Sykestue
Jeg våknet opp med litt grums i halsen da mamma og jeg skulle til Ikea for en uke siden, men ved hjelp av en hel masse appelsinjuice pluss stresset ved å kjøre i Oslo og å faktisk være på Ikea gjorde at jeg glemte hele vondten og følte meg fin (om enn rimelig sliten) på kvelden. Søndagen var jeg i fin form, det var jo da vi hadde den herlige turen til Korstjern. Men mandag morgen var grumset tilbake, og selv om arbeidsdagen gikk fint, kjente jeg at jeg ble verre og verre, og feberen kom snikende.
På tirsdag måtte jeg på jobb, vi skulle ha en hel dag med oppfølging i et nytt system vi fikk opplæring i i høst. Nok en gang bevæpnet med appelsinjuice, halstabletter og feberdempende, og jeg kom meg nogenlunde greit gjennom dagen. Men så var det bare å kaste inn håndkleet, og resten av uka har jeg vært hjemme (bortsett fra en ørliten tur innom den ene jobben om fredag).
Så hva gjør man når man er syk? Ikke stort. Energinivået er på bunnen, og selv det å ligge i sofaen og se på tv blir jeg sliten av. Jeg er dårlig på å sove på dagtid, så det gjør jeg heller ikke. Når jeg nå først skulle være så uheldig og bli syk, så var det jo greit at det har vært VM denne uka, så litt sport har det jo blitt.
Mange skriver om hvor flinke hundene deres er til å være selskap når de selv er syke. Nairo hører ikke til i den kategorien. Her en kveld la han seg på fanget mitt når jeg hadde lagt meg, men så snart jeg tok frem mobilen for å ta et bilde av den koselige stunden, flyttet han seg:
Her i gården skal det ikke dokumenteres at vi kan kose, nei!
I går skulle Eileif ut og gå tur med Nairo. Eileif hadde tatt selen på Nairo og var egentlig klar, men så kom han på at han skulle ta med søpla ut. Det ble litt for mye venting for Nairo, han ble så rastløs og utålmodig at det var rent morsomt å se på han. At han i det hele tatt satt lenge nok stille til at jeg fikk tatt et bilde er intet mindre enn utrolig:
I går kveld bestemte vi oss for å montere den siste kommoden til garderoberommet. Og Nairo er som vanlig ekstremt hjelpsom når slike ting skal gjøres:
Det eneste som gjenstår på garderoberommet nå er å få inn resten av Eileifs klær, gleder meg til å vise dere det helt ferdige resultatet!
I dag veksler været mellom høst (vind og sidelengs regn) og vinter (vind og sidelengs snø), og det er i det hele tatt trivelig å være inne, til tross for snufsing, hosting, feber og kaktus i halsen. Søndagen skal brukes til å se 5-mila pluss premieren på årets 71 grader nord kjendisversjon, og så er det bare å finne senga og få en god natts søvn før det er tilbake på jobb i morgen.
PS! Husk å titt innom meg på Instagram, der ligger det noen fler bilder fra den siste uka. Dere finner meg på knappen i høyremenyen, ved å klikke her: pilariskjersti2 eller rett og slett søke meg opp 🙂
8 Comments
boerboelheidi
Håper du holder deg frisk utover nå, sykdom er noe dritt.
Amanda kan være koselig når jeg er syk, men egentlig så er det bare tilfeldig tror jeg 😛 Hun også flytter ofte posisjon om jeg skal ta “morsomme” bilder, så da blir det ikke noe morsomt.
Skal man ut så skal man ut, da har man ikke tid til å vente på at noen henter søppel 😀
Her er det greit bare Amanda får på seg selen, da setter hun seg å venter ved ytterdøren, men får hun ikke på seg den så er det bare trakking og masing, så det enkleste er å få på henne selen, da er hun ute av veien.
Kan tenke meg at Nairo gjorde nesten hele jobben med kommoden selv 😀 Er helt utrolig hvor hjelpsomme disse hundene er, for ikke å snakke om hva de får til..
Sender nedover god bedringsklemmer, og håper formen er mye bedre i morgen, klar for ny uke 🙂
Kjersti
Heidi: Det håper jeg også, for dette er bare pyton!
Så kjedelige hunder vi har! Kanskje vi skulle trene på bli-kommando? :p
Når Nairo først har skjønt at han skal ut, da er han egentlig alltid utålmodig, uansett om han har på selen eller ikke. Og det er klin umulig å lure han, for han forstår jo hva som skjer når vi tar på turklær. Kan liksom ikke kjøpe nye klær for hver tur 😉
Klart han tok kommoden alene! Helt perfekt ble det også *ler*
Tusen takk! Jeg klemmer ikke tilbake akkurat nå, vil ikke smitte deg 😉 Men ja, jeg håper også formen er på plass igjen i morgen.
boerboelheidi
Bli-kommando burde jeg ha trent Amanda med, men..
De lærer fort, og turklær betyr jo tur, Amanda skjønner også det, for ikke å snakke om hvor glad hun blir når jeg tar på hodelykt inne.. det betyr godbiter (kloklipping),
Gleder meg til å se det ferdige rommet 🙂
Kjersti
Heidi: Har ikke noen kjempebra bli-kommando, jeg heller, og ihvertfall ikke bra nok ved kosesituasjoner.
*ler* Det er jo ikke helt normalt at de blir glade for kloklipp, men det er utrolig bra at dere har kommet dit at hun synes det er greit å bli glad!
Jeg har litt lyst til å flytte inn på garderoberommet 😉
Siv Anita
Jeg håper du er på bedringens vei, for å være syk er jo så sørgelig kjedelig!
God bedringsklem fra nord <3
Kjersti
Siv Anita: Takk! Feberen er vel på nedtur nå, men hostingen er på opptur. Og jeg har en tendens til å hoste på meg feber når det er som verst, men jeg satser alt på at jeg er frisk i løpet av en uke 🙂
Klemmen får du i retur når jeg har blitt frisk <3
Tove
Masse god bedring! Håper du er mye bedre nå. Aldri moro å være sjuk. Men litt bedre hvis det passer med god aktivitet på tv. Barfi er heller ingen sjukevenn. Nå pleier jeg jo ikke å være sjuk, så jeg vet vel ærlig talt ikke, men jeg tror ikke hun er det. Hun kommer alltid borttil meg når jeg legger meg på sofan, men går vekk så fort jeg slutter å klø henne.
Kjersti
Tove: Takk! I dag er vel første dagen jeg kan si at jeg føler meg litt bedre, men jeg er langt fra bra enda. Tar sin tid, og nei, det er ikke det minste moro. Klart det hjelper med noe interessant å se på, men som sagt blir jeg sliten av å se på tv også, så det er begrenset hvor mye jeg orker.
*ler* Barfi utnytter med andre ord situasjonen til sin fordel 😉 Ikke engang det gjør Nairo, han oppfører seg helt som normalt uansett om jeg er syk eller frisk.