-
Tirsdagskos
Hele formiddagen i dag har gått med til brodering og tv-titting. Bare slappet av. E har fremdeles litt feber, han fryser mye mer enn normalt (han fryser normalt aldri), og han nyser konstant. Så selv om sola skinner, er det greit å holde oss inne fremdeles, ikke nødvendig å ta noen sjanser ennå.
Pus var på besøk i morges, og kom tilbake for en times tid siden. Det er såpass kjølig ute at jeg ikke vil sitte på verandaen med han over lengre tid, så jeg har begynt å ta med meg pleddet ut. Og når beina sovner, så finnes det andre måter å innrette seg på og fremdeles få litt kosetid 🙂
Siden pleddet og katten er sorte, er det jo nesten umulig å se at det faktisk ligger en katt inntil meg, men det gjør det altså 😉
Jeg storkoser meg, pus maler, sover, sikler og tramper. Alt perfekt med andre ord!
Bildene kan sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Lite spennende
Hadde legetime i dag, og det endte med 4 uker sykemelding. Ikke noe mer å si om den saken egentlig.
Fikk sms fra mamma i morges med beskjed om at det sto en kjele lapskaus til oss hos henne. Dro selvsagt oppom og hentet den, mye bedre enn den pizzaen vi hadde planlagt 🙂
Så møtte jeg på nærmeste naboen når jeg skulle hente posten i ettermiddag. Spurte om han visste hvor katten tilhører (og akkurat da mjauet katten tilbake fra under stabburet på nabogården 😉 ), og han trodde det var neste gård som eier den. Jeg var innom Dyreklinikken og spurte om de kunne hjelpe med å finne ut hvem som står som eier utifra øretatoveringen, men de tipset meg om Dyreidentitet. Jeg sjekket der, men jeg har tydeligvis bommet på noen av tallene, for det kom bare opp eiere i Drammenstraktene (utrolig vanskelig å lese de øretatoveringene!). Selvsagt kan det være det, at de har vært her på ferie eller noe, men jeg heller mer mot naboens forklaring. Nå kjenner ikke jeg de på den aktuelle gården, men det er jo en smal sak å undersøke egentlig.
Som dere skjønner, er det lite spennende som foregår her, men jeg håper på en bedring ihvertfall så snart feberen til E er borte. Da blir det antagelig en del jobbing på hytta, men også forhåpentligvis litt geocaching, vi må jo få funnet noen til før snøen kommer.
Ha en fin mandagskveld!
{minsignatur}Del dette på:
-
Broderingsoppdatering
Søndag betyr broderingsoppdatering. 4 uker siden det første stinget ble brodert, og denne uken har det virkelig gått fremover.
Først: et bilde av hvordan det så ut for en uke siden:
Og så: slik ser det ut i dag:
Stor forskjell, er stolt over innsatsen denne uka! Gjelder bare å holde det gående nå 🙂
Bildet kan du se i stor versjon her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Vondt i hjertet
Dyreelsker som jeg er, har jeg jo falt totalt for pusekatten som så og si daglig er på besøk hos oss. Han er veldig tålmodig når jeg fjerner flått av han (ja, jeg turte å prøve, og det går egentlig veldig bra), han kommer frivillig opp i fanget mitt og vil gjerne ligge der i evigheter, og tar jeg en runde i hagen, står han å roper på meg.
Tidligere i dag kom ei jente og banket på for å selge lodd. Hun hadde med seg en nydelig valp (tror det var elghund eller husky), så jeg måtte jo hilse på den. Og jaggu kom pus springende fra skogen på andre siden av veien, han hørte stemmen min og var klar for kos 🙂 Sånt varmer virkelig!
Men. Og det er et stort men her. For han er jo ikke vår katt. Jeg går vel egentlig over grensen ved å gi han en liten matbit, men jeg forstår jo at jeg ikke kan ta han inn. Han bor jo ikke her, og jeg er helt sikker på at han har et hjem et annet sted, og da blir det ihvertfall feil å ta han inn. Men når denne vakre skapningen sitter utenfor verandadøra, titter bedende på meg og helst også roper på meg, da gjør det fysisk vondt i hjertet å ikke slippe han inn.
Det blir ikke bedre når vi sitter i sofaen og plutselig ser to poter og et nydelig hode titter inn til oss heller… Så bløthjertede Kjersti må bare ta seg sammen…og det er ikke lett…
Bildet ligger også her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Her bor vi
God morgen!
Her har sola såvidt stått opp bak fjellknausen på andre siden av veien, så mesteparten av tomta ligger fremdeles i skygge og det er rimelig kjølig ute. Men jeg har allikevel tatt et par bilder av huset, så dere ser hvordan det ser ut.
Det er en del som må gjøres utvendig her, både når det gjelder bytting av panel her og der og også maling. Vi kommer antagelig til å ønske oss penger til bryllupet (pluss noen andre ting), og da vil mye av det (om ikke alt) gå til nettopp dette. Huset er rimelig stort, så det kommer til å gå med vanvittig mange liter maling, spesielt siden jeg vil bytte farge. Har lyst på to grønnfarger.
Anyway…her er huset slik det ser ut fra innkjørselen:
Inngangsparti på høyre hånd, kjøkken i første etg og verandaen. Oppe ser du vinduene til soverommet og badet. Garasjen ligger rett til venstre fra der jeg står og tar bilde. Det treet til venstre der grubler jeg litt på. På den ene siden synes jeg det er fint, og det tar også litt av vinden som ellers ville komme rett inn på verandaen. Men samtidig begynner det nå å bli veldig stort og det strekker seg inn på huset og opp på taket. Og som regel blåser det sånn her at hvis treet skulle knekke, ville det ramle rett inn på huset. For ikke å snakke om alt løvet det blir av det. Så jeg vet ikke helt om vi skal felle det eller la det stå.
Her er huset fra så og si motsatt side, dvs fra nede i hagen:
Vinduene i 2. etg fra venstre er trappegangen, det som skal bli garderoberom, D’s soverom og så vårt soverom. I første etg er det fra venstre toalettet, stua, kontoret og så kontoret igjen. På verandaen er det dør ut fra stua. Og i kjelleren ser dere vinduene fra trappenedgangen og to vinduer fra det vi kaller Harley-rommet. Årsaken til det navnet er at tidligere eier hadde en Harley som bodde der, og da har navnet bare blitt hengende igjen 🙂 Under verandaen er det dør inn til Harley-rommet (ikke inngang til det innenfra), det er dør inn i en gang i kjelleren og det er vindu ut fra vaskerommet. Gjesterommet ligger mellom trappevinduet og Harley-rommet og har vindu ut til Harley-rommet. Med andre ord er kontoret og Harley-rommet påbygd.
Dere ser også garasjen helt til høyre og der er også treet jeg nevnte tidligere.
Jeg angrer litt på at jeg kjøpte et så høyt hus. Størrelsen i seg selv har jeg ingen problemer med, men det er fryktelig høyt opp til mønet, sånn med tanke på når det skal males. For ikke å snakke om å få malt utbygget (hunden?) som tilhører vårt soverom, det kan bli en interessant affære 😉 Jeg svimer vel av der oppe tenker jeg.
Ønsker dere en deilig søndag! Her er været så bra at jeg skulle ønske vi var friskere så vi kunne utnyttet sola, det begynner å bli fryktelig lenge siden siste geocachingtur 🙁
Bildene kan også sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Kosen som ble borte
Det er vår. Gradestokken har begynt å krype over 15 pluss på dagtid og krokusen lyser opp et ellers trist og grått blomsterbed. Trekkfuglene har kommet hjem, dovne fluer surrer rundt og bjørka har små, lysegrønne museører. Og du ser for deg sommeren: glade, varme dager på et svaberg, deilige grillmiddager som varer i timesvis og lune kvelder under et pledd på verandaen med stearinlysene som blafrer og sola som akkurat har forsvunnet bak horisonten.
Det er høst. Gradestokken er nede i null på natta og de siste blomstene har takket for seg. Fuglene flyr i plogformasjon sørover, du finner til stadighet fler døde fluer i vinduskarmen og bjørka ser naken ut. Og du tenker tilbake på sommeren: de varme dagene var ikke så varme allikevel, og du fikk egentlig ikke tid til å slappe av på svaberget. Grillmiddagene var over før du rakk å nyte de, og du var for trøtt til å sitte oppe en eneste kveld.
Men nå ser du for deg vinteren: fyr i peisen med vakker knitring og deilig duft av tre, et mykt pledd og en god bok i godstolen, stearinlys som kaster spennende skygger på veggene og en kopp med noe varmt i. Skal vi love hverandre at vi sørger for å få ihvertfall én slik drømmedag i vinter?
{minsignatur}Del dette på:
-
Lappen i boks!
I dag hadde min kjære oppkjøring, jeg har ikke fått lov til å si noe om dette på forhånd i det hele tatt. Og det var en rimelig nervøs gutt som satt seg bak rattet og kjørte hjemmefra og til by’n i formiddag. Jeg forlot han på kjøreskolen, så jeg skulle få gjort noen ærender mens han hadde oppkjøring. Etter at biltilsynet ble lagt ned i Halden, må de jo til Sarpsborg for å kjøre opp, så da ble det kjøretime inn dit.
Jeg var også rimelig nervøs på hans vegne, selv om jeg hadde veldig tro på at han skulle klare det. Han sa at han skulle ringe eller sende en sms hvis han fikk tid, så jeg hadde mobilen tilgjengelig hele tiden.
Jeg fikk først kjøpt ny lampe til under overskapet på kjøkkenet. Den over vasken har fungert hele tiden, men stikkontaktene på den har i det siste blitt ødelagt, så den måtte byttes. Den andre vi har fungerer i stikkontaktene, men ikke i lyset, men da lampene koster kr. 500,- pr stk, tok jeg meg ikke råd til å bytte ut begge. Så fikk jeg også vært innom Cubus og benyttet meg av tilbudet de har på hudprodukter, fikk kjøpt en nattkrem i samme serien som jeg ellers bruker. Og så fikk jeg vært innom Bergstrøm kjøtt og kjøpt Gyros. Meningen var at vi skulle ha det til mandag.
Fikk også vært innom de tre Rema-butikkene som er i sentrum, for ingen av de hadde nok av det brødet som både E og D spiser. Og når jeg da var inne i den siste butikken og sto i kassa for å betale, så tikket det inn en sms om at han hadde klart oppkjøringa! Utrolig gøy, og jeg er skikkelig stolt av han! Før jeg fikk den sms’en hadde jeg vært innom Notabene og kjøpt et kort til han, og også innom leketøysbutikken og kjøpt bil til han. Hadde jeg vært rik, skulle jeg kjøpt en VW Golf til han, det ønsker han seg, men det nærmeste jeg kom var denne:
Ikke akkurat noe han kommer seg noe sted med denne, men noe måtte han jo få. Og siden D blir kjørt hit av sin mor i løpet av kvelden, bråbestemte vi oss (ja, jeg var spontan!) for å ta Gyros i dag istedenfor, ble jo litt feiring det også.
Så heretter blir det nervepirrende neglbiting på meg når D skal kjøres hjem. Neida, det gjør ikke det 🙂 Jeg er kjempestolt av gutten min jeg, og jeg vet at han klarer dette kjempefint! Gratulerer med lappen, elskling!
Bildet kan også sees her.
{minsignatur}Del dette på:
-
Buckles
Istedenfor å skrive nok et innlegg om at vi ligger på hver vår sofa, så tenkte jeg heller å vise dere tegneseriefiguren jeg liker best. Han heter Buckles (Max på norsk), og jeg ble oppmerksom på han for mange år siden da han var en biserie i Billy. Jeg vet ikke om noen blader som har Buckles lenger, men han finnes på nett, og av og til vil jeg legge ut en stripe til dere.
Buckles bor sammen med sine menneskeforeldre, han har en loppe på kroppen som han snakker mye med, han har en fuglekompis og en ekornkompis, og han er forelsket i en brannhydrant. Han er en typisk hund, det utypiske ved han er at vi får et innblikk i hva en hund tenker til tider, og det er både morsomt og koselig. Enjoy!
Klikk på bildet for å få det større.
{minsignatur}Del dette på:
-
Ikke hundevisitt
Nå skal jeg ikke skrive at jeg tror på gjenfødelse og at jeg forventet at Arkas skulle komme på besøk i dag, det er ikke det overskriften betyr. Egentlig skulle det stått hundevisitt som overskrift, da det var meningen at vi skulle passe Timi en uke da eierne hans skulle reise bort. Men nå står reisen i fare på grunn av sykdom, så de vet ikke før i morgen om de drar eller ikke. Så da får vi bare se om det blir noe hundevisitt i løpet av en dag eller to. Vann- og matskål står ihvertfall klart allerede 🙂
Dagen i dag har vært som de siste par-tre ukene: slappe mest mulig av og ikke anstrenge seg for å unngå at feberen blomstrer altfor mye. For meg betyr det å enten sitte foran pc’en, sitte foran tv’n, lese (har gått mye i bryllupsmagasiner de siste dagene!) eller brodere. E prøver å finne applikasjoner til den nye mobilen sin, det er ikke noe spesielt han leter etter, han vil bare finne noe moro å laste ned 🙂
Tankene har selvsagt gått mye til Arkas i dag, litt mer enn på andre dager. Klumpen innvendig dukker også opp da, men jeg prøver å fokusere på at det antagelig kommer ny hund i huset neste år. Ingen kan erstatte hverken Arkas eller Santo, og ikke vil jeg ha noen erstatning heller, det blir heller en ny start helt på scratch og det skal bli ordentlig spennende.
Ha en fin kveld!
{minsignatur}Del dette på:
-
Savner deg…
I dag er det to år siden jeg måtte ta den tunge turen til veterinæren. Og jeg kan med hånda på hjertet si at det er det absolutt verste jeg noen gang har gjort. Etter å ha levd med Arkas i 10 1/2, var det altså slik det skulle ende, og det knuste hjertet mitt å måtte ta den avgjørelsen.
Selvsagt har sorgen og savnet blitt dempet på disse to årene, men jeg savner han så sårt fremdeles. Jeg kan ennå ikke skjære en skive ost uten å tenke at den skiven skal Arkas få. Jeg kan ennå ikke se skiskyting eller friidrett på tv uten å tenke at jeg må stoppe Arkas fra å fly på tv’n. Jeg kan ennå ikke gå en tur i skogen for å plukke sopp uten å tenke at jeg må lære Arkas å søke kantarell. Jeg kan ennå ikke ligge i senga under et tordenvær uten å nesten kjenne ristingen fra den livredde kroppen hans. Og jeg kjenner fremdeles labbene hans på skuldrene mine og hodet hans som boret seg mot brystet mitt når vi skulle kose.
Kjære kjære gutten min. Mamma er lei seg for at jeg måtte ende det på den måten, og jeg håper du kan tilgi meg når vi en gang møtes igjen. Jeg elsker deg!
{minsignatur}Del dette på:
