De siste dagene

Det har gått en kule varmt her i det siste. Ingen store ting som har skjedd, men en haug med små ting som jeg rett og slett ikke rekker å legge ut på bloggen. Så da tar vi en liten oppsummering i dag 🙂

Onsdag kveld ble jeg oppmerksom på en fantastisk solnedgang. Fargesprakende og nesten brennende med tilhøyrende røyk. Men det var kun sola og skyene som viste oss hvor fantastisk naturen er.

Flere bilder ble tatt, men dette var vel et av de absolutt beste. Og det til og med uten stativ, for det gadd jeg jo ikke å hente 🙂

Like før leggedags oppdaget jeg at månen var like nydelig som solnedgangen hadde vært, og denne gangen måtte jeg hente stativet. Vakkert, trollsk og helt musestille bortsett fra en og annen gårdshund som bjeffet litt.

Torsdag var vi jo hos veterinæren og på torsdag kveld var det tid for smøring av Nairos infeksjon. Pent var det ikke, spesielt siden området ble barbert hos legen.

Rødt, irritert og hissig.

Men Nairo var veldig flink og lå helt stille i armene til E mens jeg fikk både vasket og smurt.

Men så kom det store marerittet: kragen!

Jeg kan ikke huske å noen sinne ha sett en så stressa, ukomfortabel og nesten panisk hund før. Han pustet og peste, pelsen omtrent hoppet av han, og han siklet mer enn babyer gjør når de får tenner. Det eneste lille lyspunktet oppe i det hele var at han satt eller sto musestille. Ikke noe løping frem og tilbake i huset, det var bare om å gjøre å holde seg helt i ro.

Jeg la meg ned på gulvet til han, og da kom han jaggu bort så jeg fikk oppleve hvordan krage-tilværelsen fortoner seg 😉

Natta med krage gikk ikke spesielt bra. Nairo nektet å legge seg ned, så uansett om han var oppe i vår seng eller nede på gulvet, så satt han. Jeg bestemte meg til slutt for å legge meg på gulvet sammen med han, men det hjalp ingenting. Og når jeg ved halv to-tiden måtte opp en tur, krabbet jeg tilbake opp i senga etterpå. Våknet ved 5-tiden, da hadde han lagt seg ned, men hodet var allikevel høyt hevet. Og når jeg så sto opp litt før kl. 6, hadde Nairo ikke sovet i det hele tatt. Jeg hadde vel fått ca 4 timers dårlig søvn, og det bar hele fredagen preg av. Men at det var en lykkelig hund som fikk av seg kragen, er det ingen tvil om.

I går formiddag var jeg på besøk hos S for å ta bilder av hennes 10 måneder gamle sønn E. Tok bilder av hans storesøster når hun var 9 måneder, og det er moro å sammenligne hvor like de er hverandre, men allikevel så forskjellige.

Vel hjemme igjen ble middagen spist, før vi dro opp til C for å feire bursdagen hennes. En koselig stund der med kaker, noe varmt i koppen og trivelig skravling med både store og små.

Vi bestemte oss i går kveld for å droppe kragen på Nairo. Det er en risiko å ta, for vi vet jo faktisk ikke om han vasker seg i løpet av natta, men det virker som en fornuftig avgjørelse, og allerede i dag, etter bare 2 dager med smøring, ser vi en markant bedring. Ikke like rødt og hissig, og så lenge vi stopper han fra å vaske, hjelper jo det betraktelig også.

I dag fikk vi gjort litt vinterforberedelser i hagen. E klippet gresset på torsdag, og i dag fikk vi laget nye støtter til bjørnebærbusken, og flyttet de gamle støttene fra den og bort til gullbusken. Tror jeg skal få pakket inn sistnevnte i vinter, i håp om at den da skal få bedre mulighet til å vokse neste år. I tillegg fikk jeg fjernet en del ugress ved roseklatrestativet, slik at det blir lett å komme til når jeg skal legge over jord og granbar snart. Men absolutt alle rosene mine blomstrer eller har knupper fremdeles, og jeg håper så inderlig at de fleste får sprunget ut før det blir frost.

Ønsker dere alle en deilig lørdagskveld! Jeg skrur av telefonen litt før klokka 19 og blir ikke tilgjengelig igjen før ved 21-tiden, det er PREMIERE på Skal vi danse i dag! O store lykke! 🙂

{minsignatur}

8 Comments

    • Kjersti

      Carina Josefine: Vet du, han er så og si bra allerede! Smører noen dager til for sikkerhets skyld, for jeg ser fremdeles noen små røde flekker, men jeg er ihvertfall ikke bekymret lenger 🙂

      Det ble absolutt klarere etter at du har lekt med det, moro å se! Det eneste jeg er i stand til å gjøre i Photoshop, er vannmerke, “sensurere” noe ved å klusse det ut, gjøre om til sort/hvitt (men sikkert ikke på den måten det burde gjøres på) og såvidt det er lage et banner. Men man lærer så lenge man lever, og hadde jeg gidda, hadde jeg nok sikkert klart mer med litt knoting 🙂

      • Carina Josefine

        Oi så bra! Nei da kan nok både du og vofsen slappe av 🙂

        Ja, beste måten å lære på er jo å sitte å knote. Men det må man jo ha en interesse av, ellers blir det jo fort innmari kjedelig.

        • Kjersti

          Carina Josefine: Ja, det er kjempebra! Smører nok et par dager til for sikkerhets skyld, men så er vi i mål 🙂

          Jupp. Interessen er det viktige her, og har jeg først interesse for noe, gir jeg meg gjerne ikke 🙂

  • Siv Anita

    Så flotte naturbilder!!!
    … stakkars voffsen… ikke så greit! Men det må nå være greit for han å få av kragen!

    Håper alt er bra med deg!!!
    *Klem*

    • Kjersti

      Siv Anita: Tusen takk!
      Helt ærlig tror jeg ikke han bryr seg så mye om sårene, bortsett fra at de irriterer litt av og til. Men ja, jeg tror han er overlykkelig for å slippe kragen 🙂
      Det tusler og går her, håper neste uke kan by på litt løsninger av ymse slag 🙂 Bra hos deg også, håper jeg!
      Stor klem 🙂

      • Siv Anita

        Tenker mye på deg og håper du får hjelp fra alle hold for å finne energien igjen… det er søren ikke så greit når man har rotet den bort!!! KLEM

        • Kjersti

          Siv Anita: Tusen takk, snille og gode vennen min! Håper det skjer litt mer denne uka 🙂 Stor klem!