Bøkene som ble lest i mars

En ny måned ligger bak oss, og her er bøkene jeg leste i mars.

Jenta på klippen av Lucinda Riley:

1 Jenta på klippenGrania Ryan har forlatt samboeren i New York etter at hun mistet sitt ufødte barn. Nå søker hun trøst hos familien hjemme i Irland. En dag hun er ute og går, får hun øye på en liten jente helt ytterst ute på klippen. På det tidspunktet vet hun ikke at Aurora Lisle skal komme til å forandre livet hennes. Det viser seg at familien Ryan og familien Lisle har en lang felles historie, men dramatiske hendelser i fortiden har ført til at det er ondt blod mellom dem. Det er til slutt Aurora og hennes bemerkelsesverdige vesen som sørger for å forene de to familiene. I mellomtiden får vi være med på en spennende reise gjennom historien, der et hittebarn i London spiller en avgjørende rolle. En stor fortelling om sorg og tap, men også om kjærlighet og håp. Jenta på klippen er en handlingsmettet og gripende «good read» med handling fra England, Irland og New York, og med flere parallelle historier som spenner fra 1914 og fram til i dag.

Og her er min dom:

Alt ligger til rette for en god bok: et rikt og godt beskrevet persongalleri hvor man føler at man kjenner hver enkelt person, vakre omgivelser, og kjærlighet. Litt historie, litt nåtid. Men for meg blir boka litt for full av klisjeer, svake unnskyldninger og forutsigbarhet, bortsett fra et par overraskende vendinger underveis. En sterk 3’er på terningen.

Det ble to bøker i mars også, og Jaget av ilden av Alex Kava er den siste:

2 Jaget av ilden

En kald vinternatt begynner en lagerbygning i Washington, D.C. å brenne. Etterforskerne ser umiddelbart likheter med en rekke andre branner som har funnet sted i området i det siste. Det er imidlertid én stor forskjell: Nå dreier det seg om en mordbrann. Det lokale politiet hevder at den skyldige er en ung, hvit mann, en som trenger å få utløp for sinne eller seksuell frustrasjon. Men da profilereren Maggie O´Dell blir kalt inn, kan hun bare trekke én konklusjon av alt hun ser  – dette er verket til en langt farligere person, en iskald, kalkulerende forbryter.

Jeffery Cole, en journalist som er på jakt etter sitt store gjennombrudd, er også på brannstedet. Han får øye på Maggie og bestemmer seg for å la henne bli en del av reportasjen hans. Og han begynner med å grave opp saker fra fortiden som hun helst vil glemme.

Etter hvert som brannstifteren blir mer og mer modig, begynner Maggies yrkes- og privatliv å kollidere på en urovekkende måte. Drapsmannen er kanskje mye nærmere enn hun noen gang kunne ha forestilt seg…

Jeg var veldig splittet når jeg leste denne:

Gjennom hele boka har jeg lurt på om jeg liker den eller ikke. Forfatteren skriver at dette er den tiende boka om denne hovedpersonen, og selv om jeg kanskje hadde blitt litt glupere av å ha lest de ni foregående bøkene, føler jeg ikke at det egentlig trengs. Men cliffhangeren på slutten av denne boka inviterer jo til å lese neste i serien. Men det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre.
En helt grei bok, er vel den eneste konklusjonen jeg klarer å dra. Terningkast 3.

Nå er jeg i gang med en turbok, og det er befriende deilig å lese noe konkret og reelt. I tillegg har jeg totalt 11 bøker som venter, og ingen nye bokhyller.

2 Comments

    • Kjersti

      Tove: Tja, det er kanskje det? Det viktigste er at jeg får lest, og det har jeg ikke ro i kroppen til å gjøre på dagtid. Så da får det ta den tiden det tar, uansett om det går fort eller tregt.