Vinnerinnlegget for septemberkonkurransen

Det var jo Siv Anita som vant kommentatorkonkurransen for september, og hun ønsket seg: sitat: “Et blogginnlegg om hytta deres! MED bilder, MANGE bilder… helst fra før vannlekasjen… sånn om opprinnelsen, hvordan der er rundt den og alt om hytta!!!” sitat slutt. Så da får jeg jo prøve å oppfylle hennes ønske, men jeg ser allerede nå at mange bilder blir det ikke. For nå har jeg gått gjennom de nesten 10 årene med bilder jeg har på pc’en, og det er skremmende få bilder inne fra hytta, uten at det er mengder med mennesker på bildene. Jeg har til og med gått gjennom fotoalbum med bilder jeg ikke har scannet inn, og jeg har funnet ett brukbart bilde som jeg selvsagt nå har scannet inn ene og alene for å ta det med her 🙂 Så jeg sier ifra med en gang: Siv Anita: hvis du ikke blir fornøyd med dette innlegget, så lover jeg at jeg skal ta bilder inne på hytta når alt er i orden der igjen og blogge om det senere. Jeg lover også å gå gjennom fotoalbumene til mamma og scanne bilder derfra hvis jeg finner noen brukbare. Høres det bra ut? 🙂

For å starte på begynnelsen: mamma og pappa traff hverandre via bedriftsidretten på Fornebu på midten/slutten av 60-tallet. Da visste ikke pappa at mamma opprinnelig var fra Halden, så når han etter en stund fortalte at han og familien hans (bestående av hans far, hans mor og hans bror) hadde kjøpt hytte, så var overraskelsen stor når de fant ut at denne lå i et område mamma hadde vært en del i når hun vokste opp.

Mamma og pappa forlovet seg oppe i et fly på vei til bueskytterstevne i Danmark, sånn cirka når de var rett over hytta 🙂 I 1970 døde farfar, og hans andel av hytta ble fordelt på bestemor (farmor), pappa og onkel. Det beste bildet jeg har tilgjengelig av hytta fra den tiden, er faktisk tegningen i headeren her på bloggen. Det er pappa som har tegnet det, og den eneste forskjellen fra tegningen og til hvordan den så ut når de kjøpte var at trappa opp til hytta da var en heller vaklevoren tretrapp. Dette var noe de fikset på ganske tidlig, de støpte både trapp og terrasse. På den tiden var hytta rød med hvite detaljer.

Det første reelle bildet jeg skal vise dere, er et bilde jeg tok av pappa i 1980. Her ser dere han stående på terrassen. Staselig kar, ikke sant? 🙂



Her ser dere at hytta har fått en lys grønnfarge med hvite detaljer, og det er sånn jeg husker den fra jeg var liten. Bak ryggen til pappa er det en dør inn til en overbygget veranda, og videre dør inn i stua dere ser vinduene til venstre i bildet. Det ene soverommet er på andre siden av verandaen. Kjøkkenet er til venstre på utsiden av bildet, og bak det igjen lå det også et lite soverom. Mellom disse to soverommene ligger en liten del av stua (stua er L-formet).

I 1983 døde pappa, og mamma og jeg arvet hans del av hytta. Året etter døde bestemor, og hennes del ble fordelt på onkel og meg. Siden mamma og jeg har hennes familie her nede, fant vi ut at det var mest hensiktsmessig at vi overtok hytta og onkel tok leiligheten etter bestemor, og slik gikk det til at jeg ble hytteeier i en alder av 11 år, da mamma skrev alt over på meg med en gang.

Oppgjøret innebar også litt penger på oss, så i 1985 startet mamma restaurering av hytta, utvendig sto på planen først. Heldigvis var hyttenaboen vår snekker, så han tok på seg den jobben sammen noen venner. Her er et bilde av mamma tatt 17. mai 2003, og her har det skjedd forandringer.



Mamma står her så og si på samme stedet som pappa står på det første bildet. Som dere ser, bygde vi inn verandaen og lukket døra inn dit. Så rev vi den innvendige veggen fra den gamle verandaen og inn i stua, slik at vi fikk en større stue totalt. Et klokt valg siden den gamle verandaen bare ble brukt til et sted å oppbevare skrot uansett. Hytta har også skiftet farge til grå med røde detaljer, noe dere ser ennå bedre her:



Her ser dere også inngangsdøra, og dere ser at tomta er ganske så skrå. Hytta har fått navnet sitt nettopp fordi den står på pilarer.

Når det utvendige var ferdig restaurert, satt mamma igang inne. Riving av gammel panel, sette opp ny panel. Da var damen rundt 50 år og hadde aldri satt opp panel i hele sitt liv, men jaggu gjorde hun en god jobb. Ny panel på alle vegger og i taket i stua, og på veggene på det store soverommet, det som ligger bakerst, helt til høyre i bildet over.

Det er sikkert noen som nå lurer på baderom/toalett. Men det hadde vi faktisk ikke. Toalettet var et lite rom i kjelleren, typisk utedo bare med en stor bøtte som måtte tømmes. Vaskingen ble foretatt med hjelp fra et vannfat på kjøkkenet eller inne på soverommet. Men under restaureringen fant mamma ut at vi ikke lenger trengte to soverom da det var ytterst sjeldent vi var fler der ute på samme tid, så hun gjorde om det lille soverommet (som ligger bakerst til venstre på bildet over) til bad og toalett. Da droppet hun å flytte opp bøtta fra utedoen i kjelleren, hun kjøpte en elektrisk snurredasslignende sak.

I 2000 bygde Halden kommune ut vann- og kloakknettet i området, og da fikk vi muligheten til å koble oss på. Før dette hadde vi med oss vann i dunker hjemmefra, og helt i begynnelsen fantes det en vannpumpe rett nede i veien som vi hentet vann fra. Siden mamma ikke blir noe yngre, fant vi ut at det var like greit å få lagt inn vann med det samme, men jeg har satt meg på bakbeina når det gjelder å få inn varmtvann, jeg synes det skal være litt primitivt på ei hytte, så varmtvann får vi koke. Men da ble ihvertfall snurredoen erstattet med et vanlig toalett, og mamma satt igang med oppussing av kjøkkenet, det siste rommet som sto igjen. Så da ble gamle skrå overskap fra 50-tallet erstattet med Ikea-varianter, en stor benk med oppvaskkum og smarte løsninger for å utnytte så mange centimeter som mulig.

I 2001 flyttet jeg ut på hytta. Jeg skulle i utgangspunktet bo der i et par måneder, og et par måneder uten varmtvann går helt fint. Men jeg endte med å bo der til november 2005. Det gikk på et vis det også, men jeg skal være den første til å innrømme at det var rimelig frustrerende å måtte låne dusj hos venner og mamma et par ganger i uka, eller å koke opp vann for å vaske håret ute i -10 grader. Så når jeg fikk kjøpt huset, var jeg så lei hytta at jeg faktisk ikke har overnattet der ute siden.

Men mens jeg bodde der ute fikk hytta en ny farge igjen, det vil si, vi gikk tilbake til den opprinnelige rødfargen med hvite detaljer. Det har dere jo sett på innlegg derfra tidligere, sist dette.

Omgivelsene der ute er jo en drøm. Hytta ligger 1 minutts gange fra en liten offentlig sandstrand som er langgrunn og derfor perfekt for de minste barna. Jeg lærte selv å svømme der, og den første sommeren var jeg full av skrubbsår etter å ha svømt 100 svømmetak så langt inne på grunna som overhodet mulig. Premien var jo is, så jeg måtte jo bare svømme 😉 Her står jeg på stranda og tar bilde utover, men det innbyr ikke akkurat til svømming på dette bildet 🙂



Helt ytterst der ute ser dere Sverige, og til venstre der er også innseilingen til Halden, den går under begge Svinesundsbroene. Følger du kysten til høyre der ute, kommer du til Hvaler.

Like utenfor høyre billedkant på bildet over ligger det vi kaller Holmen. Det er en bitteliten øy forbundet med fastlandet via en molo, og i tenårene var det der vi solet oss og badet. Her er utsikten derfra, nøyaktig det samme som på bildet over, bare litt lengre ut:



På Holmen står det en enslig liten hytte, og de senere år har det dessverre blitt en del krangling om Holmen derfor er privat eller offentlig, og jeg er usikker på hva det har blitt til der ute.

Området hytta ligger i heter Svalerødkilen, og det er hytter omtrent over alt der ute. Noen få fastboende finnes også, blant annet han som eier tomta hytta mi ligger på. Stranda er også veldig populær på sommeren, så da er det til tider nesten umulig å få kjørt frem til hytta på grunn av biler som står parkert på de snodigste måter og folk som bruker hver ledig plass til solsenger og parasoller.

Jeg håper dette gir litt mer inntrykk av hytta og hvordan det er der, og vær så snille og spør hvis det er noe dere lurer på! Så lover jeg at det kommer mer hytte innlegg når jeg har fått gått gjennom mammas fotoalbum og når vi begynner å være der ute igjen etter at gulvet er på plass igjen 🙂

{minsignatur}