-
Hva trenger man av turklær?
Jeg vet at mange av leserne mine er glade i å gå turer i skog og mark. Alt ifra en liten rusletur, til nesten dagsturer (og mer også, for alt jeg vet).
I den forbindelse håper jeg at jeg kan få litt hjelp av dere alle sammen. Jeg synes det er en jungel der ute av diverse turklær i alle varianter og i alle typer materiale, og jeg synes pr i dag at alt er like kjekt å ha. Men jeg skjønner jo at jeg ikke trenger alt som er, og jeg har da følgende spørsmål:
Hva trenger man av turklær?
Og her tenker jeg på alt. Undertøy, regnklær, vindklær, kombinerte plagg, vinterklær, sommerklær, fottøy for alle årstider, votter, luer og alt annet. Dere trenger ikke anse dere selv som erfarne fjellfolk, jeg er på jakt etter ting som fungerer for den vanlige mannen i gata.
Ønsker dere å ta med produsentnavn på både det dere liker og det dere ikke liker, er det helt opp til dere. Og ønsker dere ikke å legge igjen en kommentar, kan dere gjerne sende meg en mail på kjersti(a)pilaris.net.
Får jeg nok tilbakemeldinger fra dere om både ting dere er fornøyd med og ting dere er misfornøyd med, så lager jeg et eget innlegg med oppsummering, hvor jeg også tar med hva jeg har selv og hva slags erfaringer jeg har.
Sleng dere med! 🙂
{minsignatur}
-
Dag 34 – Noe du er redd for
Siden jeg generelt har en tendens til å tenke i negative baner, er det til stadighet noe jeg er redd for. Ved nøye gjennomgang har jeg dog funnet ut at veldig mye er ubegrunnet redsel, det meste ordner seg før det går så langt som jeg frykter.
Allikevel klarer jeg ikke helt å venne meg av med å tenke negativt, men heldigvis dreier dette seg stort sett om private og personlige ting, og ikke de store tingene som berører hverken verden, arbeidsplass eller andre ting. Selv om det selvsagt dukker opp av og til det også 🙂
Min største redsel nå for tiden er å ikke finne en jobb før jeg går over på ledighetstrygd. Konsekvensene hvis det skjer er nesten utenfor min fatteevne, og derfor bruker hodet mitt mye – MYE – tid på å finne ut av hvordan jeg i så fall skal løse de problemene hvis de dukker opp.
Allikevel klarer jeg stort sett å holde fokus på å finne jobber å søke på og virkelig gjøre den jobbsøkerjobben man må gjøre i en sånn situasjon. Man kan vel sikkert konkludere med at det er redselen som driver meg.
{minsignatur}
-
Dag 33 – En sang som får deg til å gråte
Denne var lett…
{minsignatur}
-
Langlinelykke
I formiddag spurte E om jeg hadde noen planer for dagen, noe jeg måtte svare ja på. Men når han foreslo en liten gåtur langs Berbyelva, hadde jeg ikke lyst til å si nei. Det har blitt mye stillesitting i det siste, og med tanke på at vi har en hund som trives best i skog og mark, er det egentlig ikke vanskelig å komme seg ut på tur.
Det var fryktelig mye vann og stri strøm i elva i dag. Ikke så rart med tanke på hvor mye regn det har kommet i det siste. Og selv om det er veldig fascinerende å se på vannet som topper seg og kastes hit og dit, så er det nesten som jeg blir sjøsyk av det.
Langlinelykke. Ren og skjær langlinelykke. Han springer så langt lina rekker, og så står han enten og ser på oss eller så snuser han litt rundt, frem til han får lang nok line igjen til å springe litt til.
Gutta mine vet å kose seg 🙂 Så lenge Nairo får ha en kongle tilgjengelig, er han villig til å springe rundt og passe på at vi ikke får tak i den i en halv evighet 😉
Berbyelva er full av laks, og AJFF har laget til fiskeplasser her og der langs elva. Selvsagt må man ha fiskekort, men det er jo fullt lovlig å oppholde seg der uten å fiske.
Den andre cachen vi fant når vi startet med geocaching var nettopp ved et av disse fiskestedene ved denne elva, og plassen vi ser på bildet her har jeg ikke vært på før. Ordentlig fint, og en perfekt teltplass litt til høyre for bildet.
Selv om det ikke er noen svømmehund vi har, så bryr han seg ikke særlig mye om kaldt vann. Uti for å vasse skal han uansett!
Stri strøm her også, så det var vanskelig å kaste kongler uti elva uten at de fløt bort før han fikk tak i de. Men jeg er sjeleglad for at han går uti vannet av fri vilje uansett!
Det er idyllisk med sånne små perler litt bortgjemt i skogen, selv om turveien langs Berbyelva er ganske populær. Men jeg er allikevel ganske sikker på at man lett får en stille stund på denne benken, med bare lyden av elva og fuglekvitter som eneste bakgrunnsstøy. Egentlig helt feil å kalle det støy også, for det er jo bare kos.
Vi ble en liten stund på denne plassen, og Nairo ga seg ikke med vassingen sin. Dette er så langt han ville gå ut, han gir seg når han kjenner vannet oppunder magen.
Det var flere skilt rundt der, det sto noe om soner og stasjoner og slikt på de. Fluefiske + Kjersti = skjønner ingenting.
Som nevnt er Nairo en konglehund, men han går ikke av veien for en pinne i ny og ne. Ihvertfall ikke når det er snakk om stoooore pinner som kan bevise at han er en stor og tøff gutt! 😉
Vi møtte andre turgåere et par ganger, og da skal han også vise hvor tøff han er ved å knurre og bjeffe. Dette er selvsagt noe vi prøver å plukke av han, men det som er litt moro å se, er at når andre mennesker kommer innenfor rekkevidde, trekker han seg gjerne litt tilbake istedenfor å være så stor og tøff som han vil gi inntrykk av. Lille, tøffe, engstelige gutten, tenker jeg vi heller sier 🙂
Vi gikk opp igjen på turveien og fortsatte et stykke til. Da kom vi over disse opp-ned-trærne. Vil tro det ikke er så lenge siden det har gått ras her, for trærne var fremdeles grønne.
Det sto også noen paller med ved på denne plassen, og hadde innerlomma mi vært stor nok, skulle jeg nok tatt med en pall 😉
Når man er ute og går sånn, prøver man jo å få med seg dyrelivet i skogen. Man hører jo gjerne fulger man ikke ser, og ofte hører man også at kvister knekker i skogen, men det er for mange trær til å se noe som helst.
Men denne lille karen fikk vi ihvertfall sett. For ja, det er et ekorn midt i bildet der. Jeg rakk ikke å ta bilde mens ekornet satt lengre nede på trestammen, men jeg lover dere at det er et ekorn der altså 😉
Her har elva blitt bred og kan vel nesten kalles en liten innsjø. Som dere ser har høsten kommet hit i sør, men det går mest i grønntoner og i gult. Det eneste innslaget av rødt jeg kunne se på hele turen, var det treet dere ser litt til høyre for midten på dette bildet.
Av og til må man kaste blikket opp på himmelen for å få med seg dyrelivet. Nå er jeg nærsynt, så jeg aner ikke hva slags fugler disse to prikkene er, men at det var store fugler er det ikke noe tvil om. Allikevel kan det være noe så kjedelig som kråker, men jeg velger å tro at det var hauk eller noe sånt. Mye mer interessant med hauk enn med kråke 😉
Nesten tilbake ved bilen etter en times tur. Nok et bevis på at rødtonene er ikkeeksisterende, fargekartet går i grønt og gult.
Og selv om skyene hang tungt og sola glimtet med sitt fravær, var det utrolig godt å gå. Bare gå, knipse bilder, skravle med mannen min, og se på at pelsdotten koste seg glugg ihjel. Langlinelykke er ikke bare lykke for den firbeinte, men også for de som skal sørge for at han har det bra.
{minsignatur}
-
Dag 32 – En ferie du vil på igjen
Oi, og jeg som så sjeldent er på ferie…men noen favoritter har jeg jo:
Haugesund:
Vil alltid tilbake til Haugesund. Gode venner, shoppingrunder i Haraldsgate, på Markedet og på Amanda. Kjøretur til Karmøy, Avaldsnes og Ryvarden. Havet tilgjengelig nesten hvor du er. Og går alt etter planen, blir det Haugesundtur neste sommer.York:
I forbindelse med studier, var jeg i York i januar 1997. Vil veldig gjerne tilbake dit for å ha tid til å se mer. Fler besøk i The Minster, gå rundt på bymuren, rusle gjennom The Shambles og spise lunch på pub.Geocaching:
Jeg vil alltid på geocachingferie, men da selvsagt til steder jeg ikke har vært før. Teller det da som en ferie jeg vil på igjen?Men mest av alt:
Hytta:
Jeg vil på ferie på hytta igjen. Sene sommerkvelder på terassen, mens man hører på festlige lag på hyttene rundt omkring. Varme sommerdager med måkeskrik og plasking i vannkanten. Turer i terreng jeg er lommekjent i. Fikse småting som må gjøres, men som egentlig ikke haster.{minsignatur}
-
Ut på landeveien
Litt etter klokka 8 i morges la vi i vei, med Hundelivsmessen på Hellerudsletta som mål. Selvsagt skulle vi ta noen cacher underveis, så første stopp ble Rygge TB Hotel – Es-Ja #75. Greit funn like ved Rygge flyplass, og den ble logget kl. 0905.
Neste stopp var Storebaug TB Hotel, men her fant vi ingen cache, uansett hvor mye vi tittet. Jaja, DNF’er må man regne med. Så stoppet vi på Bug Motel – Østfold, Kjom #17, og det var også et greit funn rett under E6 som ble logget kl. 0945. Dette er ved Mosseporten Shoppingsenter, og siden vi ikke hadde spist før vi dro, var det greit å gå innom her og kjøpe et par baguetter og litt smøreost.
Kjørte så strake veien nordover, og stoppet ikke før Olavsgård hotell og cachen Driving home for Christmas, som også var et greit funn. Logget denne kl. 1105, og kjørte så bort til messen.
Sist vi var her, var for ca 3 år siden, da det var Dogs4All her. Denne gangen må vi innrømme at vi ble litt skuffet, for det var lite folk og ikke mange kjempeinteressante boder. Og veldig lite messetilbud kombinert med at de som solgte skoene jeg har lyst på ikke hadde tatt med seg sommerskoene, gjorde at veldig lite ble shoppet. Faktisk var en nøkkelring med Finsk Lapphund på det eneste vi shoppet, men vi kom hjem med en del prøvemateriale på fôr og godbiter, en liten godbit-/fôr-dunk i blikk, reflekser og godbitpose. I tillegg hørte vi på et 30 minutters foredrag av en dyretolk fra Sigra, noe jeg synes er litt interessant, mens E ikke har tro på slikt i det hele tatt.
Var utom og luftet Nairo med jevne mellomrom, og den ene gangen tok vi han med ned mot inngangsdøra. Han klarte seg rimelig bra, men det var noen nervøse perioder som jeg prøvde å få han til å avreagere på ved å bare stå stille. Og det hjalp!
Tror uansett at vi dropper Hundelivsmessen heretter, og heller drar på Dogs4All når vi har mulighet. Føler det gir mer utbytte og at man kanskje kan finne noe på tilbud.
Litt etter kl. 14 dro vi derfra, og la kursen om noen cacher til. Barley Oslo ble lett funnet og logget kl. 1425, og den siste, Bølereika, ble funnet kl. 1435. En stor eik som antas å være ca 900 år gammel, den er hul, og en absolutt severdighet!
Vel hjemme har ettermiddagen blitt brukt på å oppdatere seg på de vanlige nettstedene, og straks overtar sofaen og Skal vi danse. Vi har også vært nødt til å innse at det begynner å bli kaldt, så vi fyrer i ovnen for første gang denne sesongen…
God lørdagskveld til dere alle!
{minsignatur}
-
Dag 31 – Dine favorittsko, kjoler og jakker
Siden jeg ikke er hverken noen rosablogger eller moteblogger, og siden jeg ikke er noen storshopper, er dette egentlig litt vanskelig. Men jeg prøver.
Jeg går jo stort sett bare i joggesko eller tursko, men jeg er veldig glad i stiletter, selv om det har blitt lite bruk av sånt de siste årene. Men når jeg da skal dra frem mine favorittsko, må det være disse. Skyhøye for mine små bein, og med snøring som kan knytes rundt ankelen eller oppover leggene.
Min favorittkjole må vel være brudekjolen min 😉 Men siden jeg liksom ikke kan ha på meg den i alle sammenheng, så måtte jeg finne en annen.
Denne kjolen vil vel de fleste beskrive som en tunika, og jeg har også sett den brukt som tunika. Men siden jeg er velsignet med ytterst få centimeter fra sokkelesten og opp til hårfestet, er det mange tunikaer som fungerer som kjoler for meg.
Har blant annet brukt denne i et bryllup, og det eneste negative jeg har å si om kjolen, er at den er rimelig kald å stå ute med på høsten, vinteren og våren.
Jeg er ingen jakkeperson. Ytterjakker har jeg på meg for å slippe å fryse og slippe å bli våt, så jeg har ikke noe stort lager av jakker.
Tynnere strikkajakker derimot, det er jeg storforbruker av. Og denne er en av mine absolutte favoritter. Dessverre har den begynt å bli gåen i glidelåsen, men heldigvis er de ikke spesielt dyre.
Og hvis noen samtidig skulle lure på hva mine favorittbukser er, så er det olabukser og kosebukser 😉
{minsignatur}
-
Dag 30 – En matrett du elsker
Jeg er glad i mat, jeg, og å plukke én rett ville være tortur.
Tartar
Ja, rå karbonadedeig på ristet loff, sammen med rå løk og rå eggeplomme. Kapers og rødbeter vil jeg ikke ha. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var når jeg begynte å spise tartar, men på ett eller annet tidspunkt sa jeg klart ifra at når mamma og pappa skulle spise tartar på lørdagskveldene, så skulle jeg også ha det, ikke pølser og potetmos.Scampi
I så og si alle varianter, men helst ikke fritert. Grillet scampi, fløtekokt scampi, scampi i wok, og som vi hadde til forrett i bryllupet: scampi med kremet, kald mangosaus.Biff
Få ting slår en mør biff som smelter på tungen. Og det kombinert med scampi, så er jeg omtrent i himmelen.Men ingen av disse tingene er dagligdags mat her i huset. Og i rettferdighetens navn vil jeg derfor også ta med det beste jeg vet av de tingene vi spiser jevnlig:
Wraps
Vi spiser wraps stort sett alle lørdager vi ikke har D, og tilbehør er ost, tomater, mais og ananas. Og rømme. Ikke wraps uten rømme. Er det forresten noe rart jeg har høy kolesterol? 😉Wok
Svinewok eller kyllingwok. Like godt begge deler, og alltid med frossen wok-grønnsaksblanding. Varierer med forskjellige sauser.Hva er din favorittrett?
{minsignatur}
-
Hundelivsmessen til helga
Er det noen av dere som har tenkt dere til Hundelivsmessen på Hellerudsletta til lørdag? Det er jo til søndag også, men E, Nairo og jeg tar turen inn på lørdag, og det hadde vært veldig moro hvis det var noen kjente som også skulle dit. Uansett om det er kjente vi har møtt før eller ikke 🙂 Si ifra, da vel 🙂
Vet ikke helt hvor mye vi lar Nairo bli med på, det kommer helt an på hvor redd og usikker han er. Kanskje det er nok å være på avstand ute og bare se på, eller kanskje det går kjempefint og han kan være med inn. Spennende blir det i allefall, og jeg gleder meg!
Håper vi sees! 🙂
{minsignatur}
-
Konsert i går
I går var det tid for konsert igjen. 13. desember 2004 var C og jeg på vår første Josh Groban-konsert i Oslo Spektrum. 18. mai 2007 var vår andre konsert, og i går var vår tredje. Turneen han er på nå er av det mer intime slaget (i den grad en konsert i Spektrum kan være intim), med færre musikere og ikke noen storslagen sceneoppsetning. Bare musikk, prating, humor og en av de mest fantastiske stemmene i verden.
C og jeg startet med å tusle gjennom Byporten og jeg kjøpte med meg turbestikk i plastikk.
Så gikk vi på Egon og spiste en god middag i støyende omgivelser, tror halvparten av alle som skulle på konsert hadde tenkt som oss 🙂
Konserten startet prikk på tiden, og til min store overraskelse holdt han på i 2 timer og 15 minutter, inklusive to ganger to ekstrasanger.
Selvsagt kom han med flere låter fra den nyeste plata, men han dro, til min store glede, frem mye gammelt også.
Mannen kan ikke bare spille piano og synge som en gud, men han spiller også trommer, og i år, som sist, spilte han et par trommesoloer.
Jeg har gjennom årene sett flere bevis på at Groban har en fantastisk humor, noe han igjen viste i går. Han kan tre setninger på engelsk (edit: jeg mener selvsagt tre setninger på norsk. Takk, J, for rettelsen 😉): “Tusen takk”, “Jeg elsker du” og “Hvem prompa?” 😉 I tillegg var han innom både lapskaus og lutefisk, han svarte på spørsmål fra publikum, og dro opp totalt 6 mennesker fra salen på scenen, hvorav den første sang bursdagssangen sammen med han.
Det eneste som la en halvveis demper på stemningen for min del, var noen jenter foran oss og ei jente ved siden av meg som oppførte seg litt tåpelig. Og når hun ved siden av meg startet konsekvent å klappe i utakt, da måtte jeg bare le 🙂
Men et stappfullt Spektrum, og en Josh som alltid gir uttrykk for at han liker å komme tilbake til Norge og Oslo, som sang en sang til minne om ofrene og de etterlatte etter 22.7., og som alltid synger seg rett inn i hjertet mitt, gjorde at jeg nok en gang sitter igjen med en fantastisk konsertopplevelse, og jeg håper det ikke tar 4 1/2 år før han kommer tilbake. Men da håper jeg at jeg har et litt bedre lommekamera og at jeg sitter på første rad 😉
{minsignatur}