• Skjærtorsdag på Nordens ark

    Her i huset beveger vi oss ikke i nærheten av hverken Strömstad eller Halden på skjærtorsdag, derfor satt vi kursen nesten rett sørover for å tilbringe dagen på Nordens ark. Vi pleier stort sett å ta en tur dit en gang hvert år.

    Men først ble det (selvsagt) litt caching. 5 stopp, 4 funn. Den første var denne nydelige gamle steinbroen:

    Glad jeg ikke måtte gå over den!

    Neste stopp var Svarteborgs kyrka:

    Nesten litt overrasket over å se en helt tradisjonell kirke, for vi har sett så mange spesielle siden vi begynte med caching.

    3 stopp til, hvor den ene lå så offentlig at etter å ha befølt objektet cachen skulle være på en stund følte jeg meg bare så dum at jeg ga opp. De to andre gikk lett som en plett.

    Så var vi fremme på Nordens, og etter en tur innom Lantgården hvor vi fikk sett nydelige små lamunger og jeg fikk meg et par nye kompiser som sier bæ (de var ekstremt kosete!), gikk vi løs på selve runden.

    Sisel:

    En ekstremt sløv rød panda:

    De er forøvrig alltid ganske sløve, men han her lå og balanserte med beina på hver side av stokken og hadde det veldig så bra 🙂

    Forrige gang vi var på Nordens ark hadde de nylig fått asiatiske villhunder, men da så vi ikke mye til de. I dag var vi heldige, for noen av de ansatte kom kjørende med firehjulingene sine, og da tror dyra at det er mat på gang, så 4 villhunder spratt opp fra hvileplassene sine og vi fikk tittet godt og lenge på de:

    De er gode på å holde balansen, for hylla denne står på var ikke veldig bred:

    Pallaskatt:

    Denne satt helt oppe på toppen av innhegningen sin, og jeg fatter ikke hvordan den hadde kommet seg opp dit, det gikk jo rett opp! I tillegg har de er så utrolig morsomt utseende, han ser jo potte sur ut :p

    Ulvene tok det dessverre veldig med ro, så dette var det eneste glimtet jeg fikk av en av de:

    Det lå to til der sammen med denne, men jeg hadde ikke sjanse til å få tatt noe bilde av de, selv med 70-300mm-objektivet.

    Så satt vi oss for å spise, og da dukket denne lille krabaten opp:

    Helt tydelig vant med mennesker, for på et tidspunkt var han 20 cm fra foten min. Der lå det nemlig en mistet pannekake fra tidligere, og den var interessant. Brød ville han ikke ha, men det tok småfuglene.

    Jeg liker ikke å ta bilder av dyra hvor gjerdene er tydelige mellom dyra og meg. Men for første gang fikk vi jerven på skikkelig nært hold, bare gjerdet og rekkverket mellom oss, så jeg bare må ta med dette bildet:

    Vi fikk også sett to jerver til i hver sin innhegning, den ene lå og sov ganske nært oss, den andre gnagde høylydt på et bein.

    Snøleopardene lå så langt unna at jeg ikke fikk tatt noe skikkelig bilde av de, men de persiske leopardene lå på utstilling og jeg knipset i vei:

    Amurleoparden hørte vi brøle, men vi så dessverre aldri noe til den.

    Siste stopp er alltid amurtigeren/sibirtigeren. Vi så bare én i dag, men han tok til gjengjeld livet totalt med ro:

    Har du sett noe så avslappet? Bakbeina i kryss, ene forlabben oppover stolpen, totalt i sin egen verden. Herlig! 😀

  • Romjulstur til Nordens Ark

    Til jul i fjor fikk vi støttemedlemsskap hos Nordens Ark for 2016. Det betyr at vi har fri inngang til parken gjennom hele året, og vi har allerede vært der en gang i år. Men det er for lite, så da tok vi turen i dag også. Formen min er ikke 100 % enda, men med nok klær og å ta det med ro, gikk det helt fint.

    Den røde pandaen er en vakker skapning:

    De spiser jo for det mest bambus, men denne hentet seg noe annet godt:

    Asiatisk villhund er en ny rase på Nordens som vi ikke har sett før. Dessverre var det ikke stort vi fikk sett til den i dag, da den tok livet helt med ro på en stein langt bak i innhegningen:

    De 9 ulvene parken har for øyeblikket så vi ingenting til. Men jerven hadde ikke noe imot å vise seg frem:

    Snøleopardene satt på sine faste plasser, høyt oppe i fjellsiden:

    Det var den persiske leoparden som stjal vår oppmerksomhet i dag. Dette var hannen, og han var veldig aktiv:

    Vi fikk også høre på stemmeprakten hans, for noen fantastiske lyder! Og for en bass! Glemte helt å filme, for det skulle dere ha hørt!

    I innhegningen ved siden av gikk mor med to barn. Vi så bare ett av barna, og ikke fikk jeg noe godt bilde av de heller, men dere får et inntrykk av størrelsene. Ungene er nå ca 6 måneder gamle:

    Gaupa tok livet helt med ro foran huset sitt, kanskje det hadde blitt for mye mat og for sene kvelder i jula?

    Det samme gjelder egentlig for amurtigeren:

    Vi hadde noen supre timer der nede i nydelig sol og uten vind. Og så har jeg bestemt meg for at jeg må komme meg ned dit en eller annen gang når det er snø. Forhåpentligvis har jeg da også et teleobjektiv til det nye kameraet, det var ikke lett å få de bildene jeg ville ha med kit-objektivet.

  • Sløvinger og sultne

    I fjor fikk Eileif og jeg støttemedlemskap for 2016 på Nordens Ark. Midt i blink, da vi aldri synes vi er der nok! I går tok vi turen dit, 10 måneder etter forrige gang.

    Den sørlige puduen er det minste eksisterende hjortedyret, og for meg ser den nesten ut som en blanding mellom rådyr og hare:

    1 270316 260316 Nordens ArkDe røde pandaene er veldig trøtte dyr, og hvordan i alle dager de klarer å sove på denne måten, høyt oppe i trærne, er helt uforståelig for meg:

    2 270316 260316 Nordens Ark3 270316 260316 Nordens ArkEn snøleopard tar livet med ro, og lytter etter om en av de ansatte kommer med mat på en firhjuling:

    4 270316 260316 Nordens ArkEn persisk leopard har fått maten sin, og koser seg storveis:

    5 270316 260316 Nordens ArkFroskehaug:

    6 270316 260316 Nordens ArkTror det er 6 frosker (av for meg ukjent art) på dette bildet.

    Storkene var i full gang med paringsritualer og bygging av rede:

    7 270316 260316 Nordens ArkVi så to ulver i går. Den ene la seg så langt borte og i noen busker at det var umulig å ta noe bilde av den. Den andre var litt mer villig til å vise seg frem, men noe skikkelig bra bilde fikk jeg ikke:

    8 270316 260316 Nordens ArkDa vi kom tilbake til snøleopardene, hadde de endelig fått mat. Den ene var fast bestemt på å få ned maten som var hengt opp i et tre:

    9 270316 260316 Nordens ArkDet var litt problematisk å klatre i dette lille treet, men vil man ha mat, så får man det til:

    10 270316 260316 Nordens ArkEn lykkelig snøleopard på toppen av huset sitt:

    11 270316 260316 Nordens ArkEn annen snøleopard hadde huket fast maten i tommelkloa si, og gnagde i vei:

    12 270316 260316 Nordens ArkEn veldig trøtt amurleopard:

    13 270316 260316 Nordens ArkVi fikk sett alle 4 amurtigrene, men mammaen og de to halvvoksne ungene var det umulig å få tatt bilde av. Pappaen koste seg med noen matrester inne blant trær og busker:

    14 270316 260316 Nordens ArkVi fikk sett mange flere dyr enn dette, men bildene ble ikke noe å skryte av. 4 timers deilig tur, og ikke altfor mye folk, så vi slapp å stå i kø for å få sett dyrene. En dag på Nordens Ark er aldri feil, og vi må huske å dra ned på vinteren en gang.

  • Tilbake på Nordens Ark

    Før om årene var vi på Nordens Ark minst to ganger i året. Nå hadde vi ikke vært der på gudene vet hvor mange år, så nå var det på tide!

    Startet med å finne en cache som ligger i gangavstand fra parkeringsplassen. Ble møtt av en gjeng svaner, godt de var vennligsinnede:

    1 240515 Geocaching ved Nordens ArkSå var det inn i selve parken. Jeg skal være så ærlig og si at det er noen dyr som er mer interessante enn andre, men jeg klarer ikke hoppe over noen, så vi startet som vanlig i retning Lantgården. Men, før vi kom så langt var det en helt ny art som gjorde at vi stoppet opp, nemlig det jeg tror heter noe sånt som nordeuropeisk jordekorn på norsk:

    2 240515 Nordens ArkNoen artige små krabater som absolutt lekte gjemsel med oss, men vi fikk sett flere av de, der de stakk hodene opp fra gangene de hadde gravd i jordhaugene.

    Killinger var det i flertall der nå, og de er jo så skjønne! Hopper rundt på stive bein, er utrolig nysgjerrige på oss tobeinte, og lekesloss som bare småbarn kan. Det ser ut som om disse tre koser med hverandre, men tro meg, det var mer stanging enn kos:

    3 240515 Nordens ArkTilbake og inn på runden rundt parken. Fikk knipset en serie bilder av en gjespende rød panda, de er så søte at det er like før jeg har lyst til å gå inn til de og bare kose!

    4 240515 Nordens ArkEn annen, for meg, ny rase, er persisk leopard. Den holdt seg i huset sitt, så det var vanskelig å få tatt noe ordentlig bilde av den, selv om jeg hadde med “det store” objektivet. Men et lite glimt av den fikk vi jo:

    5 240515 Nordens ArkDet var ganske mange av pattedyrene som gjemte seg godt i dag, noe som dessverre gjorde at dagens besøk ble litt skuffende. Selvsagt er det levende dyr det er snakk om, og heldigvis har de så store områder å bevege seg på at det ikke er meningen at man alltid skal se de. Men litt mer flaks skulle vi gjerne ha hatt.

    På svensk heter denne fuglen Blåkråka. På norsk heter den blåråke. Ikke aner jeg hvorfor k’en er fjernet på norsk, men utrolig vakker var den!

    6 240515 Nordens ArkUlvene er selvsagt det jeg gledet meg mest til. Første gangen jeg var på Nordens Ark, hadde de 12 eller 14 ulver, og det var helt fantastisk å se ulv uansett hvilken retning jeg snudde meg i. Nå har de bare to, en hann og ei tispe, og vi fikk et lite glimt av begge to, men hver for seg. Jeg fikk ikke tatt bilde av den som var ute og patruljerte, men denne hadde tatt kvelden, eller kanskje det var en liten siesta?

    7 240515 Nordens ArkVi stoppet ved den nybyggede kiosken og fikk oss litt mat. Deilig å sitte ned litt og få litt ny energi.

    Neste stopp var reinsdyra, og jaggu var det en helt ny liten kalv der! Den kan ikke ha vært særlig gammel, for den hadde store problemer med å komme seg på beina og bli værende oppreist. Men, h*n klarte å flytte seg noen steg da mammaen fant seg en ny liggeplass.

    8 240515 Nordens ArkSnøleoparden hadde lagt seg på sin favorittplass, en fjellhylle så langt bort fra oss mennesker det er mulig for den å komme. Så bildet av den ble ikke spesielt bra, og jeg hopper derfor over det. Men amurleoparden var det ordentlig fart i i dag, så mye at det var vanskelig å få tatt et bra bilde av den, da den stort sett gikk ved gjerdet halvannen meter fra oss. Men, til slutt stoppet den for å drikke litt vann, og da slo jeg til:

    9 240515 Nordens ArkAmurtigrene har fått unger! Bakdelen med det er at mammaen da stort sett holder seg i hytta si med barna, så de fikk vi ikke sett. Og pappaen lå oppe på en annen hytte og sov, så han så vi bare ryggen på dessverre.

    Men en av mankeulvene fikk vi sett, og det var siste stopp for dagen. Denne krabaten oppførte seg akkurat som Nairo når han skal tisse, det er frem og tilbake ved noen gresstuster eller små busker, for å sørge for at markeringsduften kommer akkurat på ønsket sted. Om mankeulven ble fornøyd, det vites ikke, men h*n gikk ihvertfall videre like etterpå.

    10 240515 Nordens ArkSom sagt, så ble dette besøket på Nordens Ark litt skuffende, siden vi ikke fikk sett ordentlig på de dyrene vi helst ville se. Men, sånn er det bare noen ganger, og jeg skal på ingen måte si at jeg angrer på turen, tvert imot! Det var også veldig moro å få sett de rasene som var nye for oss, og jeg gleder meg allerede til neste gang vi tar turen dit, for det er aldri feil å dra til Nordens Ark.

  • Ikke helt min sommer

    Lenge mellom hver gang jeg er innom her, men årsaken er ganske grei. Det har vært (og er) altfor varmt til å gjøre noe som helst, og jeg kan ikke forestille meg at det er interessant å lese om at jeg nesten befinner meg i flytende tilstand hver eneste dag. Tordenværet om søndag gjorde at det har vært litt færre varmegrader de siste to dagene, men det er fremdeles langt over min trivselstemperatur. Og det er en av grunnene for at dette ikke helt har vært min sommer, jeg fungerer rett og slett ikke i denne varmen. Det blir til stadighet lagt ut bilder av vinter og snøstorm på Facebook, hvor det skrives noe sånt som “Klag ikke, husk at vi snart får det slik” og lignende. Her hvor jeg bor er det ytterst sjeldent skikkelige snøstormer, men jeg fungerer bedre i normalt vintervær enn jeg gjør denne unormale sommeren. Puh!

    Den andre grunnen for at dette ikke helt har vært min sommer (nei, den er ikke slutt enda, det er fremdeles halvannen uke igjen til jobb) er det tonnet med bekymringer som hele tiden kverner rundt i hodet. Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg skal blottlegge alt her i bloggen, men det er enkelt å forstå at det dreier seg om økonomi: manglende inntekt og økende utgifter. Jeg er mester i krisemaksimering og i å alltid være forberedt på det verste, og det gjør at jeg er ekstremt sliten hele tiden. Grubler på løsninger både i form av planer, backup-planer, c-planer, d-planer, e-planer og til og med æ-, ø- og å-planer. Å ikke vite, å ikke ha kontroll, å ikke ha stabilitet, trygghet og forutsigbarhet er vel noe av det jeg hater mest her i verden.

    For å komme meg gjennom dager så varme at man antagelig kan steke speilegg på asfalten og for å dytte tankene ut av hodet for en stund, så har jeg tittet på bilder fra tidligere somre. Kost meg med gode minner. Og istedenfor å legge ut i det vide og brede om Kjerstis elendige sommer 2014, ville jeg heller dele noen koselige ting med dere.

    Sommeren 1980, sommeren før jeg fylte 7 år. Jeg skal ikke påstå at jeg husker noe som helst fra denne sommeren, men et bilde av pappa er alltid koselig:

    1 290714 01 Juli 1980 Pappa foran hyttaI juli i 2003 var jeg en tur på Nordens Ark. Jeg tror dette var en av de første gangene jeg var der, og de påfølgende årene var jeg der minst en og gjerne også to ganger hvert år. Nå er det dessverre lenge siden jeg har vært der, og jeg gleder meg til jeg får mulighet igjen. Her er det en amurleopard som skaffer seg mat:

    2 290714 300703 Nordens ArkI 2004 holdt de på med byggingen av den nye Svinesundsbroen. Jeg husker ikke hvor lenge arbeidet pågikk, men ei venninne hadde en jobb i dette prosjektet, og i juni det året fikk jeg mulighet til å være med opp på buen over brua. Selve veibanen over fjorden var da ikke heist på plass, så for meg med høydeskrekk var det en svimlende opplevelse å klatre oppover der. Jeg klarte ikke å komme helt til toppen, men jeg er uansett superstolt over hvor langt jeg kom, og utsikten var upåklagelig:

    3 290714 120604 Nye SvinesundbroenDet ble sikkert grillet en haug med ganger sommeren 2006, og her sitter Arkas og lurer på om det ramler noe ned til han:

    4 290714 080706 ArkasEtter at jeg kjøpte huset har jeg nesten ikke vært på hytta, men sommeren 2008 var Eileif, D og jeg en tur der ute. Jeg kan ikke huske sist jeg badet der, men gutta badet ihvertfall denne gangen:

    5 290714 010708 Eileif og DSommeren 2009 var vi en tur i Haugesund. Alltid koselig å være på besøk der, og akkurat dette året tok vi en tur til Bergen og akvariet. Og en av de tingene jeg husker best derfra var disse søte skapningene:

    6 290714 060709 BergenDen samme sommeren hadde vi sådd ørlite grønnsaker i hagen, bare for moro skyld. Og moro ble det da vi dro opp gulrøttene, for med litt fantasi har man både søte utgaver og litt på kanten-utgaver av de her:

    7 290714 080809 GulrøtterSå kom sommeren 2010, og da var vi av ufrivillige grunner plutselig veldig ofte på hytta. Jeg skal ikke skryte på meg at jeg gjorde så himla mye der, men kaos var det mens det sto på som verst. Heldigvis ser det mye bedre ut der nå, men sånn så det ut en stund:

    8 290714 190710 Riving på hyttaSommeren 2011 var Nairos første sommer, og jeg gjorde en innsats for å få han til å forstå at å svømme var fornuftig for å kjøle seg ned, og også rett og slett fordi det er morsomt. Utifra Nairos blikk her, tror jeg at jeg med sikkerhet kan si at han ikke synes det var det minste festlig i det hele tatt:

    9 290714 290711 Bading på PrestebakkeI juli 2012 la jeg ut på ekspedisjon sammen min Nord-Norske venninne, vi gikk Norge på tvers. Først i etterkant har jeg forstått hva jeg var med på, og jeg har faktisk bittelitt lyst til å gå turen igjen, bare for å bedre kunne ta inn over meg naturen og opplevelsen. Men skulle jeg noen gang gjenta turen, så vet jeg at jeg ikke kommer meg lengre ut enn dette:

    10 290714 2012 Hellemojuvet 227I fjor var Eileif, Nairo og jeg på vår første telttur, og det fristet så absolutt til gjentakelse. Jeg har mange steder jeg har lyst til å gå, men i fjor gjorde vi det enkelt og la turen til en nasjonalpark ikke langt inn i Sverige. En herlig tur!

    11 290714 140713 Telttur i Tresticklans NationalparkSiste bildet er også fra i fjor, fra min ferietur til Skjåk. Det er mange steder jeg har vært som jeg vil tilbake til, og Skjåk står høyt oppe på den lista. Ikke noe rart når naturen er så vakker som dere ser her:

    12 290714 250713 Ferietur - Elven MysubyttaDet har absolutt vært noen lyspunkter denne sommeren også, ikke misforstå. Men nå har jeg valgt å fokusere bakover, og så skal jeg prøve å skru om hodet mitt for å fokusere fremover etterhvert. Aller først må jeg ta tak i nuet.

  • Sånn var mars

    For tiden sitter jeg fast her hjemme. Eileif har fått praksisplass og har derfor bilen hver dag, og jeg kommer meg ikke noe sted. Og siden det ikke skjer nevneverdig mye i et gult hus ute på landet, så blir det ikke mye å fortelle om i bloggen. Derfor tenkte jeg at jeg kunne vise dere hvordan min mars har vært de siste årene 🙂

    Vi begynner i 2003, altså 10 år siden! Da var jeg på hytta, og hadde masse besøk av fugler på fuglebrettet rett på utsiden av et vindu:

    1 220313 Mars 2003 Blåmeis

    Hvis jeg ikke tar helt feil, er busken en kaprifol, og den hadde allerede i mars kommet med skudd.

    Så flytter vi oss til mars 2004. Store ting skjedde i nabolaget, vi var i ferd med å få en ny E6 og en ny Svinesundbro:

    2 220313 Mars 2004 Nye Svinesundbroen

    I juni dette året fikk jeg mulighet til å gå opp på buen, og selv om høydeskrekken min stoppet meg fra å komme meg helt på toppen, var det allikevel en storslagen opplevelse! Og i juli heiste de opp midtseksjonen av veien. Da kjørte jeg utom hver morgen før jobb for å ta bilde av hvor langt de hadde kommet, de brukte 3 dager på den prosessen.

    I mars i 2005 var jeg på Nordens Ark:

    3 220313 230305 Nordens Ark

    Nå er det altfor lenge siden jeg var der sist, og jeg savner å gå rundt der nede og titte etter dyrene.

    Mars 2006 var tydeligvis kald, ihvertfall hvis vi skal dømme utifra hvordan Elgåfossen så ut:

    4 220313 Mars 2006 Elgåfossen

    Det er tomt i bildemappa mi for mars 2007, men 22. mars 2008 hadde vi en fabelaktig solnedgang her:

    5 220313 Mars 2008 Solnedgang

    Av og til skulle jeg ønske at jeg virkelig klarte å ta bilder av hvordan naturen nøyaktig ser ut, for jeg synes alltid det går noe tapt på veien mellom virkelighet og minnebrikke.

    28. mars 2009 var det vår her. Krokusen prøvde så godt den kunne å komme seg opp, og dette er fra det bedet med mest skygge:

    6 220313 280309 Krokus

    Rundt denne dato i 2010 var løkblomstene i bedet langs veien på god vei opp:

    7 220313 240310 Løkblomster på vei opp

    Nå har jeg faktisk ikke vært ute og tittet i dette bedet enda i år, men det er snøfritt der, og solen varmer også godt der, så kanskje der er noe på gang?

    I 2011 hadde fokuset skiftet tilbake til hund, og her er et bilde fra den andre dagen vår på valpekurs. Se den bittelille halen! 🙂

    8 220313 230311 Andre dag på valpekurs

    Og i fjor hadde vi en staselig hund som nøt vårsolen ute på nedsiden av verandaen:

    9 220313 200312 Nairo i langline på gårdsplassen

    Nå er det straks helg, og den skal, hvis jeg får bestemme, fylles med litt shopping (mamma har snart bursdag), helst to lange gåturer, og kanskje et cachefunn 🙂

  • Kakebakeren min!

    Her i huset blir det ikke bakt særlig mye. Jeg baker horn med fyll de gangene vi skal til Nordens Ark (noe som for øvrig er aaaaltfor lenge siden nå), og en og annen sjelden gang smeller jeg sammen brownies fra pose. Men ingen av oss er noe særlig glad i å bake, og ikke er vi av de største kakespiserne heller, så da er det ikke noe vits.

    Men de siste dagene har Eileif hatt veldig lyst på oreokake. Jeg meldte pass og sa at det fikk han fikse selv, men jeg hadde jo aldri drømt at han faktisk kom til å bake! Men jo da, når jeg kom hjem fra kurs i dag, sto det kake i kjøleskapet. Og en stund etter middag måtte jo vidunderet smakes på:

    Og kaka var god, den! Nå er ikke jeg så glad i konsistensen i de to øverste lagene (sjokolademousse og ostemousse), men smakene var kjempegode, og med de sprøe kjeksbitene ble det totalt sett en god kake.

    Og nå har vi jo bevis for at Eileif kan bake også, så da blir det kanskje mer kaker fremover? 😉

    God helg!

    {minsignatur}

  • Dag 14 – Noe du gleder deg til, og hvorfor

    Jeg gleder meg til hytta er ferdig og klar til bruk. Før vannskaden inntraff var jeg veldig klar for å være der ute igjen, men den muligheten ble jo effektivt stoppet. Nå savner jeg å være der ute, uansett om det er varm sommer med hylende barn i vannkanten, skrikende måker i lufta, og lyden av fester, trekkspill og musikkanlegg sent på kvelden, eller om det er vinter med isdekket hav, snø på taket og kalde vinder inn fjorden. Jeg savner det å være lommekjent, å vite hvor lang tid en tur tar, og jeg savner havet.

    Jeg gleder meg til hver eneste cachetur. Uansett om det er å plukke noen få mens vi skal andre ting, eller om det er å planlegge en dagstur, så gleder jeg meg. Jeg gleder meg mer til cachene ute i skog og mark enn jeg gleder meg til bynære cacher hvor man hele tiden må følge med på om noen ser oss, men det å finne en boks, se en ny plass, lære noe om et nytt sted, et krigshistorisk område eller andre gamle ting, gjør at jeg alltid gleder meg.

    Og så gleder jeg meg til vi får dratt til Nordens Ark igjen. Nå har vi ikke vært der siden april i fjor, og jeg savner det å gå rundt og titte på dyrene, studere ulvene og rett og slett bare slappe av. Det er få steder jeg koser meg like mye som jeg gjør der, og med tanke på det viktige arbeidet de gjør, skulle jeg ønske jeg kunne støtte de med mye mer enn jeg har mulighet til.

    {minsignatur}

  • Æ kainn bake

    Nei, nå lyver jeg. Jeg kan ikke bake. Men jeg forsøker ihvertfall, med varierende resultat.

    Til bryllupet bakte S cupcakes til og for oss. De smakte vanvittig godt, og i dag fikk jeg oppskriften av henne. Siden jeg uansett var i by’n og skulle innom butikken A jobber i, og siden gutta nesten hylte at de ville ha cupcakes, var det bare å kjøpe inn det som trengtes. C hadde også tipset meg om en kjøleboks de har i den butikken, en slik en som kan kobles til sigarettenner i bil og til strøm i hus og hytter, så da tok jeg med den også, dere kan se den i bakgrunnen på det nederste bildet.

    Som sagt, så er jeg ingen stor baker. Jeg baker horn med fyll når vi skal til Nordens Ark, og utover det er jeg veldig glad i ferdigposene med brownies. Jeg har et vagt minne om å ha bakt muffins en eller annen gang i barndommen, så dagens baking var som å starte på scratch. Men muffinsrøra smakte ihvertfall godt før jeg hadde den over i formene, og blåbær ble puttet ned i noen av formene. Og allerede her tror jeg at jeg bommet, for jeg dyttet blåbærene ned i røra i formene, men skulle kanskje ha lagt blåbærene nedi formene først, eller hatt blåbærene oppi røra? Men, uansett. Stekt ble de, og med papirformer og uten noe å støtte de opp med, rant det selvsagt litt over:

    Men de ser jo gode ut da, både de med og de uten blåbær!

    Toppingen ble også laget, og etter råd fra S tok jeg litt mindre kremost enn oppskriften tilsa. Og med hjemmelaget sprøyte av matpapir, fikk jeg fordelt topping utover noen av muffinsene. Blåbær på toppen, men jeg tror jeg skulle ha brukt store blåbær istedenfor:

    Men nå var det ikke utseendet som var det viktigste i dag, det var smaken. Og der har jeg ikke bommet, for det var godt! Toppingen ble kanskje litt vel søt, så jeg vurderer å øke ostemengden og kutte litt ned på melismengden, slik at man orker å spise mer enn én. Men nå står de ihvertfall i kjøleskapet, og jeg håper at søtmonsen i huset (les: E) husker å spise de opp før de blir dårlige 😉

    Jeg har en god venn som er glad i mat. Og han blir aldri happy når jeg blogger om mat vi har spist her i huset, eller hvis jeg nevner det i mail til han, fordi han alltid får lyst på maten jeg skriver om. I dag advarte jeg han faktisk på forhånd, og fikk da beskjed om at jeg MÅTTE ta med et bilde av meg som spiser cupcake i dagens blogginnlegg. Så E, til ære bare for deg, her er et av de mindre fordelaktige bildene jeg noensinne har postet av meg selv 😉

    Nå er det bare for meg å starte planleggingen av neste mat-plaging av deg, E 😉

    {minsignatur}

  • 2010 i bilder – del 3

    Nest siste del av tilbakeblikket på året vi akkurat har lagt bak oss.

    Juli
    Gutta ville bade, og bading ble det i Svalerødkilen:

    Grillkløveret hadde sin årlige sammenkomst:

    Vi hadde årets andre tur til Nordens Ark og så blant annet snøleoparder:

    og tigre:

    Min kjære og jeg la heller fra inngangspartiet og rundt hjørnet på huset:

    Og vi gjorde et forsøk på å fylle bassenget til D, noe som resulterte i at han fikk badet én gang og vi hadde grums i vannet i flere dager igjen:

    Geocachingen tok oss til dette søte lille huset, som er en tro kopi av stasjonsbygningen som lå her tidligere, bare i halv størrelse:

    Vi fortsatte riving av gulvet på hytta:

    Og vi fikk for første gang besøk av en nydelig pus som skulle komme tilbake mange ganger de neste ukene:

    August
    Jordbærene begynte å bli spiselige:

    Vi feiret D’s 12-årsdag:

    Årets nye rose blomstret med nydelige store blomster:

    Pus stakk stadig innom og levde et bedagelig katteliv:

    Vi forberedte oss til vinteren og fikk 3 favner våt ved som E stablet så fint langs garasjeveggen:

    Potterosen jeg plantet ut i 2009 kom med vakre blomster:

    Og klematisen viste seg fra sin fineste side:

    E og jeg dro på en 3-dagers geocachingtur som gikk langs svenskegrensen opp til Kongsvinger og så tilbake parallellt med E6 hjem igjen. Vi ble ført til mange utrolig fine steder, og noen av cachene kommer vi til å huske i lange tider, sånn som denne:

    Den første natten sov vi i bilen like utenfor Kongsvinger sentrum:

    Dagen etter at vi kom hjem, feiret vi bursdagen til E:

    Soppen kom tidlig i 2010, det lyste gult i gult mot oss på årets første sopptur:

    Og måneden ble avsluttet med et vanvittig tordenvær:

    September
    Villvinen viste at høsten hadde satt igang for fullt:

    Jeg var i Skee kyrka og så på at tidligere kollega K fikk sin M:

    Vi måtte fyre for første gang denne sesongen:

    E besto oppkjøringa og fikk bil:

    Vi fortsatte jobbingen på hytta, både i kjeller:

    og på tak:

    Pus følte seg virkelig hjemme hos oss:

    Men han var ikke spesielt fornøyd når nabokatten tok seg en tur:

    Siste del av årskavalkaden kommer senere i dag 🙂

    {minsignatur}