• 100 turdager i 2016

    Jeg har blitt inspirert av flere på Instagram, og har bestemt meg for å forsøke å gjennomføre 100 turdager i 2016. Store, små, lange, korte, nært hjemme, langt borte, alt teller. Og da har jeg egentlig begynt året veldig bra.

    Eventet om fredag ble årets første:

    Og i går var Eileif, Nairo og jeg ute og gikk tur i samme området som eventet var på, vi fikk funnet et par cacher i tillegg:

    Jeg vet jeg har en fordel siden Nairo jo selvsagt må ha turene sine, og geocachinga gjør det jo også litt lettere å gjennomføre. Jeg er allikevel litt usikker på om jeg kommer til å klare det, men det blir uansett moro å se hvor mange dager det faktisk blir.

    Jeg sender herved utfordringen videre, men forutsetningen er at du skal gjøre det fordi du har lyst, hver eneste turdag skal være kos og de skal nytes, det skal ikke gjøres fordi du MÅ. Blir du med?

    Edit: Bruk #100turdageri2016 hvis du er på Instagram, så kan vi titte på hverandres turbilder 🙂

  • Mitt event

    Jeg har deltatt på noen eventer i løpet av de årene vi har cachet, men jeg har aldri holdt event selv. Ikke før i går.

    Må jo innrømme at jeg har vært rimelig nervøs for dette. Redd for at veien inn til gapahuken ikke skulle være kjørbar, redd for at vi skulle være skikkelig uheldige med været, redd for at det ikke ville komme særlig mange, redd for at vi ikke skulle få fyr på bålet, og redd for en haug med andre ting. Jeg vet at mesteparten av disse redslene er bare teit å ha, men det er rart med det, man vil jo at det skal bli vellykket.

    Eventet skulle være klokka 1200-1400, så Eileif og jeg var på plass litt etter klokka 1100 etter litt kjøring på litt vel glatte grusveier, men det gikk fint. Flinke mannen min fikk fyr på bålet på første forsøk, og i den litt sure vinden var det godt å ha bålet å varme seg på:

    Det tok ikke lang tid før de første deltakerne kom, og det strømmet på med folk faktisk frem til en halvtimes tid før eventslutt. Kjempemoro!

    I skrivende stund er det 20 nick som har logget eventet, og jeg vet om ihvertfall én som ikke har logget enda. Når da i tillegg en del av nickene består av flere personer, så vil jeg anslå at vi kanskje var rundt 30 personer! Fantastisk!

    Pølsegrilling på bål sto på planen, og jeg smilte godt når jeg så denne ketsjupflaska:

    Sennepen er i normal størrelse 😉

    Den aller yngste eventdeltakeren var denne 10 uker gamle vakringen:

    Og i tillegg er det en eventdeltaker som ikke fikk signert loggboka:

    Kake ble spist, stemningen var god, praten gikk lett, og selv om det var surt og rått vær, er jeg alt i alt veldig fornøyd med mitt første event, og det spørs om ikke dette må bli en tradisjon.

    Har lagt ut noen få ekstra bilder i eventloggen min, titt gjerne innom der også.

    Tusen takk til alle som tok turen, og tusen takk for alle fine logger! Jeg storkoste meg fra ende til annen, det er lett å holde event når man får så koselige deltakere som alltid skravler og smiler og tar vare på hverandre.

  • Topp 5 geocachingopplevelser i 2015

    Så var et nytt år igang, og det er jo vanlig å se tilbake på året som gikk. Jeg har laget en liten tradisjon med å se tilbake på geocachingopplevelsene mine, det gir som regel gode minner å bevege seg ute i naturen på jakt etter små og store bokser.

    2014 var et elendig cacheår for mitt vedkommende, men ganske tidlig i 2015 fant jeg tilbake gleden og lysten til å cache, jeg ble egentlig litt nyforelsket i denne hobbyen. Det har resultert i mange fine turer og store og små opplevelser, egentlig såpass mange at det ble vanskelig å kutte ned til bare 5. Men, jeg har gjort et forsøk, og her er de, i kronologisk rekkefølge.

    I mars gikk vi rundt Holvann i Ertemarka her i Halden. En fantastisk fin tur med nydelig natur, det at vi fikk en haug med smilefjes på kartet var egentlig bare en bonus. Samtidig hadde vi antagelig aldri gått denne turen hvis det ikke hadde vært for cachene.

    1 010116 210315 Holvann rundtVæret var upåklagelig og cachene var lette å finne, hva mer kan man ønske seg da?

    Påska kom også med nydelig vær, så Nairo og jeg tok en tur tilbake til Ertemarka. En liten rekke med cacher var målet, og jeg visste på forhånd at akkurat denne cachen kunne by på utfordringer. Ikke bare fordi den heter Huggormen, men også fordi den kom til å sette høydeskrekken min på prøve. Men, hvis jeg ville logge den, så måtte jeg klare meg selv, da Eileif lå hjemme og var dårlig.

    2 010116 030415 Geocaching langs Store ErteHvor stolt jeg var da jeg sto trygt nede på bakken igjen, ett funn rikere? Ikke lett å beskrive, men jeg lever litt på den ennå, og har klatret i flere trær etter det.

    I mai fikk jeg besøk av Tove, og jeg hadde lagt opp til en ambisiøs cachetur med start og slutt på festningen, hvor vi i løpet av dagen skulle krysse grensa mellom Norge og Sverige opptil mange ganger, jeg skulle fortelle og vise henne så mye jeg klarte om Halden, og vi skulle innom en bråte med cacher.
    Jeg var litt redd for å slite henne og oss ut, men det ble en fantastisk koselig dag, og på cachen Utsikten fikk jeg også sett byen vår fra en ny vinkel:

    3 010116 140515 Geocachingdag med ToveDet er ganske interessant å vise frem byen man kjenner så godt til noen som ikke kjenner den så godt. Selv om man tenker gjennom ting på forhånd, prøver å grave frem gammel kunnskap og huske historie, så finner man ut ting man ikke visste selv. Spørsmål og refleksjoner gjør at man tenker enda mer gjennom ting og selv lurer på hvorfor og hvordan. Og man blir tvunget til å se byen, livet og områdene utenfra, noe jeg synes er veldig spennende!

    I juli la Eileif, Nairo og jeg ut på det som hittil er vår mest minneverdige geocaching- og naturopplevelse, og den kommer også høyt opp på lista over ting som er slitsomme, kalde, varme og fantastiske. Vi dro til fjellet Vehuskjerringa i Vinje i Telemark. Den opprinnelige planen om å ta hele kjerringa ble skrinlagt allerede før vi satt igang, noe vi egentlig bare er glade for.
    Selv om kosen ved turen ble litt ødelagt av glemte turstøvler og en litt for kald natt, kan lite sammenlignes med følelsen av å stå på toppen, 1356 m.o.h., med 360 graders utsikt til vidde, fjell, åser, skog og innsjøer.

    4 010116 110715 Vehuskjerringa GeocachingMestringsfølelsen var enorm, gleden var like stor, og jeg gleder meg til å dra tilbake for å ta resten. Hvis du har lyst til å lese om turen, kan du titte her og her.

    Den siste opplevelsen som får være med i årets oppsummering er rundturen i Rakkestadfjella. Cachen jeg linker til ble vårt funn nummer 1000, og bare det i seg selv gjorde turen minneverdig. Men hele turen var utrolig fin, med variert og vakker natur, og cacher som var enkle å finne.

    5 010116 290815 Geocaching i RakkestadfjellaSom nevnt, har cachelysten vært på topp i år. Jeg avsluttet fjorårets oppsummeringsinnlegg med å si at jeg håpet jeg skulle komme over 100 funn i 2015, og det gjorde jeg så absolutt. I tillegg ble en rekke nye personlige rekorder satt i 2015, og de har jeg lyst til å dra frem nå på slutten.

    Flest funn på ett kalenderår: 303.
    Flest funn på én dag: 56.
    Flest funn på en helg: 56.
    Flest funn på en kalendermåned: 93.
    Flest fylker på én dag: 5.
    Flest kommuner på én dag: 13.
    Høyeste funn: 1312 m.o.h. (Project-gc mener at Vehuskjerringa er 44 meter lavere enn den er).
    Flest FTF på én dag: 7.
    Flest FTF på en kalendermåned: 8.
    Måneder i strekk med FTF: 4.
    Rundet 1000 funn (har i skrivende stund 1064 funn).
    Fylt 8 hull i D/T-matrisen.

    Det eneste håpet/ønsket jeg har for 2016 når det gjelder geocaching, er at jeg skal fortsette å kose med med funn. Det er mange cacher jeg har lyst til å ta, mange steder jeg har lyst til å dra til, både for første gang og dra tilbake til, men alt i alt vil jeg gjøre det fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg føler at jeg må. Og så håper jeg at dere også får et godt cacheår!

  • Takk for i år

    Så har vi kommet til den siste dagen i 2015. Jeg vil bare benytte anledningen til å takke hver og en av dere for at dere stikker innom her og for at dere legger igjen en kommentar. For meg er blogging en dialog mellom dere og meg, så uten dere hadde det blitt fryktelig trist og ensomt her.

    Jeg ønsker dere en riktig fin feiring i kveld. Men uansett hvordan dere velger å feire, så ta vare på hverandre, ta hensyn til hverandre og ikke gjør noe dumt. Husk at det er mange som er glad i akkurat deg!

    Og hvis jeg får komme med et lite ønske sånn helt på tampen, så må det være at dere venter til så nærme 12-slaget som mulig med å sende opp fyrverkeri. Det er så mange, både firbeinte og tobeinte, som er redde for lydene og lysene. Hvis dere dropper hele fyrverkeriet, blir jeg enda mer glad.

    Avslutter med et bilde av årets siste soloppgang:

    1 311215 SoloppgangTakk for det gamle året, og er riktig godt nytt år til dere alle <3

  • Spredte middager

    Den siste matkassa før jul ble levert 14. desember, den uka Eileif jobbet kveld. Det betød at vi måtte putte alt som kunne fryses i fryseren og heller spise disse middagene de dagene vi faktisk skulle spise middag sammen. Her er menyen:

    1 271215 141215 Sjette uke med Adams matkasseVi startet 20. desember med Kjøttpai:

    2 271215 201215 Sjette uke med Adams matkasse - KjøttpaiOg resultatet er: enkelt, lettvint og godt. Litt mye tomater for min smak, men det er jo bare å sløyfe.

    Dagen etter ble det kveite:

    3 271215 211215 Sjette uke med Adams matkasse - KveiteAltfor mye løk i tomatsalsaen, blomkålkremen ble løs men god på smak, og kveita var vel den fisken jeg har likt minst til nå. Men vi spiste opp alt.

    Bittelille julaften spiste vi ravioli:

    4 271215 221215 Sjette uke med Adams matkasse - RavioliDette likte ingen av oss, og det er vel første gang jeg synes porsjonen har vært liten.

    Lille julaften lagde jeg for en gangs skyld middag, og da ble det sei:

    5 271215 231215 Sjette uke med Adams matkasse - SeiLett å lage, helt greit å spise. Altfor mye tomater igjen, og det beste med denne retten var vel rømmedressingen.

    Siste rett denne gang spiste vi i går, og det var Red rub-kylling:

    6 271215 261215 Sjette uke med Adams matkasse - Red rub-kyllingDette ble “ukens” vinner, veldig godt! Eple i tzatzikidressing var nydelig, krydderet på kyllingen var nydelig.

    Nå dropper vi matkasse en stund, skal bli spennende å se hva vi kommer til å lage på nytt, og om vi blir flinkere til å bruke noe av tilbehøret til andre retter.

  • Late juledager

    God romjul!

    Hos oss går livet i sakte fart om dagen, helt nydelig!

    Julaften var akkurat så stille og deilig som vi liker den. Mamma og Eileif sto for nydelig kalkunmiddag, og Nairo pyntet seg i noen få sekunder:

    1 261215 241215 JulaftenDen ene lysslynga på juletreet fant ut at det ikke ville lyse mer, så da ble halvparten av gavene liggende i skygge:

    2 261215 241215 JulaftenDet var SÅ mye fint under treet! Nairo pakket som vanlig opp pakker selv, mamma fikk både ting hun ønsket seg, ting hun ikke visste at hun ønsket seg men som hun ble veldig glad for, og spiselige ting. Eileif ønsket seg hovedsaklig penger, men han fikk også masse annet som han både jublet over og lo av. Og jeg fikk nesten alt jeg ønsket meg og masse mer som jeg er veldig takknemlig for.

    Desserten orket vi som vanlig ikke, og det ble tidlig kveld på meg (også som vanlig).

    I går var den tradisjonelle sløvedagen her i huset. Eileif kjørte hjem mamma, ellers tok vi livet helt med ro, og jeg orket til og med å se ferdig en Harry Potter-film. Normalt går de så sent at jeg sovner før de er ferdige.

    I dag var det på høy tid å strekke litt på beina. Hadde et par cacher som trengte vedlikehold, og så tok vi samtidig turen til et lite tjern vi ikke har vært ved før. Lett tilgjengelig og veldig vakkert!

    Som dere ser, var vi der midt på dagen, men kamerainnstillinger kan gjøre at det ser ut som kvelden:

    Turen ble ikke særlig lang, men akkurat i dag var det helt greit. Nairo skulle helt sikkert ønsket seg noe mer, men han har egentlig ligget rett ut i to dager, og han maser ikke, så da har nok han noen late juledager også.

    Håper dere har en fin romjul uansett hva dere gjør!

  • God jul!

    Så er det julaften morgen. Eileif er noen timer på jobb, og jeg sitter og nyter dagens første kopp te og planlegger i hodet mitt hva jeg må ha gjort før Eileif og mamma kommer.

    Vi fikk gjort en hel del i går, blant annet den obligatoriske juletrepyntingen:

    1 241215 JuletreSom vanlig går juletreet i rødt og gull, med noen få innslag av hvitt:

    2 241215 231215 JulepyntGodnissen er også på plass:

    3 241215 231215 JulepyntDet er Eileif som har stått for det meste av julepyntingen i år, jeg har bare sørget for å sette frem de tingene jeg virkelig vil ha frem.

    Julebjellene i glass tør jeg ikke ha på juletreet i redsel for at de skal ramle av og knuse. I år ble de derfor hengt opp på gardinstanga på kjøkkenet. Akkurat plass til alle 13:

    4 241215 231215 JulepyntFår jeg en ny i år, må vi finne en ny plass til de.

    Så ønsker jeg dere en riktig god jul. Håper dere alle får en deilig julaften sammen med akkurat de dere vil feire med, at julematen blir perfekt, at gavene er nøyaktig det dere trengte og ønsket dere, og at dere i kveld går til sengs med et smil om munnen.

    God jul!

  • En annerledes uke

    Denne uka ble litt snudd på hodet for oss, men på en veldig positiv måte. Eileif har fått vikariat samme sted som han har hatt sommerjobb de siste årene, og han startet om mandag med kveldsjobbing denne uka. Vi vet ikke helt hvor lenge det varer og hvor mye han skal jobbe, men vi er veldig glade uansett!

    Leveransen vi fikk fra Adams matkasse om mandag ble derfor puttet i fryseren (det som kan fryses vel og merke), og så får vi ta de rettene litt innimellom julemat og andre ting. Men oppsummering kommer som vanlig når vi har spist alle 5 rettene.

    Det har vært fryktelig uvant å være alene hver kveld. Veldig stille uten noen å prate med, og Nairo har også savnet Eileif veldig, han har bare ligget og sturet og ikke hatt lyst til å finne på noe som helst. I tillegg har det blåst litt i det siste, og det skal tydeligvis vare en ukes tid til, så Eileif sover på sofaen for at Nairo skal få være i stua, der han føler seg tryggest når det er sånt vær.

    Om fredag var mamma, C, C’s mamma og jeg på julekonsert i Immanuelskirken. Stille Natt Hellige Natt la i år igjen turen til Halden, og det har blitt en tradisjon å få med seg disse konsertene. I år var det Tor Endresen, Rune Larsen, Mariann Aas Hansen, Alexander Rybak og (min favoritt) Maria Haukaas Mittet. En vakker opplevelse som vanlig, og når sistnevnte sang en av mine favorittjulesanger (Nordnorsk Julesalme av Trygve Hoff), var kvelden fullkommen. At de norske håndballjentene i tillegg vant semifinalen gjorde kvelden enda bedre, selv om det nesten ikke var mulig.

    I går var det den årlige juleshoppingturen sammen med 2 av 3 Grillkløveretmedlemmer. Årets tur gikk ikke langt, kun til Sarpsborg, men det ikke lengden vi må kjøre som avgjør om det blir vellykket eller ikke.

    1 201215 191215 Juleshopping med GrillkløveretVi tok en liten tur i gågata, ellers holdt vi oss på Storbyen shoppingsenter. Nok av butikker å ta av, og jeg kom nesten helt i mål med julegavene, mangler 1 (eller kanskje to) småting. I tillegg kom jeg selvsagt hjem med noen småting til meg selv, jeg tror ikke jeg klarer å shoppe uten å finne noe jeg har lyst på 😉

    Middagen ble spist på den relativt nyåpnede Egon, og de skuffet ikke:

    2 201215 191215 Juleshopping med GrillkløveretI dag har dagen gått med til å høre på vinden, prøve å gå en ørliten tur i motvind, pakke inn julegaver og ellers forberede meg på de to siste arbeidsdagene før juleferien. Håndballfinalen skal selvsagt ses på, og jeg krysser armer, bein, fingre og tær for at jentene drar i land nok en seier!

  • Yngre eller eldre?

    Da jeg øste ut av meg om noenogførtiårskrisa, var det grå håret mitt en av frustrasjonene. Jeg har aldri vært noe glad i å gjøre endringer, hverken når det gjelder hårfarge, hårfrisyre eller hva som helst ellers. Nå følte jeg at det absolutt var på tide med en eller annen forandring, men jeg kviet meg veldig for å klippe det kort, for å farge det eller for å gjøre noe annet drastisk.

    Så får jeg en kommentar på blogginnlegget om at jeg burde stripe håret, og den tanken festet seg umiddelbart i hodet mitt. Jeg har hatt blonde striper to ganger tidligere, den første gangen var jeg antagelig rundt 12 år, den andre gangen var jeg nok tidlig i 20-årene. Denne gangen hadde jeg ingen formening om farge, jeg bare sendte en sms til frisøren min, og sjokkerte henne med å be om time for striping. Hun måtte lese sms’en flere ganger og dobbeltsjekke at det faktisk var jeg som sendte den, det sier litt om hvor godt frisøren min kjenner meg eller? 😉

    Grytidlig i går morgen troppet jeg opp og satt meg godt til rette i stolen. Det tok ikke lang tid før jeg begynte å lure på hva jeg hadde begitt meg ut på…

    Men, jeg stoler på frisøren min, jeg har tross alt gått til henne i over 20 år, med bare noen få opphold som skyldes helt andre ting enn at jeg ikke har vært fornøyd.

    Jeg tenkte aldri på å ta noe etter-bilde i går, så det gjorde jeg i dag etter hårvasken. Kan ikke huske jeg noen sinne har hatt så flokete hår som jeg fikk i dag, og brusete er det også, men her er resultatet:

    Ikke synlig, sier du? Hva med denne siden da?

    Du tør kanskje ikke spørre om mistankene dine er riktige, så jeg sier det bare rett ut: jupp, jeg har farget mer grått! Hele poenget skal altså være at det ser ut som om jeg har stripet hele håret, og ikke bare farget luggen grå, slik mange har trodd i alle år. Ergo: mer naturlig enn om jeg hadde stripet rødt eller svart eller lilla. Blondt hadde liksom ikke helt funket sammen med grått og den kalde brunfargen det naturlige håret mitt har.

    Så nå gjenstår det å se om folk tror jeg er yngre og med vilje har stripet håret mitt grått, eller om de tror jeg er eldre og har denne mengden grått naturlig. Eller om jeg bare rett og slett har gått utenfor komfortsonen min og for en gangs skyld gjort noe sprøtt :p

    Sleng over forslag til neste kapittel i Kjersti-gjør-ting-hun-normalt-aldri-gjør-føljetongen! Med tanke på at jeg har vært ombord i båt OG stripet håret i løpet av to døgn, er det aldri godt å vite hva det neste blir 😉

  • Valpekos

    Ahmakoira har sitt første valpekull, og i går tok jeg derfor turen til Skien for å lukte på og kose med de 4 små pelsdottene. Forrige gang jeg var der kjørte jeg Oslofjordtunnelen og så noen småveier ned til Skien, rett og slett fordi jeg hater å være på vannet. I går bestemte jeg meg for å utfordre meg selv og ta Moss-Horten-ferga, og for å se om min ekstreme evne til å bli sjøsyk hadde avtatt siden sist jeg var på vannet. Svaret ble at den nok hadde avtatt, men jeg ble uggen på vei til Horten, og så gikk det bedre på returen. Men jeg var så heldig at jeg fikk med meg en vakker soloppgang ihvertfall:

    1 141215 131215 Soloppgang Moss-HortenEtter å ha kjørt noen mil på E18 og så en liten stund opp gjennom Porsgrunn, kom jeg frem og fikk en herlig velkomst. Først en klem og så en haug med nusser:

    2 141215 131215 Ahmakoiras første kullOg selv om det helt klart er veldig stas med valpenusser, så er det like stas med nuss fra Storm, valpenes “onkel”:

    3 141215 131215 Ahmakoiras første kullDet er slitsomt å være liten pelsdott, så soving skjer både titt og ofte. Her er det Quenya som har sluknet:

    4 141215 131215 Ahmakoiras første kullOg her sover Arda sin søteste søvn:

    5 141215 131215 Ahmakoiras første kullJeg er ikke sikker på hvem av de sorte den til venstre her er, men  jeg mistenker at det er gutten i kullet, Eldamar, da han er veldig glad i “onkel” Storm. Til høyre ligger Quenya:

    6 141215 131215 Ahmakoiras første kullOg her blir Arda veiet. Ikke noe vits å våkne av den grunn 😉

    7 141215 131215 Ahmakoiras første kullMamma Nova er ei flink og tålmodig mamma, og vakker er hun også:

    8 141215 131215 Ahmakoiras første kullValpene fikk være ute en liten stund, og de benyttet sjansen til å spise litt. Synes dette bildet var så herlig, en liten valpehale under mammas store hale:

    9 141215 131215 Ahmakoiras første kullVakre små lapphundrumper:

    10 141215 131215 Ahmakoiras første kullJeg er igjen ikke sikker på hvem den sorte i bakgrunnen er, men hvis vi gjetter det er Valinor, har jeg fått med bilde av alle de fire små vidundrene.

    Jeg storkoste meg fra start til slutt i hele går. Masse skravling (er det noe Annikken og jeg er flinke til, så er det å skravle!) og masse kos med både små og store hunder. Synd det er så himla langt mellom Skien og Halden!

    I dag og i morgen har jeg ferie fra jobbene, men jeg var allikevel tidlig oppe i dag for en avtale i byen. Hva slags avtale det var får dere se i morgen 😉