Jeg er jo ferdig med tre operasjoner i munnen, og i dag skulle jeg ha et ikke-kirurgisk inngrep. Jeg var ikke helt sikker på hva det innebar, så jeg gruet meg nok litt ekstra. Smertene etter forrige ukes operasjon har vært overkommelige, og selv om jeg nå synes jeg har gått på smertestillende lenge nok, så er det ihvertfall godt at tablettene virker.

Så lå jeg der i tannlegestolen, bedøvelsene ble satt (og jeg h.a.t.e.r de sprøytestikkene), og musikken fra headsettet runget i ørene mine. Tannlegen holdt for det meste på med fortenner, og så beveget han seg bakover til det området som ennå ikke har blitt operert. Jeg stusset litt over dette siden jeg har time for det området om 3 uker, men tenkte at han vet jo hva han driver med.

Etter å ha gapt i litt under en time var han endelig ferdig, og han tok stingene fra forrige operasjon. Så gikk vi ut til skranken, og jeg sier at da sees vi i slutten av februar. Hvorpå han svarer at den operasjonen kan vi bare droppe, da han i dag fikk skrapt bort såpass mye at operasjon ikke er nødvendig.

Så da stor jeg der og gråt. Og gråt. Og gråt. I pur lettelse over at jeg nå er ferdig, i lykkerus over at smertene blir borte før jeg hadde trodd. Takk og pris for at det var sent på dagen og stort sett alle tannleger, assistenter og pasienter hadde gått hjem, for jeg klarte ikke å stoppe å gråte.

Smertene er selvsagt der fremdeles, og det tar nok tid før de forsvinner helt. I tillegg er isingen helt forferdelig, og i motsetning til for 4 1/2 år siden, da det bare iset når jeg fikk i meg noe kaldt, så iser det nå også av varme ting, ihvertfall på enkelte tenner. Men nå kan jeg ihvertfall få satt ordentlig igang med den rette tannkremen og det rette munnskyllevannet for å bli kvitt isingen så fort som mulig, selv om det kan ta mange måneder.

Jeg er ferdig! Ingen flere operasjoner på forhåpentligvis veldig lenge! Kontroller hos spesialisten blir det selvsagt, og vanlige timer hos den vanlige tannlegen, men jeg er ferdig! Det er så absolutt verdt noen tårer!

Som nevnt i går har den siste uka vært helt forferdelig. Smerter ut av en annen verden gjorde at jeg lå stort sett hele helgen, og mandag morgen ringte jeg tannlegekontoret for å få noen tips og råd. Det har hjulpet litt utover uka, men smertefri har jeg absolutt ikke vært.

Eileif og jeg kom inn til Moss en time før oppsatt tid i dag, så jeg skulle få tatt en tablett. Da tok en av tannpleierne meg til side og kom med følgende forslag: siden jeg skulle ha operasjon både i dag og til mandag, og siden jeg har hatt så mye smerter den siste uka, så kunne vi droppe dagens operasjon, gjennomføre mandagens operasjon, og så finne en ny tid for den jeg skulle hatt i dag.

Det er jo å bare utsette “lidelsene”, men det passet meg helt ypperlig. Hadde jeg kunnet ta operasjon i dag og utsatt den jeg skal ha til mandag, hadde det også vært helt ypperlig. Men to operasjoner så tett opptil hverandre var helt utenkelig for meg, så jeg er veldig glad for forslaget, selv om det betyr flere dager å grue seg til.

Så det eneste tannlegen gjorde i dag, etter ønske fra meg, var å fjerne alle stingene etter den første operasjonen. Det vil si at jeg kan klare å tygge litt myk mat i helgen, og det skal bli så godt! For det går mye i flytende føde for tiden, noe jeg begynner å bli rimelig lei. Som i dag, blomkålsuppe:

Det er ikke noe i veien med blomkålsuppe, jeg har spist mine liter av det opp igjennom årene, men man blir rimelig lei når man bare spiser suppe, potetmos, biola, yoghurt og shakes.

Selv om jeg nå får en pustepause, så er jeg på ingen måte smertefri. Så helgen blir helt klart av det stille og rolige slaget. Kanskje få gjort litt forefallende husarbeid av det helt enkle slaget, og ellers ta det helt med ro og knaske smertestillende.