Ikke alle turer er vellykkede
I natt har det snødd noen millimeter, så det var ingen tvil i sjela mi om at Nairo og jeg måtte ut og gå tur i dag. Valget falt på Prestebakke lysløype av to årsaker. For det første er en Berner Sennen-tispe som har vært savnet i 4 måneder observert på Prestebakke, så jeg ville holde et øye etter henne (så ikke så mye som et spor etter hund engang). For det andre måtte jeg gjøre noe med den ene cachen vi har der, da loggboka til stadighet blir borte.
Dette er vel første gang at det er minusgrader denne vinteren, så jeg kledde godt på meg og tok på meg broddene. Ikke noe vits å risikere beinbrudd! Kjørte så opp til lysløypa og parkerte, og idet jeg gikk ut av bilen kjente jeg at fingervanter ikke var det mest fornuftige alternativet i dag. Jaja, godt at runden ikke er så lang at jeg ville rekke å fryse av meg noen fingre. Tar Nairo ut av bilen og begynner å gå, og da skjønte jeg at det kom til å bli en utfordrende tur. For Nairo gjorde som Nairo alltid gjør når det er snø og han er happy: han drar i kobbelet. Jupp, jeg har ene og alene meg selv å skylde på for at jeg ikke har trent ordentlig på at han skal gå pent i kobbelet, men det merkes så ekstra godt når jeg er redd for at det er glatt på bakken!
Det var vakkert, ingen tvil om det. Så spor etter mennesker, mus og hare, og muligens en rev eller noe sånt.
Etter omtrent 500 meter (med iskalde fingre) henger foten min fast i ett eller annet. Jeg rekker ikke å stoppe sånn umiddelbart, men jeg klarer å holde meg på beina og hinker ett skritt tilbake til der foten min sitter fast. Broddene hadde hengt seg fast i en død grein på bakken, noe som resulterte i at brodden på høyre fot ble ødelagt. Jaja, da var det bare å ta den av seg og bare ha brodder på venstre fot resten av turen.
Videre tuslet vi, og jeg er overbevist om at min venstre arm vokste med sikkert 5 cm i løpet av turen på grunn av Nairos trekking (jadda, igjen, jeg vet…hysj! :p ). Men, det han skal ha ros for, er at han har skjønt at når jeg ber han om å sitte, så skal ha bli sittende til han får beskjed om noe annet:
Vi kom oss helskinnet til der cachen er, fant et nytt gjemmested til den og fikk tatt nye koordinater. Forhåpentligvis får nå loggboka lov til å bli liggende i cachen.
Mens jeg ventet på at GPS’en skulle stabilisere seg, tenkte jeg å ta noen bilder. Jeg hadde pauset Endomondo, slo på kameraet, tok et bilde og skulle tilbake til kameraet fra bildevisningen. Da låser hele telefonen seg og så slår den seg av. Selvsagt ingen stor krise, men for meg som er litt over gjennomsnittet opphengt i statistikk, blir det litt frustrerende når en runde blir delt i to på Endomondo. Men greit nok, jeg får igang telefonen og Endomondo igjen, og går de siste par hundre meterne tilbake til bilen og kjører hjem. Når jeg da logger meg inn på Endomondo på nett, oppdager jeg at de siste to hundre meterne ikke har blitt med fordi jeg ble logget ut av app’en da telefonen restartet. Aaarrrgh!
Men til tross for ødelagt brodde, kalde fingre, en ekstra lang arm og en teit telefon så får vi vel se det positive i det og være fornøyde med at vi har gått tur i dag. God søndagsettermiddag til dere alle! 🙂
20 Comments
boerboelheidi
Men det ble ikke noen kjedelig tur 😀
Har du lagt ut cachene som “vanlige” eller slik som bare premium medlemmer kan se? Jeg har jo fått med meg at det er delte meninger om det og ser fordeler og ulemper med begge deler. Men tror nok jeg kommer til å gå for vanlige til å begynne med.
Men nå er det ikke så mange andre som blir plaget av at Nairo drar 😉 Jeg vet utmerket godt hvordan det er, har vært der tidligere med andre hunder. Amanda drar jo ikke på den måten, men hun går heller ikke pent, har heller ikke så stort behov for at hun skal gå pent.
Dere hadde flott turvær ihvertfall 🙂
Kjersti
Heidi: *ler* Nei, det gjorde ikke det, men det kunne godt vært en mer trivelig tur :p
Alle mine cacher er “vanlige” cacher. Jeg ser også absolutt både fordeler og bakdeler med både offentlige cacher og premium member cacher. Har vært nødt til å arkivere en cache som til stadighet ble borte, og jeg fant ikke noe godt alternativt gjemmested for akkurat den. Når det gjelder den jeg flyttet i dag, så kan det være unger som tar loggboka da barnehagen og skolen bruker gamma ofte. Ikke misforstå, jeg legger ikke skylda på noen, men det er en mulig forklaring.
Nei, det er bare Eileif og jeg som blir plaget av trekkingen til Nairo, men det er ille nok det altså :p Jeg har aldri helt knekt koden for hvordan å lære en hund å gå pent i bånd, er nok tålmodigheten min som svikter dessverre.
Joda, sånn bortsett fra at kulda kom brått på og alt det der, så var det fint vær 😉
boerboelheidi
Jeg får ikke cachene og “alt annet” før om 1-3 mnd… Ene TB’en jeg bestilte (vel, ble tre like..) fant jeg bare i den ene butikken til overkommelig pris. Ingen butikker i Norge som hadde den. Har i tankene at de kan bli borte også, så er greit å ikke betale alt for mye for de, men er litt morsomt å starte med noen “fine”, barnsligheten lenge leve 😉
Vi har -15 i dag, og Amanda har vært litt sliten, så vi har vært veldig rolige i dag, men da har jeg fått ordnet til litt her hjemme, og ellers gjort ingenting..
Kjersti
Heidi: Jøsses, det var da veldig lang leveringstid! Håper det går kjappere, det er jo så kjedelig å vente!!! *ler* Vel, det vi driver med er jo å gå rundt i skogen og finne tupperware-bokser, så man må ha en god dose med barnslighet i seg for å drive med dette 😉 Godt at du er klar over at TB’ene kan bli borte, så slipper du å bli superskuffa hvis det skjer.
Å fysj, det var kaldt! Da skal ikke jeg klage over de -5 vi har her. Deilig med litt late dager også, trenger det 🙂
Siv Anita
Uflaks, sa Severin-Suveren! 😉
Jeg måtte gi opp en cache ved en gapahauk på grunn av at barnehageungene stakk av med beholderen til stadighet. Barnehagen hadde begynt med geocaching…. og tok ungene med ut på cachetur… blant annet var de ofte ved denne cachen… og da måtte den hentes frem – noe som medførte at den ikke alltid ble lagt på plass igjen…. Geocaching egner seg ikke for barnehager, etter min mening.
Håper din får ligge i fred nå!
-5 høres forlokkende ut. Hos meg er det -15… men etter dagens tur, er det nå fyr i ovnen og levende lys på bordet! 🙂
Klemmer kommer med brisen sørover! 🙂
Kjersti
Siv Anita: Noe sånt, ja 😉
Jeg synes det er helt greit at barnehager, speidere, barneskoler og lignende driver med caching, så lenge de også blir lært at cachen må legges tilbake på plassen sin hver eneste gang. Som sagt, jeg har ingen bevis for at det er unger som fjerner loggboka her, men jeg får bare flytte boksen sånn med jevne mellomrom hvis det fortsetter. Eller lage en annen løsning. Kan jo ikke fjerne den siste cachen i trailen min! 🙂
Sier brrr til dine -15 også jeg! Jeg har ikke noe imot kulda, men etter en “vinter” med bare plussgrader var disse minusene litt av et sjokk.
Klemmer tas imot og sendes også tilbake 🙂
Siv Anita
Det ryktes at det skal bli enda kaldere hos oss fremover…. så jeg er glad jeg har ett godt vedlager i garasjen… MEN jeg ser det positive i det; så lenge det er kaldt, blir det ikke snø! 😀
Kjersti
Siv Anita: Her går det mot mildere tider igjen til helgen, sier ihvertfall langtidsvarselet. Og du har rett i det, du som hater snøen må jo være strålende fornøyd med kulda! 😉
gryanettn
Uffa, det er ikke alle dager som er like gode :-/
Heldige dere som har snø! Både jeg og Baldrian lengter etter den. Her er det bare blankpolert is og kaldt! Blir ikke noe særlig med tur, men da er det fint å ha store jordet man kan løpe på! Vi får i alle fall øvd på innkalling! 🙂
Kjersti
Gry Anett: Nei, den turen i går kunne vi ha vært foruten. Eller, ikke turen, men alle hendelsene.
På gårdsplassen her ligger det kun 1 cm snø, så det er ikke noe å skryte av altså. Men ja, jeg skjønner godt at dere lengter etter snøen, det har jeg gjort i hele vinter også. Øve på innkalling er en god ting, og så er det jo så moro å se når de kommer i full fart når du roper 🙂
Kristina
Hehe, dette måtte eg smile litt av – du skriv så morosamt! 😉 Det er nok verkeleg ikkje alle turar som er like vellukka – me hadde ein slik igår. Ole var generelt slapp og giddalaus, og hadde ikkje lyst ut, og eg hadde så lyst på selskap at eg tvinga han med likevel. Det vart litt sukking og suring, men eg fekk overtalt han til slutt – men han uttrykte sjølvsagt litt misnøye under turen også :p …me kom oss til ei grusbane ikkje så langt frå der me bur, og kasta litt ball til hundane. Dessverre var bana såpeglatt av is, og Vilma spann bortover som ein turbo (Heino var litt meir avbalansert, og hadde det ikkje like travelt). Det enda opp med at ho deisa i bakken rett som det var. Ho klarte til slutt å skrubbe seg opp på isen, og fekk ei flenge i den der tredeputa som sitt litt lenger oppå framfoten. Vellukka tur med andre ord!! Det blødde litt, og då me kom heim så rensa eg såret og klemte den lause flappen inntil.. trur ikkje det var så gale at det treng å syast, så foreløpig kjem eg nok berre til å rense det og følgje med! Vilma sjølv kunne ikkje brydd seg mindre, tøffingen :p
Kjersti
Kristina: Jeg må jo le litt jeg også, men jeg lo ikke mye underveis i går 😉 Min erfaring tilsier at man ikke skal tvinge sine bedre halvdeler ut på tur hvis de ikke vil, for da ender det gjerne opp med at turen ikke blir kjempekoselig.
Huff da, så trøttsomt at Vilma skadet seg! Hvis jeg ikke husker feil, skadet også min forrige hund den samme tredeputa som Vilma skadet, det grodde fint av seg selv. Jah, hun er jo terrier, og terriere er tøffe vet du :p
Kristina
Haha, ja det er ikkje så lurt med tvang når det gjeld mannfolk!! Då vert dei som sure 4-åringar :p Men det gjekk seg til etter ei stund altså, og det var det eg visste! 🙂
Kjersti
Kristina: Bra det da 🙂 De fleste 4-åringer lar seg overtale hvis de blir fristet med noe godt :p
Kristina
Nettopp! Så her vart det filmkveld med popkort etter turen – då vart han fornøyd 🙂
Kjersti
Kristina: Og alle ble fornøyde til slutt, ingenting er bedre 🙂
Tove
Neimen, huff da! Så mye elendighet på en gang 🙁 Nåja, nå syns ikke jeg alt var noe å henge seg opp i da 😉 Men det er fælt å gå tur på glatta og fingervanter er ikke noe tess i mange kuldegrader, spør du meg og det å fryse på fingrene, det er vondt det! Løsningen for å unngå lange armer er å ta bandet en runde rundt magen, Den Berner sennen tispa, er ikke den hentet inn? Eller er det en annen enn den som det var om på Tv forrige dagen? Der var det en som hadde stukket av like etter at de kjøpte den og som de til slutt fikk fanget ved hjelp av et garn, tror jeg.
Vakre vinterbilder 🙂
Kjersti
Tove: Neida, det var vel egentlig ikke så mye å henge seg opp i, men det ble litt mye på en gang 🙂 Blir vanter heretter, eller hansker 🙂
Jeg kan ikke ha bandet rundt magen, hverken med eller uten baggi-belte (Eileif har det). Får for mye press på prolapsene mine, og da blir jeg liggende.
Nei, dette er ei annen Berner Sennen-tispe. Den de fikk tak i her om dagen heter Belle, og de slapp å bruke garn. Den vi leter etter heter Jossi (Josefine) og har vært savnet fra Trøgstad siden slutten av september.
Takk! 🙂
Tove
Da får du slippe han løs eller få lange armer 😉
Ja, det er kjedelig med slike dager der alt går galt, men på den annen side så er det unnagjort og lenge til neste gang det skjer noe galt kanskje. Sånn alt på en gang istedenfor litt hver dag.
Stakkars hund, det er lenge å være borte 🙁
Kjersti
Tove: Da må jeg venne meg til lange armer 😉
Sant det, det er godt å være ferdig med det for en stund (forhåpentligvis).
Ja huff, jeg håper inderlig hun kommer hjem til eieren sin snart!