-
Mega i Arendal
I går skulle det være Mega i Arendal, så det var bare å komme seg i bilen så tidlig som mulig. Satt klokka på 0500 og var ute av døra rundt 0630. Møtte kjentfolk på ferja Moss-Horten:
Planen for dagen var å få cachet i et par nye kommuner og ellers ta så mange forskjellige cachetyper som mulig. Jeg hadde satt sammen en liste på 38 cacher, men selv etter 16 1/2 år med dette som hobby, har jeg ennå ikke lært at ting tar tid. Så jeg kan allerede nå si at jeg ikke rakk over halvparten av cachene, men de ligger forhåpentligvis der til en annen gang!
En av de nye kommunene ble logget ved denne søte lille fossen:
Et par cacher til og litt brunch/lunch, der jeg bare måtte kjøpe denne brusen:
Elsker det meste med pæresmak, men denne hadde litt for mye kjemisk ettersmak for meg.
Så parkerte jeg i Arendal sentrum for litt byvandring, blant annet nedom havna:
Det var fint vær og mesterskap i dødsing (det sorte tårnet dere ser litt til venstre for midten av bildet), så det var massevis med folk. Moro!
Ruslet videre og fikk se denne dekorative gata:
Og denne dekorative tunnelen:
Inne i tunnelen går det en glassheis opp til et utkikkspunkt, og der var det en virtuell jeg så klart måtte ta:
Slet litt med høydeskrekken her, for det var langt ned altså! Men utrolig vakkert!
Her er heisen og utkikkspunktet fra en annen vinkel:
Den ytterste delen av utkikkspunktet er der “broa” går litt ned ytterst, så det var en luftig følelse!
Ruslet videre, og passerte Trefoldighetskirken:
For å få med hele kirken i bildet måtte jeg zoome ut, og da blir proposjonene så himla rare!
Det ble så klart en del lab’er underveis, og noen fysiske cacher også. En av de fysiske cachene ligger ved Arendal videregående skole:
Veldig staselig inngangsparti!
En virtuell tok meg til Kallevigsgården, som er Arendals gamle rådhus. En veldig fin bygning, men jeg falt mer for bygget ved siden av:
En skikkelig solstråle blant hvite hus.
Noen stopp til før jeg tok bilen i retning Mega. Men det ble et par stopp underveis også, blant annet på Tromøybrua for en virtuell:
Husker brua godt fra da Eileif, Nairo og jeg var her på Mega for 8 år siden, da kjørte vi over denne brua flere ganger hver dag. I går skulle jeg gå på den, og det ble en større utfordring for meg enn jeg hadde sett for meg, da gangpartiet på brua har hullete “netting” du skal gå på, og jeg har høydeskrekk. Så selv om jeg ikke skulle gå mer enn rundt 200 meter ut på brua og tilbake, så måtte jeg gjenta for meg selv: “bare gå, ikke se ned” hele veien. Kontinuerlig. Fysj, så vemmelig!
På eventplass var det sluppet 60 lab’er, så da ble jeg stående utenfor en stund og logge de. Møtte kjentfolk, skravlet litt, tok meg en runde inne, og fikk signert den veldig søte loggboka:
Var ikke lenge der, før jeg dro hjemover. Ble 3 stopp for cacher, blant annet ved denne ekstremt forseggjorte field puzzle’n:
D/T’en på denne var også gull, selv om det ikke er en jeg trenger for å komme videre på runde 3 på matrisen. Fint å ha til en annen gang!
En stopp på McDonalds for å få meg litt middag:
Og så var det ferje hjem. Hva er oddsen for at jeg skulle møte de samme kjentfolkene på vei tilbake? Ikke vet jeg, men det gjorde jeg:
Veldig koselig å ha selskap på turen over fjorden!
Var hjemme ca 15 timer etter at jeg dro, og statistikken ble økt med dette: 127 funn: 111 lab’er, 6 virtuelle, 5 tradisjonelle, 2 wherigo, 1 multi, 1 mega og 1 earth. Hadde ikke planer om så mange lab’er, men det ble bare sånn på grunn av de 60 utenfor eventplassen. Hadde planer om noen challenger som ville gitt meg funn på myster, men jeg rakk de ikke. Og så hadde jeg også planer om en letterbox, men den fant jeg ikke frem til i Arendal sentrum. Litt surt, men ikke noe stress.
Værmessig var det også nesten perfekt med sol mesteparten av dagen, ikke for varmt, litt vind, og de regndråpene som kom, kom imens jeg kjørte. Så dette var en skikkelig deilig dag, og jeg sov som en stein i natt!
Del dette på:
-
Vi har vann med komplikasjoner
Om tirsdag ble brønnlokket gravd frem og pumpa dratt opp fra brønnen:
Da fikk de bestilt ny pumpe, og om onsdag fikk vi beskjed om at de skulle komme i dag med ny. Og det gjorde de! Det var så godt å komme hjem fra jobb i dag og få beskjed om at vi har vann! Komplikasjonen med at vannet kun kan brukes i do var forventet:
Det tar nok et par uker før det kan brukes til mat, drikke, dusjing, klesvask og oppvaskmaskin, men hovedsaken er at vi har vann!
Og Eileif var flink og fikk gravd over brønnlokket igjen nå i ettermiddag:
Men vi har fått en komplikasjon til! Det har antagelig kommet grums i flottøren i toalettsisterna, så vannet renner hele tiden i do. Det skal visstnok være en enkel sak å fikse, så da håper jeg Eileif får gjort det i løpet av helgen. Vi kan fortsatt bruke do, men må skru vannet av og på, så da får vi være fornøyde uansett.
Del dette på:
-
Mannen fyller halvrundt tall
Min kjære, min bedre halvdel, min støttespiller i tykt og tynt, min ektemann fyller halvrundt tall i dag!
Han vil som vanlig ikke ha noe styr rundt bursdagen sin, så jeg sa til han at han ikke trengte å lage middag i dag, og så dro jeg innom butikken på vei hjem fra jobb. Han er glad i pizza, så pizza ble det:
Og så må man ha kake når man har bursdag, og den søte damen hos Motz skrev en liten hilsen på esken:
Sjokoladekake til Eileif, ostekake til meg:
I tillegg kjøpte jeg en boks is og en øl til han, så da har han noe å kose seg med en annen dag. Selve bursdagspresangen fikk han tidligere i sommer, da smartklokka han ønsket seg var på tilbud.
Gratulerer med dagen, jeg elsker deg! ❤️
Del dette på:
-
Manglende vann, og arkivering av cacher
Jeg skal komme tilbake til overskriften om litt. Først må jeg bare vise den vakre georginen min:
I år må jeg ha gjort noe fundamentalt galt med georginene mine… Jeg hadde 4 planter i hver sin krukke, stående oppe i en liten pallekarm for å forhindre at sneglene skulle komme til. Det tok ikke lang tid før den ene georginen tok kvelden, selv om jeg passet på at den fikk nok vann, og at den ikke druknet. Et par uker senere skjedde det samme med plante nummer to. Den som er på bildet har klart seg fint, ikke veldig mange knupper, men den blomstrer ihvertfall. Det gjør ikke den siste planten. Den er stort sett frisk og fin i bladene, og den kommer med knupper, men de springer ikke ut. Så nå vet jeg ikke helt om jeg gidder å kjøpe meg georginer neste år, eller om jeg skal la andre kjøpe de, så plantene får en sjanse til å leve. Er jo ikke kult å ha brukt mye energi på å bli stor og fin og komme med knupper, og så havne hos plantemorderen meg!
Jeg har kjøpt meg book nook!
Må bare få kjøpt hobbylim som tørker gjennomsiktig, så skal jeg se om jeg har tålmodighet nok til å sette den sammen. Og så har jeg ikke plass i bokhyllene, så jeg er redd jeg står foran en større ryddejobb hvis book nook’en skal få plass der den hører hjemme.
Solformørkelsen om onsdag ble ingen happening her hjemme. Men himmelen var fin, da:
Jaja, det kommer vel flere formørkelser vi kan få sjanse til å se.
Så, over til overskriften: Torsdag ettermiddag forsvant plutselig vannet hos oss. Ingen lekkasjer noe sted, og alle sikringer var intakte. Eileif ringte rørlegger, og vedkommende som svarte telefonen hadde ikke 100 % greie på sånt som er i et hus med brønn, så en annen skulle ringe opp på fredag. Vi hadde to 10-litersdunker stående, så vi klarte oss den kvelden.
Eileif sendte meg beskjed på fredag om at rørlegger skal komme til tirsdag med en ny trykktank (ikke spør meg om hva det er), så da kjørte jeg innom Clas Ohlson etter jobb og fikk kjøpt 5 dunker til. Tilbake på jobb for å fylle de, og så hjem:
Den med rød kork er nok 40 år gammel, funker som bare dét!
Det er ufattelig mye vann som går, selv når vi prøver å være sparsommelige! Og himmel og hav så tungvint livet blir uten vann i springen (og i do, for den saks skyld!). Men (dessverre) begynner vi å bli drevne på dette, og jeg må være så ærlig å si at det er bedre å ikke ha vann enn å ha lekkasje ett eller annet sted.
Så nå venter vi bare på at det skal bli tirsdag, så vi kan finne ut om det er nok å bytte trykktank, eller om vi må belage oss på noen uker uten vann hvis pumpa må byttes. For da blir vannet grumsete.I går var den internasjonale geocachingdagen, og man får en suvenir for å finne en cache i løpet av helgen. Jeg dro ut til en nærliggende cache jeg har spart til en sånn dag, og det ble et kjapt og enkelt funn ved denne fangstgraven:
Jeg har tatt en cache her tidligere, men den cachen har blitt arkivert og ny har blitt lagt ut, og glad er jeg for det!
Apropos arkivering av cacher… Når jeg først var på Prestebakke i går, så bestemte jeg meg for å arkivere cacherunden jeg har hatt i lysløypa der i nesten 15 år. Litt vemodig, men den fikk ikke mye besøk lenger (de aller fleste som bor i noen mils omkrets har tatt den), og på enkelte av cachene har terrenget endret seg mye på 15 år, så cachene var blitt litt knotete å komme frem til. Men jeg fikk meg en fin tur, og til min store overraskelse var det satt ut benke flere steder. Som her, hvor benken ikke har det minste utsikt:
Det var vannliljer i Ørsjøen:
Og denne benken var mye bedre plassert, sånn med tanke på utsikt:
Fordelen med å arkivere disse cachene var at det da ble ledig plass for en ny cache ved grillhytta, som jeg da kunne innlemme i serien min Gapahuker i Halden:
Cachen ble publisert sent i går kveld, og en av de lokale cacherne tok FTF’en i morges.
Jeg kom meg hjem fra gåturen i god tid før veiene i distriktet ble overtatt av sykkelrittet Grenserittet.
I dag trengte vi å fylle på vann, og å få tatt en skikkelig dusj, så da ble det tur til mamma:
(jeg prøvde å ta et fint bilde av festningen, men ser jo nå at blikkfanget er renoveringen av blokka i Karl Johansgate…).
Mamma koser seg på hytta, så Eileif og jeg hadde leiligheten hennes for oss selv. Og selv om kattevasker med klut eller våtserviett absolutt funker, så var det veldig godt med en ordentlig dusj! For ikke å snakke om å ikke måtte tenke på hvor mye vann man bruker i dusjen!
Del dette på:
-
Gamle cacher i Karlstad
Jeg har lenge hatt lyst til å ta en cachedag i Karlstad, fordi det er noen ordentlig gamle cacher der som jeg trenger til å fylle Jasmer. Planen var å ta turen i sommerferien, men siden flere dager med gåing utgikk etter turen til Horten (for å spare føttene mine mest mulig før Dublin), rakk jeg aldri Karlstad da jeg hadde tenkt. Og etter Dublin fant jeg ut at jeg måtte prioritere webcam i Göteborg. Men i går tok jeg endelig turen til Karlstad.
Hadde 18 cacher på lista. Alle 18 var ikke gamle, men det var et utvalg av cacher jeg hadde lyst til å ta, og noen cachetyper jeg trengte på gårsdagens dato. Startet med 3 challenger som jeg kvalifiserte til, og så stoppet jeg ved en wherigo på et ekstremt folksomt sted:
Problemet her var ikke å finne cachen, men å få tak i den uten å bli sett. Og ikke minst å få replassert den, for da jeg hadde signert loggen, kom det en bil full av folk som parkerte 2 meter unna. Så klart skulle ikke alle ut av bilen, så jeg måtte vente omtrent 20 minutter før den bilen forsvant og jeg kunne få kvittet meg med boksen. Sukk!
Kjørte inn til Karlstad sentrum, der hadde jeg noen utvalgte cacher jeg ville ta. Passerte Karlstads domkirke på veien:
Tok to cacher i forbindelse med Gamla Stenbron, som er Sveriges lengste steinbro:
Den ene av disse to cachene var en av de gamle cachene jeg ville ta, og broa var vakker nok til å bli tatt bilde av fra begge sider:
Nå var jeg veldig lite turist i går, men jeg fikk med meg noen fine bygninger underveis:
En av de virtuelle jeg tok, var Sola i Karlstad:
Og så fant jeg jaggu flere fine bygninger:
Så var det å finne bilen, og komme meg ut av sentrum til nok en gammel cache ved denne steinen:
Det var et dikt/vers på siden av steinen, og på baksiden var dette:
Moro å komme over sånt på en liten og egentlig ubetydelig rasteplass!
Fikk blant annet tatt en virtuell fra april 2003, før det ble en stopp ved en gammel gravhaug:
Haugen var nedsunket på toppen, og ifølge informasjonsskiltet på stedet skal godsherrer ha ordnet til sitteplasser nede i den gropen på 1800-tallet.
Fikk meg en veldig kort men veldig fin skogstur til nok en gammel cache:
Jeg trengte en earthcache i går, men merkelig nok var det ingen i Karlstad. Så jeg sjekket kartet om fredag, og så at det var en jeg kunne stoppe ved som bare krevde en “liten” omvei på vei hjem. Den omveien angrer jeg ikke på! Earthen var ved Fröskogs kyrka:
Jeg poster ikke noe bilde av Ronjastenen, som er der earthen var, men den steinen er fra kvartsbruddet der Ronja Røverdatter ble spilt inn. En ordentlig fin og kjempestor stein!
I tillegg hadde de denne miniatyren av Mattisborgen:
Og selve kirken en av de mest spesielle kirkene jeg har sett i hele mitt liv:
Den er den eneste i Dalsland som er kledd med trespon, utrolig stilig! Nei, den omveien ble ett av dagens høydepunkt, og det var også en tradisjonell cache der som jeg så klart tok samtidig.
Og så ble det en is da jeg stoppet i Ed for å fylle bensin:
Målet i går var altså eldre cacher pluss litt smått og godt, så det ble ikke mange funn: 19 funn: 7 tradisjonelle, 3 myster (alle challenger), 3 virtuelle, 2 wherigo, 1 multi, 1 letterbox, 1 earth og 1 lab. Tok ikke alle cachene jeg hadde på planen, men tok noen jeg ikke hadde planlagt. Jeg fikk fylt 3 måneder i Jasmer, og det er jeg storfornøyd med!
Del dette på:
-
Ingrid Bjørnov på Geiteberg 2026
Tradisjon tro dro vi til Geiteberg kulturbruk for årets Ingrid Bjørnov-konsert i går. Ikke tradisjon tro var vi bare to i år, da Solveig ikke kunne være med. Men Cecilie og jeg hadde det fint, vi, og vi startet med sushi hos henne:
Den nederste, med mangosaus, var ikke noe å skryte av. Fullt spiselig, men veldig kjedelig.
Den obligatoriske selfien ble tatt:
Og så var det konsert:
Årets hemmelige gjest var Tine Thing Helseth:
Det hadde jeg egentlig skjønt på forhånd, da Ingrid har postet en del bilder sammen med Tine i sommer. Og det er absolutt stor stas å få høre en verdenskjent trompetist, selv om jeg ikke er og ikke har noe ønske om å være bevandret i trompetenes verden.
Det jeg ikke visste, var at Tine også er en fabelaktig sangerinne, og hun sang en versjon av Moon River som altså var så fabelaktig at den burde vært gitt ut! (har sjekket på Spotify, ligger ikke der). Morsom er hun også, og samspillet mellom hun og Ingrid var helt strålende. Så dette var absolutt en av de bedre Geitebergkonsertene på lenge!
Del dette på:
-
Juli 2026
Månedens høydepunkt:
Spillet Smart10, som jeg kjøpte etter tips fra en kollega, og som Eileif og jeg har spilt flere ganger i sommer:
Turen til Dublin:
Jeg har fått forminsket videoene jeg tok der borte, og satt de sammen til 5 korte videoer, som jeg velger å ta med her:
Turen til Roseslottet, Holmenkollen og Frognerseteren:
Og cacheturen til Göteborg:
Månedens bok:
Jeg er tydeligvis ikke noe flink til å lese (mye) i juli, for jeg er ennå ikke ferdig med boka jeg begynte på i midten av juni.Månedens Nairo:
Har vært dårlig på å bruke snusematta i det siste, men nå ble den dratt frem igjen:
I dag har vi vært hos veterinæren for å tømme en cyste han har på brystet. Det gikk kjempefint (bortsett fra at han kastet opp i bilen på vei til veterinæren), og på vei hjem ble vi liggende foran Eileif, som hadde vært og handlet. Så da stoppet vi på Glende bro så Nairo kunne lese litt nye aviser:
Månedens geocaching:
Horten og omegn:
Dragonkullen på svensk side av Svinesund:
Dublin, først Europas eldste cache:
Og så funn nummer 9000:
Roseslottet og Holmenkollen:
Og Göteborg:
(forresten første gang jeg smaker churros, det var oppskrytt. Kanskje bedre med sukker istedenfor nutella?)
Det ble 536 funn i juli, superduperfornøyd!
Månedens naturbilde:
Tatt i forbindelse med en earthcache i Bray utenfor Dublin:
Den rullesteinstranda var noe av det fineste jeg har sett!
Nå er ferien straks over. Som vanlig skjønner jeg ikke helt hvordan jeg skal komme inn i hverdagen igjen, og som vanlig vet jeg at det ikke tar lange tiden før det er normalen.
Del dette på:
-
Caching i Göteborg, med min første webcam
Webcam-cacher er det ikke mange igjen av, og selv om jeg har holdt på med caching i over 16 år, har jeg ikke fått tatt noen før. Før i går. Jeg var frem til for litt siden ikke klar over at det finnes en webcam i Göteborg, jeg har trodd at den nærmeste er i Mora i Sverige, en “liten” kjøretur på 5 timer én vei. Derfor fant jeg ut at jeg måtte få fart på meg for å få logget den i Göteborg før den forsvinner.
Sist jeg var i Göteborg, lærte jeg at jeg ikke liker å kjøre i den byen. Derfor var jeg litt lite gira på å kjøre i går, så jeg bestemte meg for å ta toget:
Bortsett fra å ta toget i Dublin, så har jeg ikke tatt tog på veldig mange år. Jeg har ikke finregnet på det, men totalt kostet det meg noen få kroner i underkant av en tusenlapp å komme meg til og fra, og jeg mistenker at det er dyrere enn bensin og parkering. Men, da slapp jeg ihvertfall å kjøre i Göteborg sentrum. Fikk duppet av litt på toget også!
Prioriteten for dagen var webcam og så mange virtuelle som mulig. Pluss alt annet jeg kom over og hadde tid til. Så det første jeg gjorde da jeg kom meg av toget var å ta webcam’en oppe på Hisingsbron:
Ordentlig moro å ha en webcam på statistikken!
Fikk øye på en merkelig bygning i det fjerne:
Dette er tydeligvis Karlatornet. Skjønner ikke at det går an å bygge noe som ser så vridd ut!
Så var det bare å gå videre, og la cachene føre meg. Jeg holdt meg i all hovedsak i Nordstaden og Innom Vallgraven, men kom også innom Trädgårdsföreningen og Gamla og Nya Ullevi mot slutten av dagen.
En vakker seilskute lå til havn:
Hvor ofte får man tatt en selfie sammen en gris midt i byen?
😂
Jeg synes det er litt utfordrende å finne fysiske cacher i bymiljø, da jeg føler meg dum og jeg vil helst ikke bli sett. Derfor blir det gjerne en del venting i håp om at det skal komme en luke mellom alle folkene som går og/eller kjører forbi. Sånn ble det ved denne tradisjonelle cachen, så jeg satt meg rett og slett ned og tok et bilde og tittet litt:
På veien videre gikk jeg forbi det som virket som et maritimt museum på båt ute på vannet, der det tydeligvis også var mulig å gå ned i ubåt:
Like utenfor Göteborg domkirke finnes denne fontenen:
Den er koblet til drikkevannsledning, og det var flere som både drakk og fylte opp flasker imens jeg sto der.
De har jaggu noen imponerende bygninger i Göteborg:
For ikke å snakke om selve domkirken:
Rett på utsiden av domkirken sitter Orakelet:
Pent er det jo ikke…
Ruslet videre, tok lab’er og kom meg til denne fontenen:
Og dette styggpene hjertet:
Her var det faktisk kø for å ta romantiske bilder, mor og datter-bilder og gode venner-bilder, jeg synes det grenser litt til…pinlig er ikke riktig ord, men “cheesy” passer bedre.
Kom meg inn i parken Trädgårdsföreningen, og der var det en mann som laget gigantiske såpebobler (sånne som lages med pinner og tråd) til barnas fornøyelse. Og til min, for jeg fikk tatt et bilde av en enslig og ganske liten såpeboble på vei opp:
Fikk spist litt og slappet av i skyggen, før jeg gikk videre til Palmhuset:
Stakk hodet såvidt innenfor inngangsdøra, og ble virkelig møtt av en palme:
På baksiden var det blant annet en rosehage, og da måtte jeg bare bruke litt tid der. Denne rosen var en av flere som jeg ikke kunne gå rett forbi, se på den lillafargen:
Er så vakkert!
Kom meg en tur helt bort til Nya Ullevi:
Før jeg snudde og gikk mot togstasjonen, imens det ble noen cacher og lab’er til. Blant annet her:
På billetten min sto det spor 5, men på tavlene sto det spor 7. I tillegg fant jeg ikke ut med sikkerhet at toget på spor 7 faktisk var toget jeg skulle med da togkoden på tavlene ikke stemte overens med tallkoden på min billett. Men 6-7 minutter før avgang skiftet billetten min til spor 7, så da tok jeg sjansen på å gå på:
Og to timer og litt dupping senere møtte dette synet meg:
Fineste festningen i hele verden!
Det ble 6 innholdsrike timer med 85 funn: 65 lab’er, 11 virtuelle, 6 tradisjonelle, 1 webcam, 1 Earth og 1 mystery. I tillegg satt jeg ny personlig månedsrekord med 536 funn, mest takket være veldig mange lab’er i Dublin. Men rekord er rekord! Den forrige rekorden var også på grunn av mange lab’er, når jeg tenker meg om.
Tog til og fra Göteborg var veldig smidig. Bruker ikke noe lengre tid enn å kjøre bil, og så slipper man stresset med å parkere. Ulempen er jo at man er bundet til tid, hadde jeg ikke tatt toget hjem ved 18-tiden, så hadde ved 20-tiden vært siste mulighet. Men 2 timer til med gåing var ikke aktuelt, og det var godt å være hjemme i grei tid.
Del dette på:
-
Roseslottet, Holmenkollen og Frognerseteren
Jeg har hatt lyst til å dra inn til Roseslottet i lengre tid, og trodde jeg bare hadde ut 2026 på meg. Men nå har de fått permanent opphold til installasjonen, så da var det egentlig ikke noe hast. Men hvorfor ikke bare dra inn? Cecilie og Solveig ville være med, og i dag ble dagen.
Da jeg var liten, var pappa og jeg flere ganger i nordmarka og gikk på ski. Jeg husker jeg synes Tryvannstårnet var så stort, men det er det ikke lenger:
Ser dere det? Det pittelille tårnet rett til venstre for den gigantiske masta.
Roseslottet ble mye å ta inn over seg. Både med tanke på hvor personlig det blir når man får et navn og et ansikt på menneskene, på grunn av infoen som står til hvert maleri, og selvfølgelig på grunn av det tragiske en krig er uansett, men også på grunn av mengden malerier. Nesten 300, hvis jeg ikke tar feil.
Sånn som her, hvor dette ikke har skjedd, men det er flere kjente personer malt inn i dette bildet:
Leif Juster står helt til høyre, og for meg ble det mye mer virkelig og reelt når jeg kunne putte en person jeg kjenner til inn i krigshistorien.
Utsikten er formidabel:
Løypa man følger går i en spiral til man kommer til midten. Nesten helt inne ved midten fikk man historien til Ellinor, i Ellinors hus. Ei lita jødisk jente som ble sendt ut av landet og henrettet. Det ble for mye for meg, så da sto jeg mutters alene i dette lille huset og gråt, og jeg skjønte at jeg ikke klarte mer info fra de siste 50-ish portrettene. Så jeg sa ifra til de to andre at jeg skulle gå kjapt gjennom de siste maleriene, gå for å prøve å ta to cacher, og så møte de ved kiosken etterpå. Det hjalp ikke noe at en av de mange på de siste portrettene var Erik Bye:
Det kunstneriske aspektet ved dette “museet” er totalt uinteressant for meg, annet enn at jeg skjønner at de har lagt ned uhorvelig mye jobb i dette, og det er imponerende på alle måter. For ikke å snakke om så utrolig viktig! For selv om det er mange andre nyere kamper og kriger vi ikke må glemme, så må vi heller ikke glemme denne siste krigen på norsk jord.
Vi kjørte de få hundre meterne ned til Holmenkollen. Solveig og Cecilie ble igjen ved bilen, imens jeg gikk så fort jeg kunne for å ta noen lab’er og noen cacher. Fra denne vinkelen ved Kollentrollet, ser jo hoppbakken liten ut:
Jeg var oppom, men ikke inne i, Holmenkollen kapell:
Og så måtte jeg jo besøke fine Kong Olav:
Like ved parkeringen sto denne elgen:
Solveig fant ut at den må ha vært fra Ski VM i 1982, og det var en hel haug med bjeller som ringte i hodet mitt, for jeg mente jeg hadde sett denne før! Og joda, etter å ha sjekket i noen fotoalbum etter at jeg kom hjem, fant jeg bilder av både pappa og meg ved det jeg antar er samme elgen.
Nå var vi sultne, så da ble siste stopp for dagen Frognerseteren:
Er ikke bare i utlandet de har staselige bygninger, vi har jaggu en del av de her hjemme også!
Det ble kjøttkaker i brun saus med poteter, kålstuing og tyttebær på oss alle tre:
En veldig koselig tur, og Roseslottet anbefales! Men du må sette av lang tid, og være forberedt på å bli overveldet av den massive mengden med informasjon, og potensielt også av følelser.
Cachemessig ble det få men gode cacher i 9 funn: 6 lab’er, 2 virtuelle og 1 wherigo.
Del dette på:
-
Dublin 2026 – Dag 5 og 6
Mandag 20. juli:
Første billett for dagen var kl. 1230, og den var et godt stykke unna sentrum. Hvis jeg gikk en omvei dit kunne jeg ha mulighet til å finne en Wherigo, så da var det det jeg gjorde. Var ikke 100 % sikker på at jeg hadde riktige sluttkoordinater, men da jeg kom frem og også leste tidligere logger, skjønte jeg at jeg var på rett plass. Og idet jeg begynte å lete, fikk jeg meg en kompis:
Det vil si, jeg tror nok jeg ville være mer kompis med han enn han ville med meg 🤪 Jeg leta i 20 minutters tid, men skjønte at jeg måtte kaste inn håndkleet, for jeg var på jakt etter en nano (pytteliten beholder, på størrelse med en fingernegl) i et område med veldig mange gjerdestolper som var overgrodde med eføy og stappfulle av spindelvev. Det var den eneste sjansen jeg hadde på en Wherigo i Dublin, så den DNF’en var ganske sur. Men det var bare å gå videre.
De har faktisk sluser i Dublin:
Og noen lab’er førte meg til The Richmond Tower:
Jeg gikk gjennom porten og kom inn på det som nå er Irish Museum of Modern Art, og dette var en utrolig staselig bygning med et praktfult parkanlegg:
Gikk så videre til Phoenix’ Park, der jeg egentlig hadde store planer for cachingen, men avstandene var større enn jeg trodde, og for å rekke avtale kl. 1230, måtte jeg gi opp. Prøvde meg på en multi, fant første steg uten problemer, men ikke andre steg. Der leta jeg ikke lenge nok til å logge DNF, jeg gikk rett videre dit jeg skulle.
Kilmainham Gaol er et nedlagt fengsel som det holdes omvisninger i, og som det nesten er umulig å få tak i billetter til. De slipper billetter på nettsiden sin ved midnatt irsk tid hver natt, og da for den datoen som er 28 dager frem i tid, og jeg gjorde alt jeg kunne for å få billett, bortsett fra å sitte oppe på natta. Heldigvis var det én ledig billett til min siste hele dag i Dublin 28 dager før, så den fikk jeg knabbet til meg en tidlig morgen før jeg skulle på jobb.
Var bittelitt tidlig ute og rakk å sitte på andre siden av gata og spise litt før det ble min tid:
De som satt i dette fengselet var både straffedømte og politiske fanger under Irlands kamp for uavhengighet. Vi fikk høre så mange sterke historier under den guidede turen, og jeg skal ikke prøve på å gjengi alle. Men litt husker jeg, og jeg håper jeg ikke putter inn noen grove feil her.
Her er fengselskapellet:
Der var det en politisk fange som fikk innvilget å gifte seg med kjæresten sin, som ikke var fengslet. Dagen etter ble den insatte henrettet.
Noen fanger var høyere på strå enn andre, og fikk store celler med peis:
Denne mannen fikk også bestille takeaway fra fengselet, det er vel bedre enn noen av dagens fanger har det!
Under sultkatastrofen i Irland i 1845-1852, døde rundt en million mennsker, og rundt det samme antallet emigrerte. Faktisk bor det fortsatt færre mennesker i Irland nå enn det gjorde før sultkatastrofen.
Mange barn ble foreldreløse under denne katastrofen, og det å fengsle barn var helt normalt. De har nedtegnelser på at en treåring ble fengslet for tigging.I 1861 ble det åpnet en ny del på fengselet, etter en ny modell der alle 96 cellene kan iakttas fra et sentralt observasjonsområde:
Glasstak gjorde også at alle etasjer fikk mer lys.
Cellene var ikke store:
Husker dere jeg nevnte fangen som fikk gifte seg? Kona hans fortsatte hans politiske kamp etter hans død, og til slutt ble hun også fengslet. Hun hadde maling som hobby, og fikk lov til å ta med seg malesakene i fengselet. Her er en kopi av et maleri hun lagde på veggen i cella si:
På gulvet i denne avdelingen var det mengder av kumlokk:
Kjøkkenet var nemlig i etasjen under, og ved å ha hull i gulvet her, gjorde glasstaket at det også kom lys ned på kjøkkenet. Og så kan jeg tenke meg at det var for å plage fangene ekstra, ved at de gikk og luktet på mat store deler av dagen, men fikk veldig lite utdelt.
James Connolly var en Irsk sosialist som kjempet for uavhengighet. Han ble såret under kamp og arrestert under overgivelsen, men var så skadet at han ble lagt inn på sykehus. Noen mente at han skulle få dø av skadene sine på sykehuset, men en mann med makt mente at hvis man var dømt til døden ved henrettelse, så skulle man henrettes. Så Connolly ble hentet med ambulanse, båret inn i fengselet siden han ikke kunne gå selv, bundet fast til stol siden han ikke kunne sitte selv, og så henrettet her:
Nei, dette var en utrolig sterk omvisning, og jeg anbefaler på det sterkeste å prøve å få tak i billetter hvis du har tenkt deg til Dublin. Her MÅ du være tidlig ute og følge med på nettsidene hver eneste dag!
Det virker litt brutalt å gå fra å fortelle om en henrettelse til noe så trivielt som toalettet i besøksavdelingen, men hvor ofte er man et sted hvor de har peis på toalettet?
Da jeg var ferdig med utstillingene som er i besøkssenteret, tok jeg rett og slett en taxi tilbake til sentrum. 3 km er ikke langt, men beina mine hadde ikke sjanse.
Neste stopp for dagen var St. Audoens church:
Her er det gratis å gå inn, og selv om det er lagt opp til at man går rundt selv, så var jeg så heldig å få en lyntur med ei dame fra Sicilia. Igjen så påberoper jeg meg null ansvar hvis det er noe jeg husker feil!
Dette er en stein som det ble meislet ut en sirkel på av de som i sin tid blant annet tilba sola og månen:
Når landet ble forsøkt kristnet, ble det rett og slett meislet ut et kors inne i sirkelen, for enkelhets skyld. Etter dette ble steinen ansett som en lykkestein, så alle som skulle noe stort, f.eks. reise langt, søke på jobb osv, tok på steinen for hell og lykke.
I dag består kirken av det opprinnelige kirkerommet, klokketårnet og et påbygg vegg i vegg. I den eldste delen er besøkssenteret, i den nyeste delen er dagens kirke:
Men kirken har vært mye større:
Helt til høyre er den opprinnelige kirken, den delen som bildet er tatt i. Så ble det som nå er kirken bygget på. Så kom klokketårnet og et siderom til presten. Og til slutt ble den bygget på på høyre side. Men ettersom menigheten ble mindre, ble deler av kirken revet (som siderommet til presten), eller “frakoblet”, som forlengelsen på høyre side. Den forlengelsen kan man se gjennom glassdører, men på grunn av nedfall av stein er det ikke lov å gå ut der:
Denne kirken, Christ Church Cathedral og St. Patrick’s Cathedral ligger ikke langt unna hverandre. En fun fact er at St. Audoens church har den eldste bjella i klokketårnet sitt, (og hvis jeg husker rett) St. Patrick’s Cathedral har den tyngste bjella i klokketårnet sitt, og Christ Church Cathedral har flest bjeller i klokketårnet sitt.
Resten av dagen gikk til å få sett de siste landemerkene jeg ikke hadde rukket tidligere på turen, blant annet statuen av Molly Malone:
Nei, jeg tok henne ikke på puppene, det får da være grenser til usømmelighet! 😂
En ting jeg hadde bestemt meg for å spise allerede før jeg dro, var fish & chips. Tok et søk på Google Maps for å finne noe i nærheten av der jeg var, og endte opp på The Bank bar & restaurant:
Et utrolig fint lokale med veldig hyggelige servitører, og den desidert beste fish & chips’en jeg noen sinne har spist:
Det ser ikke mye ut, og ertene kunne de ha lagt litt mer innsats i, men både fisken, potetene og tartar sauce’n var helt himmelsk! Og den eddiken (den lille flaska ved siden av sitronen) kan ikke ha vært bare vanlig eddik, for milde moses så godt!
På grunn av den lange gåturen på morgenen, ble det hele 16 km denne dagen, og 15 funn: 13 lab’er, 1 Earth og 1 virtuell. Og tidlig kveld, siden flyet skulle gå allerede kl. 0945 dagen etter.
Tirsdag 21. juli:
Det var faktisk fremdeles mørkt ute da jeg sto opp på tirsdagen:
Kvelden før var jeg bortom der jeg trodde riktig busstopp var, og det gikk veldig fint å komme seg til flyplassen. Der fikk jeg turens eneste regndråper:
Veldig overraskende at det ikke kom noe regn i løpet av alle de dagene!
Da jeg sjekket inn på flyet kvelden før, var det ikke flere ledige seter av de som var inkludert i prisen. Derfor krysset jeg av for at de kunne plassere meg hvor de ville, og da jeg sjekket app’en da jeg hadde kommet på flyplassen, så jeg at jeg var plassert i sete 4C. Jaja, da får jeg jo bare sitte langt fremme, da. Haka mi falt vel ned på tredje knapphull da jeg gikk ombord og fant setet mitt:
Oppgradert til 1. klasse! What??? Så mye beinplass at jeg ikke engang rakk frem! Og hvis jeg ville, kunne jeg kjøre setet helt ned i flat stilling!!! What??? Det gjorde jeg ikke, for jeg synes det var å dra det litt vel langt, pluss at jeg hadde en mann på innsiden av meg som da hadde måttet klatre over meg hvis jeg sovnet. Men litt liggestilling ble det, uten å måtte tenke på noen bak meg, og jeg fatter ikke nå hvordan jeg noen sinne skal klare å fly på økonomi igjen 😂
Flyturen gikk veldig fint, og nå tok jeg shuttlebuss tilbake til parkeringsplassen istedenfor å gå. Problemet var bare at jeg kun husket området jeg hadde parkert på, ikke bokstaven 🫣 Så jeg gikk av her:
Husket at jeg hadde gått rundt svingen bakerst i bildet, så jeg gikk dit og skrådde inn på parkeringsplassen og håpet på det beste. Og det gikk overraskende bra! Bommet bare med to rader før jeg fikk øye på bilen!
Kjøreturen hjem gikk også helt knirkefritt, og det var godt å komme hjem til gutta mine igjen.
Det ble ikke mer enn 3 km gåing den dagen, og kun 2 funn: 2 virtuelle.
Totalt gikk jeg ca 65 km på 6 dager.
Cachemessig gikk det over all forventning, selv om jeg ikke fikk tatt alle cachene jeg hadde sett meg ut på forhånd. Totalt 403 funn: 371 lab’er, 13 virtuelle, 8 tradisjonelle, 6 Earth, 2 mystery, 1 event, 1 multi og 1 letterbox.
Jeg ser jeg har fått fyllt utleggsdatomatrisen, men jeg er litt usikker på om det skjedde på denne turen eller tidligere i ferien, da det er en matrise jeg ikke sjekker så ofte.
Jeg fikk fylt 2 måneder i Jasmer, den ene var så klart Europas eldste.Jeg hadde tenkt å avslutte innlegget med en video, men når jeg skulle laste den opp, så er det begrensninger på størrelsen jeg kan laste opp, og min video var altfor stor. Selv når jeg delte den i to, ble delene for store. Så da får jeg se om jeg tar jobben med å dele den i 3 på ett eller annet tidspunkt.
Men det jeg kan avslutte med, er jo mine generelle inntrykk av Dublin. Det er veldig lett å gå rundt i Dublin. Sammenlignet med Edinburgh er Dublin mye større og har mye mer storbypreg, og severdigheter og handleområder er spredt ut over et mye større område enn i Edinburgh. Dublin er til gjengjeld mye flatere, så det er enklere å gå lengre.
Området jeg bodde i heter The Liberties. Jeg følte meg aldri utrygg rundt studentboligene eller på vei til eller fra dit, men på fredagen surret jeg meg inn i en annen del av det området, og da følte jeg meg utrygg. I tillegg var det et par episoder i andre områder av byen hvor det var litt bråk jeg ikke følte meg trygg i nærheten av, men da var det bare å gå. Når det er sagt, så ser jeg ikke på Dublin som en utrygg by på noen som helst måte, men man er jo litt mer observant når man reiser alene.
De lokale jeg snakket med, var stort sett bare i butikker og restauranter. Og de får jo betalt for å være hyggelige! Utover det, synes jeg igjen at Dublin bærer preg av å være storby. Litt upersonlig, litt travel. Men jeg hadde noen møter med lokale folk som jeg absolutt kommer til å huske som veldig positive, blant annet de to som kom på eventet mitt, og taxisjåføren jeg hadde på mandagen. Utrolig hyggelige folk!
Det er mengder med gamle bygninger i Dublin, både kirker og andre byggverk. Men det er også tydelig at de har revet mye for å bygge mer moderne, eller at de har bygget moderne istedenfor å restaurere/bygge opp det gamle når det f.eks. forfaller eller brenner. Jeg personlig synes en by mister mye identitet på den måten, samtidig som jeg absolutt forstår at det noen ganger er mye mer hensiktsmessig og økonomisk fornuftig å bygge nytt.
Om jeg anbefaler en tur til Dublin, selv om du ikke driver med geocaching? Absolutt! Masse interessant historie, uansett om du blir med på guidede omvisninger eller går med audioguide. Bare husk å bestille billetter i god tid!Og så må jeg innom spørsmålet jeg har stilt meg selv siden første gang jeg var i Edinburgh for to år siden: ble jeg forelsket i Edinburgh fordi det var den første byen jeg besøkte som voksen og ikke hadde noe sammenligningsgrunnlag, eller ble jeg forelsket i Edinburgh fordi Edinburgh er sånn den er? Etter å ha besøkt Dublin, så kan jeg soleklart konkludere med at jeg ble forelsket i Edinburgh for den byen den er! Det er ikke dermed sagt at jeg vil skynde meg tilbake dit, men at jeg skal tilbake en vakker dag er det nok ikke noen tvil om.
Del dette på:
