Litt om det meste
-
En veldig rolig helg
Jeg har vært flink jente denne helgen og tatt livet helt med ro. Det har nesten gjort fysisk vondt i kroppen av å ikke kunne gå ut og nyte det fantastiske høstværet disse to første dagene i oktober, men jeg fant ut at det var bedre å ta det rolig nå og forhåpentligvis få noen fine turdager mot slutten av neste uke, enn å pushe meg nå og kanskje måtte ligge rett ut i ferien min.
Så jeg har brukt helgen til å bruke opp internett opp til flere ganger, jeg har sett både dønn kjedelige tv-program og veldig bra tv-program, jeg har spist nydelig mat som mannen min har laget, jeg har dyttet i meg både c-vitaminer og e-stoffer, og jeg har strikket.
Jeg har også prøvd å få av Nairo en haug med pels, han røyter noe så inn i granskauen for tiden. Nå ser jeg i sosiale medier at veldig mange lapphunder røyter nå, men jeg tror ikke Nairo har røytet så ille før noen gang. Eller så er det jeg som har fortrengt det 😉 Det er ikke noe unormalt at hunder flasser når de røyter, men nå ser det ut som noen har strødd mel bak på ryggen hans, helt ned mot halefestet. Han er tørr i pelsen, han klør, og han blir dritt lei meg når jeg drar ut dotter som sitter halvveis fast.
Men han og jeg hadde en kjempefin liten treningsøkt tidligere i kveld! Bare litt triks-trening på kjøkkengulvet, men han hadde en utrolig fokus i kveld, helt ulikt han. Var nesten vondt å stoppe mens leken var god, men det er det som er hemmeligheten ved å trene med han. Strekker jeg strikken litt for langt, blir han kranglete og utålmodig.
Og så fikk vi en nydelig solnedgang i kveld:
God søndagskveld, alle dere fine leserne mine 🙂Følg gjerne Facebook-siden til bloggen!
Del dette på:
-
Hele 4 bøker i september!
Det er nesten helt utrolig, men jeg leste ferdig hele 4 bøker i september! Nå skal det sies at jeg nesten var ferdig med en bok når august ble september, og spesielt de to neste var veldig lettleste. Den siste gikk fortere unna enn forventet også.
Så hva har jeg lest? Den første jeg leste ferdig i september var den siste i trilogien jeg har lest i litt feil rekkefølge, nemlig Den som tier av Brenda Novak:
Innbyggerne i Stillwater i Mississippi stiller spørsmål om mord. Igjen. Det har gått tjue år siden faren til Madeline Barker forsvant. Til forskjell fra de fleste andre, tror ikke Madeline at stefamilien hennes har noe med det å gjøre. Men da farens bil blir funnet i sjøen ved steinbruddet, er det endelig et bevis på at han ikke bare dro sin vei. Dessuten finner politiet noe i bagasjerommet som tyder på at det handler om verre ting enn mord. Som siste utvei bestemmer Madeline seg for å kontakte en privatdetektiv selv om både politiet og familiens hennes misliker det. Men da privatetterforskeren Hunter Solozano begynner å komme frem til en del sjokkerende bevis, er det noen i Stillwater som er fast bestemt på å sette en stopper for Madelines jakt på sannheten. Noe som betyr å stoppe henne. For godt.Min omtale:
Etter å ha lest bok 1 og 2 i feil rekkefølge (var ikke klar over at det var en trilogi), var det befriende å få lest denne. Nå kjente jeg handlingen og personene, og jeg var spent på slutten.
Selve storyen var litt annerledes fra andre gjennomsnittlige krimbøker, og det likte jeg. Slutten ble litt for klisjéaktig, men allikevel har serien fenget meg.
Bok to fikk terningkast 3 (fordi jeg leste den først, og dermed ikke fikk noen sammenheng), bok en og tre har fått terningkast 4.Den neste boka hadde jeg egentlig tenkt å spare lenge, glede meg til, men jeg klarte ikke la den ligge. Så da ble det Harry Potter and the Cursed Child Parts I & II av J. K. Rowling, Jack Thorne og John Tiffany:
It was always difficult being Harry Potter and it isn’t much easier now that he is an overworked employee of the Ministry of Magic, a husband, and father of three school-age children. While Harry grapples with a past that refuses to stay where it belongs, his youngest son Albus must struggle with the weight of a family legacy he never wanted. As past and present fuse ominously, both father and son learn the uncomfortable truth: sometimes, darkness comes from unexpected places.
Jeg gruet meg litt til å lese på engelsk, det er flere år siden sist jeg leste en engelsk bok, men det gikk veldig fint. Min omtale ble dette:
Så annerledes, og allikevel så Harry Potter. Veldig lettlest, og for første gang på lenge hadde jeg ikke lyst til å legge fra meg boka.
Den magiske verdenen er lett gjenkjennelig, og selv hoppingen hit og dit og her og der er lett å følge med på. Tar meg selv i ønske meg mer, akkurat som jeg gjorde da den siste boka i den originale serien var ferdiglest.
Terningkast 5.For ikke lenge siden vant jeg boka Alt for Norge av Jon Gunnar Arntzen:
Dette er historien om det norske kongehuset, slik fire generasjoner nordmenn har lært det å kjenne siden en liten familie steg i land i Kristiania en snøtung novemberdag i 1905. Alt for Norge byr på et nostalgisk og fargerikt tilbakeblikk på begivenhetene som i løpet av 100 år har formet vår mest offisielle familie. Gjennom hverdag og fest, gleder og sorger, små og store hendelser gis et innblikk i kjente og mindre kjente sider av våre kongeliges liv og virke. Sammen med et rikt bildeutvalg beskrives Slottets og kongegjerningens utvikling, i takt med tidens utfordringer og forventninger. Det er en minnerik fortelling om hvordan tre konger og deres familier har satt sitt preg på vår oppfatning av oss selv og landet vi lever i.Egentlig ganske snodig å hoppe fra en verden full av magi til et sammedrag av den norske kongefamiliens historie. Omtalen min ble som følger:
Godt skrevet, gode sammendrag, og god sammenheng gjennom boka. Som rojalist skulle jeg gjerne sett at boka var 500 sider tykkere og mye mer detaljert, men denne gir en god innføring i vårt kongehus’ historie.
Terningkast 5.Den siste boka heter Hannah, og er skrevet av Nick Alexander:
“Hva ville du ha gjort om din første
kjærlighet kom tilbake for å tilby deg
alt du noensinne har drømt om?”Hannah er trettiåtte år og tilfreds med sitt liv som hustru og
ikke minst mor til Luke, sin elleve år gamle øyensten. Forholdet
til mannen Cliff er trygt og stabilt, og etter femten års ekteskap
har hun klart å fortrenge ungdomstidens ville drømmer og
slå seg til ro med hverdagslivets mange små gleder.
Denne sommeren har hun klart å få med seg Cliff på å leie
et hus utenfor Grasse ved den franske riviera sammen med
søsteren Jill og hennes homofile venn Tristan. Det som skulle
være noen deilige uker med familieferie tar imidlertid en uventet
vending når et spøkelse fra fortiden melder sin ankomst.
I en atmosfære av sjalusi og sterke følelser tvinges Hannah
til å stille spørsmål ved mye av det hun til nå har trodd på.Min omtale:
En ekstremt lettlest bok som sparer på overraskelsen helt til slutt. Overraskelsen ble litt for unaturlig og lite troverdig for meg. Men resten av storyen synes jeg var bra, og der synes jeg forfatteren har vært flink til å beskrive følelser og stemninger.
Terningkast 3 (en sterk sådan).Nå har jeg gjenopptatt mitt evigvarende forhold til Stephen King, og er spent på hva denne boka bringer.
Følg gjerne bloggens Facebook-side!Del dette på:
-
Nede for telling
Jeg har hanglet skikkelig denne uka, formen har mildt sagt vært elendig. Egentlig er jeg overrasket over at det ikke skjer oftere, jeg jobber tross alt blant annet på en barneskole. Men jeg har jo ikke like mye kontakt med barna som lærerne har, så det er kanskje ikke så rart allikevel?
Om det er smitte fra jobb eller noe helt annet som river i kroppen min nå om dagen, har jeg ikke peiling på, men nede for telling er jeg. Så for å være på den sikre siden, og prøve å fjerne dette hva-det-nå-er før det slår ut i blomst, så er disse mine venner for tiden:
I morgen SKAL jeg på jobb uansett, det er ingenting å diskutere. Så jeg vurderer å ta en ordentlig tidlig kveld i kveld og satse på at vinden som røsker i husveggene ikke holder meg våken. Ja, Eileif sover på sofaen så Nairo ikke holder oss våkne 😉 Del dette på:
-
Tilbake på Saltö
Jeg har kommet ut av tellinga på hvor mange ganger vi har vært på Saltö, men det er til stadighet cacher der ute vi ikke har tatt, og det er et nydelig turområde, så det er helt greit å dra dit flere ganger.
Nå har det kommet en lengre trail der ute, og 10 av cachene i den trailen gikk vi etter i dag. Trenger ikke gå mange skritt fra parkeringsplassen før den nydelige naturen åpner seg:
I dag gikk vi store deler av turen helt inntil havet. Og det er igjen noe med dette havet, altså, det er så mektig og fascinerende, og jeg klarer liksom aldri å se meg mett på det:
Polerte steiner i mangfoldige fargevarianter, og hav så langt øyet kan se:
Gutta mine <3
Vi måtte over en del rullesteinstrender i dag. Ikke det enkleste å gå på, men åh så vakkert å se på:
Det ble hyppige pauser i dag. Ikke fordi vi var slitne, men fordi det var altfor mye å ta bilder av:
Som dere ser, så rekker Nairo tunge til all denne fotograferingen 😉Lettskyet vær og nesten vindstille. Nesten ikke andre mennesker på tur enn oss. Cacher som leder vei, og som er enkle å finne. Nydelig natur. Man kan virkelig ikke ønske seg annet av en lørdag.
Det var litt båttrafikk, og sammen med den lille vinden lagde de litt bølger som skylte inn over strendene:
Den siste lille biten tilbake til parkeringsplassen gikk gjennom den nydelige skogen:
Det ble dessverre en DNF på den siste cachen, men vi skal nok finne den neste gang vi tar turen tilbake til Saltö. For det er fremdeles mange cacher å ta av på denne vidunderlige øya. Del dette på:
-
Kluter
Etter all strikkinga mi i vinter og i våres, har det vært litt roligere på den fronten i sommer. Men da vi var i Skjåk i sommer, ramlet jeg tilfeldigvis innom en kombinert kles- og garnbutikk, og da ble det med meg to multifargede garnnøster hjem. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bruke de til, men det har blitt to kluter, og jeg har mer garn igjen:
Jeg har aldri strikket med et slikt garn før, så det var en ny og spennende opplevelse. Ikke var jeg helt sikker på hvilken pinnestørrelse jeg skulle bruke heller, da forslaget på magebåndene åpenbart var feil.Så på den brune kluten strikket jeg med pinne 3 1/2, og der strikket jeg 4 pinner med 3r og 3 vr, før jeg så forskjøv på de neste 4 pinnene så det ble rett over vrang og vrang over rett, og dermed fikk jeg rutemønster. I tillegg klarte jeg faktisk å lage en hempe for oppheng, selv om jeg ikke ble helt fornøyd:
På den blå kluten gikk jeg ned til pinne 2 1/2 og strikket 3r og 1vr på alle pinnene. Jeg forventet et helt annet resultat enn det jeg fikk, men det tror jeg har med antall masker å gjøre. Sånt skjer, sånt lærer man av, og det er ikke så nøye når det er snakk om en klut, liksom.
Det blir nok mer klutstrikking, da jeg har en hel bok med mønster på kluter og håndklær, og jeg har en haug med garn innkjøpt for akkurat det formålet. Så får vi se hvor dreven jeg blir etterhvert. Moro er det ihvertfall å ha noe å pusle med mens jeg ser på tv, strikking er faktisk ganske avhengighetsskapende! Del dette på:
-
Halden by day and night
Denne helgen har vi hatt besøk fra Danmark. De innkvarterte seg selv på hotell, men mamma har tilbragt mye tid sammen med de, og jeg tok de med på sightseeing i går, og så var det festmiddag i går kveld.
Man kan ikke besøke Halden uten å ta turen til festningen, sånn er det bare. Første stopp var å sørge for at husspøkelset for en gangs skyld ble tohodet:
To av søstrene satt den tredje søsteren i gapestokk, ikke aner jeg hva galt hun hadde gjort, og det ser ikke ut som hun visste heller:
Utsiktsbilder er obligatorisk fra festningen, her på vei opp til klokketårnet med utsikt over Dronningens bastion og store deler av sentrum:
Det går en spøkelsestur på festningen, men jeg ante ikke hva den gikk ut på. Litt av det fant vi ut da en av jentene gikk opp denne trappen, da satt det igang blinkende lys og skumle lyder. Artig!
Brusboksen kunne vi jo ha fjernet…De tre søstrene samlet på én kanon:
Vi tuslet lenge rundt på festningen, sørget for at de fikk sett så mye som mulig, uten å måtte gå altfor langt.Så kjørte vi ut på hytta, og jentene og deres mor måtte teste vannet:
Vi hadde så flaks med været i går!I Svalerødkilen ligger det en cache jeg har sett etter flere ganger, men ikke klart å finne. Søstrene, som ikke driver med caching, men har hørt meg fortelle om det, hjalp meg å lete, og jeg hylte i glede når en av de triumferende tok den frem fra gjemmestedet sitt. Herlig!
Vi dro så hvert til vårt, før vi møttes igjen i restauranten til Thon i sentrum. Da var det festmiddag, og totalt var vi ikke mindre enn 22 personer som hadde en fantastisk hyggelig kveld med gode samtaler og nydelig mat. Familie og venner i skjønn forening en varm sensommerkveld er jo helt perfekt! Og selvsagt med den vakre festningen i bakgrunnen:
Rundt midnatt vendte Eileif og jeg snutene hjemover, etter å ha sagt på gjensyn. Og jeg håper virkelig det blir en neste gang! Del dette på:
-
Jeg drømmer om et flatt fjell
Se for deg at du står over tregrensa, naturen strekker seg ut i det uendelige foran deg. Et lite stykke til venstre ser du et vann, og en rolig elv som slingrer seg i din retning. På din høyre side, og så langt du kan se, ser du små topper, høye topper, bratte topper, flate topper, bølgende topper.
Fra Norge på tvers-turen i 2012.Du setter kursen mot vannet for å se etter den perfekte teltplassen, samtidig som du ser at fjellformasjonene endrer fasong etterhvert som du nærmer deg de; går forbi de.
Og så kommer det store spørsmålet: hvordan kom du deg opp hit? Og det er der jeg vil dra fokus tilbake til tittelen på innlegget: jeg drømmer om et flatt fjell. For jeg må bare innse at denne kroppens tilstand ikke egner seg til å gå ørtogfjørti høydemeter fordelt på minimalt med lengdemeter.
Fra Aursjoen 2013.Så jeg drømmer om å finne et fjell hvor jeg kan kjøre opp. Ta på meg storsekken og gå en mil til den perfekte teltplassen, og så heller gå opp på de bølgende og slakke toppene med bare liten sekk. Vite at jeg når som helst kan gå tilbake til teltet, istedenfor å bære det med meg.
Fra Spåtind/Solskiva 2016.Og her kommer dere inn i bildet. For jeg er sikker på at noen av dere som titter innom her i ny og ne vet om akkurat dette fjellet, vet hvor det er og hvor jeg kan kjøre og gå. Ikke nødvendigvis nå i høst, men en eller annen gang. Og skulle det ligge noen cacher der, er det en stor bonus, men ingen absolutt nødvendighet. Kan du hjelpe meg å få drømmen om et flatt fjell oppfylt?
Del dette på:
-
Den vanlige turen
I dag gikk Nairo og jeg det vi kaller “runden”. En grei tur på ca 3,8 km, som jeg egentlig begynner å bli dritt lei, men som er veldig kjekk de dagene jeg ikke gidder å sette meg i bilen for å finne et annet sted å gå tur.
Kompaktkameraet ble med meg, og det ble litt leking med filtre underveis. Men det pleier å være greit å starte med begynnelsen, og denne runden starter med et par hundre meter på asfalt:
Så går den over på en grusvei som føles flere kilometer lang, selv om den ikke er det:
Det hadde bøttet ned vann i et par timer på morgenkvisten, og akkurat blitt opphold når vi gikk ut. Men fremdeles hang skyene lavt og tungt, og med et dramatisk filter, ser det enda mer truende ut enn det var:
Når den strake grusveien går over til å være gårdsplass, svinger vi inn i skogen. Vi følger en traktorvei som er full i gress, men siden både vi og andre bruker denne strekningen en del for å lufte hunder og hester, klarer vi stort sett å holde stien åpen:
Så kommer vi over på noen få hundre meter med grus, og der kom jeg over denne:
Jeg gjetter på rev, hva tenker dere det kan være fra?Så tilbake i gresset, og etter en stund kommer vi til et dike/en grøft, som er brattere/dypere enn jeg klarte å få frem på bildet under her. Men det er alltid spennende å komme hit etter at det har regnet, for jeg vet aldri hvor langt jeg må hoppe, eller om det går an å gå tørrskodd over. I dag gikk det fint, jorda hadde tatt til seg mesteparten av regnet:
Tilbake på grusvei, Nairo trasket avgårde i kjent stil: ørene ut til siden og hengende hale:
De siste 500 meterne er asfalt, og her satt jeg på det dramatiske filteret igjen:
Det blir jo unektelig veldig stilig, men også veldig urealistisk. For dette var sånn det så ut i virkeligheten:
Og sola var virkelig på plass de siste 100 meterne:
Der veien gjør en sving helt bakerst i bildet, det er ca der jeg tok det første bildet. Og da kan man tydelig se hvor mye været endret seg på bare 45 minutter.Har dere vært noe ute i dag? Lang tur, kort tur, topptur, sjøtur, fjelltur, skogstur, hagetur, bytur, sykkeltur, båltur, eller kanskje en form for tur jeg ikke har tenkt på en gang?
Del dette på:
-
En dårlig blogger
Jeg synes selv at jeg er en dårlig blogger, og at jeg har vært det en stund. Det eneste jeg legger ut er et månedlig innlegg med bokomtaler og ett til to turinnlegg, stort sett bare i helgene. Men så er det det med at hverdagen sjeldent inneholder annet enn soving, jobbing, husarbeid, små lufteturer med Nairo, TV-titting og PC-sløvings, og det er begrenset både hvor interessant det er å lese om og hvor interessant det er å skrive.
I dag har jeg allikevel tatt begrepet dårlig blogger til et nytt nivå, da jeg faktisk har gjort noe, tja, ikke akkurat interessant, men noe nyttig og absolutt omtaleverdig, uten å ta et eneste bilde. Og etter mangfoldige år i bloggverdnen, har jeg jo lært at man skal ha med seg kamera over alt.
Mobilen var selvsagt med i dag, men det slo meg ikke en eneste gang å ta noen bilder. Så da får dere få noen 6 1/2 år gamle bilder i reprise samtidig som jeg forteller hva vi har gjort.
Som jeg helt sikkert har fortalt til det kjedsommelige, så hadde vi jo en vannlekkasje på hytta for 6 1/2 år siden. Vann i absolutt hele hytta, her et bilde på kjøkkenet, tatt med badet bak meg og utgangsdøra rett frem:
Alt av gulv måtte brytes opp, og selv om hytta ikke er mer enn 50 kvadratmeter, blir det uhorvelig mye avfall. Her et bilde tatt i samme retning som bildet over:
Alt av det gamle gulvet som ble tatt bort ble bare kastet på utsiden av hytta, i to hauger. Og siden vi ikke har hverken tilhenger eller bil med tilhengerfeste, har det bare blitt liggende. Ikke spesielt pent, og selv om vi ikke har naboer som har hatt utsikt direkte til haugene, så har det jo ikke vært koselig uansett.Her er forresten et bilde fra badet, ikke akkurat i brukbar stand:
Men, og her kommer vi endelig til poenget, i dag stilte ei venninne opp med bil og henger, og de to store haugene jeg jo egentlig skulle tatt bilde av har blitt redusert til en liten haug, resten er kjørt bort! Herlig!Hva som gjenstår der ute, spør du? Vel, hovedsaklig listing. Og jeg har hørt at man egentlig aldri skal bli ferdig med listing, så det bryr meg fint lite at det ikke er ferdig. Litt mer rydding må også til, er noen esker som vi må gå gjennom og se om innholdet skal beholdes eller kastes. Og så må hagen oppdateres, den har blitt helt forsømt i disse årene, bortsett fra litt plenklipping. Og egentlig kan jeg fortsette med masse flere småting, men det er jo sånne normale ting som man alltid må gjøre på en hytte.
Det som er fint, er at det ikke er noe i veien for å være der ute, og mamma benytter seg til stadighet av den muligheten.
Men, tilbake til overskriften: jeg lover å prøve å skjerpe meg. Få dratt litt mer av hverdagen inn i denne bloggen, og ikke la den ende opp som en tur-, geocaching-, hund- og bokblogg med ca 6 innlegg i måneden. Og så håper jeg dere blir med på den ferden også.
Del dette på:
-
Geocaching i Trømborgfjella
I Trømborg ligger en WT på 28 cacher: 27 tradisjonelle og 1 bonus-mystery. De ligger ganske nært WT’en i Rakkestadfjella, men har hovedparkering nordvest for sistnevnte. Deler av Rakkestadfjella tok vi i fjor, det var da jeg rundet 1000 funn.
I dag var planen å egentlig ta hele runden i Trømborgfjella pluss de vi manglet i Rakkestadfjella, men vi endret det underveis og tok bare Trømborgfjella. Starten var ved Igletjern:
Vi fulgte blåmerket løype hele veien, bortsett fra et par steder hvor vi surret litt. Men totalt var det ikke mange hundre meterne vi gikk feil.Været var nydelig i dag, sol og bittelitt vind. Og vi gikk forbi en rekke tjern og vann, tror faktisk vi tok oss pauser av varierende lengde ved nesten hvert eneste av de:
Eileif og Nairo går alltid foran meg på tur. Jeg danner baktroppen og følger med på GPS’en, noe jeg akkurat hadde gjort da jeg blir oppmerksom på en bevegelse på stien, en halvmeter foran meg. Eileif hadde vært uheldig og tråkket på en orm/snok. Jeg rakk ikke å ta bilde av den der den buktet seg haleløs inn i gresset, men den sprellende halen lå igjen:
Vi håper den lille klarer seg, for det var ikke meningen å skade den, altså!Cachene lå som perler på en snor, de fleste ble funnet lett, og det er det aller beste jeg vet når jeg skal gå langt. Orker ikke bruke tid og energi på å lete etter vanskelige bokser.
Det var ikke alle steder blåmerkingen var god, men skilt var det både her og der:
Nairo storkoste seg i dag! Lenge siden forrige langtur, og masse nytt å lukte på og se på:
Denne brua var ikke så veldig mye i vater, men vi kom oss over og tok dagens lunsj på odden rett bak brua:
Maten og drikken smakte nydelig i den vakre utsikten:
Den kom en ung gutt i kano mens vi satt der, og Nairo var illsint! Han har vel aldri sett en kano før, og skjønte ikke hva dette var for noe. Jeg holdt på å le meg ihjel! Gutten slo av en prat, og Nairo roet seg litt, heldigvis. God trening!Og når kanoen var borte, var Nairo klar for å tigge:
Vakreste gutten <3De siste cachene ble logget og bonusen ble funnet. Litt over 1 mil tilbakelagt, og vi er strålende fornøyde med dagen.
Ekstra artig var det å møte på gamle kjente i skogen, et ektepar vi har jobbet sammen med for mange år siden og ikke snakket med siden den gang.
Nå er vi deilig slitne, Nairo har kun beveget på seg for å spise middag, og jeg skal om ikke så altfor lenge flytte meg over i sofaen.
God lørdagskveld, alle sammen!
Del dette på:
