-
Her om dagen
Av og til glemmer jeg bort at jeg har noen blomster i hagen som trenger vann når moder natur ikke sørger for det på egen hånd. Siden vi nylig plantet en ny rose burde jeg jo være mer påpasselig, men sånn er det når man ikke har hukommelse nok til å rekke over alt. Men her om dagen husket jeg på den, og tok med meg vannkanna ned i hagen for å gi den litt vann. Og til min store overraskelse har knuppene nå begynt å springe ut! Har du sett noe så vakkert? Eden Rose:
Må få tatt meg en tur ned i hagen igjen og sett hvordan det går med de andre knuppene pluss knuppene på de to andre rosene 🙂
Jeg ropte selvsagt på E slik at han skulle få se rosen også (akkurat som om han bryr seg 😉 ), og da tok han med seg Nairo i langline. Og Nairo i langline er en lykkelig Nairo 🙂
Nå får vi jo antagelig ikke tatt med Nairo på utstilling, og jeg har derfor ikke lagt noen vekt på å lære han å stå pent, men at gutten kan stille seg opp selv er det vel ingen tvil om!For en stund siden kjøpte vi en frisbee til Nairo. De fleste hundeeiere kjenner antagelig til merket Kong, som produserer veldig holdbare hundeleker. De har også laget en helt myk frisbee som dermed er mye mer skånsom mot tennene og munnen til hunder som faktisk fanger frisbee’n i lufta. Nairo hadde aldri sett en frisbee før, så vi var veldig spente på hvordan han kom til å reagere, men kjæra nånn, er det snakk om noe man kan springe etter, er jo Nairo i lykkeland uansett 🙂
Jeg følte meg en aldri så liten smule utrygg her, for jeg hadde jo null kontroll på frisbee’n og fullt fokus på å prøve å ta et brukbart bilde. Jeg knipset og mer eller mindre kastet meg ned på gresset for å være sikker på at jeg skulle slippe å få frisbee’n i hodet. Myk eller ikke myk frisbee, det hadde sikkert gjort vondt uansett 🙂
Nairo forsøkte ikke å hoppe etter frisbee’n, men han storkoste seg uansett med å springe frem og tilbake. Fokus for oss nå blir å lære han at det er moro å hente noe og så levere det tilbake til oss, for enn så lenge er han litt egoistisk når han får tak i leka.
Den observante leser har også sikkert lagt merke til at gresshaugene fra forrige gressklipping fremdeles ligger der, og at gresset derfor ikke har blitt klippet igjen. Én klipperunde så langt i sommer er altfor lite, og hadde det ikke vært for at feberen har plantet seg i meg, skulle jeg ha gjort det. Men men, det er jo ingen megakrise at gresset er litt langt 🙂
{minsignatur}
-
Jeg gleder meg til vinteren!
Okay, jeg vet jeg er sykemeldt, men det er ikke fordi jeg har blitt gal eller fordi jeg har fått solstikk. Men jeg gleder meg faktisk til vinteren. Hvorfor? Jo, på grunn av klær! Å finne seg funksjonelle og komfortable sommerklær er like vanskelig som å finne mygg på vinteren, og jeg har egentlig bare lyst til å gi opp totalt, ikle meg en formløs, god gammeldags nattkjole og holde meg innendørs fra mai til september. På vinteren er det nemlig godkjent med varmedress og store støvler, og da blir både bilringer og cellulitter skjult.
Jeg har i hele sommer vært på jakt etter et par helt enkle klesplagg til sommerbruk. Ikke sånn at jeg har saumfart alle butikker og dratt land og strand rundt, ei heller har jeg gått gjennom alle nettbutikker som er å oppdrive, men når jeg har vært i nærheten av en klesbutikk, så har jeg tittet gjennom i håp om å finne noe.
Plagg 1 har vært en shorts. En helt enkel og grei shorts i bomull med strikk i livet, og som ikke er så lang at den går ned på knærne, men som heller ikke er så kort at man knapt kan bevege seg uten å vise frem bikinilinjen. Og hva finner man i butikkene? Jo, man finner olashortser med vanlig linning og knapp, som dermed har den lite flatterende evnen at bilringen tyter over kanten og får meg til å ligne en muffins med litt for mye topping. Og så finner man sånne shortser som jeg forbinder med amerikanske turister i 60-årene på tur i Norge mens de lurer på åpningstidene til Geirangerfjorden. Du vet sånne shortser som rekker akkurat midt på knærne og gjerne med en oppbrett nederst på beina. Og for ordens skyld: jeg har ikke noe imot amerikanske turister, jeg har noe imot shortsene de ikler seg.
Plagg 2 har vært en sommerkjole. En helt enkel og grei sommerkjole i bomull. Jeg er ikke spesielt blondete av meg, og jeg er heller ikke spesielt mønstrete av meg, men jeg kan godt ha en knall rød kjole. Kjolen kan godt være ankellang, eller den kan slutte midt på lårene. På grunn av nevnte bilring kan jeg ikke ha en kjole som er smalere rett under bysten, for da ser jeg rett og slett gravid ut. Og jeg kan derfor heller ikke ha en åletrang kreasjon. Men altså en helt enkel, rett-opp-og-ned-kjole med stropper. Og hva finner man i butikkene? Jo, man finner kjoler som er som tatt ut av en musikal fra 70-tallet, med så mye mønster og farger at man blir svimmel av mindre. Man finner kjoler med vaffelsøm over bysten, men i mitt tilfelle ender det med at vaffelsømmen stopper midt på bysten istedenfor under. Man finner kjoler som sitter mer klistret til kroppen enn skøytedraktene til Koss og co gjør (ja, jeg vet at Koss har lagt opp). Og man finner kjoler som svinger ut på hoftene, og som gjør at jeg ikke bare ser gravid ut, men de gjør også at jeg ser kortere ut enn jeg er, og jeg er da for svingende lav nok.
Ikke nok med det, men jeg har også prøvd å finne meg et par sandaler som jeg kan bruke til hverdags til for eksempel skjørt. Jeg har et par jeg er kjempeglad i, men de trenger sårt en time hos skomakeren, og jeg tør ikke bruke de mer i redsel for at de skal bli mer ødelagte. Nå skal det sies at jeg er fryktelig kresen på fottøy, men når jeg ender opp med å komme hjem med noe som til og med min kjære sier “de skriker ikke akkurat Kjersti nei”, da vet jeg at jeg har bomma.
Så jeg gleder meg til vinteren. Med turstøvler og snowjogs, med varmedress og skjerf, med boblejakke og votter, med stilongs og lue. Ja, til og med lue.
{minsignatur}
-
Forfriskende i varmen
Som nevnt tidligere skulle jeg lage lemonade i dag, her kommer oppskriften:
Start med å ha 2,5 dl sukker og 2,5 dl vann i en kjele og varm det opp til sukkeret har løst seg opp:
Mens det pågår, og du klarer å ha ett øye på kjelen og ett øye på noe annet, press sitroner. Du trenger ca 2,5 dl sitronsaft, dette er 4-6 sitroner, avhengig av hvor store de er:
Selv om jeg har en sånn fancy halvautomatisk pressesak (jeg må presse for hånd, men det er uansett lettere å dra i en spak enn å skvise sitronen med bare muskelkraft) med sil, så liker jeg å sile sitronsaften i en valig sil/sikt, da er jeg sikker på at jeg blir kvitt de aller minste sitronsteinbitene også. Denne silingen lar jeg gå direkte i saftmuggen jeg skal ha lemonaden i:
Jeg tilsetter ikke all sitronsaften på en gang. Så heller jeg sukkervannet oppi muggen, ikke alt sukkervannet heller. Til slutt heller jeg i ca 7,5 dl kaldt vann og setter muggen i kjøleskapet en halvtimes tid. Når den har blitt ordentlig kald, er det lett å smake den til. Er den for sterk: tilsett mer kaldt vann. Er den for sur: tilsett mer sukkervann. Er den for søt: tilsett mer sitronsaft.
Serveres med isbiter og sitronskive:
Okay, jeg hadde ikke isbiter og tenkte på det for sent…
Anbefales absolutt på varme sommerdager! Si ifra hva dere synes hvis dere lager den! 🙂
-
Telttesting
Til bryllupet ønsket vi oss og fikk telt. Jeg har vel ikke brukt telt siden jeg var jentunge og pappa dro frem teltet fra kjelleren for å sette det opp i hagen på hytta og jeg nektet å bruke det fordi det var fullt av edderkopper. Hvordan min kjæres telterfaringer er har jeg null greie på, men vi ønsket oss uansett telt fordi vi da har muligheten til å dra på en todagers geocachingtur uten å måtte bruke en formue på campinghytte eller å måtte sove i bilen.
Det første man må gjøre når man skal sette opp telt, er å forankre den som kan gjøre mest skade på teltet. Nairo, altså 😉 Jordskrue er en genial oppfinnelse, langline likeså (når man ikke går i skogen), og vips så koste Nairo seg glugg ihjel.
Men han lurer veldig på hva som foregår, spesielt så lenge det blir lagt ut masse rare ting på bakken.
Så kom det som viste seg ble den verste jobben, nemlig å få endene på glassfiberstengene ned i noen ringpinner på hver side. Varmt var det, vanskelig var det, og min kjære mann har ikke alltid like god tålmodighet til sånt i varmen. Men vi klarte det i fellesskap, og vips så hadde vi et telt stående i hagen!
Nairo brydde seg ikke stort om dette, han var veldig mye mer opptatt av å dra fra hverandre nyperosebusken min. Det eneste positive med dette, er at han av fri vilje har valgt å legge seg i skyggen for å leke makuleringsmaskin 🙂
Ifølge tegningen er det plass til to personer i hver ende av teltet, og så er det jo da et “oppholdsrom” i midten. Men det går fint å ligge der også, noe en varm E testet ut:
Sånn bortsett fra om vi klarte å få opp teltet, var jeg mest nysgjerrig på hvordan Nairo ville reagere på teltet. Han brydde seg ingenting fra utsiden, men det å komme inn i det, gå på presenning og generelt sett være der inne kunne bli en utfordring for vårt lille engstelige nurk. Og ja, det var fryktelig skummelt å skulle nærme seg teltet og å ta de første skrittene inn. Men plutselig slo bryteren om, og det var helt greit å til og med hoppe inn i det ene “soverommet” til E:
Så da får vi bare håpe at det går like bra den dagen vi faktisk må ligge i det 🙂 Og det var også veldig godt å få testet å sette det opp, nå vet vi hvordan og slipper å slite den dagen det skal brukes 🙂
Nå skal jeg straks gå og lage lemonade, nam!
{minsignatur}
-
Noe i boks, men boks er ikke i boks
Dagen startet med at Nairo for første gang vekket meg. Helt siden dag 1 har jeg måttet vekke han når jeg står opp, men i dag våknet jeg av at han pep når klokka var 0545. Greit at jeg gjerne står opp tidlig selv om jeg ikke må, men jeg vil helst ikke at de to første sifrene på digitalklokka ikke skal være 05… Men, må en hund ut, så må en hund ut, så det var bare å stå opp.
Ved halv ti-tiden satt jeg meg i bilen og dro til Nordby for å hente kortene og konvoluttene til bryllupstakkekortene. Vel fremme der blir det jeg har bestilt hentet, men det var selvsagt i feil farge. Typisk! Men til min store overraskelse hadde de de riktige tingene i de riktige fargene på lager, så da fikk jeg det med meg allikevel. Fikk også bestilt bånd jeg trenger, regner med at det kommer mot helgen.
Dro så til by’n og fikk kjøpt den siste bursdagspresangen til Eileif, pluss at jeg fikk brukt noen gavekort jeg hadde på KappAhl, kom hjem med undertøy og olabukser.
Så stoppet jeg for å sjekke om strømforsyningen til pc’n var kaputt, noe de kunne bekrefte at den var. Så jeg kjøpte med meg en ny og startet monteringen av den med det samme jeg kom hjem. Men den kontakten på strømforsyningen som skulle settes fast i hovedkortet passet selvfølgelig ikke! Altså…her er jeg i en databutikk og ber om å få tilsvarende som den som ligger på benken foran meg, og så klarer de ikke det engang… Så nok en gang sitter jeg og skriver på laptop’en og er ikke helt fornøyd. Ja, jeg er fornøyd med de tingene jeg har fått i boks, men det var jo boksen som var det viktigste å få i boks. Men, da tar E med seg den nye til by’n i morgen og får forhåpentligvis tak i en som passer. Og så satser jeg på at min pc er oppe og går i morgen kveld, sånn at jeg får tilbake dokumentene mine og alle bokmerker og rss-feed. For Murphy har kastet sine lover på meg så mye i det siste at han får ikke lov til å ha noen innvirkning på mer på min pc nå 😉
{minsignatur}
-
Er det ikke det ene…
…så er det det andre. Når vi dro hjemmefra tidligere i dag for å feire 8-årsdagen til ei av verdens beste snupper, slo jeg av pc’n min. Både for at den skulle få hvile litt i varmen og fordi det var utrygt for torden. Når vi kom hjem og jeg skulle skru på pc’n, var det null liv. Ikke antydning til reaksjon når på-knappen ble trykket på, selv etter at alle av- og på-brytere var sjekket. Antageligvis og forhåpentligvis er det strømforsyningen er det som har tatt kvelden, og siden jeg uansett må til by’n i morgen, så skal jeg få den sjekket og eventuelt kjøpe ny. Men etter at min kjære fikk skrudd den ut av pc’n, kjenner jeg at det skal bli rimelig flaut å be de ta en titt på den, for til tross for gjentatte støvsugeraksjoner i pc’n, så er den grusomt støvete. Kan jo late som om den ikke er min da 😉
Jeg kunne ha brukt pc’n til E, men han og D laster ned noen filmer, og D vil da selvsagt sjekke hvor lang tid det er igjen stup i kvarten, så da har jeg benket meg i sofaen, foran tv’n, med laptop’en. Og jeg føler det som om jeg nesten aldri har brukt en pc før, for dette er bare uvant. Men jeg klarer jo å skrive (selv om de lange neglene setter seg fast mellom tastene), og med litt ekstra tålmodighet klarer jeg å navigere musepekeren sånn nogenlunde dit jegvil ha den.
Men bilder fra den koselige bursdagsfeiringen i dag blir det ingenting av, siden jeg ikke får overført bilder til min pc. Jeg får ikke sjekket mail på en lettvint måte, og jeg får heller ikke lest blogger uten å gå gjennom alle som ligger på link-siden min. Så jeg tror vi kan konkludere med at jeg er rimelig avhengig av min egen pc. Men forhåpentligvis er jeg tilbake til normalen igjen i morgen ettermiddag, kryss fingrene folkens! 🙂
{minsignatur}
-
Hundeparty på Gårdsbutiken
I dag har Gårdsbutiken hundeparty! Flere gode tilbud, noe godt å bite i, og hele tiden masse koselige mennesker å prate med og nydelige hunder å hilse på. Selvsagt tok jeg turen ned, og det jeg trodde var et besøk på en time-halvannen ble et besøk på 3 timer. Man koser seg i godt selskap!
Nå benyttet ikke jeg meg av noen av tilbudene de har, men som dere kan se i linken over, har de blant annet tilbud på skvulpefrie vannskåler, springer og flytevester. Er du i nærheten, stikk innom!
Her er det jeg kom hjem med. Ørerens var påkrevet nå. Nairo klør seg til stadighet i spesielt det ene øret, og siden han ikke sitter stille nok til at jeg kan få tatt en titt, så får vi prøve en rens. Av det jeg får sett og luktet, virker det ikke som det er noe galt, så jeg antar at det er noen hårstrå eller lignende som irriterer.
Kammen var også en nødvendighet. Kammen jeg har er ikke grov nok til å få tatt underulla hans skikkelig, og karden kommer ikke ordentlig inn i underulla. Denne kammen har annenhver kort og lang tann, og alle tennene roterer. Prøvde den nå når jeg kom hjem, og den fungerer som en drøm! Bare ved å gre han bak ørene, i stumpen og på halen fikk jeg av mer pels og ull enn jeg gjør når jeg grer hele han med karden!
Den grønne saken med det gule lokket er en aktivitetsleke som ikke velter. Man fyller den med ønsket mengde godbiter gjennom hullet på toppen (dere kan såvidt skimte det lille hullet der), og så stiller man inn vanskelighetsgraden både i toppen og i hullet nede på siden. Alternativt kan man skru på det gule lokket for å stenge for hullet i toppen. Så er det om å gjøre for hunden å dytte på leken så den tipper over og godbitene kommer ut. Det tok Nairo ca 5 minutter å skjønne prinsippet, og det så ut som han synes dette var virkelig moro.
Den brune posen er goodiebag’en vi fikk med oss, massevis med godbiter, kjeks og tyggeting. Nok en gang har jeg hatt noen koselige timer på Gårdsbutiken, og har dere ikke muligheten til å dra dit, klikk dere inn i webshop’en deres i menyen til høyre her.
Tidligere i dag laget jeg en ny side her på bloggen som heter Hundene. Den finner dere i menyen øverst her, rett under banneret. Det kommer fler slike sider med tid og stunder.
{minsignatur}
-
Tomgang
Jeg går litt på tomgang for tiden. Jeg er i gang, jeg har ikke stoppet, men jeg beveger meg heller ikke så mye fremover. Jeg har gått i fakkeltog, jeg har fyllt hodet mitt med all informasjon, og jeg ser nå ansiktene bak de forferdelige tallene. Men jeg prøver å komme meg fremover, jeg prøver å få tilbake en ny hverdag, for hverdagen som var før tror jeg aldri helt vil komme tilbake.
Jeg har byttet utseende på bloggen. Det er litt som skal fikses på når det gjelder selve utseendet, men det er sånt jeg trenger hjelp til. Og så skal jeg gjøre noen fler endringer, legge til litt, og så blir jeg forhåpentligvis fornøyd til slutt. Håper dere blir fornøyde også, jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger om det er noen ønsker, eller om det er noe som ikke virker eller ser riv ruskende galt ut.
Sykemeldt er jeg igjen også. Formen de siste ukene har egentlig ikke ledet opp mot noe særlig annet enn en sykemelding, så nå skal jeg bruke den tiden pluss min siste ferieuke på å jobbe med meg selv, samtidig som jeg skal slappe av og lade batterier.
Jeg håper inderlig at alle dere der ute har det så bra som overhodet mulig. Jeg håper dere har alle deres nære og kjære i god behold, og at dere klarer å nyte sommervarmen som plutselig kom tilbake. Jeg for min del holder meg i skyggen 🙂
{minsignatur}
-
Til minne
Til minne om ofrene etter tragediene i Oslo og på Utøya
Hold ut
hold sammen
slå ring om det vakre som fins
slå ring om hverandre
slå ring om din bror
og alt det som spirer og gror
– Jahn Teigen
{minsignatur}
-
Blomstertrøst
Det er sterke bilder, sterke vitnesskildringer og ufattelige tall vi har fått informasjon om i dag. Tragedien er så enorm at det er nesten umulig å forstå, og hele Norge er berørt på en eller annen måte. Jeg har vekslet mellom vantro og tårer gjennom hele dagen, og når jeg, som ikke direkte er berørt, føler meg nummen, hvordan føler da ikke de som er ofre eller pårørende seg? Mine tanker er hos de til enhver tid.
Vi måtte ut på en handlerunde i formiddag. Fikk en lang prat med E og T på Gårdsbutiken, det var godt å lufte tanker sammen med andre. Det virket som om det var færre mennesker på Nordby enn det pleier på en lørdags formiddag, og på Tistasenteret og på Kiwi var det en generelt stille stemning med forsiktige samtaler og mennesker som søkte sammen for å prøve å forstå.
På tvbildene nå i kveld ser vi alle som samler seg forskjellige steder i landet for å søke trøst i hverandre, for å støtte og hjelpe. Mange føler trøst i å legge ned blomster og å tenne lys. Jeg har også følt et behov for å markere på en eller annen måte, og har valgt å gjøre det her hjemme. Den første blomsten på klaserosene mine er nesten avblomstret, men knuppene gir meg på en merkelig måte håp:
Klematisen blomstrer, og selv om jeg er veldig glad i den mørke fargen, synes jeg i dag at den symboliserer sorg:
Jeg pleier hvert år å kjøpe meg en ny rose, og tilfeldigvis kjøpte jeg årets nye her om dagen. I dag ble den plantet, og i mitt hjerte ble den plantet til minne om ofrene for den forferdelige og grufulle gårsdagen:
Den er full av knupper der til høyre, mer håp.
Fra venstre: rød Super Star, gul Golden Shower og den nye, som er en rød-gul Eden Rose.
Og ved siden av meg har jeg nå tent et av lysene fra bryllupet til minne om alle de drepte i Oslo og på Utøya. Ord er egentlig ikke nok, ord gir ikke tilstrekkelig trøst, men jeg lyser fred over de omkomnes minne.
{minsignatur}