En sangfugl i skogen

Siden Eileif tok gårsdagens skogstur med Nairo (jeg var og handlet på Nordby, æsj og fysj!), var det min tur i dag. Heldigvis slapp jeg regnværet de måtte gå i i går, tjihi :p

Valget falt på en liten men nydelig tur langs vannene i Trollskogen, like ved svenskegrensa. Første gang jeg gikk her var i mai i fjor, da en cachekollega og jeg fikk FTF på en nypublisering. Jeg har også gått her etterpå, men i dag valgte jeg den samme turen som første gang.

Det var helt stille i formiddag, bare noen fugler som kvitret i trekronene. Vannene lå blikk stille:

Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at området huser noen dyr jeg ikke er spesielt glad i:

Spor etter villsvin! Over alt!

Og det var da ønsket om å delta i fuglenes kvitring slo inn. Jeg pleier sjelden å gå inn for å lage lyd når jeg er ute og går i skogen, jeg synes det er mye mer moro å høre på naturen enn å overdøve den. Men er det noe jeg IKKE vil møte på, så er det villsvin. Så da ble jeg en sangfugl i skogen, og jeg pratet unormalt mye til Nairo underveis også. For disse ekle dyrene vil jeg helst skremme bort!

Men vi kom oss frem til det innerste vannet uten å se snurten til en eneste gris, heldigvis:

Her satt vi oss ned og hadde en stille stund, for nå ville jeg høre om jeg hørte noen dyr. Det eneste jeg er sikker på at jeg hørte, var en storfugl.

Nairo tittet utover vannet for å se om han kunne se noe interessant:

På vei tilbake fortsatte jeg syngingen, og plutselig hørte jeg noe inne i skogen. Dette er en ganske åpen skog, så det er lett å se langt, men jeg klarte ikke se hva det var som laget lyd. Så det var bare å øke syngevolumet og å gå så fort det var mulig å gå på denne smale stien som buktet seg opp og ned over koller og ned i små myrer.

Midt på stien fant jeg dette:

Noen som vet hvilket dyr dette kommer fra? Det er ikke villsvin, det er jeg ganske sikker på. Mistenker at det er en eller annen storfugl.

Selv om jeg hadde det rimelig travelt med å komme meg tilbake til bilen, så kunne jeg ikke bare gå fra disse kanadagjessene uten å ha tatt bilde av de:

De svømmer på vannet, midt på bildet. Og de sa klart og tydelig ifra at de ikke ville ha oss der, så det var ikke lenge jeg forstyrret de.

Jeg liker ikke at det er så mye villsvin i turområdene her omkring, å føle seg utrygg når man vil ut i skogen og kose seg er bare pyton. Så nå får jeg finne ut hva slags oppførsel som er den beste hvis jeg mot formodning skulle møte på de en gang, skrekk og gru.

8 Comments

  • Tove

    Flotte bilder, men huff og huff 🙁 Villsvin er ikke til å spøke med og kan holde seg langt unna Norge syns jeg. Nå er det vel ikke mange naturlige fiender et villsvin har, så jeg vet ikke helt om det er så lett å skremme den vekk jeg? Du får håpe at jegerne har lyst på villsvin-flesk og sørger for å fjerne dem.

    • Kjersti

      Tove: Nei, villsvin er skumle dyr, og jeg er helt enig. Problemet er at det er så mye av de i Sverige, og grisene er dårlige på å holde seg på den siden av grensa. Greit at det kanskje er vanskelig å skremme de, men jeg vil uansett vite hvordan jeg skal oppføre meg hvis jeg møter de. Legge meg ned og spille død (mens Nairo bjeffer som besatt i kobbelet)?. Springe vekk? Gå vekk? Krype vekk? Klatre opp i et tre (med Nairo på skuldra)? Er det helårsjakt på villsvin?

      • Tove

        Jeg prøver å tenke igjennom hva som kunne skremme grisene våre, men kommer ikke fram til noe fornuftig. Ja bortsett fra å klatre opp i treet. Griser greier ikke å klatre så vidt jeg vet. Men de kan selvfølgelig så å dytte i det til du faller ned, så velg deg et krafig tre 😉 Jeg vil jo tro at villsvinet er som dyr flest, prøver å unngå og treffe på deg. Så da er det jo greit å fortsette å synge så den hører deg.

        Villsvin er svartelistet i Norge så da kan den jaktes på hele året. Bortsett fra de fredede dagene som julaften. Tror jeg.

        • Kjersti

          Tove: Er litt vanskelig å få med meg Nairo opp i et tre altså 😉 Men jeg skal være forsiktig og heller lage mer lyd enn jeg pleier.
          Okay, da vet jeg. Hadde vært greit å slippe å ha de her.

  • boerboelheidi

    Hjelpes, glad jeg ikke trenger tenke på villsvin! Jeg har lest, sett (film) og hørt såpass mye om villsvin og hunder at der hadde jeg kommet til å vært veldig skeptisk. Men har samtidig sett at de ikke er så enkle å komme innpå, for de som jakter på de.. så jeg tror sikkert det er farligere enn det er.

    Jeg har såvidt vært utrygg på tur, men det har gått over, vi har ikke slike dyr, og ulv/bjørn som dukker opp her er bare streifdyr. Elgen jeg ikke alltid er så begeistret for avhenger av situasjonen, de er jo flotte og greie å se på, og egentlig ikke farlige.
    Fortsett å syng på tur du 🙂

    Det var forresten veldig flott ved vannet der 🙂

    • Kjersti

      Heidi: Jeg har kjente som har møtt på villsvin flere ganger rett over grensa her. Heldigvis har de sett grisene på såpass avstand at det bare har vært å snu og gå tilbake. Men når jeg i dag var på vei tilbake til bilen begynte jeg lure på hva jeg skulle gjøre hvis grisene sto mellom meg og bilen…
      *ler* Jeg får ihvertfall testet hukommelsen min på sangtekster :p
      Det er veldig fint der! Og multien som er der er superenkel, så den kan vi ta en gang. Så kan vi synge i kor både frem og tilbake 😉

  • Lene

    Ouæh, jeg håper de villsvinene holder seg i Sverige. Jeg har i hvert fall ikke tenk tanken om villsvin en gang, så jeg håper virkelig ikke de vandrer helt hit.

    Nysgjerrig som jeg er, så måtte jeg prøve å løse bæsjemysteriet. Spurte først kjerringa, som nevnte tiur, og jammen tror jeg ikke hun hadde rett:
    http://johnjakt.blogspot.no/2005/11/tiurleik-2005.html

    😀

    • Kjersti

      Lene: Jeg har bare gått i Norge i dag, så de er her også. Og jeg vet at det befinner seg en gruppe griser i grensetraktene mellom Halden og Aremark, dvs nordøst for Halden sentrum og ganske rett nord for oss.
      Jeg fikk også et tips om tiur på FB, så det er nok helt riktig. Er antagelig tiuren jeg hørte flakse avgårde ved en anledning også. Moro! 🙂