• En heldag i Lysekil

    Vi skulle møtes hos Lisa i går, men først trengte jeg å fylle bensin. Og når man først skal over grensa, så fyller man bensin der, det er det ingen tvil om! Men selv om prisen er deilig lav, så er det enda mer tilfredsstillende å fylle for et rundt beløp:

    Så stablet vi oss i bilen og kjørte sørvest:

    Vi hadde ikke noen konkrete planer om hvilke cacher vi skulle ta, bare noen ønsker, men vi skulle heller se an parkeringsmuligheter og terreng og stier. Og alt så klart på Sagas premisser.

    Hun fant en av de første cachene, med god hjelp fra sin mor:

    Lysekil ligger (for de som ikke vet det) ved havet, og ved havet vokser disse blomstene:

    De er altså så vakre, og betyr sommer for meg!

    En av cachene vi skulle ta var en Earth, og jeg gikk direkte dit imens de andre tre tok en omvei. Dermed fikk Lisa tatt dette bildet:

    Veldig fint lite sted å studere geologien vi skulle gi svar på imens jeg fikk i meg et par biter av baguetten min.

    Denne steinformasjonen var også fin:

    Små bein blir trøtte innimellom, så da er det godt å kunne bruke mamma som hest:

    Raymond så en liten øy han ville ut på, og dermed var de tre der ute:

    Og ingen ble bløte, da… Men litt senere skulle Saga balansere på noen steiner i en vanndam, og når en av steinene viste seg å ikke ligge helt stille da hun tro på den, ble hun brått bløt i beina. Ingen gråt, bare latter 🥰

    Hav, altså:

    Og enda litt mer hav:

    Det gikk ganske rett ned på utsiden av rekkverket bak det lille huset, men høydeskrekken min slo ikke inn. Herlig!

    Fluffy strå:

    Sprekker i svaberget måtte undersøkes, først av mor og datter på den ene siden:

    Og så Raymond og Saga på den andre siden:

    Cachene gikk unna, og etter endt gåtur på rett i underkant av 5 km, satt vi oss i bilen og kjørte inn til sentrum. Der fant vi blant annet dette trange smuget:

    Antar det ikke er så stor forskjell på sørlandet i Norge og vestkysten i Sverige, for bildet over kunne vært tatt begge steder.

    Den ene labrunden vi tok, førte oss til dette huset:

    Så staselig! Et kjapt googlesøk forteller at det ble bygget i 1898/1899, og består nå av leiligheter.

    En annen staselig bygning i Lysekil er kirken:

    Bygget i granitt rundt 1900, og er den største i Bohuslän med plass til 800 personer (det bor ca 7500 mennesker i byen).

    Ikke langt fra kirken står dette utkikkstårnet:

    Som dere ser er det ikke særlig høyt, men allikevel ble jeg overrasket over at høydeskrekken min ikke slo inn. Om jeg tror jeg er kurert? På ingen måte 😂

    Utsikten der oppe var formidabel:

    Siste stopp for dagen var i en lekepark, så Saga skulle få brukt litt mer energi. Der hadde de kirsebærtrær i full blomst:

    Og bed som lyste i blått av forglemmegei:

    Saga var ikke spesielt interessert i å sitte pent i den store stolen:

    Så da gikk vi til nærmeste butikk og fikk oss is, alle fire. En stopp til ble det på vei hjem, og rundt regnet 9 timer etter at jeg dro hjemmefra, var jeg tilbake i garasjen. Strålende fornøyd etter nok en herlig dag, og med litt farge i både ansiktet og på armene. Det ble 21 funn: 10 lab’er, 8 tradisjonelle, 1 Earth, 1 wherigo og 1 mystery, moro å få 5 forskjellige cachetyper på et såpass lite sted som Lysekil.

  • Favorittene er her

    Nå er det ingen tvil om at våren er her, for favorittene mine har kommet! Den ene blir ikke så altfor lenge, men den lukter så himla godt den lille stunden den viser seg i all sin prakt:

    Hegg, så klart!

    Den andre blir heldigvis her en god stund lengre, og den lyser opp så godt mellom alt det grønne gresset:

    Forglemmegei!

    Helt seriøst, jeg blir altså glad hver dag jeg kommer hjem fra jobb, og ser disse to vakre ❤️

  • Sprøyte 4

    Nairo fikk sprøyte nummer 4 av smertestillende i går, og som vanlig stoppet Eileif og han på Boltjern for en beinstrekk, og litt avislesing:

    Her sjekker sikkert Nairo badetemperaturen (han hater å bade):

    Spise litt gress er obligatorisk i sommerhalvåret:

    De hadde sett årets første huggorm der i går, men den ble borte før Eileif rakk å ta bilde.

    Nairo var nok sliten og trøtt av dagens opplevelser:

    Se så mild han blir i blikket etter en gjesp:

    Han har blitt litt valp igjen, men ikke fordi det er så mye hopp og sprett. Men han må ut til alle døgnets tider, sånn er det vel å bli godt voksen 💙

  • Malmön på svenske vestkysten

    Fridag i går, så klart den dagen skulle brukes til caching! Både Raymond og Lisa hadde mulighet til å være med, og vi satt kursen mot Malmön, på den svenske vestkysten. Men det ble så klart noen stopp underveis, blant annet ved Bärfendals kyrka, hvor jeg hadde en DNF for noen år siden:

    Etter noen stopp til var vi fremme ved ferjeleiet, og selv om ferja da var på andre siden, tok det ikke mange minuttene før den var over hos oss:

    Jeg rakk også å finne noen veldig fine blomster før ferja var over hos oss:

    Turen over tar bare 10 minutter, og de 10 minuttene ble for vår del brukt til intens leting etter hint til en cache. Heldigvis fant vi det et par minutter før vi la til land, hurra!

    Vi hadde egentlig ikke noe klar plan for hvilke cacher vi ville ta på øya bortsett fra den vi fant hintet til på båten og en earth. Så da ble det litt kjøring og en del gåing, og vi gikk forbi denne utsmykningen:

    Det ble mye hav i går:

    Og på vei ut til earthcachen gikk vi forbi denne kirkegården:

    Det må være en av de mest idylliske plasseringene av en kirkegård jeg noensinne har sett!

    Så kom vi frem til Pärlan, der earthcachen var:

    Dette fenomenet kalles en tombolo, og det er altså så fascinerende! Dagens selfie ble tatt her:

    Og vi fikk også sett den ovenfra:

    Det var helt naturlig å ta dagens pause her, nydelige kanelsnurrer:

    Ferden gikk videre over svaberg, med utsikt til grønt vann:

    Og litt innom skog, hvor Lisa synes det var like greit å sette seg ned:

    Så tilbake til hav igjen:

    På en av de siste cachene for dagen var Raymond overbevist om at cachen var inni dette krattet:

    Joda, han står inni der et sted. Det han ikke fikk med seg, var at Lisa hadde funnet cachen utenfor, men vi lot han bare gå inn der 🤣

    Tok den aller siste stoppen på vei hjem, for å se om vi fant en cache med høy vanskelighetsgrad. 3 personer som leta i en halvtimes tid uten funn var ikke noe moro, men moro å ha prøvd!

    Det ble 1 DNF og 24 funn: 17 tradisjonelle, 5 lab’er, 1 Earth og 1 multi, veldig god start på mai!

  • April 2025

    Månedens høydepunkt:
    Så klart det var å feire mammas 80- og 85-årsdag:

    Månedens bok:
    Stormens søster av Lucinda Riley:

    Dette er bok nummer 2 i serien, og den var ikke like bra som den første. Klarer ikke helt å ta søsteren alvorlig, synes hun vingler mye og holder seg ikke tro til følelsene sine.
    I tillegg sliter jeg alltid med å lese om steder/områder jeg kjenner litt til, så alt av bøker som er lagt til Norge virker lite troverdig på meg.
    Men jeg gir allikevel boka terningkast 4, da den absolutt er bra, og det er en god videreføring fra den første boka.

    Månedens Nairo:
    På tur hjem fra veterinærbesøk:

    Og godbitleting på gårdsplassen:

    Månedens geocaching:
    På tur i Greåkerområdet sammen med Raymond:

    Alenetur på svenske vestkysten:

    Tur sammen med Raymond i Enebakk:

    Og sammen med Lisa, Saga og Raymond på Jeløy:

    Det ble 68 funn i april, beste måneden så lagt i år!

    Månedens naturbilde:
    Tatt på aleneturen i retning Smögen:

    April gikk veldig fort, ikke sant?

  • En liten rusletur på Jeløya

    Caching på planen i går, Lisa, Saga og Raymond var klare! En enkel gåtur sto på planen siden Saga var med, og dermed dro vi nordvest på Jeløya:

    Saga ville høyere:

    Det ble masse hav på meg i går:

    Heldigvis var cachene enkle å finne, for da fikk jeg mer tid til å nyte utsikten:

    Bildet over er forøvrig et panoramabilde, så stranda var ikke buet i virkeligheten. Men det gir en artig effekt!

    Det var veldig mye skifer underveis:

    Og Saga var både høyt og lavt i den nydelige vårsola. Raymond passer på:

    Mor og datter på tur ❤️

    Fin utsikt igjen:

    Vi satt oss ned en eller annen gang underveis, og da fikk Lisa knipset dette bildet:

    Jeg trengte 9 funn i går, og det var akkurat det jeg endte på: 7 tradisjonelle, 1 mystery og 1 multi. Masse batterilading og veldig fin liten runde.

  • Pine og belønning

    I dag måtte jeg sette kursen mot Mossetraktene igjen, og besøke den koseligste personen jeg hater å besøke:

    For ja, spesialisttannlegen min er den mest koselige personen jeg vet om som jeg misliker sterkest å ha noe med å gjøre. Forvirrende? Det skal jeg love deg. Men det er så enkelt som at jeg hater yrket hans, men jeg liker å snakke med han.

    Jeg gråt og sparket meg gjennom rens i overkjeven, uten bedøvelse. For sprøytene gjør jo også vondt, så det er en seier hvis jeg klarer meg uten de. Merkelig det der at tannleger sier at det ikke skal gjøre vondt å gå til de, men uansett hva jeg skal gjøre, så gjør det jo vondt.

    Men jeg kom meg hel ut derfra, og hver gang jeg har klart å gjennomføre uten bedøvelse, stopper jeg og belønner meg selv på en McDonalds eller BurgerKing på vei hjem. I dag ble det sistnevnte:

    Oreo-milkshake-ish ting pluss bittelitt å spise på.

    Nå er det en hel sommer før jeg skal tilbake, forhåpentligvis!

  • Påska 2025

    Påsken startet rett etter jobb om onsdag, for etter noen ærender dro jeg på kirkegården med blomster. I går var nemlig pappas dødsdag, 42 år har gått siden han døde, og jeg ville legge ned noen blomster til han:

    Skjærtorsdag var det jo cachetur sammen med Raymond:

    Langfredag gikk med til forberedelser og baking av snickerskake:

    For på lørdag, selveste påskeaften, skulle mamma endelig feires:

    Hun fylte 80 år et par uker etter at Norge stengte ned for 5 år siden, så selskapet jeg hadde planlagt da måtte jo avlyses. Derfor ble fort planen å feire 85-årsdagen hennes, og det skjedde altså om lørdag. Ballongene dere ser i bakgrunnen ble kjøpt for 5 år siden, og istedenfor å kjøpe et femtall, skrev jeg bare en lapp med +5 på og hang på nulltallet 🤣

    Det ble en veldig hyggelig ettermiddag og kveld med totalt 35 mennesker, og mamma, som ikke visste noe på forhånd, ble veldig overrasket og takknemlig. Det vil si, hun visste om de 13 som var kommet fra Danmark, for de overrasket henne både skjærtorsdag og langfredag.

    Gårsdagen ble veldig stille og rolig på en grå og regnfull dag:

    Vaskemaskinen fikk kjørt seg, ellers var det bare å rydde på plass ting fra lørdagen og slappe av.

    Det var kjølig da jeg var ute med Nairo i morges:

    Og himmelen lyver også, for det ble ingen solrik og fin dag, men grått med regn nå på ettermiddagen og kvelden. Men Eileif rakk å bytte hjul på begge bilene før regnet kom:

    Og Nairo holdt Eileif med selskap, eller…Nairo sto ute i langlina da Eileif holdt på med bilene, men Nairo var mer opptatt av godbitsøk:

    For en stund siden kjøpte jeg godbiter laget av hare, men de lukter altså så dårlig at jeg nekter å åpne posen innendørs. Derfor funker de fint til litt aktivisering ute:

    Nå venter 2 uker med bare 4 jobbdager, det er luksus, det!

  • Påsketur til Enebakk

    Det blir ikke stort med caching på meg denne påsken, så det var ytterst viktig å komme meg ut på tur den ene dagen jeg kunne, nemlig i går. Lisa skulle jobbe, men Raymond var ledig og klar for tur, og vi dro til Enebakk for å starte på en geoart som ligger der, nemlig Den store Bisonjakten.

    Vi hadde én stopp før vi satte igang med gåturen, og gåturen var ordentlig fin med hovedsaklig skogsstier og gamle traktorveier:

    Det er ytterst sjeldent noen får tatt bilde av ryggen min, for jeg går mer eller mindre alltid bakerst. Så ikke aner jeg hva som gjorde at Raymond fikk tatt dette bildet:

    Korteste hestehalen! 🤣

    Kom over noe spennende mose:

    Og denne brua var jeg ikke spesielt glad for å måtte over:

    Dagens selfie:

    Cachene var heldigvis stort sett enkle å finne, akkurat sånn jeg liker det best.

    Det lyste veldig gult akkurat her:

    Det ble 8 stopp etter at gåturen var ferdig. En av de var ved dette nedlagte sagbruket:

    Fytterakkern som jeg slet for å komme meg over demningen!

    Men jeg klarte det, og kom meg like helskinnet tilbake.

    Siste stoppen for dagen innebar å komme seg opp en grusomt bratt skråning, og der oppe tok høydeskrekken min over:

    Selv om jeg sto langt unna kanten, så var det nok at Raymond gikk litt for langt ut i mine øyne, fikk så vondt i magen!

    Kom meg heldigvis like hel ned derfra, og dermed var det bare å komme seg hjem. Dagen endte med 2 DNF og 27 funn: 22 mysteryer og 5 tradisjonelle. Ekstremt fornøyd! Helt passe cachevær var det også, ikke for varmt, ikke direkte sol, og bare bittelitt yr før regnet kom da vi kjørte hjemover.

    Ønsker dere alle en riktig god påske 🐣

  • Kjøretur til Bovallstrand og Hunnebostrand

    I går ble det caching alene, og jeg la egentlig ingen annen plan enn å kjøre mot Smögen, og så ta de cachene jeg hadde lyst til underveis. Hvis jeg klarte å ta en earth, en wherigo og en multi i tillegg til andre ting, ville det være en stor bonus, så jeg la opp en kjøretur som kunne få meg i havn.

    Etter en stopp på en rasteplass, kom jeg til første glimt av hav og en cache her:

    Så parkerte jeg bilen for en kjapp liten gåtur til en cache ved en gammel bunkers:

    Gikk ikke ned!

    Parkerte bilen på et lite torg i Bovallstrand og tok en labrunde til fots, og før jeg dro fra denne lille perlen av en by, ble det en is:

    Årets første kuleis i nydelig vårvær og 18 grader, Dulce de leche, namnam!

    Det ble en stopp mellom Bovallstrand og Hunnebostrand, og så parkerte jeg i Hunnebostrand for først en labrunde i skulpturparken. Men det var så mye å se på ellers også! Sånn som mer hav:

    En gammel sjømine, tror jeg:

    Vannet var ikke varmt:

    Idyll:

    Litt usikker på hva denne skulpturen skal forestille, men jeg vet hva det ser ut som 🤣

    Denne skulpturen var kul:

    Og denne har jeg i en liten versjon stående på pianoet, ihvertfall ligner det veldig:

    Den jeg har er nok vesentlig eldre enn skulpturen, forresten.

    Dagens earthcache kom litt etter lab-runden, en hengende og gjennomhullet jettegryte:

    Fascinerende greier!

    Rett ved siden av jettegryta var dette informasjonsskiltet:

    Må nok ganske høyt opp for å se hånda, alt jeg så fra bakkenivå var dette:

    Så var det nok en lab-runde, denne gangen om Hunnebos historie. Så da ble det tur inn i sentrum:

    Det var seler over alt i byen:

    Og skulle jeg få med meg Eileif til Hunnebostrand noen gang, vet jeg hvor jeg skal plassere han:

    🤣

    Siste cachen for dagen i Hunnebostrand var ute på en øy, og jeg ble positivt overrasket da jeg nærmet meg og så denne fine lille plassen:

    Overraskelsen ble desto større da jeg rundet svingen og fikk øye på dette:

    Her var det skikkelig tilrettelagt for bading og soling, med benker, krakker, solstoler, bålplass og jeg vet ikke hva. Kan ikke huske å ha sett noe lignende noe sted før, som er offentlig og gratis!

    Kom meg tilbake til bilen og da var klokka såpass mye at jeg droppet Smögen og kjørte heller til Munkedal der dagens wherigo gikk lett som en plett. På vei hjemover stoppet jeg ved en multi og oppgaven var egentlig veldig lett, men så viste det seg at den ikke var så lett allikevel. Skulle gjøre et regnestykke ved hjelp av det nederste årstallet på en infotavle. Jeg fant det nederste årstallet og kom til rett område for cachen, men fant ingen cache. Leste litt logger og fant ut at CO antagelig har ment det nederste årstallet i hovedteksten, ikke det nederste årstallet på infotavla. Dumme meg hadde ikke tatt bilde av infotavla og det var halvannen kilometer å kjøre tilbake til tavla, så det gadd jeg ikke. Dermed ble det ingen multi, og jeg avsluttet dagen bittelitt sur over dårlig beskrivelse i cacheteksten. Men, det var uansett en deilig dag i sola med masse hav og 22 funn fordelt på 15 lab’er, 5 tradisjonelle, 1 Earth og 1 wherigo. Litt kjedelig å være alene, men av og til er det også godt med litt alenetid. I tillegg blir det lite caching på meg i påska, så det å ikke dra ut i går var ikke noe alternativ, og jeg kjenner i dag at jeg fikk ladet batteriene skikkelig 🥰