Praksisplassen jeg har nå fikk jeg etter at jeg var med på denne reportasjen i Halden Arbeiderblad. Selv om det ikke hadde endt opp i 6 måneders jobb neste år, hadde jeg lyst til å vise min takknemlighet ovenfor både rektor, assisterende rektor, alle lærerne og de andre ansatte, både for at jeg fikk muligheten til å være der og for at jeg har blitt tatt så godt imot.

Halden Arbeiderblad gir sine lesere hvert år mulighet til å gi en juleblomst til noen man synes fortjener det. Jeg sendte derfor inn en begrunnelse, og jaggu skulle jeg ved hjelp av avisa få lov til å gi en blomst til arbeidsplassen min. Så om mandag dukket en journalist opp på jobben, og reportasjen kom i papirutgaven av avisa i går. Det var derfor jeg skrev i blogginnlegget om mandag at dere skulle følge med på nettutgaven i går, for jeg trodde at det også ble lagt ut der. Det har ikke blitt gjort, men nå har jeg fått scannet papirutgaven. Trykk på bildene for større versjoner 🙂

Beklager om dere har tittet masse i nettutgaven uten å finne noe!

De av dere som har fulgt med en stund vet at jeg har vært arbeidsledig i over 2 år. Dere vet sikkert også at jeg har vært i praksis siden begynnelsen av september. Praksisplassen er på Halden Kommunale Kompetansesenter (det som tidligere het Voksenopplæringen), og internt har jeg tittelen “potet” (det står til og med på kontordøra mi 😉 ). Generelt kan vi si at jeg gjør forefallende kontorarbeid, noe som i mitt tilfelle omfatter kopiering, holde nogenlunde oversikt over deltakere og fremmøte, jeg lager lister av alle slag (elsker jo Excel, så det passer meg midt i blink), oppdaterer skjemaer og prøver å systematisere (nok en gang, midt i blink) og forenkle ting og tang. Kort sagt: gjøre hverdagen til rektor, assisterende rektor og alle lærerne så enkel som mulig, slik at de kan gjøre de tingene de er gode på.

Jeg stortrives! Selv om jeg av og til ikke skjønner bæret av hva jeg skal gjøre, og selv om jeg allerede har funnet ut hvilke systemer/databaser jeg liker og ikke liker, så kan jeg for tredje gang i løpet av et langt arbeidsliv si at jeg virkelig stortrives med oppgavene mine, og jeg gleder meg til hver eneste dag. Og da må jeg selvsagt også nevne alle de jeg jobber sammen med, for det hadde ikke vært like trivelig på jobb uten så utrolig koselige kollegaer. Alle tok meg imot med åpne armer, og alle hjelper meg når det er noe jeg trenger å lære. Supre mennesker på alle måter!

Nå kunne dette kapittelet tatt slutt i neste uke, for da er praksisperioden min over. Men for en gangs skyld smilte lykken til meg, og jeg har nå fått fast midlertidig 100 % ansettelse fra 1. januar 2014 og frem til sommeren! Jeg gråt som et barn på rektors kontor (bokstavelig talt) da rektor ga meg disse nyhetene for litt siden, og endelig kan jeg fortelle det til dere! Det løser ikke alle utfordringer vi har, men det er ihvertfall 6 måneder med inntekt, noe som har gjort at knutene i skuldrene og nakken min sakte men sikkert løser seg opp, og jeg føler meg 500 kilo lettere.

Så ja, for meg er dette både bursdag, julaften og 17. mai på en gang, og jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å starte et nytt år på denne måten! Og dere, følg med på nettsidene til Halden Arbeiderblad utover dagen og ettermiddagen i morgen 🙂