• Caching i Strömstad fjerde lørdag på rad

    Så ble det tur til Strömstad i går igjen, fjerde lørdag på rad! Ikke at jeg hadde nevneverdig lyst til å cache i går, men jeg trengte 3 funn, og det er kortere å dra til Strömstad for meg enn til f.eks. Sarpsborg, så da krysset jeg fingrene for at det skulle bli en kjapp og enkel tur. Så heldig var jeg ikke.

    Hadde sett meg ut 3 cacher på en liten gåtur, men den eneste mulige parkeringen i nærheten var ikke et sted jeg hadde lyst til å parkere. Dermed utgikk de tre. Så kjørte jeg til en av de arkiverte jeg ikke fikk tittet ordentlig etter forrige helg, men i går sto det fortsatt en bobil veldig nært GZ, så da ble det uaktuelt også.

    Valgte å kjøre inn i Strömstad sentrum, parkerte der, og ruslet mot en tradisjonell. Passerte denne skulpturen på veien:

    Hadde ikke helt trua på funn på denne cachen da de to siste har logget DNF, og det måtte jeg gjøre også. Så da gikk jeg til en tradisjonell som ble publisert i slutten av februar, og der ble det heldigvis funn. Og de eneste som holdt meg med selskap, var to ender:

    Glad for at det ikke var stor aktivitet her akkurat da jeg var der, for da kunne det potensielt ha vært mye folk:

    Når jeg først var ute på gåtur, kunne jeg stikke bortom en annen arkivert som jeg hadde store forhåpninger om at skulle være på plass. Og etter litt venting på at to mennesker skulle fjerne seg, hvor jeg tittet på utsikten innover mot byen så lenge:

    Så ble det heldigvis funn her.

    Trengte fortsatt ett funn til, og tittet litt på kartet da jeg kom tilbake til bilen. Jeg hadde flere muligheter, men hadde nå brukt 2 timer på 2 funn (inklusive kjøring hjemmefra), så jeg var lei og ville bare hjem. Så da dro jeg til den cachen jeg satset på at jeg hadde størst sjanse til å finne, nemlig den Lisa, Raymond og jeg måtte DNF’e for 3 uker siden, på Hällekind. Der fikk vi jo et tips, så jeg håpet det skulle være bra nok til funn.

    Parkerte så nærme jeg turte og tuslet kjapt nedover bakken, med denne fine utsikten foran meg:

    Og selv om jeg leta på feil plass først, ble det allikevel et kjapt funn og jeg kunne sette snuta hjemover. 3 funn på 3 timer (tradisjonelle, hvorav 1 arkivert) er ikke akkurat noe å skryte av, men jeg fant det jeg trengte, og det får være bra nok. I tillegg slapp jeg unna regnværet!

  • Caching i Strömstad tredje lørdag på rad

    I går trengte jeg 6 funn, og da hverken Raymond eller Lisa kunne være med, grublet jeg lenge på hvor jeg skulle dra. Det har blitt arkivert veldig mange cacher i Strömstad i det siste, og siden de fleste antagelig fremdeles er på plass, fant jeg ut at jeg skulle dra dit, for tredje lørdag på rad.

    Jeg overførte 20 cacher til GPS’en, og ikke bare arkiverte. Første stopp ble bomtur, da det sto en bobil 2-3 meter fra GZ, så jeg ville ikke lete for mye. Det var en av de arkiverte, men jeg tror den fortsatt er der. De to neste gikk kjapt og smertefritt.

    Kjørte så til et nytt sted for å se etter en annen arkivert. Etter mye om og men ble det funn på den, men det var antagelig bare fordi den ikke var på plassen sin. Da jeg kom hjem, oppdaget jeg at funn på denne innebar at jeg fikk tettet et hull i D/T-matrisen, og det var SÅ deilig!

    Neste stopp var Seläter. Første funn der var i tilknytning til denne gamle telefonkiosken:

    Ikke mange meterne unna sto ei skikkelig puppeguri:

    Og her hadde de rammet inn inngangen til brygga, noe som ga et fint motiv:

    Det andre funnet her kunne blitt en arkivert, og da fikk jeg meg en fin liten tur langs stranda:

    Selv om det ikke var utsikt til skikkelig åpent hav, var det godt med litt sjøluft.

    Det ble ikke noe funn på den arkiverte, den kan jeg med sikkerhet si var borte vekk.

    Kjørte noen få hundre meter og gikk et par hundre meter for neste funn, men omtrent akkurat der jeg tror cachen skulle være, var det et par som satt seg ned. Så da var det bare å returnere til bilen, der det var en cache jeg fant kjapt.

    Da manglet jeg ett funn for å få de 6 jeg trengte, og samtidig med at jeg glante på kartet for å finne ut hvor jeg skulle dra, får jeg melding fra Lisa om jeg ville stikke innom. Det ligger en cache ikke langt fra der hun bor, så da ble valget enkelt. Etter en kjapp tur innom 2 butikker, møtte jeg Lisa og datteren utenfor huset, og så gikk vi en runde så datteren fikk sovnet. Jeg fikk logget cache, og så var det inn til Lisa og skravle en times tid før jeg dro hjem.

    Neste gang jeg skal ut for å finne arkiverte cacher, skal jeg ikke dra alene, for jeg kjenner jeg blir motløs og oppgitt. Men de 6 funnene ble fordelt på 3 tradisjonelle og 3 mysteryer, hvorav 1 mystery var arkivert, og det var den som fylte et hull i D/T-matrisen. Så jeg er jo fornøyd, tross alt.

  • Dobbeltdåp

    Pandemien brøt ut da eldste barnebarn skulle døpes i 2020, så det ble utsatt. Så ble jo hun storesøster i november, og i går var det derfor klart for dobbeltdåp; eldste er nå 4 år og yngste er litt over 3 måneder. Yngste var først ute over døpefonten:

    Ikke en lyd kom fra henne, og hun “vinket” såvidt til presten. Storesøster fikk æren av å tørke lillesøsters hode ❤️

    Så var det eldste sin tur, og hun klarte alt selv. Svarte ja når presten spurte sine spørsmål, bøyde seg godt frem over døpefonten og tørket sitt eget hode:

    Jeg var så stolt at jeg måtte gråte en skvett ❤️

    Så dro vi videre til selskapslokalet, hvor vi fikk servert nydelig mat og deilige kaker. Til og med snickerskaka mi ble spiselig, heldigvis!

    Yngste lillemor var ikke i form, men var blid som en sol uansett hvilken arm hun lå på. Og jeg var storfornøyd med at jeg fikk bære henne litt:

    Mellomste barnebarn var så klart på plass, og jeg fikk tøyset litt med henne også. Tar litt tid før hun tør opp, men hun er vel litt i den alderen nå (ca 20 måneder) hvor det er helt normalt å være litt skeptisk, så det er helt greit. Så lenge jeg får et aldri så lite smil, er jeg storfornøyd, men akkurat her var hun mer opptatt av å spise muffins:

    Men hun vinket da de dro, og da måtte jeg gråte en skvett igjen ❤️

    Jeg er så takknemlig for at jeg får være en del av livet til disse jentene, de har krøpet godt inn i hjerterota mi 🥰

  • Caching og kakebaking

    Jeg trengte 3 funn i dag, hvor ett av de måtte være en tradisjonell (prøver å fylle trad-kalenderen, men stresser ikke med det). Måtte også rekke å bake kake, så jeg gadd ikke legge ut på noen langtur, men dro heller rett over grensa til Skee.

    Første stopp ble bomtur, da det var fullt av folk der og unger 2 meter fra GZ:

    Så da var det bare å dra videre, og på det som ble dagens mystery, ble det funn med en gang. Måtte stå på tå for å rekke opp, men jeg har en aldri så liten stang (30 cm eller noe sånt 😂) med klype på i bilen, så jeg hadde vært sikret uansett.

    Neste stopp var en tradisjonell jeg trodde jeg måtte lete en stund etter, men jeg fant den der jeg tittet først:

    Her har jeg vært før, da var det en field puzzle-cache her.

    Siste stopp ble et kjapt funn det også, og dermed ble det 2 tradisjonelle og 1 mystery i dag, og jeg var hjemme halvannen time etter at jeg dro. Perfekt!

    Vaskemaskinen har gått kontinuerlig siden jeg kom hjem, men hovedoppgaven for ettermiddagen var å bake snickerskake:

    Vi skal i dåp i morgen, og snickerskake var ønsket, så da håper jeg at den smaker godt i morgen, når den har fått satt seg litt i kjøleskapet. Føles nesten som om det er 1. januar rett rundt hjørnet, siden jeg normalt bare baker denne kaka (eller baker generelt) til eventet jeg har 1. nyttårsdag.

    Jeg tror jeg er i rute med alt som kan gjøres før morgendagen, så da blir det premieren på Kompani Lauritzen i kveld. Jeg vet hvem 8 av de 14 deltakerne er, og det er jaggu ikke dårlig med tanke på at veldig mange realityshow bruker C-, D- og E-kjendiser. Og med tanke på at jeg begynner å bli for(?) voksen for mye av det dagens yngre kjendiser er med på.

  • Februar 2024

    Månedens høydepunkt:
    Tur sammen med Raymond, Lisa og datteren hennes på Hällekind:

    Var egentlig ikke klar over hvor mye jeg trengte den batteriladingen før på kvelden etter turen ❤️

    Månedens bøker:
    Langsom ild av Paula Hawkins:

    Rotete, forvirrende og usammenhengende. Ga meg absolutt ingenting.
    Terningkast 1.

    Når hvalene synger av Jojo Moyes:

    Det tok litt tid før boka begynte å krype under huden på meg, men det gjorde den etter hvert. Ikke på noen uforglemmelig måte, men nok til at jeg leste flere og flere sider fra omtrent midten og til slutten. Skjønte jo hvordan det kom til å gå, men det dukket opp noen overraskelser underveis, noe jeg satt stor pris på.
    Terningkast 4.

    Månedens Nairo:
    Jeg ble egentlig litt overrasket over at den nye matskåla ikke var skummel:

    Men når jeg tenker meg om, så har jo Nairo blitt mer og mer tøff og trygg jo eldre han har blitt.

    Månedens geocaching:
    Alene i Glengshølen:

    Alene på Appelsintoppen:

    Og sammen med Raymond, Lisa og datteren hennes på Hällekind:

    Det ble 16 funn i februar, dobbelt så mange som i januar, men allikevel veldig få. Nå er snøen og isen borte, så jeg håper på enda mer caching i mars.

    Månedens naturbilde:
    Fra turen på Hällekind:

    Flere enn meg som er veldig glade for at våren starter i morgen?

  • Ny matskål

    De av dere som har vært med en stund, husker kanskje hvor vanskelig det var å få Nairo til å spise da han var yngre. Vi holdt på i nærmere 3 år for å få han opp på en akseptabel vekt, og de påfølgende ca 6 årene var det til tider vanskelig å holde han på den vekta.

    De siste 3-4 årene har det vært totalt motsatt. Han kunne spist alt og hele tiden, han sutrer for å få noe hele tiden, han tigger og bjeffer og gjør alt han kan for å trene oss til å gi han noe. Makan til snuoperasjon tror jeg ikke har har opplevd før, og det er fortsatt veldig uvant!

    Han er ikke sånn at han sluker maten sin på sekunder, men jeg synes allikevel han spiser litt vel fort. Derfor gikk jeg til innkjøp av ny matskål om lørdag:

    Var veldig spent på hvordan han ville reagere, men det gikk så fint, så:

    (et godt eksempel på hva lys gjør med farger, når dere ser på fargeforskjellene på skåla på disse to bildene).

    Han ble litt frustrert mot slutten og prøvde å bite i skåla for å få tak i de siste fôrkulene. Det får han ikke lov til, og heldigvis ga han seg. Men det ble mye snusing for å finne ut hvor kulene gjemte seg:

    Og istedenfor å bruke 2 minutter på å spise, så bruker han nå 5-6 minutter. Så jeg tror det var en fornuftig investering!

  • Caching på Hällekind

    Lisa spurte Raymond og meg tidligere i uka om cachetur i går, og ingen av oss var vanskelige å be. Siden Lisa skulle ha med yngste datter, måtte turen være innafor for en toåring, og jeg trengte minst 6 funn. Raymond skred til verket, og fant frem Hällekind i Strömstad, og dit dro vi:

    Det var 5 cacher på området, den første ved dette skyttevernet:

    Ut på tur, aldri sur:

    Raymond hadde så klart tenkt på mitt konstante ønske om hav da han foreslo områder, og hav ble det:

    Været var veldig vekslende i går, med både opphold, regn og sol, men hav er vakkert uansett:

    Og når man kommer opp i høyden, får man mer hav:

    Legg forøvrig merke til huset nede til venstre. Helt ideelt skulle jeg gjerne hatt utsikt ut mot storhavet, men jeg hadde jo ikke sagt nei takk hvis jeg fikk dette huset kastet etter meg!

    Cachene ble funnet en etter en, og sola dukket som sagt opp for en liten stund:

    En nydelig strand ventet på oss ved nest siste cache:

    Og den lille stranda inneholdt mye spennende, som denne:

    Og denne:

    For den yngste av oss var det vannet i seg selv som var mest spennende:

    Cachen lå på den lille øya dere kan se på det første strandbildet, og i tillegg til å gå over brua, måtte vi også klatre for å komme opp:

    Lett som en plett!

    Cachen ble funnet, og på vei tilbake over stranda fant jeg enda mer vakre ting:

    Så var det bare å gå tilbake mot bilene, der den siste cachen av de fem var. Litt hindringer på veien:

    En ørliten gapahuk med bålplass:

    Og vi fant rosa stimerking!

    Den siste cachen fant vi ikke, men vi har i ettertid fått et tips, så det blir nok en tur tilbake. Heldigvis ligger cachen nært parkeringen.

    Lisa og datteren dro videre, men jeg trengte 2 funn til. Det var en tradisjonell ikke langt unna, så Raymond og jeg dro til den. Imens vi ventet på at noen mugglere skulle fjerne seg, fikk jeg logget en arkivert mystery like ved, og så fant vi den tradisjonelle. Dermed ble fasiten 1 DNF og 6 funn, fordelt på 5 tradisjonelle og 1 mystery. Og en veldig fin dag med veldig gode venner var akkurat det jeg trengte for å lade batteriene ❤️

  • Vinterferieuka

    Jeg har ikke automatisk vinterferie, men det er jo litt som ferie å regne når det er stille rundt deg på jobb. Og egentlig kan vi si at vinterferien startet sist helg, for da “feiret” jeg med en cupcake fra Sarahs kakeri:

    Noe ordentlig klin å spise, men farlig godt!

    Om søndag ville jeg “feire” med litt is:

    Ising i tennene er ikke noe ukjent for meg, og jeg klarte fint å spise uten at det iset, men etterhvert kom det en “dump” smerte i tannkjøttet som heller ikke er ukjent for meg, dessverre. Da vet jeg at jeg bare må slutte å spise is, så nå prøver jeg ikke på det igjen før til sommeren.

    En feiltrykking i Snapchat fikk meg inn på et filter, og der fikk jeg sett hvordan jeg blir seende ut om noen år:

    Jeg bryr meg ikke noe om det grå håret jeg har, men jeg sliter litt med å bli komfortabel med å bli helgrå. Kanskje det hjelper så lenge det i virkeligheten går gradvis?

    Om onsdag tok jeg meg en reell feriedag, og frokosten ble noe annet enn den vanlige frokosten hjemme på helgedager:

    Loff med smør og Port Salut. Nam!

    Hadde ingen planer for feriedagen, men fikk gjort litt her hjemme. Og så er det jo deilig å bare ikke skulle på jobb.

    Denne kjeksen er forøvrig helt nydelig:

    Jeg spiser den som snacks, men jeg er 100 % sikker på at den er nydelig med ost på. Den smaker forøvrig ikke så salt som det kan se ut som på bildet.

    Kveldsturene med Nairo dreier seg ofte om mer enn bare å sjekke postkassa, nemlig noen nødvendigheter:

    Sikkert dårlig gjort av meg å ta bilde av han i denne posisjonen, men med godbiten han fikk da vi kom inn, regner jeg med at jeg ble tilgitt.

    Comments Off on Vinterferieuka
  • Første skogstur på evigheter

    Snøen og isen denne vinteren har satt en naturlig stopper for skogsturer, ihvertfall for meg som ikke går på ski. I går trengte jeg 8 funn, så jeg utstyrte meg med brodder og dro til Sarpsborg for å ta turen opp på Appelsintoppen:

    Første stopp var ved parkeringen, der var det en challenge jeg kvalifiserte for. Så var det bare å begynne å gå, og det tok ikke mange meterne før denne skjønnheten holdt meg med selskap i noen sekunder:

    Og noen få meter etter det møtte jeg disse tre:

    Moro!

    De 4 cachene på vei opp gikk stort sett lett som en plett, heldigvis var de greie å finne selv om det lå en del snø fortsatt.

    Oppe på toppen ble jeg møtt av flere gapahuker, flere bålplasser/grilltønner, utkikkstårn og utedo. Et skikkelig fint område!

    Godt med informasjon:

    Et fryktelig høyt tårn:

    Som jeg på ingen måte skulle opp i:

    🤣

    Cachen fant jeg kun opphenget til, så jeg satt meg ned i sola og priste meg lykkelig for at jeg hadde tatt på meg broddene, for det var is og skaresnø over alt:

    Så fikk jeg tatt en multi, før jeg satt kursen ned mot bilen igjen. Siden det bare ble 6 funn der oppe, måtte jeg finne to til. Det er en et par hundre meter i luftlinje fra parkeringen, så jeg tok det jeg håpet skulle være en snarvei, men ble møtt av private hager. Derfor får den cachen ligge frem til brøytekanter og is er borte, så det blir litt lettere å parkere nærmere.

    Satt meg så i bilen og kjørte til to av desembers kalendercacher, den første ved Tunevannet:

    Teite meg tok ikke på meg broddene for den korte turen, det endte med at jeg gikk ute i 30 cm dyp bløt snø. Men cachen ble funnet og jeg gikk ikke på trynet, så det var suksess. Og jeg klarte å nyte finværet også:

    Den siste cachen var en kjapp park&grab, og dermed var dagens mål nådd: 5 tradisjonelle, 1 mystery challenge, 1 multi og 1 letterbox. Og det var SÅ deilig å være ute på tur igjen, selv om det ikke var lange turen! Og det var antagelig bra, for kondisen er på bunnen 😖 Får satse på mange fine turer utover våren, så fort is og snø forsvinner.

  • Søtt som sukker

    Bort med de gamle neglene:

    Det var egentlig min tur til å velge negler i dag, men de jeg har lyst på var veldig like fargene på de jeg har hatt de siste 5 ukene, pluss at de er litt mer vårlige og været ute skriker ikke akkurat vår. Så Maria fikk velge denne gangen også, og det eneste jeg ga som føring var at jeg skal i dåp om ikke lenge, så litt søtt i den retningen. Og søtt som sukker ble det:

    Blålilla (de er litt mer lilla enn det ser ut som på bildet), glitrende hjerter og prikker. Hvor søtt går det an å få det? 😍