Nede for telling

Jeg har hanglet skikkelig denne uka, formen har mildt sagt vært elendig. Egentlig er jeg overrasket over at det ikke skjer oftere, jeg jobber tross alt blant annet på en barneskole. Men jeg har jo ikke like mye kontakt med barna som lærerne har, så det er kanskje ikke så rart allikevel?

Om det er smitte fra jobb eller noe helt annet som river i kroppen min nå om dagen, har jeg ikke peiling på, men nede for telling er jeg. Så for å være på den sikre siden, og prøve å fjerne dette hva-det-nå-er før det slår ut i blomst, så er disse mine venner for tiden:

I morgen SKAL jeg på jobb uansett, det er ingenting å diskutere. Så jeg vurderer å ta en ordentlig tidlig kveld i kveld og satse på at vinden som røsker i husveggene ikke holder meg våken. Ja, Eileif sover på sofaen så Nairo ikke holder oss våkne 😉