Avblomstret eller oppspist?
Tok en runde i hagen tidligere i kveld for å se om det var noen roser i blomst jeg skulle ta bilde av til dere. Rosene på utsiden av døra har straks en blomst utsprunget, men der kommer det klaser på klaser, så der venter jeg. Potterosen har fått en knupp til, så nå er det to der! Utrolig moro at den har overlevd, for det gjør potteroser ikke inne hos meg. På klatrerosen oppdaget jeg jo en avblomstret blomst for noen dager siden, men nå var det jaggu 7-8 visne blomster der og bare to knupper igjen. Det får meg til å lure på om blomsten blir spist opp istedenfor at den får blomstret? Noen som vet noe om dette? Får ihvertfall bli flinkere til å sjekke daglig, så jeg rekker å ta bilde av de når de er i blomst.
Epletreet som vi friserte i våres kommer med masse epler i år, mens det andre treet pluss plommetrærne så og si ikke kommer med frukt i det hele tatt. Det samme gjelder ripsbuskene, solbærbuskene, bringebærkrattet og stikkelsbærbusken her, og også morelltrærne på hytta, så jeg tror de fleste frukttrær og -busker sliter etter den harde vinteren vi hadde. Håper på bedre sesong neste år.
Og så må jeg bare skryte bittelitt sånn på slutten av dagen 😉 For halvannen måned siden fikk jeg innlegget mitt på forsiden av Side2Blogg på grunn av dette innlegget. Bare en ukes tid etter det fikk jeg en forside igjen, og da var det ikke på smått vis heller 😉
Innlegget finner du her.
Og i går fikk jeg jaggu forsiden igjen:
Denne gangen for dette innlegget. Det betød ganske mye for meg da hjerneslag har blitt en viktig sak for meg, så tusen takk til den som plukker ut innlegg hos Side2Blogg!
One Comment
Ola
Kult med dei forsidene dine på Side2Blogg da 🙂 Vel fortjent for gode saker, spesielt den om venninna di med hjerneslag. Rørande historie, spesielt sidan noko liknande skjedde i nær familie.
Takk! Det synes jeg også 🙂 Ja, en sånn historie fortjener absolutt omtale, nødvendigvis ikke skrevet av meg. Trist å høre at det har skjedd hos dere også, slag er utrivelig nok i seg selv, og bivirkningene er ennå verre…