• 15 år som geocacher

    I dag er det 15 år siden jeg fant min aller første geocache! Eileif og jeg surret lenge for å finne det som antagelig er den enkleste cachen i mils omkrets, men vi ante jo ikke hva vi så etter 🤣 Til slutt ble det funn få meter fra denne bautaen:

    Cachen har jeg senere adoptert, og nå volder den meg hodebry til tusen og tilbake, for gjemmestedet er endret, så cachen er altfor synlig. Siden jeg har adoptert den etter en cachekompis som gikk bort så altfor tidlig, og siden cachen ble lagt ut i oktober 2009, har jeg ikke det minste lyst til å arkivere den, så jeg må bruke litt tid på å finne på noe lurt.

    I løpet av disse 15 årene har det blitt 7387 funn på meg, et snitt på ca 500 cacher i året. Det er ikke egentlig så mye, men med tanke på at det tok 7 år før jeg hadde et år med over 500 funn på et kalender år, så er det mange år før det som drar ned statistikken. Pluss at 2022 var et dårlig år med bare 401 funn. Jeg vet om mange cachere som begynte etter meg og som har veldig mange flere funn enn meg, men dette er jo ingen konkurranse. Er bare jeg som ønsker meg masse funn 😂

    Den foreløpig siste cachen jeg tok var om lørdag på Hvaler:

    Og jeg gleder meg til hver eneste tur, uansett hvor mange eller få funn det blir. Det er ingenting som lader batteriene mine på samme måte som det en cachetur gjør, så jeg håper jeg får lov til å holde på med dette i minst 15 år til ❤️

  • Caching på Kirkøy og kino i Halden

    Kirkøy på Hvaler var gårsdagens destinasjon for caching, og vi var 4 som la i vei:

    Saga sitter bak meg, så ja, vi var 4 😄

    Cachedagen skulle avsluttes med event, så vi parkerte like godt på eventplassen og tok gåturen derifra. Vi hadde egentlig ikke noen plan, men fant en fin runde vi kunne gå. Og den startet med det vakreste lyset:

    Sola ble ikke med oss hele dagen, men jeg visste at jeg skulle få være ved havet, og da er det helt greit 😉

    En av cachene skulle ligge på et utkikkspunkt, men der hadde jaggu skogen tatt overhånd:

    Ved å stå på tå og zoome litt, ble det ihvertfall et glimt av hav.

    På ett område var det tydeligvis gode vekstvilkår for mose/lav:

    Masse spennende å undersøke for en liten kropp:

    Den lille kroppen imponerte stort i går, for det var mange glatte steiner og svaberg vi måtte over, og hun klarte seg så bra!

    For 6 1/2 år siden gikk Lisa, Raymond og jeg på samme sted, da sammen med Undrum etter først å ha gått tur sammen med den nå nedlagte foreningen Geocaching Østfold. Sommeren 2018 var fryktelig varm, og da klarte Lisa å lure meg uti vannet akkurat her:

    Det fristet ikke mye å bade i går, men har du lyst til å mimre litt, kan du se bevis for at jeg var uti den gangen her.

    Saga ga klart uttrykk for at hun var sulten, så da var det bare å finne seg et sted å sitte for å spise litt. Raymond måtte så klart opp i høyden:

    Vi tre andre holdt oss på bakken:

    (hvis jeg noen gang finner en lue som ser ok ut på meg, skal jeg si ifra!)

    Etappen mellom de to siste cachene var av det utfordrende slaget. Vi skulle over en liten vik, og der var det bare store steiner som var sleipe etter tåka og saltvann. Det gjaldt å holde seg fast så godt man kunne:

    Vi fant regnbuebobler:

    Og vi fant det som helt sikkert burde vært en Earthcache:

    Jeg følte meg litt snytt egentlig, for havet var borte i tåke og dis. Men ruskeværet og lukta gjorte at jeg følte at jeg var ved havet ihvertfall!

    Så var det bare ren transportetappe tilbake til bilen, dit kom vi akkurat idet eventet startet. Det ble et kort besøk for vår del, før vi kjørte hjemover. Det ble totalt 8 funn: 7 tradisjonelle og 1 community celebration event.

    Jeg hadde parkert på Svinesundparken, for jeg skulle innom dyrebutikken der for å kjøpe noe til Nairo. Eileif og jeg hadde avtalt å gå på kino på kvelden, og jeg kunne ha rukket hjemom, men det virket så unødvendig å kjøre hjem for en halvtimes tid, så jeg stakk innom McDonalds for litt middag, og så dro jeg til mamma en tur. Fikk da skiftet ut av turklær og inn i noe bittelitt penere, så møtte jeg Eileif ved kinoen. Vi er ikke ivrige kinogjengere, dette var faktisk bare andre gangen vi har vært på kino sammen på rundt 17 år. Men vi fikk kinogavekort til jul, og da jeg så at De rettsløse, dokumentar om tyskerjentene under og etter andre verdenskrig, skulle komme, var valget enkelt. Jeg liker ting fra virkeligheten, Eileif liker ting fra og om andre verdenskrig. Så da steg vi inn i Halden kinos “nye” lokaler (har ikke vært på kino siden de flyttet), og vi hadde sal 2 nesten helt for oss selv, det var kun én annen person der. Men vi koste oss, vi:

    Joda, det var verdt turen. Jeg synes det ble litt for dumt å lage en dokumentar om at man ikke får innsyn i dokumentene fra det som skjedde, så de kunne heller laget en halvtimes reportasje med intervjuer av tidsvitnene og de overlevende. Men det er klart at det er en sterk historie, og jeg lærte mye nytt, blant annet at rundt 300 jenter/damer satt i leir på festningen her i byen.

    Godt å komme hjem ved 2030-tiden etter en veldig innholdsrik dag!

  • Ny oppvaskmaskin

    Da jeg kjøpte huset for litt over 19 år siden, sto det en oppvaskmaskin her. Den var nok ikke ny den gangen, men det var første gang jeg har hatt oppvaskmaskin i et hjem, så jeg synes det var stor stas uansett:

    En fin Bosch som var mer enn bra nok da jeg bodde her alene, og fremdeles bra nok for oss da Eileif flyttet inn, og også de årene vi var tre her:

    Den har gitt oss noen grå hår ved et par anledninger, men så har den helt plutselig begynt å fungere ordentlig igjen, helt uten at vi måtte gjøre noen reparasjoner.

    Men nå like etter nyttår begynte den å tulle igjen, på en helt ny måte. Og det skulle kanskje bare mangle for en stakkars maskin som har holdt ut i godt over 20 år, kanskje nærmere 25. Men vi hadde liksom ikke noe annet valg enn å bestille en ny, for man går ikke tilbake til å vaske opp for hånd når man har hatt maskin i så mange år. Men emosjonell som jeg jo har blitt på mine voksne dager, så synes jeg det var litt trist å se den forsvinne, for den har vært snill mot oss ❤️

    Jeg ga Eileif to kriterier for hvordan maskin jeg ville ha, så var resten opp til han. Og han gjorde et godt kjøp! Det vil si, vi har ikke prøvd den ennå 🤣 Om onsdag kom nemlig denne i hus:

    En fin Siemens som har alle mulige programmer man kan ønske seg (jeg ønsket meg egentlig bare ett, for hva skal man med en haug programmer, men det var ikke ett av kriteriene 🤪):

    Og med bestikkskuff og dermed massevis med plass i nederste hylle. Øverste hylle er justerbar i høyden. Nå må vi bare bli kjent med denne, så satser jeg på at den holder til jeg er langt inne i 70-årene! 🫣

  • Topp geocachingopplevelser i 2024

    Her er de opplevelsene jeg husker best og/eller satt mest pris på og/eller var mest stolt over i 2024 ❤️

    Det årlige nyttårseventet mitt:

    Vi er aldri mange, og jeg har ikke funnet den ideelle plassen å ha det etter at veien til Trestikkehuken ble bommet, men det er utrolig koselig uansett. Og så er det jo stas å se at snickerskaka mi blir satt så stor pris på 🤪

    I april dro vi mannssterke til Bjørnehula i Mørvika/Røsneskilen. Jeg hadde tatt cachen der for mange år siden, men aldri vært inne i hula. Som vanlig var jeg skeptisk, men fytte rakkern for en opplevelse!

    Anbefales på det sterkeste!

    I mai dro vi en tur til Moss for litt bycaching. Ikke det jeg liker best, men det er veldig mye lettere å lete på steder med mye folk når vi er flere som leter. Cachen jeg velger å linke til er der bildet er tatt:

    Litt senere i mai dro Raymond og jeg en tur til Asker, blant annet for å ta cachen ved denne cellen fra andre verdenskrig:

    Sånne steder er alltid stas å se, og jeg skjønner jo hvorfor de skulle være utilgjengelige 😂

    To dager etter det var Anita og jeg en tur i Oslo. Hovedsaklig for et besøk i Reptilparken:

    Men vi fikk også cachet litt, blant annet på Vår Frelsers gravlund, og det var stort å få sett gravplassene til så mange av våre store, uansett sjanger.

    I juni dro jeg tilbake til Horten for å ta en haug med lab-cacher igjen:

    Jeg hadde nemlig en plan hvor jeg trengte å komme opp i flere funn, og da er lab-cacher genialt. Jeg klarte det jeg hadde planlagt, men husker veldig godt at jeg holdt på å bli spist opp av mygg/knott den dagen. Fysj!

    I midten av juli dro Lisa, Raymond og jeg til en schwær kløft i Fjällbacka-området. Nei, ikke Kungsklyftan i selve Fjällbacka, som er kjent fra Ronja Røverdatter-filmen, men en annen, mye større. Det ble en minnerik dag hvor jeg klatret både under fastkilte kampesteiner og opp og ned i steinura som er inne i kløften:

    Og så kom det jeg tok alle lab-cachene i Horten for, nemlig for å kunne ta mitt funn nummer 7000 på en Earthcache på The Royal Mile i Edinburgh:

    Det var stort å klare å få det til!

    I tillegg vil jeg anbefale denne multien hvis du noen gang skal til Edinburgh. Jeg løste den hjemmefra med god hjelp av Raymond, men selve finalen måtte jeg finne ut av der borte, og den er superbra! I tillegg anbefales den på grunn av alder, lagt ut i juni 2002.

    I slutten av juli dro Cecilie og jeg til Blaafarveværket. Ikke for å cache i hovedsak, men det ble jo litt av det også. Og da velger jeg å dra frem denne virtuelle. Ikke bare fordi den er enkel, men fordi du får sett en god del av de utendørs gruvene ved å ta den:

    I begynnelsen av oktober, dagen etter bursdagen min faktisk, fikk jeg oppfylt en drøm ved at Lisa, Raymond og jeg dro til Oslo for å ta alt vi klarte av cacher i Vigelandsparken. Og lokalpatriot som jeg jo er, så viser jeg til Earthcachen om monolitten, som er laget av Iddefjordsgranitt (for de som ikke er lokalkjente, så ligger Halden ved Iddefjorden, så granitten til monolitten er tatt ut her):

    Samme dag tok vi t-banen inn til sentrum for blant annet å ta en cache på Aker brygge med uhorvelig mange favorittpoeng (1806 i skrivende stund):

    Tok sin tid å finne den, og vi var vel ikke så langt unna å gi opp, men Raymond hadde øynene med seg, og cachen er vel verdt alle favorittpoengene!

    I desember holdt jeg mitt årlige adventsevent:

    Jeg liker å holde event når vi kan være ute rundt et bål ❤️

    Noen dager etter det tok jeg meg en tur alene til Kjøkøy og Skams klove. Kort og fin tur i et spennende område:

    Og noen dager etter det igjen fikk jeg med meg Eileif på en utvidet shoppingtur som så klart inneholdt litt caching. Denne gangen blant annet til en lab-runde i Strömstad som tok oss til en haug med vakre veggmalerier jeg ikke var klar over eksisterte:

    Det ble to cachedager i romjula, begge sammen med Raymond og Lisa. Da vi planla den første dagen, spurte jeg pent om jeg kunne få velge sted, for jeg ville til en mysteryrunde i Ed i Sverige, hvor ikke mindre enn to cacher hadde den rette D/T-kombinasjonen for at jeg skulle få fylt matrisen for første gang. Og sånn ble det!

    Dagen etter dro vil til Saltö, og selv om det var skikkelig guffent vær, var det helt nydelig å avslutte cacheåret 2024 med litt tid ved havet, og alle ablegøyene en Earthcache kan forårsake:

    Så selv om antallet funn i 2024 ikke satt noen rekorder, så er det et år med veldig mange fine cacher og gode opplevelser som har gitt minner for livet. Takk til dere som legger ut og vedlikeholder cacher, sånn at det er noe der ute å finne. Uten dere; ingen hobby! ❤️ Og takk til Lisa og Raymond for å fortsatt ville dra på tur med meg, jeg håper vi lager haugevis av nye, gode og morsomme minner i 2025 ❤️

  • Vær og lys

    Nå ser det ut som denne runden med vinter skal gi seg fra i morgen, og jeg er glad for at værvarselet ikke viser dager som dette i overskuelig fremtid:

    Her går Nairo og jeg langs hovedveien, og da det sto på som verst klarte ikke brøytebilene å holde unna. Tirsdag morgen måtte jeg brøyte toppen av innkjørselen for å komme meg ut. Jeg klarte allikevel ikke den 180 graders svingen som må til for å komme meg mot byen, så jeg måtte kjøre 4 km i motsatt retning før jeg fant et sted å snu. Fysj!

    Fordelen med kulde er at det veldig ofte blir klarværsdager og dermed også klare netter. I går kveld lyste månen så fint (fullmåne i morgen), og Olaf, lysdekorasjonen vi fikk til jul, lyste om kapp med månen:

    Nei, du ser ikke månen på bildet, men det er lett å se at den lyser opp mye bakover i bildet.

    I dag tidlig måtte jeg som vanlig ut med Nairo, og månen hadde ikke gitt seg da heller. Helt fantastisk skue bortover mot naboen:

    Vi har allerede skøyteis på deler av gårdsplassen, skal bli interessant å komme hjem fra jobb i morgen og se hva en dag med plussgrader, bittelitt nedbør og masse vind gjør med det som enn så lenge er snø der ute.

  • Min cachestatistikk for 2024 og mål for 2025

    Tilsvarende innlegg fra i fjor finner dere her.

    Det ble 750 funn i 2024, helt midt på treet. Jeg satt ny personlig rekord for antall funn på en helg, med 166 funn.

    Jeg fikk, etter 14 år og 11 måneder, fylt D/T-matrisen:

    Det var stas, det!

    I tillegg rundet jeg 7000 funn ved å ta en Earth-cache i Edinburgh i sommer:

    Det var også veldig stas!

    Det ble 4 FTF’er: 2 event-FTF’er (1 letterbox og 1 mystery), 1 FTF sammen med to andre (tradisjonell) og 1 FTF helt alene på en Earth.

    Jeg fikk fylt 18 datoer med minst 10 funn:

    Nå mangler jeg 87 datoer, det er faktisk ikke så mye! Men det kommer jo til å ta tid, siden jeg i all hovedsak bare cacher på lørdager og helligdager/ferier.

    Badges ser sånn ut ved årsskiftet til i år:

    12 diamanter (1 mer), 4 smaragder (samme), 5 safirer (1 mer), 6 rubiner (1 færre), 6 platina (samme), 5 gull (1 færre), 3 sølv (samme) og 1 bronse (samme).
    Av de jeg hadde et håp om å rykke opp på, så klarte jeg ikke å rykke opp på traditional cacher, men jeg rykket opp på Odd-sized og Earth. I 2025 har jeg et håp om å rykke opp på Geocacher og Traditional.

    Hvordan gikk det med ønskene/målene for 2024?
    Cache så ofte jeg klarer. Det gjorde jeg så absolutt.
    Fylle flere datoer med minst 10 funn. Fylte 18 datoer, mener å huske at jeg kunne fylt 2 dager til, men andre ting kom i veien.
    Ikke øke antall måneder jeg mangler i Jasmer. Der mangler jeg nå 44 måneder, noe som betyr at jeg fylte 4. Veldig fornøyd med det, spesielt at jeg fikk fylt utlegg fra juni 2002 på en cache i Edinburgh.
    Fylle D/T-matrisen (trenger hjelp for å få det til). Hurra, jeg klarte det! Takket være mye veldig god hjelp!
    Funn etter utleggsdato blir nok fylt på grunn av tilfeldigheter, er sjelden jeg setter meg ned og aktivt søker etter cacher lagt ut på de datoene jeg trenger. Mangler nå 2 datoer, helt tilfeldig at jeg har fylt 1.

    Mål/ønsker for 2025:
    Cache så ofte som mulig, så klart.
    Fylle flere datoer med minst 10 funn.
    Ikke øke antall måneder jeg mangler i Jasmer.
    Har ikke store forhåpninger om å bli ferdig med runde 2 i D/T-matrisen, men kommer alltid til å ha et ekstra øye etter cacher som kan hjelpe meg på veien. Mangler 5 kombinasjoner.
    Kanskje gå inn for å fylle funn etter utleggsdato?
    Runde 8000 funn totalt.
    Ha et snitt på minst 2 funn pr kalenderdato når året er slutt, det vil si minst 730 funn i 2025.

  • Kulde, caching og kjøretur

    Nå har vi fått kulde, snø og vinter her nede. Det startet vel egentlig på nyttårsaften, men det har ikke gitt seg riktig ennå. For min del kunne jeg godt vært foruten både snø og kulde, men jeg skal være ærlig og si at det er vakkert. Enda vakrere hadde det vært hvis det kunne vært tørre og bare veier, ferdigmåket gårdsplass og ikke ekstra trøblete å komme til enkelte cacher 😉

    Om torsdag var det første arbeidsdag etter en 12 dager lang og veldig deilig ferie. Vinduene på jobb så sånn ut:

    Joda, det er vakkert 😊

    Lørdagen startet også vakkert:

    Fytterakkernkaldt, men vakkert. Sola holdt seg ikke hele dagen, men jeg måtte uansett ut og cache litt. Trengte 9 funn, og den opprinnelige planen måtte utgå på grunn av snøfallet natt til fredag, så det ble en alenetur i området Årum og Skjeberg på meg. Første funn gikk greit, andre funn måtte jeg kjøre forbi på grunn av snøen. Fikk stoppet etter et par kilometer og tittet på kartet, og da fant jeg neste cache som skulle tas. Den gikk også greit, og så satt jeg kursen tilbake mot Halden, med stopp ved Skjeberg kirke. Der er det lab-runde, lab-bonus, virtuell og earth, pluss en tradisjonell som jeg har tatt før. Earther i “nærområdet” lar jeg være i fred frem til det er earth-helg, sånn at jeg er sikker på å få tatt suveniren. Derfor var det lab-runde med bonus og den virtuelle som skulle tas ved denne gamle, fine kirken:

    Heldigvis var alt lekende lett, og dermed var de 9 funnene i boks: 5 lab’er, 3 mysteryer og 1 virtuell.

    Jeg har en app på telefonen som varsler meg om nordlysaktivitet i området. Normalt er det enten overskyet eller altfor sent på kvelden for meg, men i går fikk jeg flere varsler utover kvelden. Og siden det var stjerneklart, bestemte jeg meg for å sette meg i bilen og kjøre litt nordover og oppover, i håp om at gårsdagen skulle være første gang jeg fikk se nordlys. Jeg kjørte til og med ca en mil mot byen da jeg så flere som postet bilder av nordlyset i byen, men nei, jeg så ingenting 😕

    Stoppet ca 4 km hjemmefra og fikk tatt dette bildet istedenfor:

    Slettes ikke dårlig for et mobilkamera, i midten nesten helt nederst ser dere Orions belte. Det er sikkert noen andre synlige stjernebilder der også 😊

    Nå venter noen dager med utfordrende kjøreforhold, med først et par dager med mer snø og så kommer mildvær og regn, før det blir kaldt igjen. Burde jeg sove over på jobb, kanskje?

  • Nyttårsaften og godt nytt cacheår-event

    Gårsdagen forløp stille og rolig, akkurat som vanlig. Siden vi spiser kalkun på julaften, blir det ribbe med tilbehør på nyttårsaften:

    Så kom julesnøen, bare en uke for sent. Nairo hadde ikke vært ute i mer enn 3-4 minutter før han så sånn ut:

    Jeg er på ingen måte glad for at Nairo er såpass voksen at han ikke hører noe særlig lenger. Men akkurat på nyttårsaften er jeg bittelitt glad for det allikevel, for da slipper han å skjelve seg gjennom fyrverkeriet:

    Hadde han vært våken og sett lyset fra rakettene, hadde han nok reagert litt da mange års erfarig har gjort at han vet at lysglimt er skummelt for det kommer lyd etterpå. Men han sov seg gjennom hele kvelden, og jeg fant han sovende i gangen da jeg sto opp kl. 6 i dag.

    Jeg er så glad i tradisjonen min med å ha event 1. januar. Stille og rolig, bål og friluft. I dag var jeg usikker på om jeg kom til å få fart i bålet da en del av veden var litt våt:

    Men med en hel haug oppfyringsposer og litt nødhjelp underveis klarte vi å holde liv i det i 2 timer.

    Det snødde gjennom hele eventet, alt fra litt snø til store flak, men vi hadde ikke samme vinden som i fjor, heldigvis:

    Raymond var på plass først, så dukket to kompiser opp, før Lisa og Saga kom. Saga var både her og der, så jeg fikk ikke tatt noe skikkelig bilde av oss alle:

    Helt greit at Lisa fulgte etter henne ut på knausen der 😂 Men Saga skal ha skryt for at hun hjalp til med å legge ved på bålet og spise en ganske så vellykket snickerskake.

    Lisa og Saga dro, så dro kompisene, og en halvtimes tid før slutt dukket en annen cacher opp. Så totalt var vi 7 personer innom eventet, og det er hyggelig! Tusen takk til dere som kom, det setter jeg stor pris på!

    Et riktig godt nytt år til dere alle sammen! Måtte 2025 gi dere alt dere ønsker av gode ting ❤️

  • Desember 2024 – takk for det gamle året

    Månedens høydepunkt:
    Fikk sett perlemorskyer for første gang:

    Julaften var et selvklart høydepunkt, men ekstra stas var det at Nairo nærmet seg mamma:

    Vi fikk vært på barnebarnbesøk både like før jul og i romjula, ingen gode bilder fra noen av dagene dessverre.

    Å fylle D/T-matrisen i romjula var et definitivt høydepunkt:

    Månedens bøker:
    Jeg holder fortsatt på med boka jeg begynte på i oktober…den er så seig og tunglest…

    Månedens Nairo:
    Godt voksne lillegutt som fylte 14 år helt i starten av måneden:

    Og godt voksne lillegutt som var totalt utslitt på julaften:

    Han sov forsåvidt mesteparten av 1. juledag også 💙

    Månedens geocaching:
    Jeg hadde adventsevent:

    Jeg tok meg en tur alene til Kjøkøya i Fredrikstad:

    Jeg var så heldig at jeg fikk med meg min kjære på litt caching i Strömstad:

    Så ble det litt caching i Halden før et annet adventsevent:

    Jeg fikk tatt en god slump lab-cacher på vei til barnebarn i romjula, ingen bilder fra den turen da det var hovedfokus på å gå så fort som mulig.

    Så ble det først romjulstur til Ed:

    Masse fine D/T-kombinasjoner den dagen, spesielt den jeg manglet for å runde matrisen.

    Dagen etter ble det romjulstur til Saltö:

    104 funn ble det i desember, nest beste måned i år, noe jeg ikke hadde forventet. Desember pleier liksom ikke å være den måneden man cacher mest, men vi har vært heldige med været pluss at de lab’ene jeg tok i romjula så klart var til god hjelp for å få opp antallet.

    Månedens naturbilde:
    Jeg har et stykke å gå mellom jobb og parkering, og noen ganger er jeg heldig og får oppleve sånt som dette:

    Så vil jeg avslutte med å takke alle dere som er innom og leser. Takk for det gamle året som vi er i ferd med å legge bak oss!
    I 6 1/2 år har jeg skrevet minst 10 innlegg hver eneste måned, det målet har jeg bestemt meg for å kutte ut nå. Jeg elsker fortsatt å blogge, klarer ikke se at noe sosialt medie skal kunne ta over da jeg fortsatt er veldig lite glad i å skrive lange tekster på mobilen. Men nå er jeg litt lei av å måtte finne på ting å skrive om for å nå målet om 10 innlegg, så nå søker jeg etter de lystbetonte innleggene. Det kan bli mange, det kan bli få. Det kan bli turer, det kan bli tull. Håper dere fortsatt har lyst til å henge med ❤️

  • Romjulstur til Saltö

    Raymond, Lisa og jeg dro på tur igjen i går. To dager på rad er ikke hverdagskost, men veldig koselig! Vi hadde egentlig tenkt å dra til Fjällbacka, men det ble spontant endret til Saltö idet vi møttes. Ikke meg imot, da flere av cachene jeg har igjen på den øya er cacher jeg ikke får tak i på egen hånd.

    Det obligatoriske ut på tur-bildet:

    Saltö er en veldig vakker øy med et godt nettverk av stier:

    I går var det ikke min tur til å ramle:

    🤣

    Glad for at disse gode vennene mine har utstyret i orden:

    Saltö har ikke noe særlig utsikt til storhavet, men at vi er ved havet er det ingen tvil om. Og noen skatter finner man jo underveis, sånn som dette skjellet med nydelige farger:

    Det blåste noe veldig i går, og det gir fine bølger:

    Raymond lekte seg med å følge etter bølgene ut, og så rygge fra de da de slo mot land igjen:

    Han unngikk faktisk å bli bløt på beina!

    Det er en earthcache der ute som vi så klart tok når vi først var der. Noe måling måtte til, og da fant Lisa ut at dette var den beste måten å gjøre det på:

    Er det rart folk lurer når de ser oss? 😂

    Det ble også noen stopp på vei hjemover, så totalt ble det 10 funn på meg: 5 tradisjonelle, 4 mysteryer og 1 earth. Og med det er jeg ferdig cachet for 2024. Men som alltid starter jeg det nye året med et event, og dermed det første funnet for 2025. Gleder meg!