-
Geocaching
Kl. 0930 satt vi oss i bilen med kurs for Tanum og Grebbestad i Sverige. Med oss hadde vi mat, drikke, GPS og info om 11 cacher. Målet var å finne minst 8, slik at vi nådde 70 stk totalt.
Første stopp var Vitlycke museum. GPS’en fungerte som en drøm og vi gikk rett på cachen. Genial plassering av denne, nesten litt for genialt 🙂
Logget denne kl. 1015.
Så dro vi videre til et helleristningsfelt, The Spear God (Gavia # 10). Denne mannen er over 2 meter høy og er antagelig den største enkeltfiguren i sitt slag i verden!
Godt utstyrt er han også 😉 Men her fant vi ingen cache, uansett hvor mye vi tittet alle de stedene som virket sannsynlige utifra hintet. Holdt vel på en god halvtime før vi ga opp, underveis snakket vi også med tyske bobilturister 🙂
Neste stopp var Greby gravfält. Her var det massevis med små kuler i terrenget, og hver av de var en gravplass med en stor bauta oppe på seg, eller en ring av mindre stein rundt seg.
Hintene og koordinatene her var gode, så det gikk greit å finne cachen. Men den lå sånn til at hvis jeg hadde vært 5 cm kortere, hadde jeg ikke fått tak i den 🙂
Denne ble logget kl. 1140.
Kursen ble nå satt inn mot Grebbestad, en vakker liten by (eller kanskje det er et tettsted?), minner mye om sørlandet i Norge. Her skulle vi finne frem til Stöberget, en utkikksplass på en høyde over Grebbestad. Vi slet veldig med å finne parkeringsplass (kanskje ikke det lureste å dra på cachetur i Sverige på Svenska flaggans dag?), og vi slet også veldig med å finne ut hvor vi skulle gå for å komme opp på fjellet. Men når vi først fant veien og et sted å sette fra oss bilen, gikk det som en drøm opp.
Nydelig utsikt inn mot Grebbestad:
Og like nydelig utsikt utover havet:
Åååå…som jeg savner sjøen! Ikke å være på sjøen altså, for jeg blir jo sjøsyk av alt fra flytebrygger og vannsenger til danskebåten. Men det å være ved sjøen, kjenne sjølukta, høre måkene og bølgeskvulp… *sukk* Vi fant ihvertfall cachen etter en stund:
Logget denne kl. 1230. Og nå har vi skjønt hvorfor GPS’en vår er kranglete. Så lenge vi befinner oss i nærheten av en vei, så mener GPS’en at vi står på veien uansett hvor langt ute i terrenget vi er. Sånn som på denne cachen, hvor vi befinner oss ganske mange meter over veien, men allikevel bare noen få meter unna hvis man tenker i luftlinje. Og det er ikke så lett å finne en cache når man ifølge GPS’en står på veien, men man vet med sikkerhet at man absolutt ikke står der!
Planen var videre å finne cachen Härlidsberget, som også er et utkikkspunkt i Grebbestad. Men uansett hvor vi kjørte, fant vi ikke frem til hvor vi kunne parkere og gå videre. Det byggefeltet vi havnet i så vi fra alle kanter, og noen av de som bor der var sikkert ikke langt unna å ringe politiet, for vi kjørte jo bare rundt-rundt i sikkert 20 minutter. Så vi ga rett og slett opp.
De siste 6 cachene skulle ligge i et område like på utsiden av Grebbestad, og den første heter Krossekärr II. Dette var en liten havn med noen fiskebåter og ellers private båter, og cachen var lett å finne. Noen hadde laget en liten dekorasjon av skjell på en stein like ved cachen:
Cachen er den lille sorte boksen forresten 🙂 Logget denne kl. 1330. Vi har hatt strålende vær hele dagen, men litt vind er det jo alltid ved sjøen, så det neste bildet må jo bare døpes “Gutten i vinden” 🙂
Vakre kjæresten min!
Neste cache, Krossekärr, lå bare et par hundre meter fra den første, og også denne var enkel å finne. Like genial plassering som den på Vitlycke museum 🙂
Logget denne kl. 1340 og bestemte oss for å spise lunch her. Enkelt og greit med matpakke og kakao i nydelig sol, varmt vær og sjø, fisk og måker innen rekkevidde omtrent 🙂
Jeg har fått skikkelig skille i dag! 🙂
Så dro vi til Grönemad II, også et utkikkspunkt. Her tittet vi vel og lenge, men ikke tale om at vi skulle finne noen cache her nei! Skuffende…nå måtte vi finne resten av cachene for å komme opp i 70 stk totalt! Så da tuslet vi noen få meter for å finne Grönemat III, og den gikk E rett på! Plasseringen av denne cachen må være den beste vi har sett så langt, mer genialt får man det omtrent ikke!
Denne ble logget kl. 1445. Derfra skulle vi gå videre og finne Grönemad, men her var det fler ting som stoppet oss. Dette er en multicache, dvs at vi har koordinatene til den første boksen, og i den ligger det koordinater til boks nr. 2 og der igjen til boks nr 3, hvor loggboken ligger. Turen skulle være på ca 2 km, på ingen måte avskrekkende langt, men foten til E var ikke god nå etter at han vrikket den om fredag, og siden vi må gjøre om koordinater fra den vanlige måten å skrive det på og til en annen måte, regnet vi at dette måtte by på problemer, og da var det ikke noe vits å prøve å finne den første boksen engang. Dermed måtte vi bare se at slaget var tapt, vi kunne maks komme opp i 69 cacher i dag 🙁
Så da dro vi for å finne nr. 69, dvs nr. 7 for dagen. Den heter Berget Ulmekärr, og her slet vi også veldig med å finne ut hvor vi skulle gå fra. Tilfeldigvis kom det en syklist ut fra en skogssti rett foran oss, og etter at jeg snakket med noen koselige hyttefolk, fant vi et sted å parkere, og så la vi i vei. I ettertid ser vi at vi kanskje gikk inn fra feil sted, men vi kom oss opp i høyden til slutt, og etter litt leting fant vi cachen også.
Dagens siste ble logget kl. 1535. Det skulle være en labyrint i nærheten av cachen, men den så vi ikke noe til, og nå var vi så trøtte og slitne at målet bare var å komme seg hjem. Og hjemme var vi kl. 1630, etter 7 timer med kjøring, leting, sol, varme og kos. Litt skuffet over at vi ikke fant cache nr. 70 i dag, men men. Og det at det er noen igjen i Grebbestad-traktene som vi må finne ved en annen anledning er bare bra egentlig, for jeg har veldig lyst til å dra tilbake dit og bruke litt tid på å titte i butikker også. Selv om jeg ikke er shoppingfantast i det hele tatt, er jeg jo litt kvinnfolk av og til 🙂
Alle bildene finner du også i denne mappen. -
Kveldsbesøk
Det er mange grunner til at jeg liker å bo på landet, og en av de er dyrelivet. Massevis med fugler (både de søte små, men også de store, se gjerne dette innlegget), rådyr som til stadighet er ute på jordet og innom hagen på vinteren og elg som også har vært innom tomta en tur. Tidlig på kvelden i går fikk vi besøk av et nytt dyr. Det har forsåvidt vært her tidligere også, men da bare i form av å springe forbi. Men nå lå den der i et par timer faktisk!
Teleobjektivet mitt er ikke godt nok, men ta en titt i denne mappen, så ser du at det er en hare. Det er noe spesielt når dyra kommer så nært, og jeg gjør alltid det jeg kan for ikke å skremme de bort.
Sov faktisk over en halvtime lenger enn normalt i dag, kanskje fordi jeg krøp bort og la meg på armen til E? 🙂 -
Ett steg videre
Da er hagen ett steg videre i å bli ferdig ryddet. Det blåser en del hos oss i dag, men vi har vært noen timer ute og fått gjort litt. Første steg på veien var å få klippet ned nyperosebusken. Først, et bilde tatt for ca et år siden, da den sto i full blomst:
Utrolig trist at denne nå er redusert til dette:
Men, det er jo bare å håpe at den vil komme seg igjen.
E har sin egen teknikk for å fjerne kvist, istedenfor å bære eller lempe over i trillebåren, valgte han denne varianten i dag:
Det funka nesten bra, mistet bare litt underveis 😉
Kom over denne, som er vakker på sin måte:
Ønsker meg veldig macroobjektiv til kameraet mitt, for jeg kommer aldri nært nok. Hadde sett så mye bedre ut uten alt gresset rundt. Men men, nytt objektiv får det bli når jeg blir rik 🙂
Epletrærne står også i full blomst nå:
Eplene er dessverre ikke spesielt gode å spise, kunne sikkert laget eplemost eller noe av de, men så mye husmor er jeg ikke 🙂
Siden foten til E ikke er helt i hundre i dag heller, fikk han gjøre mest stillesittende arbeid. Dette er trappa som går mellom gårdsplassen og hagen. Her er det umulig å komme til med gressklipper, og kantklipper har vi ikke, så da må det klippes for hånd.
Ble så fint! Og når han først var i gang, tok han trappa fra inngangspartiet opp mot veien i samme slengen:
Trinnene kunne man knapt se før han satt igang, så det ble veldig bra!
Nå er det straks middag her, wraps står på menyen i dag, namnam! Kos dere med lørdagsmiddag og lørdagskos alle sammen!
Bildene kan også sees i denne mappen. -
Jobbinga på hytta har startet
Min snille kjæreste satt igang på hytta i går. Gulvet skulle rives fra undersiden, det vil si fjerne noen lister som holder oppe planker som igjen holder oppe isolasjonen. Jeg regnet med at dette kom til å ta tid, men han ble faktisk ferdig i går! Jeg er altså så imponert! Nå skal det sies at han ikke fikk tatt de tre innerste radene, rett og slett fordi det er umulig å komme til med brekkjern eller hammer, så det må rives fra oversiden, men han har allikevel gjort en fabelaktig jobb.
Her et bilde av haugen med ødelagte planker og isolasjon, han er vel ca halvveis her tenker jeg.
Og her ser dere hvordan det ser ut etter at isolasjonen er fjernet fra et område:
Er veldig redd for at noen av bjelkene må byttes også, de ser ikke akkurat tørre ut… 🙁 Planken skal jo uansett bort.
Neste bilde viser kjelleren bakover. Her skråner terrenget oppover, så det er rimelig trangt mellom bakken og gulvet.
Helt bakerst der er de stedene han ikke kom til, hvor vi må rive fra innsiden av hytta.
Kjenner at jeg allerede nå er litt lei alt dette, men en ting er ihvertfall helt klart: det er verdens vakreste sted! Se bare her:
Dette er altså utsikten fra terrassen vår, og det er bare himmelsk! Sola har vi til tidlig på kvelden, vi har også litt utsikt lengre utover fjorden, og det er altså bare herlig å sitte her en sommerkveld med god mat på grillen, godt selskap og bare nyte livet. Det kan vel egentlig bare beskrives med ett ord: lykke!
Min kjære E klarte å vrikke beinet mens han holdt på i går… Ta en titt på ankelkulen til venstre på dette bildet og sammenlign med den til høyre.
Det ser ikke godt ut altså, og han hinket rundt. Nå i dag har det blitt litt bedre sier han, men jeg tror nok han skal holde seg så mye som mulig i ro. Så planene om geocaching tror jeg vi hopper elegant over denne helga dessverre, hvis ikke det skjer noen mirakler innen i morgen 🙂
Bildene kan også sees i denne mappen. -
Angående kommentarer
Siden natt til i dag har jeg fått nærmere 900 spam-kommentarer inn på bloggen min. Jeg har i den forbindelse nå installert noen plug-ins i håp om å stoppe dette, men hvis det betyr at noen av dere får problemer med å legge igjen kommentar, vær så snill og send meg en mail så jeg kan få sett mer på den biten.
-
Liten og søt
-
Helg om ca 14 timer
I dag er det kveldsjobbing som gjelder, kan ikke si det er min favorittmåte å tilbringe en fredag på, men må man så må man. Eneste fordelen er at det ikke er like kaos på telefonen som det er på dagtid. Kjører E ut på hytta først, han skal sette igang der ute i dag, riving av gulvet fra undersiden står på tapetet. Stakkars gutten min…synes synd på han, men er også vanvittig takknemlig for at han vil hjelpe til!
Må ringe kommunen igjen i dag også, for å få gitt endelig beskjed om vannforbruket etter skaden der ute. Tallene hørtes bare så veldig gale ut i går, så vi får sjekke igjen i dag.
Glemte forresten å skrive i går at på vei til by’n så vi en rådyrmamma med to små bebiser! Jeg trodde først den ene var en hare, for den var så liten og hoppet akkurat som en hare, men det var tvillinger der gitt. Utrolig moro, har aldri sett de så små før! Fikk jo ikke tatt noe bilde siden jeg kjørte, hadde bil bak og dyra sto langt ute på et jorde…
Forsøkte meg også på shopping i går mens jeg ventet på E, men det var misslykket gitt… Trenger et par nye joggesko (ikke at jeg jogger så mye, men jeg må ha noe godt å gå tur i), men jeg fant ingenting. Så trenger jeg et par nye olabukser, men det fant jeg heller ikke. Tittet også etter en lett og luftig topp, men jeg har ikke proposjonene til en modell og blir derfor bare seende teit ut i de toppene som er mote nå. Så jeg endte opp med å komme hjem med en balje jeg kan bruke til fotbad. Vellykket shopping kan du si…
Nei, nå er det straks tid for frokost. Ha en fin fredag alle sammen! -
Når dagene går forbi
Trekk pusten dyyypt inn, heeeeelt ned i magen og pust laaaaaangsomt ut. Kjenner du at pulsen synker, skuldrene synker og at musklene slapper av? Det kjenner jeg, men jeg gjør allikevel den bittelille pusteøvelsen altfor sjeldent. Dagene går forbi uten at jeg egentlig får de med meg, jeg vet de har vært der og jeg vet jeg har gjort masse, men de forsvinner bare uansett. Er det sånn å være voksen? Å ha så mye å gjøre at man aldri lever? For da vil ikke jeg være voksen.
I dag var i utgangspunktet en vanlig dag, hvor jeg slapp av E i by’n i morges, kjørte D på skolen og så dro på jobb selv. Jobben var også helt vanlig i dag, bortsett fra at vi mistet vannet på morgenen, så jeg fikk ikke morgenkoppen med te før kl. 1315. Da var hodepina på plass gitt. Ettermiddagen og frem til nå (ca kl 2030) har bare vært helt ute av rutine, og for alle dere som kjenner meg og vet hvor avhengig jeg er av rutinene mine, kan dere jo bare tenke dere hvilken katastrofe dette er. Høres jo ut som om jeg ikke er helt riktig frisk 🙂 E hadde legetime kl 16, og med ukeshandling etter det, var vi ikke hjemme før klokka var 18. Normal middagstid er kl. 17, men i dag ble det kl. 19. Jeg vil normalt ikke drikke te etter kl. 20 siden jeg da ender med å fly på do hele natta, men i dag har jeg ikke fått begynt å drikke opp teen ennå. Og dusje vil jeg helst gjøre så tidlig som mulig på kvelden så håret rekker å tørke før leggedags, i dag er det lite trolig at det blir tørt innen jeg står opp i morgen. Sukk…
Det er ille å være så avhengig av rutiner at det å være spontan betyr at man har planlagt noe i mindre enn 24 timer, men det er nå engang sånn jeg er, og da får jeg bare innfinne meg i at det blir kaos i kroppen når noe blir utenom det vanlige. Og når man ender med en dag som denne, og sitter igjen med en urolig og stressa følelse, får man bare leve med det. Og heller sette mer pris på de dagene som går på skinner.
Men jeg kjenner at jeg savner det å kunne nyte dagen, å gjøre noe fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg må eller føler en plikt om å gjøre det. Det er en ting jeg må lære meg å gjøre når jeg får tid. -
Dagen i dag
Dagen i dag har egentlig gått ganske greit. Fikk den bekreftelsen jeg trengte som forsikringsselskapet trengte, så jeg fikk sendt den videre. Vedkommende jeg måtte ha tak i kommunen var ikke på jobb i dag, nytt forsøk i morgen. Takstmannen drar på hytta i morgen for å hente avfukteren og vifta, så er ihvertfall de tingene ute av verden. Så er det bare resten igjen.
Ettermiddagen og kvelden har i store trekk blitt brukt foran pc’n, har fått ordnet opp i litt diverse som er sånne trøttsomme greier jeg må ha lyst til å gjøre for å få det gjort. Ingen av de det er noe hast med, men greit å få unnagjort.
Selv om jeg kan sove en time lenger i morgen (noe som aldri i verden skjer uansett), så er det snart kvelden for mitt vedkommende. Kjenner jeg er trøtt og sliten, i morges sov jeg faktisk til klokka ringte, og det skjer ikke ofte. Tydelig at kroppen trenger hvile!
Håper dere alle (uansett hvor mange dere er, får ingen statistikker eller tellere til å bli enige med hverandre) har hatt en fin onsdag! Hadde vært moro å vite hvor mange som faktisk er innom her jevnlig, bortsett fra dere jeg vet om 🙂 -
Ta med bæsjen hjem!
Kom over denne artikkelen i dag. Kort fortalt sier Enhetsleder i Bydrift Tromsø Tore Sæternes at hundebæsj ikke skal kastes i offentlige søppelkasser, men tas med hjem og spyles ned i do. Søppelkassene blir overfylt av hundebæsj og det blir dermed ikke plass til annet avfall, og i varmen blir det stank av bæsjen. Han mener også at det ikke er en reell diskusjon å eventuelt sette opp fler offentlige søppelkasser nettopp fordi hundebæsj ikke hører hjemme i søppelkasser, og selv om de tømmer eksisterende søppelkasser hver dag, blir det mye ekstraarbeid på de fordi “vanlig” søppel ikke får plass i de fulle kassene.
Altså hallo! Nå har ikke jeg hund for øyeblikket, men jeg kommer alltid til å se på meg selv som hundeeier, og vi har alltid blitt rakket ned på fordi noen av oss ikke plukker opp bæsjen etter dyra våre. Når vi først gjør det, får vi huden full av kjeft hvis vi kaster posene i private søppelkasser, noe jeg forsåvidt er veldig enig i. Og nå skal vi få kjeft fordi vi bruker offentlige søppelkasser også? Si meg en ting…lukter ikke matavfall i varmen? Og skal nå også da foreldre vrenge bleiene til barna i do før de kaster bleiene i restavfall? Nei, det er på tide at folk som har valgt å ha en søppeltømmejobb ikke klager over at de må tømme søppel. Eller beklager, det var en generalisering jeg ikke vil ha på meg. Det er på tide at Enhetsleder Sæternes forstår at han har en søppeltømmejobb og gjør jobben sin. Er så glad jeg ikke bor i Tromsø akkurat nå, selv om det sikkert er en nydelig by! For ikke-hundeeiere…