Æ kainn bake

Nei, nå lyver jeg. Jeg kan ikke bake. Men jeg forsøker ihvertfall, med varierende resultat.

Til bryllupet bakte S cupcakes til og for oss. De smakte vanvittig godt, og i dag fikk jeg oppskriften av henne. Siden jeg uansett var i by’n og skulle innom butikken A jobber i, og siden gutta nesten hylte at de ville ha cupcakes, var det bare å kjøpe inn det som trengtes. C hadde også tipset meg om en kjøleboks de har i den butikken, en slik en som kan kobles til sigarettenner i bil og til strøm i hus og hytter, så da tok jeg med den også, dere kan se den i bakgrunnen på det nederste bildet.

Som sagt, så er jeg ingen stor baker. Jeg baker horn med fyll når vi skal til Nordens Ark, og utover det er jeg veldig glad i ferdigposene med brownies. Jeg har et vagt minne om å ha bakt muffins en eller annen gang i barndommen, så dagens baking var som å starte på scratch. Men muffinsrøra smakte ihvertfall godt før jeg hadde den over i formene, og blåbær ble puttet ned i noen av formene. Og allerede her tror jeg at jeg bommet, for jeg dyttet blåbærene ned i røra i formene, men skulle kanskje ha lagt blåbærene nedi formene først, eller hatt blåbærene oppi røra? Men, uansett. Stekt ble de, og med papirformer og uten noe å støtte de opp med, rant det selvsagt litt over:

Men de ser jo gode ut da, både de med og de uten blåbær!

Toppingen ble også laget, og etter råd fra S tok jeg litt mindre kremost enn oppskriften tilsa. Og med hjemmelaget sprøyte av matpapir, fikk jeg fordelt topping utover noen av muffinsene. Blåbær på toppen, men jeg tror jeg skulle ha brukt store blåbær istedenfor:

Men nå var det ikke utseendet som var det viktigste i dag, det var smaken. Og der har jeg ikke bommet, for det var godt! Toppingen ble kanskje litt vel søt, så jeg vurderer å øke ostemengden og kutte litt ned på melismengden, slik at man orker å spise mer enn én. Men nå står de ihvertfall i kjøleskapet, og jeg håper at søtmonsen i huset (les: E) husker å spise de opp før de blir dårlige 😉

Jeg har en god venn som er glad i mat. Og han blir aldri happy når jeg blogger om mat vi har spist her i huset, eller hvis jeg nevner det i mail til han, fordi han alltid får lyst på maten jeg skriver om. I dag advarte jeg han faktisk på forhånd, og fikk da beskjed om at jeg MÅTTE ta med et bilde av meg som spiser cupcake i dagens blogginnlegg. Så E, til ære bare for deg, her er et av de mindre fordelaktige bildene jeg noensinne har postet av meg selv 😉

Nå er det bare for meg å starte planleggingen av neste mat-plaging av deg, E 😉

{minsignatur}