Litt om det meste

  • 2 års bryllupsdag

    I dag er det 2 år siden Eileif og jeg sto foran presten og ga hverandre våre ja. 2 år siden denne vakre lørdagen som for alltid kommer til å ha en stor plass i hjertet mitt. 2 år siden så mange skjønne mennesker hadde møtt opp i kirken for å gratulere oss, og 2 år siden vi hadde en uforglemmelig feiring på Bøkevangen. 2 år siden vi nesten ble oppspist av mygg da vi tok bryllupsbildene ved Elgåfossen 😉

    1 180613 00094Dette med tid er egentlig litt rart. For på den ene siden kjennes det som om Eileif og jeg alltid har vært gift. Men på den andre siden synes jeg det ikke er lengre enn noen måneder siden bryllupet. Men en ting er det ingen tvil om, og det er at jeg er like glad i mannen min nå som jeg var den dagen for 2 år siden! Og jeg gleder meg til alle årene vi har foran oss, både hverdager og merkedager, gleder og sorger.

    Hvis det er noen som har lyst til å se fler bilder og også noen videoer fra vår store dag, er det fremdeles mulig å stikke innom bryllupsbloggen vår 🙂

  • Nairo og loddrette pinner

    Veldig mange av lapphundeierne jeg kjenner driver med en eller annen aktivitet med hundene sine. Noen er mer konkurransemennesker enn andre, for meg er det viktigste at hund og eier har det moro sammen, uansett hvilke ambisjoner man har. Jeg gjør meg ikke i konkurranser, men å gjøre noe sammen med Nairo synes jeg er kjempemoro, og jeg prøver å variere litt.

    Jeg har ikke gått veldig inn for å trene Nairo utendørs. Mye av årsaken til det er at han lukker ørene sine når vi er ute, og jeg blir så frustrert over å ikke få kontakt med han at å trene bare blir et ork for både han og meg. Men av og til blir jeg kjempemotivert, og nå i kveld fant jeg ut at Nairo skulle introduseres for loddrette pinner, eller slalåm som det blir kalt til vanlig 🙂

    Nairo blir ikke motivert av godbiter ute, så derfor ble det til at jeg tok med den gule uteballen hans. Den kan han nesten gjøre hva som helst for (men bare nesten, altså), så vi fikk jo sånn nogenlunde til at han skulle gå slalåm mellom pinnene.

    Jeg vil tro at alle som har trent agility på en skikkelig måte får noia av å se disse bildene, men husk nå at Nairo og jeg trener for treningens skyld, ikke for å bli mestre. Vi skal ha det moro, og det kan jeg skrive under på at Nairo hadde 🙂

    1 160613 Nairo går slalåmJeg tror ikke Nairo på noe tidspunkt var klar over at han gikk mellom pinnene, han var superfokusert på ballen:

    2 160613 Nairo går slalåmOg fart var det så absolutt i han, jeg slet med å være kjapp nok med å vise han riktig vei! Det var ihvertfall kjempemoro å teste, og nå står pinnene på plenen, så vi kommer garantert til å teste mer 🙂

    Avsluttet med litt lek, og når Nairo har fått tak i ballen og føler at han er på trygg avstand fra oss, så vi ikke kan ta ballen fra han, legger han seg gjerne ned for å følge med på oss:

    3 160613 Nairo blant blomsterLitt sliten ble han ihvertfall, han har sovnet mellom kontorstolene våre 🙂

  • Uke 24 – Ukens utsikt

    Dagens turplaner regnet bort i natt. Øs pøs regn hele natta, og langt fra sol i dag:

    1 160613 Uke 24 - Ukens utsiktTo minutter etter at jeg var på verandaen og tok bildet, begynte det å regne igjen. Så dagen i dag går til innesyssler, blant annet å fortsette å gre Nairo etter badet i går.

    God søndag!

  • Nairos mareritt

    I formiddag følte jeg meg som en dyremishandler. Jeg prøver å ikke vaske Nairo for ofte, det strekker seg til maks 2 ganger i året. Nå var det på tide, og takk og pris for at Nairo ikke vet når sånt skal skje, for da hadde vi antagelig aldri fått tak i han.

    Han blir ikke med opp i 2. etasje frivillig, bortsett fra når vi skal legge oss. Så da både Eileif og jeg gikk opp i formiddag, gjemte Nairo seg i 1. etasje, og Eileif måtte bære han opp. I det sekundet Nairo ble satt ned i badekaret, satt hyperventileringen og siklingen igang:

    1 150613 Vasking av NairoOg det ble absolutt ikke bedre. Ved et par anledninger satt han til og med igang med ordentlig sutring! Ikke sånn jeg-kjeder-meg-sutring, men sånn jeg-er-livredd-og-vil-bort-surting. Og jeg synes det er helt forferdelig å gjøre sånt mot han, men jeg synes ikke det er noe koselig å få et hvitt belegg på fingrene når jeg koser med han, så da måtte vi bare gjøre oss ferdige.

    2 150613 Vasking av NairoNår han fikk slippe løs fra dette marerittet, bar det rett ned til teppet i stua for å tørke seg. Eileif og jeg tørket badet etter seansen, og flirte for oss selv mens Nairo bjeffet og knurret og gned seg mot gulvteppet. Man trenger ikke nødvendigvis se hva de driver med, lydene avslører de 😉

    Etter litt tørking kom 80-tallssveisen frem, skikkelig kreppet på sidene:

    3 150613 Nairo er nybadetOg hvis noen ikke er helt sikre på hva Nairo synes om sånne shamponerings- og skylleopplevelser, så gir han tydelig uttrykk for det her:

    4 150613 Nairo er nybadetHan har vært utslitt i hele ettermiddag, og jeg benytter enhver anledning til å gre og børste han. For nå er det ikke bare ulldotter som ramler av, men også ett og ett hårstrå og en og en ullfiber. Sistnevnte er så lette at de flyter i lufta i lange tider, så jo mer jeg kan få samlet opp og lagt i papirpose, jo bedre er det. De er ihvertfall ikke spesielt koselige å få i munnen 😉

  • Uke 23 – Ukens utsikt

    Dette har vært nok en fantastisk søndag. Litt vind er det alltid her vi bor, men sola har vært fremme hele dagen, og de små sorte skyene som stakk innom tidligere i dag, stakk avgårde like fort som de kom, uten å slippe noe ned på oss.

    1 090613 Uke 23 - Ukens utsiktGresset er ikke like nyklippet lenger, men det er generelt sett enda grønnere og enda mer frodig enn sist søndag. Like til venstre for heggen står det en sibiriris, nå venter jeg på at knuppene på den skal dukke opp. Jeg tror ikke dere vil komme til å se blomstene på ukens utsikt-bildene, men jeg skal så absolutt ta bilde av de så dere får se allikevel 🙂

  • En bortgjemt perle

    Jeg har gått til Drøftetrauet fler ganger før, men etter å ha tittet litt i det ene kartet jeg har, ser jeg at det skal være et utkikkspunkt på den andre siden av vannet i forhold til hvor jeg har gått før. Derfor ble dette målet for dagens tur.

    Når jeg kom så langt som jeg har gått tidligere, så jeg jo at stien fortsatte videre, så jeg fulgte den. Og helt riktig, her dukket det opp litt usikt mellom trærne. Bare mobilbilder i dag.

    1 090613 Utsikten ved DrøftetrauetJeg tror utsikten er mot både mot Norge og Sverige, antagelig i retning Håvedals-Langevann, dit vi også går en del turer.

    Jeg aner ikke om man kan si at myrull blomstrer, men den er ihvertfall hvit og fin nå:

    2 090613 Utsikten ved DrøftetrauetDet var utrolig vakkert her i dag. Blikkstille, varmt og idyllisk:

    3 090613 Utsikten ved DrøftetrauetNairo er jo ingen badeengel, men han er storfornøyd hvis han får grave istykker og filleriste mose og lyng. Hvis dette i tillegg vokser ved vannkanten, sånn at alt i nærheten av han blir gjennomvått når han rister, ja da er lykken komplett:

    4 090613 Utsikten ved DrøftetrauetJeg fikk han uti vannet så han hadde vann opp til magen, men da er det full stopp. Svaberget ut i vannet var så glatt at jeg ikke hadde lyst til å gå noe særlig uti selv, men tærne mine fikk ihvertfall kjent på vannet 🙂

  • Hagevandring

    Dere kjenner meg nå. Jeg er den som gjerne vil ha en fin hage, men som h-a-t-e-r hagearbeid. Jeg trenger ikke en haug med bed med mengder av blomster, men jeg har lyst på noe fint å se på. Noen fine blomster på våren, noen på sommeren og noen på sensommeren. Bed som ikke trenger å lukes flere ganger i uka. Helst ikke flere ganger i måneden heller. Jeg kan ikke stort om blomster, men jeg vet at svaret på alle mine problemer er å anlegge en lupinhage. Lupiner blomstrer hele sommeren, sprer seg som hakka møkk og krever ikke noe stell i det hele tatt. Allikevel er lupinen den planten jeg hater mest, like mye som brennesle. Lupinene er over alt, og de skygger for det meste av andre planter jeg har.

    MEN! Jeg har bestemt meg for at de to bedene vi har jobbet med i vår skal vedlikeholdes. Og det er noen lyspunkter rundt i hagen min allikevel, se bare her:

    Denne rosa stauden dukker opp litt her og der. Jeg har ingen peiling på hva den heter, men vakker er den:

    1 070613 Rosa staudeForglemmegei er min absolutte favoritt (i tillegg til roser). Normalt har jeg mengder med forglemmegei på siden av inngangspartiet, men i år er det veldig få av de. Jeg får nyte de jeg har:

    2 070613 ForglemmegeiJeg har to store syrinbusker og en liten. Den lille sliter med å komme med blomster (den ble flyttet dit den står nå for 7 år siden), men de to store buskene har nydelige lilla blomster som dufter herlig:

    3 070613 SyrinUnder den ene syrinbusken vokser det liljekonvall. Man må vite at de er der for i det hele tatt å se de:

    4 070613 LiljekonvallSelv bjørka blir vakker i solnedgang:

    5 070613 Solnedgang gjennom bjørkBrudespireahekken er allerede i ferd med å avblomstre. Den har ikke blomstret mye i år, og den trenger en kraftig beskjæring:

    6 070613 BrudespireaOg så har jeg noen enslige valmuer som titter opp her og der. Bitte små, blomstene er sikkert ikke mer enn en centimeter eller to:

    7 070613 ValmueMen de orange små solene lyser så absolutt opp! Og hva ser dere bak valmuen? Jo, lupiner…

    God helg! Jeg skal overvære prinsessebryllup i morgen 😀

  • Mage i ulage

    Nairo var jo med meg til utstillingen i Drammen om lørdag. Han lå i bilen i fullt gjennomtrekk for det meste, og jeg luftet han kun på parkeringsplassen. Ikke hilste han på noen andre hunder engang.

    Da vi kom hjem på ettermiddagen, var han ordentlig løs i magen. Når Nairo er redd og nervøs, vises det med røyting/flassing og stressmage, så jeg tenkte ikke noe mer over magen hans, og tenkte også at varmen var en grunn for at han ikke var i form. Helt normale ting begge deler.

    Han fikk maten sin som normalt på tidlig lørdags kveld, men magen hans ble ikke noe bedre. Mer og mer løs i magen og mer og mer slapp og sliten. Og jeg forstår jo at han var sliten, det blir jo vi mennesker også når magen er i ulage. Han gjorde vel fra seg 3-4 ganger i løpet av lørdagskvelden, og jeg ble veldig overrasket da jeg sto opp søndag morgen og så at han hadde gjort fra seg inne også. Det er første gang siden vi fikk han at han ikke har sagt ifra at han må ut, og jeg våkner alltid av sutringen hans.

    I går fikk han en tørr brødskalk på formiddagen og en på kvelden. I tillegg hadde jeg bittelitt Zoolac liggende, og det fikk han porsjonert ut gjennom dagen. Han var løs i magen på formiddagen, men så stoppet det opp og han gjorde ikke noe mer fra seg i går. Han virket også piggere utover kvelden, men når vi la oss i går kveld klarte han ikke å slå seg til ro. Jeg gikk ut med han ved 23-tiden uten at det skjedde noe, og så vekket han meg igjen ved midnatt, og da var det nok en gang suppe som kom ut bak. Når man har pelshund med diaré blir man rimelig kjapt vant til å vaske baki der, så jeg sjekket stumpen og så at han også hadde fått ut litt blod. Da ble jeg virkelig bekymret! Heldigvis slo han seg da til ro, og jeg fikk noen få timer søvn før jeg våknet lenge før klokka i morges.

    Jeg var veldig tvilende til om jeg skulle dra på kurs eller ikke, men Nairo virket i nogenlunde god form, så jeg dro. Forklarte situasjonen for kurslederne, og etter en time på kurs fikk jeg med meg hjemmelekser og dro så i butikken og kjøpte ris, Cultura og koketorsk og dro hjem igjen. Til min store glede hadde Nairo ikke hatt noen uhell inne, og det skjedde heller ikke noe ute. Han fikk så en liten porsjon skånemat, og kastet seg over det med stor glede. Tror nok det var godt for han å få litt mat i magen!

    Nå i kveld har han fått nok en porsjon skånemat, og vi har gått en 10 minutters luftetur uten at det har skjedd noe som helst. Han virker fremdeles litt sliten, men det er ingen tvil om at energien hans er på vei tilbake. Han har ligget mye som dette siden lørdag:

    1 030613 Nairo sover mellom kontorstoleneMen nå har han energi nok til å gå ut på verandaen og kjefte på de som går på veien “hans” 🙂

    Det blir skånemat i morgen også, og så går vi gradvis tilbake til V&H og litt tørrfôr. Jeg aner ikke hvorfor denne runden med dårlig mage har vart i 2 døgn, hvis Nairo har stressmage varer det gjerne bare i én avføring. Men uansett grunn; så lenge det nå ser ut som han er på bedringens vei, så er jeg fornøyd. Jeg krysser ihvertfall fingrene for at både han og jeg får en natts sammenhengende søvn og at magen hans nå er i ferd med å stabilisere seg.

    Det er IKKE moro når våre firbeinte bestevenner blir syke!

  • Uke 22 – Ukens utsikt

    Nå er det sommer!

    1 020613 Uke 22 - Ukens utsiktHeggen er ferdigblomstret og blir snart erobret av larver som spinner seg inn i kokonger i bladene og venter på å bli ett eller annet. Busken til høyre i bildet har fått seg en kraftig klipp. Plenen er klippet! Kornet gror. Ugresset gror.

    Nairo fyller 2 1/2 år i dag, det feirer vi med Zoolac og ingen middag. Han er ikke helt god i magen stakkars, så planene om en lang søndagstur utgikk, og vi pusler rundt med småting her hjemme istedenfor.

    Comments Off on Uke 22 – Ukens utsikt
  • Lapphundspesial i Drammen

    I dag var det tid for den årlige lapphundspesialen i Drammen. Jeg har ikke vært på denne utstillingen tidligere, men skulle hente noen dokumenter jeg skal scanne for Norsk Lapphundklubb, og så sier jeg jo nesten aldri nei til å treffe lapphundfolk 🙂

    Jeg var ikke særlig fornøyd med å våkne før klokka ringte, men Nairo og jeg kom oss avgårde klokka 7, og var fremme ved utstillingsplassen like etter klokka 9. GPS’en prøvde å få meg til å kjøre meg bort, men jeg gjennomskuet den og fant frem.

    Det var ikke like mange kjentfolk på denne utstillingen som det har vært på de andre utstillingene jeg har besøkt, men noen traff jeg selvsagt på. Både noen jeg kjenner fra før, noen jeg har snakket med på nett men aldri møtt før, og ei jeg har pratet timesvis med på telefonen men ikke møtt ansikt til ansikt. Utrolig moro når det klaffer like bra “i real life” som på telefon!

    For det meste tok jeg typiske utstillingsbilder i dag. Jeg hadde med meg teleobjektivet mitt, noe som gjorde at mange av bildene ble veldig uklare da jeg sto på lang avstand fra hundene. Men jeg har uansett lagt ut et album på Facebook med alle hundene, så kan spesielt interesserte se der.

    To bilder vil jeg allikevel ta med her. Det første er av en superfin gutt som heter Ukkonen av Vintervidda:

    1 010613 Lapphundspesial i Drammen - Ukkonen Av Vintervidda

    Og så vil jeg vise frem denne nydelige snuppa, som heter Lapinlumon Harmaasukka:

    2 010613 Lapphundspesial i Drammen - Lapinlumon HarmaasukkaDet var ekstremt mye støy på utstillingen i dag, da bygningsarbeidere holdt på med ett eller annet på et bygg helt inntil utstillingsplassen. Det var nesten umulig å føre en normal samtale, og jeg synes virkelig synd på ringsekretæren som ropte seg hes for å få alle inn i ringen til riktig tid.

    I tillegg var vi uheldige med været helt i starten av utstillingen, det kom en regnbyge som virkelig gjorde alt gjennombløtt. Men sola gløttet frem utover dagen, og etter 5 timer dro Nairo og jeg hjemover igjen. Han var forresten i bilen mesteparten av tiden, men han hadde utsikt til massevis av hunder som gikk forbi, så han er rimelig sliten stakkars 🙂

    Neste aktuelle lapphundutstilling for meg er i Lygna 10. august, så får jeg se om jeg tar turen dit når det nærmer seg 🙂 Var mange jeg savnet i dag som jeg håper dukker opp der 🙂