-
Takknemlighetsgave fra meg
Praksisplassen jeg har nå fikk jeg etter at jeg var med på denne reportasjen i Halden Arbeiderblad. Selv om det ikke hadde endt opp i 6 måneders jobb neste år, hadde jeg lyst til å vise min takknemlighet ovenfor både rektor, assisterende rektor, alle lærerne og de andre ansatte, både for at jeg fikk muligheten til å være der og for at jeg har blitt tatt så godt imot.
Halden Arbeiderblad gir sine lesere hvert år mulighet til å gi en juleblomst til noen man synes fortjener det. Jeg sendte derfor inn en begrunnelse, og jaggu skulle jeg ved hjelp av avisa få lov til å gi en blomst til arbeidsplassen min. Så om mandag dukket en journalist opp på jobben, og reportasjen kom i papirutgaven av avisa i går. Det var derfor jeg skrev i blogginnlegget om mandag at dere skulle følge med på nettutgaven i går, for jeg trodde at det også ble lagt ut der. Det har ikke blitt gjort, men nå har jeg fått scannet papirutgaven. Trykk på bildene for større versjoner 🙂
Beklager om dere har tittet masse i nettutgaven uten å finne noe!
-
Bursdag, julaften og 17. mai på en gang!
De av dere som har fulgt med en stund vet at jeg har vært arbeidsledig i over 2 år. Dere vet sikkert også at jeg har vært i praksis siden begynnelsen av september. Praksisplassen er på Halden Kommunale Kompetansesenter (det som tidligere het Voksenopplæringen), og internt har jeg tittelen “potet” (det står til og med på kontordøra mi 😉 ). Generelt kan vi si at jeg gjør forefallende kontorarbeid, noe som i mitt tilfelle omfatter kopiering, holde nogenlunde oversikt over deltakere og fremmøte, jeg lager lister av alle slag (elsker jo Excel, så det passer meg midt i blink), oppdaterer skjemaer og prøver å systematisere (nok en gang, midt i blink) og forenkle ting og tang. Kort sagt: gjøre hverdagen til rektor, assisterende rektor og alle lærerne så enkel som mulig, slik at de kan gjøre de tingene de er gode på.
Jeg stortrives! Selv om jeg av og til ikke skjønner bæret av hva jeg skal gjøre, og selv om jeg allerede har funnet ut hvilke systemer/databaser jeg liker og ikke liker, så kan jeg for tredje gang i løpet av et langt arbeidsliv si at jeg virkelig stortrives med oppgavene mine, og jeg gleder meg til hver eneste dag. Og da må jeg selvsagt også nevne alle de jeg jobber sammen med, for det hadde ikke vært like trivelig på jobb uten så utrolig koselige kollegaer. Alle tok meg imot med åpne armer, og alle hjelper meg når det er noe jeg trenger å lære. Supre mennesker på alle måter!
Nå kunne dette kapittelet tatt slutt i neste uke, for da er praksisperioden min over. Men for en gangs skyld smilte lykken til meg, og jeg har nå fått fast midlertidig 100 % ansettelse fra 1. januar 2014 og frem til sommeren! Jeg gråt som et barn på rektors kontor (bokstavelig talt) da rektor ga meg disse nyhetene for litt siden, og endelig kan jeg fortelle det til dere! Det løser ikke alle utfordringer vi har, men det er ihvertfall 6 måneder med inntekt, noe som har gjort at knutene i skuldrene og nakken min sakte men sikkert løser seg opp, og jeg føler meg 500 kilo lettere.
Så ja, for meg er dette både bursdag, julaften og 17. mai på en gang, og jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å starte et nytt år på denne måten! Og dere, følg med på nettsidene til Halden Arbeiderblad utover dagen og ettermiddagen i morgen 🙂
-
Uke 49 – Ukens utsikt
Har du sett, det er hvitt ute!!!
Nairo var helt i ekstase da han var ute i morges, han hadde IKKE lyst til å komme inn. Nå er det jo ikke mye snø som har kommet, og ifølge værmeldingen skal den forsvinne igjen til tirsdag, men litt seinere i dag skal vi ut og nyte det lille som har kommet. Kan jo ikke bli annet enn glad av å se en happy hund 🙂
Og for ordens skyld: det snødde da jeg tok bildet og det skal snø noen timer til, så kanskje det blir liggende et par cm frem til tirsdag? 😉
-
Våte fnugg
I 2010 kom sesongens første snø 21. oktober. I 2011 kom den 5. desember. I fjor kom den 25. oktober. Og i år kom den i dag. Da vil jeg tro at den kommer en eller annen gang mellom 21. og 25. oktober neste år, sånn statistisk sett :p
Det blåser som fytterakkern ute, og gradestokken er over null, så det som kommer ned er søkk våte fnugg som omtrent smelter før de treffer bakken. Siden det i tillegg er bekmørkt ute, måtte jeg ta bilde mot bilen for i det hele tatt å få dokumentert at det faktisk snør:
Av og til lurer jeg på om meteorologene i det hele tatt er i stand til å forutsi hvordan været kommer til å bli, men i dag spådde de snø fra kl. 19, så de bommet bare med en times tid. Og det kan man ikke klage på 🙂
Hvis jeg kan få legge inn et værønske, så ville det vært at vinden skulle gitt seg, at det skulle bli jevnt -5 grader, og at det daler ned nok fnugg til at vi får en hvit og fin jul og vinter. Da ville både Nairo og jeg blitt veldig glade 🙂
-
Bø!
På tide med en video av et av Nairos triks igjen. Jeg trodde Bø! skulle bli vanskelig å lære inn, men det var det på ingen måte.
Meningen er å videreutvikle dette trikset til å bruke det på ting også, men så langt har jeg ikke kommet enda. Og enn så lenge synes jeg det er supersøtt at han strekker seg så langt frem under armen at han veldig ofte glipper taket med labbene. Ivrig gutt, gitt! 🙂
-
Gratulerer med dagen, mammas lille vakre!
I dag fyller mammas lille vakre, vår lille pøbel, lillegutt, vår alles kjære Nairo 3 år! Stor gutt er han nå, og samtidig som jeg ikke fatter hvor disse 3 årene har blitt av, så føles det også som om han alltid har vært her.
Det blir ikke noen stor feiring. Nairo har fått vært med Eileif på en del ærender i by’n i dag, og i kveld må jeg i et møte, så da får gutta være alene hjemme en stund. Men Nairo fikk en ekstra god middag i dag, til ære for dagen:
Dere ser 3-tallet eller? 😉
Middagsmaten besto av vanlige fôrkuler, noen skiver våtfôr og 3-tallet er laget av frysetørket villsvin.
Nairo startet litt skeptisk, noe han alltid gjør når han blir servert noe nytt:
Men selv jeg synes det luktet godt at våtfôret (luktet paté/leverpostei), og Nairo fant fort ut at dette virkelig kunne spises:
Og han søler, akkurat som 3-åringer flest 😉
Han pleier ikke å få maten sin på frokosttallerken altså, det var kun i anledning dagen 🙂
-
Uke 48 – Ukens utsikt
1. desember. 1. advent. Her helt sør i Østfold er det ikke noe som helst som minner om hverken jul eller vinter:
Men jeg har vært på julemarked på Gårdsbutiken i dag, og fikk shoppet noen julegaver heldigvis. Nå er jeg snart der at de jeg har igjen å kjøpe til er de jeg ikke vet hva jeg skal kjøpe til.
Vi har også fått pyntet litt her i dag. Julegardinene er på plass på kjøkkenet, kransen henger på utsiden av døra, julekula henger i gangvinduet, den ene adventsstaken står og lyser i kjøkkenvinduet og den andre adventsstaken står uten lys i stuevinduet. Satser på at innkjøp av nye pærer i morgen vil fikse det problemet. Og siden alle tingene jeg har nevnt er ting som ser ut nøyaktig slik de gjorde i fjor og alle år før det, og de står også på nøyaktig samme sted, skal dere få slippe å se bilder av de i år igjen 🙂
God 1. advent!
-
Juleshopping i Askim
Hvert år drar S, C og jeg på juleshopping sammen. Som regel har vi kombinert dette med et show eller en forestilling av ett eller annet slag, men i år gikk vi for en “lavkostnadsvariant” og dro på ren shopping til Askim. Litt over en times kjøring er helt ok.
Gågata i Askim var ikke akkurat det vi hadde sett for oss. Bildet under er av gågata, hverken mer eller mindre:
Men heldigvis er det et ganske stort kjøpesenter i Askim, så mesteparten av ettermiddagen ble brukt der. Pyntet til jul var det også:
Jeg fikk kjøpt en julegave, en bursdagsgave, to poser te i løsvekt til meg selv og litt småting man trenger for å pakke inn julegaver. Pluss årets nye julenisse (kjøper en ny hvert år), bilde av den kommer når det blir pyntet til jul.
Vi avsluttet turen med å spise middag på en kinesisk restaurant. Vårruller til forrett, stekte kongereker i sursøt (og ganske sterk) saus til hovedrett, og så delte vi denne nydelige desserten:
Tusen takk for en super tur, jenter! Håper vi kan få til en “vanlig” tur til neste år 🙂
-
Sett fra den andre kanten
Nairo og jeg har akkurat gått sesongens første runde rundt jordet. Dette er en runde vi bare går på vinteren, siden vi ikke har lyst til å tråkke ned korn og gress på sommeren. En grei liten lufterunde hvor Nairo får sprine i langline, og hvor jeg konsentrerer meg om å gå der det er enklest mellom traktorspor.
Underveis slo det meg at dette jo er utsikten på ukens utsikt-bildene mine, så derfor stoppet jeg og tok et bilde motsatt vei. Nå ble det ikke 100 % nøyaktig motsatt, da skulle jeg gått stoppet litt oppe på veien dere såvidt kan skimte i høyre bildekant. Men det var uansett litt moro å se den andre veien for en gangs skyld.
Ønsker dere en riktig god tirsdag!
-
Opp
Vi trår til med en ny triks-video i dag, sånn bare fordi det er så moro 🙂
Å gå på to bein er noe alle mine hunder har klart. Nairo er ikke noe unntak, og han ble ganske flink ganske fort. Men så fikk han plutselig for seg at han skulle snurre rundt før han gikk opp på to, og det er ikke alltid like lett å få til 😉
Når han først konsentrerer seg, klarer han fint å gå noen skritt fremover eller kan klarer å ta en piruett på to bein. Akkurat denne dagen var Nairo oversuperdupergira på grunn av godbitene, så jeg er fryktelig fornøyd med at han i det hele tatt kom seg opp på to 🙂