hadde aldri smakt påsmurt purke, så det var dagens lunsj der på kollen. Og litt kosing med Jen, så klart:
Vi fortsatte nedover i Sverige, fikk stoppet for litt shopping og tre cacher til på vei hjem. Da var vi rimelig slitne alle sammen, så det var godt å sette seg ned og puste ut litt. Det vil si, etter at Nairo hadde fått seg en liten tur.
Dagens middag ble tatt på Nellies Place på Vassbotten. Store porsjoner med nydelig mat i sommersola med gode venner, hva mer kan man ønske seg?
Tilbake på verandaen hjemme, og der ble vi sittende til langt etter både Heidis og min leggetid. Heidi hadde tatt med seg denne flasken, da hun skulle se om hun kunne gjøre vindrikker ut av meg 😉
Helt ærlig, så var vel dette noe av den beste vinen jeg har smakt, men allikevel kjente jeg tydelig smaken og lukten av vin, og da funker det bare ikke for meg. Men jeg er glad jeg har fått smakt!
I dag tidlig ble det også tid til en koselig frokost og litt skravling før gjestene dro hjemover igjen. Jeg sitter igjen med en inderlig takknemlighet over et herlig besøk av skjønne mennesker og vakker hund, og jeg er så glad i de alle tre. Jeg skulle selvsagt ønske at oppholdet hadde vart lenger, men jeg forstår veldig godt hvorfor de måtte hjem litt fortere enn planlagt. Uansett, så er jeg glad for at de kom! Og jeg er også ekstremt glad for at de er så tålmodige med Nairo, han kan være en prøvelse å ha rundt seg til tider.
Tusen takk for besøket, dere er hjertelig velkomne tilbake uansett når det skulle passe! <3
-
Bycaching
Ett av mine mål med cachingen i år er å få fylt i noen hull i datomatrisen. Jeg er ikke manisk i dette målet, men har jeg mulighet til å logge et funn på en dato jeg ikke har funn fra før, så gjør jeg gjerne det. Passer det ikke, så passer det ikke, og det er også helt greit. Jeg angrer på at jeg ikke skrev ned hvor mange datoer jeg manglet når året startet, men jeg vet jeg har en god del færre 0’er nå enn jeg hadde 1. januar, og jeg vet også at jeg kommer til å ha en god del 0’er igjen når året er over. Kanskje datomatrisen blir fylt om et par år?
Jeg er ikke noe glad i å cache i folkerike områder. Jeg føler meg dum, jeg føler at jeg ser mistenkelig ut, og finner jeg ikke cachen i løpet av et par minutter, dropper jeg hele greia. Siden jeg har tatt de aller fleste lette cachene i nærhet til huset hjemme, så blir det nødvendigvis noen på vei til eller fra jobb som må til pers hvis jeg skal fylle matrisen. Så i forrige uke tok jeg en jeg ikke har hatt lyst til å stoppe ved, da den ligger ved en bussholdeplass. Men nå går det ikke busser på akkurat denne strekningen siden det er skoleferie, derfor var den grei.
Jeg tok også en i forrige uke som er en del av en trail, men akkurat denne ene lå lett tilgjengelig ved en liten avkjørsel, og jeg tok også en annen enslig som lå veldig hendig til.
I går tok jeg en som ligger på bykjernens nest høyeste tak, nemlig på Rødsfjellet. Den gamle cachen som lå på samme sted tok vi for mange år siden, men den ble borte og noen har lagt ut en ny. Lett å finne parkering, 5 minutters gange og sjeldent folk oppå der. Vakkert er det der også, og på den av veien opp som jeg valgte, så passerer man minnelunden etter 22. juli. Jeg blir fylt av en blanding av sorg og kjærlighet hver gang jeg er der.
Vakkert er det ihvertfall!
Jeg måtte se litt på utsikten når jeg først var der oppe:
Man ser like mye herfra som man gjør fra festningen:
Så ble cachen funnet, og turen gikk kjapt ned til bilen igjen.
I dag ble det en skikkelig bycache, heldigvis var det såpass lite folk og cachen såpass lett at hele seansen ikke tok mer enn et par-tre minutter.
Nå er det et par uker til neste datohull, men det blir nok helt sikkert litt caching før den tid. Det blir til og med et event innen den tid, og det eventet holder jeg 🙂
-
Mat- og havnefestivalen 2017
Tradisjon tro er det mat- og havnefestival i Halden den siste helgen i juni hvert år, og i år var ikke noe unntak. Nå var jo jeg i Danmark under festivalen i fjor, så jeg aner ikke hvordan det var da, men jeg husker at jeg synes det var en bra festival for to år siden.
Vi pleier alltid å dra ned for å spise middag lørdag ettermiddag, men festivalen starter allerede fredag ettermiddag og fortsetter til søndag ettermiddag. Jeg må prøve å huske til neste år at vi skal dra ned litt senere, så kanskje vi møter noen kjentfolk også, for det var det ikke mange av i år.
Det blåste noe veldig i går, men sola var fremme og lagde diamanter i Tista:
Tidligere het festivalen mat- og trebåtfestivalen. Med tanke på hva slags type båter som tar turen til indre havn, så er det nok greit at de har byttet navn. Men det var mange båter som duvet i vannet under festningen i går:
De kan godt beholde ordet mat i festivalnavnet, men konseptet med matboder inne på et avsperret område på torvet kan de bare droppe, synes jeg. Når vi var der rundt halv fem-tiden i går, var det 4 boder åpne, hvorav 3 solgte retter av diverse viltkjøtt og den fjerde solgte fisk. I festivalens tidligste år var det, om jeg ikke husker feil, ihvertfall rundt 10 boder med et variert utvalg av mat. Nå virket det som de fleste søkte inn på det avsperrede området for å drikke, da det er en festivalpub der.
Bodene rundt på torvet og ned mot indre havn er av variert kvalitet og variert utvalg. Som vanlig, alt-mulig-bodene med alt fra leker til smykker og klær og pynt. Så en rekke matboder, med spise-der-og-da-mat. Tror jeg så to eller tre boder med spekepølser, og det var en bod med ost og oliven og sånt. Og en bod med sko. Og en bod med kokosboller og makroner. Vi endte opp med hver vår rett fra samme bod, Eileif spiste Mustard Chicken og jeg spiste Paella med kylling:
God mat, lite for pengene og ikke nok til å bli mett.
På festningen har det vært Tons of Rock i helgen, så vi hørte til tider det dundret der oppe fra, selv såpass tidlig på ettermiddagen. Det er normalt den norske vimpelen og en vimpel med Haldens byvåpen som pryder flaggstengene på gangbrua, men nå var noen av de byttet ut med logoen til festivalen på toppen av byen:
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker makroner eller ikke. Jeg har smakt en del forskjellige, og klarte ikke la være å kjøpe med meg noen hjem:
De mørke bak er sjokolade, de var ikke noe å skryte av. De lyse bak er karamell, og de er helt fantastiske! De rosa foran er jordbær, og de var gode, og den gule foran er appelsin, den har jeg ikke smakt på ennå. Det jeg ikke likte med disse makronene var at de var litt for harde gjennom hele, de hadde ikke det litt seige i midten av topp og bunn.
Jeg er spent på å se hva slags grep som tas før neste års festival, og hvordan resultatet blir da.
-
Oppsummering av den første apriluka
Nå er det virkelig vår, dere! Greit, det er netter med frost, og jeg vet at det fortsatt kan komme kalde dager (og snø!), men det er april, fuglene kvitrer, trærne grønnes, blomstene titter frem og sola varmer skikkelig når den ikke er gjemt bak skyer. Her kommer en oppsummering av den første uka i april:
Ukens høydepunkt:
Her må jeg ta med to ting.
1. Flere farger. For andre året blir dette prosjektet gjennomført, og mange av barna som er med, går på skolen “min”. Ta en titt på deres Facebook-side, der er det både bilder og videoer fra både i år og i fjor. Jeg var på skoleforestillingen om onsdag, og det var like fantastisk i år som i fjor.
2. Jeg har vært smertefri i munnen hele uka! De siste tablettene tok jeg om søndag, etter det har jeg ikke hatt noe verking i det hele tatt, og det har vært en befrielse og en lettelse!Ukens nedtur:
Hvis man kan kalle smerter for latterlige, så er smertene jeg har i hofta og nedover i beinet latterlige. Ingen problemer med å gå eller å ligge, da er jeg nesten smertefri. Men jeg kan hverken stå eller sitte særlig lenge om gangen, og i tillegg gjør det så infernalsk vondt når jeg skal reise meg opp at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Så jeg gleder meg ekstremt til MR’en og å få resultatene fra den, så jeg deretter kan ta noen grep. Better the devil you know.Ukens savn:
Egentlig ingenting.Ukens hverdagsøyeblikk:
Er nødt til å dele dette i tre:
1. Nairo og jeg dro til Gårdsbutiken i går, og da gikk vi en liten tur på jordene. Nairo fikk springe i langlina, og da koser han seg virkelig:2. I tillegg fikk jeg endelig hilst på den nye gårdskatten, og hun er SÅ vakker!
3. Det er vel ikke hverdagslig med geocachingevent, men nå i april kan jeg nesten kalle det hverdagslig da det er 5 eventer på 2 uker i nærområdet mitt. Det første var på festningen i dag, og det kom enda flere enn de som er med på dette bildet:
Jeg må også ta med et bilde av denne sjarmerende gutten, som forhåpentligvis skal bli førerhund når han blir stor:
En mer rolig og kosete valp skal man jaggu lete lenge etter!
Ukens Nairo:
Det virker som om Nairo gjør det han kan for å se koko ut på bilder for tiden. Denne gangen tror jeg han setter rekord i tunge :pUkens shopping:
Jeg har kjøpt ny lystett gardin til verandadøra, den får dere se bilde av når den henger på plass.Ukens strikketøy:
Jeg holder fortsatt på med den første av tre julegaver, og de vil jeg ikke vise frem. Jeg er snart ferdig, og da tror jeg at jeg tar meg en pause og strikker noe lettvint en stund.Ukens naturbilde:
Det ble tatt på festningen i dag:I kveld venter finalen i MasterChef Australia. Så kommer tre dager med litt jobbing, og så skal jeg ha påskeferie! 😀