• Mai 2025

    Månedens høydepunkt:
    Cachetur til Malmön sammen med Lisa og Raymond:

    Konfirmasjon for en skikkelig fin gutt:

    (ingen bilde av konfirmanten da jeg ikke har spurt om lov)

    17. mai:

    Og å få sett Trestikkehuken igjen:

    Månedens bok:
    Skyggesøsteren av Lucinda Riley:

    Tredje bok i serien, og dette er den dårligste så langt. Den ga meg ingenting, jeg følte ikke at den gikk fremover, jeg kom ikke innunder huden på hverken Star eller Flora. Overfladiske forhold uansett om vi snakker vennskap, søsken eller kjærlighet.
    Terningkast 2.

    Månedens Nairo:
    En liten tur etter veterinærbesøk:

    Og så for en ukes tid siden, da han fikk en skalk sammen med middagen sin, men tydeligvis ikke ville ha tørr skalk, så han la den i bløt i vannet sitt:

    Nå tror jeg ikke han gjorde det bevisst, men det ble en komisk seanse da han ville ha opp brødskiva, for ikke å snakke om sølet da han fikk den opp og skulle spise den 😂

    Månedens geocaching:
    Turen til Malmön, som nevnt under ett av månedens høydepunkt:

    Tur til Lysekil sammen med Raymond, Lisa og Saga:

    Tur til Tomter for eventer og event-FTF’er og en del andre cacher sammen med Raymond:

    Og turen min til Trestikkehuken om torsdag, som ikke resulterte i noen nye funn for meg, men jeg la ut 12 cacher så andre har noe å finne. 6 på vei opp (5 tradisjonelle og 1 multi), 5 lab’er på selve Trestikkehuken, og 1 lab-bonus mystery:

    Det ble 70 funn i mai, beste måneden så langt i år!

    Månedens naturbilde:
    Hav så klart:

    Bildet er fra turen til Lysekil.

    Nå er det sommermånedene som står for tur, og jeg har 5 uker igjen å jobbe før det er ferie!

  • Tilbake ved Trestikkehuken

    Etter at veien opp til Trestikkehuken fikk bom, har jeg ikke giddet å gå opp. Og det er veldig trist, for det er en så utrolig idyllisk plass, og jeg har så mange gode minner herfra, fra både feiring av 40 årsdag, og fra mange cacheeventer.

    Hadde ingen planer i dag, så da bestemte jeg meg for å ta turen opp. Siden 2025 er friluftslivets år, legger Halden kommune ut en ny tur hver uke gjennom hele året. På turen vil man finne en QR-kode man kan scanne, og da er man med i trekningen av premier. Jo flere turer du går og QR-koder du scanner, jo større vinnersjanser. Alle turene ligger i en begrenset periode, så de første turene som kom i år er det for sent å ta nå.

    For en liten stund siden la de ut en tur fra Prestebakke skole til Trestikkehuken, og den gikk på en blåmerket løype gjennom skogen istedenfor å følge grusveien (link til rutebeskrivelse på Ut.no). Turen er fortsatt åpen for scanning, så da var det motivasjon nok. Men jeg valgte å parkere litt nærmere enn skolen, og rusle derfra:

    Går du fra skolen, kommer du ut på grusveien ved den røde “brua” i bildet. Så følger du grusveien et bittelite stykke, før du går inn på skogssti:

    Stien blir smalere etterhvert, og det er blåmerket hele veien med kun ett sted man skal følge litt med på ruta på Ut.no for å ikke gå feil. Godt tilrettelagt er det også:

    Men det er ikke noen tur for barnevogn.

    Denne gigantiske steinen sto ved stien:

    Og Vardåstjern var et nytt bekjentskap for min del:

    Så kom jeg til Stanghytta, som er i ferd med å bli DNT-hytte:

    Like etter kom jeg ut på grusveien som fører til vannet Trestikket og dermed også gapahuken:

    Å komme inn til gapahuken var nesten som å komme hjem ❤️

    Så her tok jeg meg en god og lang pause imens jeg hørte på naturen og bare tittet:

    Ca 3,5 km var det fra der jeg parkerte og inn til gapahuken. Jeg er ikke noe glad i å gå samme vei frem og tilbake, så jeg valgte grusveien på returen. Ikke spesielt moro det heller, men det gikk helt fint nå som det er så lenge siden jeg har vært der. Moro å se hvordan skogen har utviklet seg, og hva som er fjernet/tynnet.

    Gikk gjennom området der det lages fyringsflis, her er det mye tømmer!

    Ca 5,5 km ble det totalt i dag. Litt ensomt, men veldig deilig tur i nydelig vær. Og så godt å se Trestikkehuken igjen!

  • Fullt av folk i Tomter

    I går skulle det være Community Celebration Event og CITO i Tomter, og siden jeg ikke har fått vært på CITO ennå denne sesongen, ville jeg dit. Heldigvis ville Raymond være med, så da møttes vi på fast sted til vanlig tid, og dro innover:

    Siden vi hadde god tid, ble det så klart noen stopp underveis, og det ble funn hele dagen, ikke en eneste DNF. Deilig!

    Nå skal ikke jeg promotere oljesøl, men vakkert er det:

    Det som ikke var så vakkert i går, var været. Kaldt og vind, og regnet kom og gikk:

    Men i ett av øyeblikkene med opphold fikk jeg stilt både sulten og søtsuget med denne bollen:

    Selv for meg som elsker sukker, ble de siste bitene av denne litt vel mye søtt. Men ikke nok til at det stoppet meg fra å spise en til noen timer senere 🫣

    Ved en av cachene var det noen selskapssyke geiter:

    Og vi tok en kjapp rusletur til en vakker liten bru:

    Selv om det var litt tid igjen til eventene skulle starte, så fikk Raymond opp FTF-muligheter i appen sin (han har iPhone og bruker Cachly, og den funksjonen med å se FTF-muligheter i appen savner jeg i c:geo på min Android), så da valgte vi å kjøre til eventplassen. Skravlet litt, og så gikk vi i samlet flokk for å logge de nye cachene med event-FTF.

    Vi gikk forbi hoppbakkene:

    Og vi gikk i tog videre inn i skogen:

    Jeg talte ikke opp hvor mange vi var, men jeg overdriver ikke hvis jeg sier ca 40. Skikkelig fellestur!

    Vi fikk til og med et ørlite glimt av sol underveis:

    Og selv om det var sorte skyer over oss, så holdt regnet seg unna på hele gåturen.

    Raymond og jeg valgte å ikke ta alle lab-punktene i den nye lab-runden, men heller dra hjemover. Min fasit for dagen ble 23 funn: 12 tradisjonelle, 4 mystery, 1 Earth, 1 wherigo, 1 multi, 1 letterbox, 1 Community Celebration Event, 1 CITO og 1 lab. Veldig moro med 9 forskjellige cachetyper! Og i tillegg var 6 av cachene event-FTF’er, jeg setter ihvertfall stor pris på hver eneste FTF jeg kan få, siden det ikke florerer av det på mine trakter.

    Jeg var skikkelig frossen da jeg kom hjem, så da var det frem med de tykke tøflene, og så slappe av resten av kvelden etter det som absolutt ble en vellykket cachedag med godt selskap!

  • 17. mai 2025

    Etter en veldig sløv formiddag, hvor det eneste som sto på to do-lista var å stryke skjorta til festdrakten, var det bare å komme seg inn i nevnte festdrakt og dra til byen litt før kl. 1300. Da var det først en stopp på festningen, hvor Eileif ble sittende i bilen imens jeg gikk til Dronningens Bastion:

    Jeg klarte å beregne det sånn at jeg var der mellom aktivitetene, så jeg hadde nesten hele indre festning og utsikten for meg selv:

    Eneste grunnen til at jeg var der, var fordi jeg trengte et funn i går, og jeg hadde spart den virtuelle cachen der til en passende dag, og lite er mer passende enn 17. mai når Halden viser seg fra sitt vakreste, og jeg fikk ha på meg det fineste jeg har:

    Ikke veldig lett å ta bilde av både meg selv, utsikten, festdrakten og flagget, men oppdraget ble utført!

    Hadde bittelitt tid til overs før vi skulle være hos mamma, så da fant jeg en parkeringsplass like ved jobb og stakk bortom for å se på aktivitetene og skrave litt:

    Så var vi hos mamma, og hun har også utsikt til jobben min:

    Vi spiste nydelig lunsj/middag, som vanlig:

    Glemte å få med aspargesen på bildet, håper den kan tilgi meg!

    Så forlot jeg Eileif hos mamma og kjørte og hentet svigers, så de kom til kaffe og kake. Veldig koselig!

    Oppdaget at jeg en gang i tiden har brodert noe som ikke er korssting:

    Joda, jeg husker jobben det var å brodere denne duken for veldig mange år siden. Mamma har nemlig et gammelt kaffeservise som ikke er i produksjon lenger, men mønsteret som har tatt over er dette bjørnebærmønsteret, og det har hun to kopper i. Så da måtte hun jo få duk også.

    Kjørte svigers tilbake til hotellet, og så dro Eileif og jeg hjem, og tok livet med ro resten av kvelden. Titta bittelitt på Eurovision imens jeg skravlet med Lisa på snap, det var kjempemoro å se “sammen” med henne, og kommentere på de bidragene vi så!

    Neste år blir vel 17. mai for oss sånn som det er for de fleste andre, komme seg i finstasen tidlig og dra til byen, for da går eldste barnebarn i 1. klasse!

  • En heldag i Lysekil

    Vi skulle møtes hos Lisa i går, men først trengte jeg å fylle bensin. Og når man først skal over grensa, så fyller man bensin der, det er det ingen tvil om! Men selv om prisen er deilig lav, så er det enda mer tilfredsstillende å fylle for et rundt beløp:

    Så stablet vi oss i bilen og kjørte sørvest:

    Vi hadde ikke noen konkrete planer om hvilke cacher vi skulle ta, bare noen ønsker, men vi skulle heller se an parkeringsmuligheter og terreng og stier. Og alt så klart på Sagas premisser.

    Hun fant en av de første cachene, med god hjelp fra sin mor:

    Lysekil ligger (for de som ikke vet det) ved havet, og ved havet vokser disse blomstene:

    De er altså så vakre, og betyr sommer for meg!

    En av cachene vi skulle ta var en Earth, og jeg gikk direkte dit imens de andre tre tok en omvei. Dermed fikk Lisa tatt dette bildet:

    Veldig fint lite sted å studere geologien vi skulle gi svar på imens jeg fikk i meg et par biter av baguetten min.

    Denne steinformasjonen var også fin:

    Små bein blir trøtte innimellom, så da er det godt å kunne bruke mamma som hest:

    Raymond så en liten øy han ville ut på, og dermed var de tre der ute:

    Og ingen ble bløte, da… Men litt senere skulle Saga balansere på noen steiner i en vanndam, og når en av steinene viste seg å ikke ligge helt stille da hun tro på den, ble hun brått bløt i beina. Ingen gråt, bare latter 🥰

    Hav, altså:

    Og enda litt mer hav:

    Det gikk ganske rett ned på utsiden av rekkverket bak det lille huset, men høydeskrekken min slo ikke inn. Herlig!

    Fluffy strå:

    Sprekker i svaberget måtte undersøkes, først av mor og datter på den ene siden:

    Og så Raymond og Saga på den andre siden:

    Cachene gikk unna, og etter endt gåtur på rett i underkant av 5 km, satt vi oss i bilen og kjørte inn til sentrum. Der fant vi blant annet dette trange smuget:

    Antar det ikke er så stor forskjell på sørlandet i Norge og vestkysten i Sverige, for bildet over kunne vært tatt begge steder.

    Den ene labrunden vi tok, førte oss til dette huset:

    Så staselig! Et kjapt googlesøk forteller at det ble bygget i 1898/1899, og består nå av leiligheter.

    En annen staselig bygning i Lysekil er kirken:

    Bygget i granitt rundt 1900, og er den største i Bohuslän med plass til 800 personer (det bor ca 7500 mennesker i byen).

    Ikke langt fra kirken står dette utkikkstårnet:

    Som dere ser er det ikke særlig høyt, men allikevel ble jeg overrasket over at høydeskrekken min ikke slo inn. Om jeg tror jeg er kurert? På ingen måte 😂

    Utsikten der oppe var formidabel:

    Siste stopp for dagen var i en lekepark, så Saga skulle få brukt litt mer energi. Der hadde de kirsebærtrær i full blomst:

    Og bed som lyste i blått av forglemmegei:

    Saga var ikke spesielt interessert i å sitte pent i den store stolen:

    Så da gikk vi til nærmeste butikk og fikk oss is, alle fire. En stopp til ble det på vei hjem, og rundt regnet 9 timer etter at jeg dro hjemmefra, var jeg tilbake i garasjen. Strålende fornøyd etter nok en herlig dag, og med litt farge i både ansiktet og på armene. Det ble 21 funn: 10 lab’er, 8 tradisjonelle, 1 Earth, 1 wherigo og 1 mystery, moro å få 5 forskjellige cachetyper på et såpass lite sted som Lysekil.

  • Favorittene er her

    Nå er det ingen tvil om at våren er her, for favorittene mine har kommet! Den ene blir ikke så altfor lenge, men den lukter så himla godt den lille stunden den viser seg i all sin prakt:

    Hegg, så klart!

    Den andre blir heldigvis her en god stund lengre, og den lyser opp så godt mellom alt det grønne gresset:

    Forglemmegei!

    Helt seriøst, jeg blir altså glad hver dag jeg kommer hjem fra jobb, og ser disse to vakre ❤️

  • Sprøyte 4

    Nairo fikk sprøyte nummer 4 av smertestillende i går, og som vanlig stoppet Eileif og han på Boltjern for en beinstrekk, og litt avislesing:

    Her sjekker sikkert Nairo badetemperaturen (han hater å bade):

    Spise litt gress er obligatorisk i sommerhalvåret:

    De hadde sett årets første huggorm der i går, men den ble borte før Eileif rakk å ta bilde.

    Nairo var nok sliten og trøtt av dagens opplevelser:

    Se så mild han blir i blikket etter en gjesp:

    Han har blitt litt valp igjen, men ikke fordi det er så mye hopp og sprett. Men han må ut til alle døgnets tider, sånn er det vel å bli godt voksen 💙

  • Malmön på svenske vestkysten

    Fridag i går, så klart den dagen skulle brukes til caching! Både Raymond og Lisa hadde mulighet til å være med, og vi satt kursen mot Malmön, på den svenske vestkysten. Men det ble så klart noen stopp underveis, blant annet ved Bärfendals kyrka, hvor jeg hadde en DNF for noen år siden:

    Etter noen stopp til var vi fremme ved ferjeleiet, og selv om ferja da var på andre siden, tok det ikke mange minuttene før den var over hos oss:

    Jeg rakk også å finne noen veldig fine blomster før ferja var over hos oss:

    Turen over tar bare 10 minutter, og de 10 minuttene ble for vår del brukt til intens leting etter hint til en cache. Heldigvis fant vi det et par minutter før vi la til land, hurra!

    Vi hadde egentlig ikke noe klar plan for hvilke cacher vi ville ta på øya bortsett fra den vi fant hintet til på båten og en earth. Så da ble det litt kjøring og en del gåing, og vi gikk forbi denne utsmykningen:

    Det ble mye hav i går:

    Og på vei ut til earthcachen gikk vi forbi denne kirkegården:

    Det må være en av de mest idylliske plasseringene av en kirkegård jeg noensinne har sett!

    Så kom vi frem til Pärlan, der earthcachen var:

    Dette fenomenet kalles en tombolo, og det er altså så fascinerende! Dagens selfie ble tatt her:

    Og vi fikk også sett den ovenfra:

    Det var helt naturlig å ta dagens pause her, nydelige kanelsnurrer:

    Ferden gikk videre over svaberg, med utsikt til grønt vann:

    Og litt innom skog, hvor Lisa synes det var like greit å sette seg ned:

    Så tilbake til hav igjen:

    På en av de siste cachene for dagen var Raymond overbevist om at cachen var inni dette krattet:

    Joda, han står inni der et sted. Det han ikke fikk med seg, var at Lisa hadde funnet cachen utenfor, men vi lot han bare gå inn der 🤣

    Tok den aller siste stoppen på vei hjem, for å se om vi fant en cache med høy vanskelighetsgrad. 3 personer som leta i en halvtimes tid uten funn var ikke noe moro, men moro å ha prøvd!

    Det ble 1 DNF og 24 funn: 17 tradisjonelle, 5 lab’er, 1 Earth og 1 multi, veldig god start på mai!

  • April 2025

    Månedens høydepunkt:
    Så klart det var å feire mammas 80- og 85-årsdag:

    Månedens bok:
    Stormens søster av Lucinda Riley:

    Dette er bok nummer 2 i serien, og den var ikke like bra som den første. Klarer ikke helt å ta søsteren alvorlig, synes hun vingler mye og holder seg ikke tro til følelsene sine.
    I tillegg sliter jeg alltid med å lese om steder/områder jeg kjenner litt til, så alt av bøker som er lagt til Norge virker lite troverdig på meg.
    Men jeg gir allikevel boka terningkast 4, da den absolutt er bra, og det er en god videreføring fra den første boka.

    Månedens Nairo:
    På tur hjem fra veterinærbesøk:

    Og godbitleting på gårdsplassen:

    Månedens geocaching:
    På tur i Greåkerområdet sammen med Raymond:

    Alenetur på svenske vestkysten:

    Tur sammen med Raymond i Enebakk:

    Og sammen med Lisa, Saga og Raymond på Jeløy:

    Det ble 68 funn i april, beste måneden så lagt i år!

    Månedens naturbilde:
    Tatt på aleneturen i retning Smögen:

    April gikk veldig fort, ikke sant?

  • En liten rusletur på Jeløya

    Caching på planen i går, Lisa, Saga og Raymond var klare! En enkel gåtur sto på planen siden Saga var med, og dermed dro vi nordvest på Jeløya:

    Saga ville høyere:

    Det ble masse hav på meg i går:

    Heldigvis var cachene enkle å finne, for da fikk jeg mer tid til å nyte utsikten:

    Bildet over er forøvrig et panoramabilde, så stranda var ikke buet i virkeligheten. Men det gir en artig effekt!

    Det var veldig mye skifer underveis:

    Og Saga var både høyt og lavt i den nydelige vårsola. Raymond passer på:

    Mor og datter på tur ❤️

    Fin utsikt igjen:

    Vi satt oss ned en eller annen gang underveis, og da fikk Lisa knipset dette bildet:

    Jeg trengte 9 funn i går, og det var akkurat det jeg endte på: 7 tradisjonelle, 1 mystery og 1 multi. Masse batterilading og veldig fin liten runde.