Litt om det meste
-
Hva garderobeskapet skjulte
Jeg er storforbruker av strikkasokker av fler årsaker. Jeg liker ikke å fryse på beina når jeg er ute på tur, jeg liker ikke å fryse på beina her hjemme (det er e.k.s.t.r.e.m.t. gulvkaldt her) og vi har ubehandlet furugulv i stua, noe som river istykker sokker ganske raskt. Man subber ikke med beina her i huset, kan du si! Men siden jeg ikke kan strikke sokker selv, siden jeg ikke helt tør å spørre de jeg vet kan strikke om de kan strikke for meg, og siden jeg synes det er dyrt å kjøpe strikkasokker, har det blitt til at jeg bruker de få parene jeg har til de så og si ikke henger sammen lenger.
Garderobeløsningene i dette huset er heller dårlige og få. Da jeg kjøpte huset, startet jeg med å gjøre ett av soverommene i 2. etasje om til garderoberom, men jeg ble aldri ferdig. Og når vannlekkasjen på hytta var et faktum, ble nevnte, uferdige garderoberom stappfullt av ting som hører til på hytta. Garderoberommet blir altså ikke ferdig før hytta er ferdig, og det er ingen hemmelighet at vi er ekstremt treige på det punktet. Så da jeg sist kjøpte mer turklær, måtte jeg ta en liten opprydding/ommøblering i den ene garderobeløsningen, og resultatet sjokkerte meg. For de få parene jeg trodde jeg hadde av strikkasokker, har tydeligvis formert seg der inne i skapets mulm og mørke…
Legg spesielt merke til de stripete grå og hvite på øverste rad, de har søte bamsefjes på seg!!! 😉 Nå skal det sies at de blå-røde ytterst til venstre og de lilla-hvite ytterst til høyre teknisk sett ikke er strikket, men siden de varmer minst like godt som strikkasokker, går de under samme betegnelse. Og når man også tar med det faktum at jeg har ett par liggende til vask og ett par liggende i turstøvlene mine, kan jeg IKKE klage på for få par strikkasokker. O glede! 😀
Del dette på:
-
Uke 2 – Ukens utsikt
Det er søndag og tid for å publisere denne ukens utsiktsbilde:
Ikke store endringen siden sist uke, litt mer frost i gresset siden det nå har blitt kaldere her igjen.
Del dette på:
-
Geocaching i Hafslundskogen
Da Siv Anita var her i mai i fjor, tok vi halvparten av en trail i Hafslundskogen i Sarpsborg. Siden det var meldt strålende sol i dag, dro Eileif, Nairo og jeg innover for å ta den andre halvparten. Nå så vi ikke noe til denne sola, men vi hadde en fin tur allikevel!
Trailen er lagt til både grusveier og skogsstier, og det er en fryd å gå der, selv uten annen utsikt enn skog og jorder og jernbanespor og hus. For av og til dukker det opp små perler inne i skogen også:
Jeg har vel sagt det til det kjedsommelige nå, men Nairo koser seg virkelig på tur. Vakker er han også 😉
En liten stund etter at vi hadde hatt nistemat- og kaffe-/kakao-/kvikklunsj-/dentastix-pausen vår på et flatt område like ved bebyggelse, kom vi over en fin rasteplass med benker og bålplass uti skogen. Typisk! Men jeg vil tro at den plassen har vært i bruk ganske lenge, for denne svartkjelen har virkelig gjort sitt:
Vi gikk også forbi et frosset vann underveis, et fint avbrekk fra furu, gran og lyng:
Jeg vurderte å ta med broddene i dag, men droppet det. Stort sett gikk det veldig fint uten, men av og til skulle jeg helt klart ønsket at jeg hadde de med meg, for det var partier hvor det var veldig mye is, og da selvsagt i bakkene:
Sånne geocachingturer drar alltid ned på statistikken min på Endomondo når det gjelder fart, for selv om jeg er flink til å pause Endomondoen når vi tar pauser og når vi leter etter cacher, så går det alltid tregere siden jeg må følge med på GPS’en. Men jeg er storfornøyd med å “logge” en tur på over 6 km, og vi brukte såvidt i overkant av 2 timer på selve gåingen. Ikke så aller verst. Vi skulle lete etter 14 cacher, og vi fant alle sammen, så jeg er totalt sett veldig fornøyd med dagen!
Vi hadde planlagt bokselapskaus til middag i dag, men på vei hjem fant vi ut at vi for en gangs skyld skulle koste på oss junkfood, så vi stoppet på McDonalds. Siden jeg ikke er kjempeglad i brus, kjøper jeg alltid milkshake, og Nairo får alltid gjøre rent begeret. Trenger ikke hverken våre hender eller sine egne labber for å få til det 😉
Resten av kvelden går med til tv-kos i et stue som heldigvis ikke lenger bare holder 13 grader. Takk og pris for god vedovn! 🙂
Del dette på:
-
Playdate
For noen måneder siden oppdaget jeg at en bekjent her i Halden hadde fått seg en Finsk Lapphund-gutt. Her om dagen fikk jeg en mail fra han (eieren altså, greit at lapper er glupe, men det får da være måte på 😉 ), hvor han lurte på om vi skulle møtes for å se om gutta går greit sammen og eventuelt la de leke litt. Vi ble enige om Gårdsbutiken i dag, så Nairo og jeg satt oss i bilen og kjørte ned.
Inn i innhegningen gikk vi, jeg først med Nairo i kobbel, og så kom Tarek og eierne etterpå. Det var litt brumling til å begynne med, men det gikk overraskende greit. Det som var et problem, både med Nairo i kobbel og med han løs, var Nairos ekstreme behov for å ri. Vi snakket litt om det da vi hadde satt hundene i bilene, både Tareks eiere, innehaveren av Gårdsbutiken og jeg, og en mulig forklaring er at Nairo blir så ivrig at hjernen hans på en måte kortslutter og han får utløp for dette ved å ri. Jeg holder også en knapp på overproduksjon av testosteron, og mest sannsynlig er vel en kombinasjon den mest logiske og sannsynlige forklaringen, eventuelt med fler årsaker innblandet. Gudene skal vite at jeg ikke er noen ekspert.
Men, som sagt, etter at brumlingen gikk over, gikk det rimelig bra med de. Sett bortsett fra riingen.
Jeg er ikke flink til å ta bilder av dyr i bevegelse, så bildet over her er vel nesten det eneste som ble nogenlunde i fokus. Bildet under her er ikke i fokus, men jeg synes det ble litt artig allikevel 🙂
Og så avslutter vi med et bilde av vakre Tarek!
Ordentlige fine farger på han, og den første lappen jeg har sett som er viltfarget i front og sort med lyse tegninger på bakkroppen 🙂
Så får vi se da, om jeg er i stand til å lære pelsdotten min at han skal leke og ikke la hormonene ta overhånd, sånn at han kan gjennomføre en playdate istedenfor forsøk på voldtekt.
Del dette på:
-
Uke 1 – Ukens utsikt
I fjor fikk jeg en idé om å poste bilde av utsikten min én gang i uka. Når jeg i tillegg fikk tips fra Siv Anita om å gjøre nettopp dette, begynte planene å forme seg. Så hver søndag gjennom 2013 kommer jeg til å legge ut et bilde av utsikten. Jeg skal så langt som mulig forsøke å ta bilde av nøyaktig det samme hver gang, og forhåpentligvis blir dette en morsom måte å se årets forandringer på. I tillegg vil jeg jo ved årets slutt vite om jeg har vært hjemme hver eneste søndag 😉
Dagens utsikt er denne:
Ikke mye som minner om vinter, bortsett fra den bittebittelille flekken med snø…
Del dette på:
-
Anojakke selges!
I høst gikk jeg til innkjøp av en nydelig rød anojakke fra Stormberg. Teknisk sett er jeg strålende fornøyd med jakka, men størrelsesmessig må jeg nå bare innrømme for meg selv at den er noen centimeter for liten. Derfor tar jeg nå det tunge valget og selger jakka mi.
Jakka er i størrelse M, og for meg funker den fint med en tynn genser under, men dessverre ikke noe mer, og derfor blir det veldig begrenset når jeg kan bruke den. For at jakka skal passe deg selv med en tykk genser under, bør du bruke størrelse S til M til vanlig. Jeg har brukt den noen få ganger, den er utluftet og fremstår så og si som ny. Jeg kan godt vaske den, men da må kjøper impregnere jakka selv.
Her er hva Stormberg skriver om jakka:
- Vind- og vanntett
- ProreTex8-5 membran
- Fukttransporterende
- Meshfór
- Glidelåslommer
- Fast hette med strammefunksjon
- Enhåndsstramming nederst
- Vannavstøtende glidelåser
- Tapede sømmer
- Ventilasjonsåpninger under armene
Det jeg liker med jakka, er at borrelåsen nederst på ermene sitter helt ytterst på ermet, at det er stor innerlomme (og en ekstra liten innerlomme til f.eks. iPod), at det er fleecekant i halsen for ekstra varme, at glidelåsen er skråsydd opp mot halsen og at den rett og slett er behagelig å ha på.
Stormberg har ingen inne av jakka i størrelse M i nettbutikken, men jeg selger min jakke til samme pris som de tar for de andre størrelsene, kr. 399,- (førpris kr. 1.199,-). Jakka kan prøves og leveres/hentes i Halden, må jeg sende den til deg, betaler du frakt (billigste måte).
Kontakt meg på kjersti krøllalfa pilaris punktum net hvis du lurer på noe eller er interessert i å kjøpe.
Del dette på:
-
Festningen og shopping
Både Eileif og jeg fikk litt penger til jul, og ikke overraskende ble noe av det brukt til å shoppe i Stormbergs nettbutikk. Jeg pleier ikke å kjøre “unødvendige” turer til by’n (3 mil hver vei), men da hentemeldingen fra posten tikket inn på mobilen i morges, “måtte” jeg bare dra til by’n for å hente pakka 😉 Og for at turen ikke skulle bli bare “unødvendig”, tok jeg med Nairo og gikk en tur i festningen 🙂
Vi gikk en runde på en av turstiene som går like utenfor festningsmurene. Ikke mer enn 1,7 km, men halve turen gikk jo i oppoverbakke, så det ble da tungt nok. Og det var nydelig der i dag, etter en natt med frost og med ei strålende vintersol på murene:
Imponerende at de har klart å bygge denne spisse vinkelen av steinblokker!
(det ser ihvertfall ut som vinkelen er ganske spiss nedenfra).
Nairo sto og speidet ut over innseglingen til Halden:
Til høyre for Nairo ser dere siloen og Indre havn, og øya som delvis skjules av Nairos hode er Sauøya.
Så var det hjem for å prøve klær, alltid like spennende! Klikker dere på produktbildene under, kommer dere direkte til produktet i nettbutikken (bare husk å komme tilbake hit 😉 ). Eileif kjøpte seg en myk og deilig fleecejakke:
Han kjøpte seg også ei vattert jakke:
Denne er dessverre litt liten i størrelsen, så den blir returnert og byttet i en større størrelse.Jeg har lenge ønsket meg en tykk ullgenser, og da jeg kom over denne, var det lett å bruke penger på den:
Den klør, som ullgensere har en tendens til å gjøre, men man har jo alltid noe under disse, og jeg gleder meg som et barn til å bruke den!Og så klarte jeg ikke motstå denne:
Dette er en herrejakke, men jeg kjøpte den i størrelse S, og den passer perfekt. Og noe mer mykt skal du jaggu lete lenge etter!Nå er det sikkert noen som vil tenke at vi har nok turtøy, og at vi kanskje skulle brukt pengene på noe mer fornuftig, men når turgåing er det beste vi vet, og dette er klær vi ikke ville kjøpt for egne penger, nei da har ikke jeg et eneste snev av dårlig samvittighet.
Del dette på:
-
Godt nytt år!
Så var 2013 i gang! Jeg har aldri noen nyttårsforsett, men jeg har en hel haug med ønsker for det nye året, så gjenstår det bare å se om noen av de blir oppfylt 🙂
Gårsdagen ble veldig stille og rolig. D dro til en kompis, så det var bare Eileif, Nairo og meg hjemme etter middagen. Var veldig spent på hvordan det skulle gå med Nairo, da han var ukomfortabel med smellingen forrige nyttårsaften. Heldigvis bor vi på landet, og det er ikke mye fyrverkeri her. Klokka 2350 ville han leke, men fem minutter senere smalt det såpass at han glemte hele tennisballen (favorittleka) og gikk hvileløst frem og tilbake et kvarters tid. Ikke noe sikling eller skjelving, bare litt ekstra pesing og urolighet. Sammenlignet med Arkas er Nairo veldig lite redd, men han blir uansett påvirket. Halv ett sov han godt, så det gikk fort over 🙂
Et nydelig vær ventet oss da vi sto opp i dag, så vi har tatt en liten runde rundt Elgåfossen nå på formiddagen. Elva ved parkeringsplassen hadde gått over sine bredder, så vi fikk ikke gått inn på norsk side. Istedenfor kjørte vi over grensa og opp til toppen av fossen, gikk over fossen, inn på norsk side og ned ved siden av fossen, så over bunnen av fossen og inn på svensk side igjen, og så opp og tilbake til bilen. En liten runde på 1,3 km, men det var godt å strekke litt på beina.
Ekstremt mye vann i fossen i dag, mildværet har gjort at ingenting er frosset.
Hvis dere ser på bildet over, helt i venstre billedkant litt over midten, så ser dere en grønn flekk med gress. Det er parkeringsplassen/rasteplassen på norsk side. Bildet er tatt fra Sverige 🙂
Sola er lav på denne tiden av året, noe som gjør at det er lett å få til motlysbilder. Ser dere Eileif og Nairo her? 🙂
Da jeg så Saltstraumen i sommer, klarte jeg ikke helt å ta inn over meg hvor store vannmengder som går i strømmen. Den samme følelsen fikk jeg i dag, da jeg sto ved siden av fossen og så på mengdene med vann som ble kastet utfor kanten og ned mot elva:
På bunnen av fossen, ved brua som går over elva, står dette skiltet:
Kan jo ikke annet enn å si meg enig i dette, selv om jeg kan bli flinkere på utrolig mange måter. Men jeg prøver ihvertfall 🙂
Når man går over brua i bunnen av fossen, får man vannspruten midt i ansiktet. Men man får også en fantastisk utsikt rett på fossen:
Det var rimelig greit å gå i skogen i dag også. Jeg har fått kjøpt brodder, og jeg tror jeg har blitt litt forelsket i de, for de gjør det jo så mye lettere å gå på isen som danner seg på stiene nå når det er mildvær. Eileif, som ikke har brodder og som går med Nairo, slet litt mer, så jeg tror nok at vi skal få kjøpt brodder til han en eller annen gang også 🙂
Ønsker dere et riktig godt nytt år! Håper dere får et år fyllt av positivitet, gode opplevelser, snille mennesker og alt annet dere ønsker dere. Og så håper jeg selvsagt at dere fortsetter å stikke innom her hos meg 🙂
Del dette på:
-
Takk for det gamle – oppsummering
Nå når 2012 går mot slutten, er det på sin plass med en liten oppsummering: bilderas! 🙂
Januar
Nairo fikk nyttårsvask i badekaret:
Det lå mye snø i skogen:
Februar
Vi hadde en geocachingtur i festningen:
Nairo fikk hjernetrimspill og utviklet bulldozerteknikken:
Mars
Det begynte å blomstre ute:
Vi dro på Lapphundspesial på Kongsberg. Møtte mange bloggvenner og andre Lapphundentusiaster:
April
Nairo og jeg gikk tur i villsvinland uten å se en eneste gris:
Vi jobbet på for å bli ferdig med reparasjonene på hytta:
Vi gikk runden rundt Berby for første gang, en tur vi har tatt mange ganger etterpå:
Mai
Nairo og jeg tok turen til agilitystevne i Moss for å hilse på bloggvenninne Tove og hennes Barfi, og selvsagt for å heie på de:
Vi var stadig på geocachingturer, og noen av de bød på vakker natur:
Bloggvenninne Siv Anita kom på overraskelsesbesøk:
Juni
Eileif og jeg feiret ett års bryllupsdag med en fantastisk og uforglemmelig tur til Langedrag:
Vi fortsatte hyttejobbingen:
Juli
Vi hadde noen deilige feriedager i Haugesund:
Og jeg hadde noen fantastiske dager nord i landet sammen med Siv Anita, hvor jeg fikk oppleve nord-norsk natur og å krysse Norge på tvers:
August
Den årlige Grillkløverkvelden ble avholdt med masse nydelig mat:
Nairo og jeg dro til Lapphundspesial på Biri og møtte fler bloggvenner, fler lapphundentusiaster og ei som kanskje synes Nairo var en smule innpåsliten 😉
Vi gikk på tur i nærmiljøet:
September
Vi la ut på en lengre tur enn vi pleier, denne gangen til Budalsvika:
Og vi opplevde nydelig høstnatur:
Oktober
Vi tok en oppsamlingsrunde med geocaching i festningen en tidlig morgen:
Nairo fikk raptusanfall i vannet:
Vi gikk nok en tur til Budalsvika, denne gangen med selskap:
November
Nairo ble ugjenkjennelig:
Jeg var på jentetur til Oslo og fikk endelig se hjertet på utsiden av Domkirken:
Nairo og jeg gikk geocachingtur sammen med A og Intira, veldig koselig for oss begge:
Desember
Vi fikk sett begge Svinesundbroene fra et helt nytt perspektiv:
Vi fikk snø her sørpå:
Og vi tente fakkel på julaften:
En ny fakkel skal tennes i kveld, og jeg vil med dette takke alle mine kjære lesere så mye for 2012. Tusen takk for at dere til stadighet stikker innom og tusen takk for (i skrivende stund) over 700 kommentarer gjennom året. Jeg håper 2013 blir godt for dere alle, og at inngangen til det nye året blir så rolig som mulig for våre firbeinte venner.
Del dette på:
-
Lille raringen
Da vi skulle hente Nairo, fant jeg frem den gamle kurven etter Arkas, og et pledd til å ha i kurven. Den ble satt mellom to bokhyller i stua, ved siden av buret hans, og Nairo fant senga si ganske så fort:
Vi bar denne kurven opp og ned mellom stua og soverommet ganske lenge, men etter at vi kjøpte en Biabed til å ha på soverommet, har kurven stått i stua.
Etter en stund endret Nairos forhold til kurven seg. Eller rettere sagt: hans forhold til pleddet. Han startet å bite og tygge en del på det, og det kan jeg forsåvidt godta, men da han begynte å få amorøse følelser for pleddet, satt vi kurven opp på buret. Et forsøk på å bryte oppførselen hans, og det har forsåvidt fungert fint. Men hver gang vi har satt ned kurven igjen, har han satt igang igjen, så kurven har i lengre tid bare stått på buret.
Plassen der buret og kurven har stått er plassen til juletreet, så vi måtte jo fjerne dette når treet skulle på plass for en uke siden. Nairo elsker bilburet sitt, men han hater inneburet, så det pakket jeg sammen og ryddet bort. Kurven ble satt foran en annen bokhylle i stua i påvente av at jeg skulle finne et annet sted til den. Men jaggu…det tok ikke lang tid før Nairo plutselig sov i kurven sin! Ingen forsøk på hverken å spise opp eller å ha seg med pleddet!
Så nå skal kurven få stå akkurat der den står 🙂 Det som er litt morsomt å se, er at imens Arkas (som jo var større enn hva Nairo er) alltid fikk plass til hele seg i kurven (riktignok godt sammenkrøllet), så får Nairo nesten aldri plass til halen sin oppi der 🙂 I 9 av 10 tilfeller ligger halen på utsiden, mens han ligger som på bildet over, eller med hodet nedi kurven også. Uansett: denne endringen i oppførsel ovenfor pleddet forteller meg at den lille raringen vår begynner å bli stor gutt 🙂
Og så må jeg jo bare ta med dette bildet:
Fra her jeg sitter ved pc’en, kan jeg såvidt se juletreet. Her om dagen så jeg at treet beveget på seg, så jeg kremtet litt og ropte på Nairo. Da han kom rundt hjørnet og bort til meg, var det ikke tvil i sjela mi om hva han hadde gjort, men han hadde jo selvsagt verdens mest uskyldige blikk, som klart og tydelig sa at nei han, han hadde ikke vært i nærheten av juletreet 😉 Nå har andre lapphundeiere fortalt meg på Facebook at juletrær har en tendens til å bevege seg helt for egen motor, så det er sikkert det som har skjedd i dette tilfellet også 😉
Del dette på:
