Litt om det meste
-
Shoppingerfaringer
De siste par årene har jeg stort sett bare shoppet turklær. Det har liksom ikke vært nødvendig å kjøpe hverdagsklær når det eneste jeg stort sett har gått i er enten koseklær eller turklær, og det er heller ikke noen hemmelighet at jeg ikke er noen stor moteløve og dermed nesten avskyr å gå i klesbutikker. Det betyr også at selv om det meste jeg har av hverdagsklær er helt og pent, så er det noen år gammelt og det var på tide å bytte ut litt nå som jeg er i jobb igjen.
Men først vil jeg vise frem de nye broddene jeg har kjøpt. Jeg klarte jo å ødelegge den ene i paret jeg hadde, og da både Heidi og Elisabeth anbefalte disse, var jeg kjapt ute med å bestille de. Det var heller ikke feil at det var helgetilbud på de forrige helg!
Prøvde de på hardpakket snø i går, og de sitter som støpt! Ikke mulig å skli hverken fremover, bakover eller sideveis!
Så, tilbake til klesshoppingen.
Det er umulig å ikke få med seg reklamene til Zalando, uansett om det er på nett eller på tv. Jeg har fått inntrykk av at de er store og seriøse, og med generelt lave priser var det lett å legge inn en bestilling hos de. 5 gensere/topper havnet i den virtuelle handlekurven, og jeg gledet meg stort til pakke i posten.
1. Topp med stripete innertopp. 2. Rødmelert strikkagenser. 3. Tynn strikkagenser med stjerner. 4. Topp med grå innertopp. 5. Rød cardigan.
Det gikk noen dager uten at jeg fikk noen utsendelsesbekreftelse. Så fikk jeg en mail med beskjed om at de ventet på noen av plaggene fra sentrallageret, og hvis jeg ikke hadde fått en utsendelsesbekreftelse innen 4 nye dager, skulle jeg sende de en mail. Jeg lot det gå 6 dager og sendte så en mail, og dagen etter fikk jeg ikke noe svar, men en utsendelsesbekreftelse hvor det sto at de dessverre ikke hadde toppen med den stripete innertoppen og den rødmelerte strikkagenseren i min størrelse. 10 minutter etter at jeg fikk den mailen, fikk jeg en ny mail med beskjed om at de hadde den rødmelerte strikkagenseren i min størrelse, og at jeg kunne etterbestille den. Jeg sendte umiddelbart en mail til de med beskjed om at jeg ville ha genseren tilsendt istedenfor å få godskrevet kontoen min, og denne beskjeden postet jeg også på FB-siden til Zalando. Da fikk jeg som svar at de av sikkerhetsmessige årsaker ikke kunne ta imot bestillinger på andre måter enn via nettbutikken. Altså hallo! Jeg hadde jo allerede bestilt genseren! Og jeg kan ikke for mitt bare liv forstå hvordan de kan sende ut en mail med beskjed om at de ikke har min størrelse på lager for så 10 minutter senere plutselig ha den på lager igjen! Det er mulig jeg har blitt bortskjemt av Stormbergs ekstremt gode kundeservice, men dette er for dårlig, Zalando, og selv om jeg er fornøyd med de tre genserne/toppene jeg har fått, så kommer jeg ikke til å bestille fra de igjen.
Samtidig som jeg bestilte fra Zalando, bestilte jeg også 3 topper/gensere fra Ellos. Igjen var det lave priser som lokket, for selv om jeg har jobb nå så har jeg ikke en overflod av penger.
1. Rødmelert strikkagenser. 2. Rød topp. 3. Rød topp med hold-in.
(jeg er veldig usikker på om den midterste toppen faktisk er den jeg bestilte, da det er mange veldig like topper i den nettbutikken)
Strålende fornøyd med alle plaggene og med hurtig levering. Strikkagenseren blir nok ikke brukt stort på jobb da den er altfor tykk for temperaturene vi har i lokalene, men den er så fin at den kan brukes i andre sammenheng.
Nå trenger jeg bare en ny olabukse og et par BH’er, men det er sånt jeg helst prøver i butikk. Og så kjenner jeg at jeg må “kvinne” meg opp for å dra på klesshopping i den fysiske verden fremfor på nett 😉
Del dette på:
-
God formiddag
Hei alle sammen! Jeg vet det er stille fra min kant for tiden, en uke siden forrige innlegg. Det er ikke det at jeg ikke har tid til å skrive, for det har jeg jo, men det skjer liksom ikke så mye som det er verdt å skrive om. Hverdagene går med til jobb, lufte Nairo, fyre i ovnen (ligger på 10-12 grader i stua når jeg kommer hjem), spise, holde meg oppdatert på sosiale medier (jupp, det prioriterer jeg fordi det er en måte å slappe av på for meg) og å følge med på MasterChef Australia på TLC, som jo går hver dag bortsett fra lørdag. Og sove da, jeg gjør jo det også 🙂
Helgene går med til det jeg ikke rekker/prioriterer på ukedagene. For hver gang jeg fjerner en ting på ToDo-lista mi, kommer det to nye ting på den. Så arbeidsledig blir jeg liksom aldri. Skulle bare ønske jeg var litt flinkere til å ta tak i de tingene jeg gruer meg mest til å gjøre, for jeg vet jo hvilken deilig følelse det er når jeg kan fjerne sånne ting fra lista.
Og så savner jeg jo mannen min noe veldig. Dagene går jo forbi, det er ikke sånn at jeg ligger i fosterstilling i en krok og hyler av fortvilelse dagen lang. Men hvis vi ser bort ifra de praktiske utfordringene som følger med å være 1800 km fra hverandre (som å måtte bytte lyspærer i ei taklampe hvor jeg må stå på tærne på toppen av gardintrappa for å rekke opp, og jeg som har høydeskrekk! Eller å måtte bære ved ørti ganger om dagen. Eller å lage middag selv (ja, jeg vet jeg er bortskjemt). Eller å måtte fikse alle mulige småting selv.), så er det ensomheten og mangelen på nærhet som er verst å hanskes med. Alltid tomt hus å komme hjem til, ingen å ligge inntil i senga, ingen å prate med om sportsresultater, artikler man leser, tv-program man ser på. Men det går jo på et vis.
Dagen i dag skal brukes til å prøve å få fjernet noen ting på ToDo-lista (uten å føye på nye ting! *krysser fingrene*). Avslutter med et bilde av en happy-lapp tatt i januar i fjor 🙂
God søndag, alle sammen!Del dette på:
-
Da og nå
Om 10 dager er det 3 år siden vi hentet Nairo. På den tiden gikk Eileif på kurs og jeg var delvis sykemeldt, så de dagene jeg var noen timer på jobb måtte jeg ha med meg Nairo i bilen. På ingen måte en ideell situasjon, men Nairo var allerede da veldig trygg i bilburet og jeg var veldig ofte ute hos han så han fikk både mat og luftet seg.
Det var heldigvis ikke iskaldt da, men det var jo tross alt januar/februar, og hver gang jeg gikk fra han, pakket jeg han godt inn i pleddet hans. Hver gang jeg kom tilbake til bilen, lå han akkurat slik jeg forlot han (beklager elendig bilde):
Han var ille søt der han lå, godt innpakket og med fler lag med pledd under seg også 🙂
Nå om dagen har jeg igjen Nairo med meg på jobb. Han har ingen problemer med å være alene hjemme, han holder tyst og gjør ingenting galt. Men han hater det som pesten, og fremdeles er bilburet ett av de stedene han føler seg aller tryggest. Så da er det enklest å ta han med, og så blir det en luftetur i lunsjen og av og til en lengre tur i en lysløype eller på festningen etter jobb.
Bortsett fra et par dager, så har det ikke vært superkaldt nå heller. I tillegg har han jo nå en god del mer pels enn han hadde da. Men jeg sørger selvsagt for at han igjen er godt pakket inn, og fremdeles ligger han sånn når jeg kommer tilbake til han også. Og selv om vinkelen bildene er tatt i er litt forskjellig, så er det veldig moro å ha 2 bilder som er tatt med 3 års mellomrom, men som allikevel er veldig like 🙂
Stort sett hver gang jeg kommer ned til han, glipper han med øynene og ser litt furten ut fordi jeg vekker han 😉
Del dette på:
-
Så vakkert det er i nord!
Nå er det 15 dager siden Eileif dro nordover, og det føles som 15 måneder. Dagene går jo forsåvidt greit unna, jeg har jo stort sett nok å gjøre til å ikke sitte stille og kjede meg. Men fytterakkern som jeg savner han! Ingen å komme hjem til, ingen å prate med og få respons fra (joda, jeg får respons fra Nairo, men det blir ikke på samme måte), ingen å gi en klem, ingen å ligge ved siden av i senga, ingen å dele alt med. Måtte de neste ukene fly unna slik at vi kan få fjernet de 1800 kilometerne som skiller oss!
Eileif sendte meg noen bilder her om dagen. Veldig fint for meg å få et lite inntrykk av hvordan han bor og hvordan det ser ut i nærområdet, og det er jo ingen tvil om at det er vakkert der oppe! Jeg har jo ikke vært så langt nord, og jeg vet jo at landet vårt ser fantastisk ut over alt, men det blir nesten litt uvirkelig å se disse bildene og det er veldig vanskelig å forestille seg at det er der han er, der han bor og der han jobber.
På det nederste bildet her ser dere litt av fiskebruket til venstre og nærbutikken rett frem. Kjekt å ha bare noen meter å gå til begge deler.
En vakker dag skal jeg oppover også. Ikke nå i denne perioden Eileif er der oppe, men på ferie sammen med Eileif og D og Nairo. Og jeg må oppover både på sommeren og på vinteren for å oppleve begge årstidene med alt vidunderlig de bringer med seg. Men nå skal jeg glede meg til torskesesongen er over og jeg får mannen min hjem igjen!
Del dette på:
-
Ikke alle turer er vellykkede
I natt har det snødd noen millimeter, så det var ingen tvil i sjela mi om at Nairo og jeg måtte ut og gå tur i dag. Valget falt på Prestebakke lysløype av to årsaker. For det første er en Berner Sennen-tispe som har vært savnet i 4 måneder observert på Prestebakke, så jeg ville holde et øye etter henne (så ikke så mye som et spor etter hund engang). For det andre måtte jeg gjøre noe med den ene cachen vi har der, da loggboka til stadighet blir borte.
Dette er vel første gang at det er minusgrader denne vinteren, så jeg kledde godt på meg og tok på meg broddene. Ikke noe vits å risikere beinbrudd! Kjørte så opp til lysløypa og parkerte, og idet jeg gikk ut av bilen kjente jeg at fingervanter ikke var det mest fornuftige alternativet i dag. Jaja, godt at runden ikke er så lang at jeg ville rekke å fryse av meg noen fingre. Tar Nairo ut av bilen og begynner å gå, og da skjønte jeg at det kom til å bli en utfordrende tur. For Nairo gjorde som Nairo alltid gjør når det er snø og han er happy: han drar i kobbelet. Jupp, jeg har ene og alene meg selv å skylde på for at jeg ikke har trent ordentlig på at han skal gå pent i kobbelet, men det merkes så ekstra godt når jeg er redd for at det er glatt på bakken!
Det var vakkert, ingen tvil om det. Så spor etter mennesker, mus og hare, og muligens en rev eller noe sånt.Etter omtrent 500 meter (med iskalde fingre) henger foten min fast i ett eller annet. Jeg rekker ikke å stoppe sånn umiddelbart, men jeg klarer å holde meg på beina og hinker ett skritt tilbake til der foten min sitter fast. Broddene hadde hengt seg fast i en død grein på bakken, noe som resulterte i at brodden på høyre fot ble ødelagt. Jaja, da var det bare å ta den av seg og bare ha brodder på venstre fot resten av turen.
Videre tuslet vi, og jeg er overbevist om at min venstre arm vokste med sikkert 5 cm i løpet av turen på grunn av Nairos trekking (jadda, igjen, jeg vet…hysj! :p ). Men, det han skal ha ros for, er at han har skjønt at når jeg ber han om å sitte, så skal ha bli sittende til han får beskjed om noe annet:
Vi kom oss helskinnet til der cachen er, fant et nytt gjemmested til den og fikk tatt nye koordinater. Forhåpentligvis får nå loggboka lov til å bli liggende i cachen.Mens jeg ventet på at GPS’en skulle stabilisere seg, tenkte jeg å ta noen bilder. Jeg hadde pauset Endomondo, slo på kameraet, tok et bilde og skulle tilbake til kameraet fra bildevisningen. Da låser hele telefonen seg og så slår den seg av. Selvsagt ingen stor krise, men for meg som er litt over gjennomsnittet opphengt i statistikk, blir det litt frustrerende når en runde blir delt i to på Endomondo. Men greit nok, jeg får igang telefonen og Endomondo igjen, og går de siste par hundre meterne tilbake til bilen og kjører hjem. Når jeg da logger meg inn på Endomondo på nett, oppdager jeg at de siste to hundre meterne ikke har blitt med fordi jeg ble logget ut av app’en da telefonen restartet. Aaarrrgh!
Men til tross for ødelagt brodde, kalde fingre, en ekstra lang arm og en teit telefon så får vi vel se det positive i det og være fornøyde med at vi har gått tur i dag. God søndagsettermiddag til dere alle! 🙂
Del dette på:
-
Føtter
Jeg har jo helt glemt at jeg har en triksvideo til på lager! Pluss et par triks jeg ikke har fått filmet enda, men vi har det vel ikke travelt, har vi vel? 😉
Dette er ett av triksene jeg er mest stolt over at vi har fått til. Jeg har sett mange videoer av andre som får til dette, og jeg synes det er så imponerende å se på! Nå husker jeg ikke lenger hvordan vi trente det inn, men Nairo tilbyr det for egen “labb” både titt og ofte 🙂
Vi har generelt vært litt sløve med trikstrening siden før jul, men nå har vi jo egentlig all verdens tid å ta av etter jobb og i helgene, så jeg må bare titte litt i triksboka jeg har og vri hjernen litt for å komme på noe nytt og spennende å trene på 🙂Del dette på:
-
En veldig veldig trøtt Nairo
I løpet av alle år har jeg bare én gang vært nødt til å dope ned en hund. Den gangen var det Santo, og jeg husker ikke engang hvorfor. I dag var det tid for gang nummer to, og det var en grusomt ekkel følelse å se Nairo segne sammen hos veterinæren da forrige gang jeg så den samme oppførselen var siste turen dit med Arkas.
Nairo har en del belegg på tennene, så det var hovedårsaken til at han skulle sove litt. Etter en omgang med ultralyd er de nå like hvite og fine som da de først var på plass (og jeg skal bli flinkere til å pusse tennene hans). I tillegg fikk de tømt og skyllet analkjertlene hans pluss at de satt inn noe antibiotika i de. Jeg har også fått resept på en kur han skal gå på, forhåpentligvis gjør det at kjertlene begynner å fungere som normalt igjen.
Det er en veldig trøtt Nairo jeg har liggende godt innpakket like ved kontorstolen min:
Han prøver stadig oftere å kjempe seg opp, men han ramler like fort sammen igjen. Og jeg sitter så og si hele tiden og passer på at han puster. Jeg vet jeg kan være hønemor til tider, men på dette området er jeg ekstremt hønemor!Nairo ble forøvrig kvalm av “sovemiddelet” og kastet opp hos veterinæren. I tillegg kjempet han mot søvnen en god stund, men det har antagelig mye med stressnivået hans å gjøre. Etter mitt ønske satt de også en litt mildere dose sovemiddel på han, da jeg har lest om fler lapphunder som får problemer av normal dose.
Del dette på:
-
Mitt fotominne 2013
Det er en konkurranse nå på Borti Svingen hvor vi skal vise vårt fotominne for 2013. Jeg har grublet en god stund på hvilket bilde jeg skulle delta med, da jeg har mange bilder jeg så absolutt ville dele. Men jeg har landet på dette:
Bildet er tatt da Eileif, Nairo og jeg var på telttur i Tresticklan nasjonalpark i juli. Egentlig er vel bildet ganske intetsigende, men det betyr utrolig masse for meg. Vi hadde kommet frem til der vi skulle telte, Nairo sto bundet fast i et tre, og vi satt egentlig bare å slappet av før vi skulle i gang med matlaging. Selv om vi ikke hadde gått kjempelangt, så var det varmt og Nairo var trøtt og sliten, så han krøllet seg sammen i lyngen for å sove. Jeg satt og koste litt med han, og plutselig la han hodet i hånda mi og sovnet der. Jeg vet jo at Nairo stoler på meg, men allikvel var den følelsen av tillit fra han så overveldende at jeg egentlig ikke har ord for å beskrive det. Mammas lille vakre! <3Det er noen få dager igjen til fristen for å delta går ut, så stikk innom Borti Svingen og les mer der 🙂
Del dette på:
-
Avslutning av prosjekt Ukens utsikt 2013
Etter en god del prøving og feiling klarte jeg å få satt sammen alle bildene fra ukens utsikt til en video. 100 % fornøyd er jeg vel ikke, men det blir jeg vel egentlig aldri med noe jeg lager selv, så da får jeg bare si meg fornøyd med det jeg har klart å få til. Jeg synes ihvertfall det var veldig artig å se alle bildene etter hverandre, og håper dere synes det er litt moro også 🙂
Det har vært veldig moro å ha dette årsprosjektet på bloggen, kanskje jeg skal prøve å finne på noen fler prosjekter etterhvert? Del dette på:
-
Et helt nytt år
Godt nytt år! Et helt nytt år ligger nå foran oss, det er bare noen timer gammelt. Nye dager og nye muligheter har man jo hver dag, uansett om det er et nytt år eller ikke, men det er noe med det å nullstille dato og måned og å skrive et nytt siffer på enden av årstallet. Det føles litt som å få lov til å starte på nytt.
Gårsdagen ble feiret av Eileif, Nairo og meg i koseklær. Nairo hadde forsåvidt ikke så mye klær på seg, men dere skjønner tegninga 🙂 Siden vi spiser kalkun på julaften har det blitt tradisjon å spise ribbe med tilbehør på nyttårsaften. Stappmette ble det nye året ønsket velkommen fra hver vår horisontale posisjon mens vi så på en av de utallige reprisene av Harry Potter-filmene som har gått hele jula. Det var (takk og pris!) ytterst lite fyrverkeri her i natt, Nairo var småsur og bittelitt stressa akkurat rundt midnatt, ellers tok han livet med ro og sov størsteparten av kvelden.
Etter litt for få timers søvn våknet vi til en nydelig soloppgang i det nye året:
Nå, noen timer senere, har sola forsvunnet bak et tynt skylag, og det kom akkurat en 30-sekunders skur med noe som lignet en blanding mellom regn, hagl og snø.De første månedene av dette året blir veldig rare for oss. Jeg har jo vært superheldig og fått jobb i 6 måneder, noe jeg er ubeskrivelig takknemlig for, og jeg gleder meg til å sette igang! Det få av dere vet er at Eileif også har fått seg jobb for noen måneder! Det gjør at vi kan senke skuldrene enda litt mer og vite at økonomien holder seg på plussiden en stund til. Det negative med denne jobben er at den er på et fiskebruk noen mil på utsiden av Tromsø, noe som gjør at vi antagelig ikke får sett hverandre før han er ferdig med jobben. Men vi gjør så godt vi kan i å se det positive i dette, og håper at vi begge to kan ende med å få faste jobber her i Halden eller omegn i løpet av året. Så om ikke mange dagene setter vi kursen mot Gardermoen, og når jeg kommer hjem derfra blir det til et veldig mye tommere og stillere hus. Godt jeg har jobben å gå til og Nairo til å holde meg med selskap!
Jeg ønsker så inderlig at hver og en av dere får et vidunderlig deilig 2014! At dere blir skånet for sorger og at dere får så mange som mulig av deres drømmer og ønsker i oppfyllelse. At dere og alle deres kjære er friske og glade, og at dere om et år kan se tilbake på et lykkelig 2014.
Del dette på:
