I geocachingverdnen er det noe som heter souvenirer. Souvenirene er små bilder du får på profilen din på geocaching.com hvis du logger et funn av en cache eller en attended på et event på en spesiell dag som Groundspeak (de som står bak geocacing.com) har bestemt. For eksempel så får man en souvenir når det hvert år avholdes den internasjonale geocachingdagen, som er den tredje lørdagen i august, og så kan man få souvenir når man har logget en cache i et land (tror de fleste land har fått hver sin souvenir nå).

Tidligere i sommer annonserte Groundspeak at august skulle bli en “maraton”-måned, det vil si at for hver dag man logget en cache i august skulle man få en souvenir. Dette er på ingen måte noe man må gjøre, som alt annet med geocaching er også dette frivillig. Men det er klart at jeg ville prøve å gjennomføre hele måneden, selv om jeg visste at det kom til å bli mye kjøring. Heldigvis hadde jeg tilgang til bil hele måneden, ellers hadde det vært umulig.

1. august startet på verst tenkelige måte med en DNF (Did Not Find) på Velkommen til Fredriksten festning. Surret rundt blant busker og kratt i noe som virket som en evighet mens det kjørte biler med sykler på taket forbi konstant (Grenserittet skulle gå denne helgen). Heldigvis hadde jeg vært forutseende nok til å sørge for å ha en cache i bakhånd, så dagens funn ble Halden Golfklubb – Fredriksten Golfpark.
2. august tok Nairo og jeg turen ut i skogen og gikk en liten tur på en grusvei der det dagen etter skulle gå sykkelritt. Da ble ØRNEMOSEN funnet og en ny smiley dukket opp på kartet.
3. august skulle jeg i bursdagsselskap i by’n, så da var det logisk å lete etter en cache i nærheten av dit jeg skulle. Jugærn ble et naturlig mål, og det var også en finurlig og oppfinnsom cache, alltid et pluss 🙂
4. august dro vi til Strömstad for å feire bursdagen til D, som var to dager senere. Da stoppet vi ved Öde Hus på vei til Strömstad, men her måtte vi logge en DNF. Et ekkelt og farlig sted, vi var hele tiden redde for å gå gjennom gulvet eller å få taket i hodet. Etter at vi hadde spist i Strömstad tok vi turen oppom Nordby for å handle litt. Der lå det en cache jeg ikke hadde overført til GPS’en, så ved hjelp av den elendige geocachingapp’en jeg har på mobilen fikk vi funnet og logget Gutta på tur #5.
5. august var det tid for en skogstur med Nairo. Jeg har blitt veldig glad i alle de forskjellige løypene man kan velge mellom på Erte, og derfor tok vi turen dit og fant Kjelda ved vegen.
På kvelden 5. august ble det publisert en cache på Kornsjø, ca 20 minutters kjøring fra oss. Det er alltid litt stas å få en FTF (First To Find) på en cache, men det var mer viktig for meg å fylle opp de 31 dagene i august, så jeg dro ikke ut den kvelden.
6. august tok jeg derfor turen til den nye cachen, og heldigvis var jeg allikevel den første der, og fikk derfor FTF på KORNSJØ TB-HOTEL.
7. august hadde vi alle tenkt å dra til en bunker fra 2. verdenskrig for å se etter en cache. Men da det et par minutter før middag ble publisert en ny cache her i vårt nærområde ble planene fort endret og jeg fikk nok en gang FTF, denne gangen på cachen Skottet | Grenserittet.
8. august hadde jeg time hos tannlegen, og da var det logisk å ta en bycache. Denne gangen ble det Velkommen til Fredriksten festning #2, og heldigvis var den lettere enn sin “bror” ved den andre innkjørselen til festningen.
9. august dro jeg til Lygna for en helg med hundeforedrag, hundeutstilling og MH. Dagens funn ble derfor Lygna 1. Jeg hadde på forhånd sett meg ut noen cacher for hele helgen, og overnattet derfor i nærheten av en.
10. august startet med cacheleting tidlig på morgenen. Jeg hadde overnattet like ved cachen skrukklisjøen demming:

Men uansett hvor mye jeg trasket i busker og på steiner, så måtte jeg logge en DNF på denne. Dagens funn ble derfor Skrukkelia kapell. Dessverre så jeg ikke stort til kirken fra der cachen var. På kvelden parkerte jeg nok en gang i nærheten av en ny cache.
11. august startet også med cacheleting på morgenen, og denne dagen gikk det heldigvis lett. Inngang Helgedalen var et greit funn, og jeg kunne godt tenke meg å gå tur i dette området en eller annen gang. I tillegg tok jeg også Lygna Skisenter denne dagen.
12. august dro vi for å finne Bunker #12, bunkeren vi egentlig hadde tenkt å lete etter 7. august. Da vi kom dit var det altfor mørkt til å finne den, så vi dro hjem og hentet lommelykt. Eileif fant den ikke, og jeg gikk motvillig inn blant edderkopper for å se etter boksen, men nei, vi måtte logge en DNF. Løsningen denne dagen ble derfor at jeg holdt meg våken mye lengre enn hva som er normalt for meg, og så dro jeg til by’n sent på kvelden og fant Lensmann J. Knudsens vei lekeplass i god tid før midnatt. Så gikk Nairo og jeg en liten tur i påvente av at klokka skulle tikke over midnatt.
13. august ble derfor logget ett minutt etter midnatt, og cachen var Lensmann J. Knudsens vei. Så var det rett hjem og i seng 🙂
14. august tok jeg meg en kjøretur i forbindelse med litt shopping på Nordby, og dagens cache ble derfor Exit Rossö – Summer 2011 #1. En genial liten installasjon som jeg har sett mange ganger nå, men som alltid er like moro å finne.
15. august stakk Nairo og jeg på skogstur igjen. Samme området som 2. august, denne gangen var det GJEDDELUND vi fant.

Nå var vi altså kommet halvveis i august, og jeg begynte ærlig talt å bli litt lei. Gleden over å finne en boks var erstattet av lettelse over å faktisk finne en boks, og dermed å slippe presset for å finne en boks før midnatt. Men nå er jeg engang skrudd sammen sånn at jeg stort sett fullfører det jeg har startet på, og jeg hadde heller ikke lyst til å kjenne følelsen av å mislykkes i å gjennomføre de 31 dagene. Så jeg fortsatte med den daglige letingen, selv om det stort sett var langt å kjøre uansett hvor jeg skulle finne en cache.

16. august var jeg en tur på Svinesundparken for å handle litt, og da var det naturlig å ta Kyststien på vei tilbake til by’n. Umulig å logge uten å bli observert, og på ingen måte laget for lave mennesker. Men jeg klarte det! 🙂
17. august var det agilitystevne på Torsnes i Fredrikstad. Tradisjon tro dro jeg innover for å se på Tove og Barfi:

Men før jeg kom til stevneområdet fant jeg først War Cemetery og så Hitlersvingen. Godt å finne noen cacher litt langt unna igjen, det betyr jo at man har fler av de nærmeste til gode.
18. august dro vi for å hente D i by’n, og da var det Wood You som ble funnet. En fin og anderledes installasjon, sånne liker jeg 🙂
19. august fikk Nairo og jeg besøk av Unni og Ayja. Målet for dagen var å gå tur ett eller annet sted, og selvsagt la jeg turen til et område hvor det var en cache jeg kunne logge, det ble på Erte og cachen var Trollskogen. Og det var faktisk Ayja som snuste seg frem til riktig gjemmested 🙂 En ordentlig trivelig dag, både for mennesker og flørtende hunder:

20. august var bursdagen til min bedre halvdel, og nok en gang tok vi turen til Strömstad for å feire dagen med en kebabtallerken hver på Buktens. På vei hjemover kjørte vi en omvei og fikk derfor logget Grönlandsval (Balaena mysticetus). Og nok en gang slår det meg at svenskene er utrolig mye flinkere til å lage fine rasteplasser enn hva nordmennene er!
21. august bestemte jeg meg for å benytte meg av et tilbud på dyne, pute og sengesett på Princess, og derfor ble det en bycache denne dagen, nemlig Sophie Poisonmurder #3. Et stykke stygg Halden-historie med en cache man ikke klarer å logge usett.
22. august dro Eileif, Nairo og jeg på tur til Saltö. Det virker som om vi aldri går tom for cacher å logge på denne øya, men det gjør ikke noe siden det er så utrolig vakkert her:

Vi startet med å finne TÅNGEN, og så gikk vi videre og fant SaltöSteep. Og enda har vi fler bokser igjen å logge på dette nydelige stedet.
23. august tok Nairo og jeg oss en skogstur igjen. Torget | Grenserittet var lagt ut ikke så langt fra oss, men her var folk kjapt ute med å skaffe seg FTF, så dette ble en fin liten tur i villsvinland istedenfor noe race for å komme først.
24. august skulle vi på hytta for å jobbe litt mer der ute. Derfor ble det logisk å ta en cache på vei ditover, og valget falt på Welcome to Halden. Er veldig glad for slike lette cacher når man har andre planer for dagen enn å lete 🙂
25. august kom, og det gjensto bare 7 dager av utfordringen. Energien var på bunn, og det fristet ikke å dra ut og finne noe som helst som inneholdt en loggbok. Derfor ble løsningen nok en gang å ta en kveldstur, slik at to dager kunne logges på samme tur. Denne dagen ble følgende cacher logget: Kongeveien (Iddechausséen) #1, Kongeveien (Iddechausséen) #2, Kongeveien (Iddechausséen) #3 og Kongeveien (Iddechausséen) #4.
26. august logget vi Kongeveien (Iddechausséen) #5 like etter midnatt, og jeg var glad jeg ikke trengte å tenke mer på cacher da jeg våknet den dagen.
27. august fant jeg ut at det eneste stedet jeg kunne kjøre var i retning av en bensinstasjon. Dermed kjørte jeg til by’n, fylte bensin og dro så videre til Erte for å logge Lille Erte serpentin | Grenserittet. Hadde planer om en lengre kløvtur med Nairo i Ertemarka, men kløven til Nairo oppførte seg vinglete selv med litt vekt i, så vi dro hjem igjen etter loggingen.
28. august og motivasjonen var ikke tilstedeværende igjen. Løsningen ble igjen en kveldstur, og vi fant en av de mer geniale installasjonene jeg har sett, nemlig Spenning i Busterud.
29. august ble cachen Sophie Poisonmurderer #2 logget like etter midnatt. Denne ligger like ved den videregående skolen jeg gikk fler år på, og det var rart å være tilbake på “gamle tomter”, selv om det nå ser helt anderledes ut der enn det gjorde da jeg gikk der.
30. august måtte jeg til veterinæren for at Nairo skulle få “Sverige-tabletten” sin. Samtidig skulle jeg møte Unni og Ayja for å gå en skogstur. Siden jeg ikke fant noe egnet område å gå tur i hvor det var en ulogget cache, valgte jeg å dra litt tidligere til by’n for å logge en bycache, og da ble det Kallendærn#01, Herregårdsjul. Skogsturen la vi fra Aspedammen til Skårefjell, og selv om vi hadde regn store deler av turen inn til Skårefjell, var det en superfin tur, og både tobeinte og firbeinte storkoste seg:

31. august er i år dagen for den årlige Grillkløverkvelden, så egentlig burde jeg holdt meg hjemme og holdt på med forberedelser. Men siden det er siste dag av denne 31-dagers streaken, var det bare å ta turen nedom by’n for å få logget den siste cachen i august. Måtte gjøre det så lett som mulig, og valgte derfor Batteriveien, som var så lett som jeg håpet.

Jeg klarte det!!!! Alle 31 dagene har jeg logget minst en cache, og selv om det ble veldig frustrerende og mer slitsomt enn moro de siste ukene, så er jeg superstolt over å ha klart det! Om jeg ville gjort det igjen? Fornuften sier nei, hjertet sier ja :p