Litt om det meste

  • Utfordret!

    Jeg beklager at det er stille fra meg for tiden, men energien går med til jobbsøking. I tillegg har det vært et tragisk dødsfall i svigerfamilien min, og det svirrer mye tanker pga dette.

    Men, jeg har blitt utfordret! Villmarkshjerte sendte en utfordring min vei, og jeg skal skrive minimum 7 ting dere mest sannsynlig ikke vet om meg. Nå var det jo en tilsvarende oppgave i en av disse Dag xx-utfordringene mine, men jeg gjør selvsagt et nytt forsøk. Etter å ha blogget i noen år, er jeg usikker på hva jeg har fortalt om og ikke, men jeg håper dette kanskje kan by på ny kunnskap om meg 🙂

    Jeg har alltid noe å bekymre meg om. Uansett hva slags livssituasjon jeg er i, klarer jeg alltid å finne noe å gruble på på en eller annen måte.

    Jeg er glad jeg ikke er tenåring og skal bestemme meg for hvilket yrkesvalg jeg skal ta, for selv etter å ha vært i arbeidslivet i mange år, aner jeg ikke hva drømmejobben ville vært. Det vil si; jeg vet ikke hva en realistisk drømmejobb ville vært.

    Ønskedrømmejobben ville vært å kjøre rundt i vårt vidstrakte land for å teste bobiler, teste turutstyr og dra på cachejakt. Nå skal det sies at jeg er veldig hjemmekjær, så jeg ville ikke reist rundt på permanent basis, bare nok til at jeg kunne leve godt de månedene jeg var hjemme.

    Jeg elsker rutinearbeid i jobbsammenheng, men hater det i hjemmesammenheng. Matlaging, rengjøring, støvtørking, luking…æsj!

    Jeg er lei av å drømme om turer jeg har lyst til å dra på, oppussingen jeg har lyst til å gjøre, biler jeg har lyst på og alle slike ting, for det kommer alltid noe prekært i veien som gjør at jeg må bruke penger på det istedenfor på drømmene.

    Jeg går ikke til innkjøp av dyre ting uten å ha tenkt frem og tilbake på det i lang tid.

    Jeg er fryktelig glad i bamser, og har den gamle sprinkelsengen min stående på gjesterommet, full i bamser. I tillegg har jeg bamser på sofaryggene i stua, på ei hylle i stua, og flere steder her på kontoret 🙂

    Så skal utfordringen sendes videre til 6 andre bloggere, håper dere tar utfordringen og også linker tilbake til meg 🙂

    Boerboel Heidi
    Carina Josefine Borti Svingen
    Litt Av Ditt & Litt Av Datt
    osstrepaalandet
    Pia’s Ryddige Hjørne
    TilHelgaKanskje

    God onsdagskveld!

    {minsignatur}

  • Shoppingdag og TVkveld

    Tidlig i formiddag satt E, Nairo og jeg oss i bilen og satt kursen mot harryland og Nordby. Vi var begynt å gå tom for nødvendige matvarer i fryseren, pluss at vi skulle se etter en del andre ting på Nordby. Vi fant ikke alt vi ville ha der, så en stopp på Stene måtte også til, og med det unnagjort, satt vi kursen mot Gårdsbutiken. Der har de nå 3 for 2 på en type godbiter (bilde kommer lengre ned), de har 20 % avslag på alle hundesenger og tepper, og de har tilbud på en Furminator-kopi. Alle disse tilbudene varer til og med i morgen, så løp og kjøp!

    E fikk tatt seg én kopp kaffe når vi kom hjem, før han måtte dra og hente D. Og siden de da også handlet den vanlige ukeshandlingen, har det kommet mye nye varer inn i huset i dag.

    4 poser med matvarer.

    1 pose med nye cachebokser.

    1 pose fra H&M med nogo attåt i.

    1 pose fra Gårdsbutiken.

     

    Her er godbitposene Gårdsbutiken har 3 for 2 på for øyeblikket. Det finnes, hvis jeg ikke husker feil, 2 smaksvarianter til, kylling og … husker ikke. I tillegg kjøpte vi refill-godbit til den ene leka til Nairo.

    Sto lenge og vurderte om jeg skulle kjøpe en matskål til Nairo, for etter at vi begynte å gi vom i tillegg til tørrfôret, må jeg jo vaske opp matskåla hans hver dag. Og jeg innbilder meg at det er lettere å vaske to skåler annenhver dag enn én skål hver dag. Men så tok jeg meg i det og kjeftet litt på meg selv, for det er jo egentlig bare unødvendig pengebruk å ha to skåler, så jeg kan heller ønske meg ny skål til jul 🙂 Og egentlig har vi fler skåler allerede, så det går vel helt ærlig sagt mer på at jeg har lyst på en fin skål til han istedenfor de vi har i metall og reserveskåla i plast. Plast er forresten noe herk, bakteriene setter seg så godt i de.

    I tillegg vil jeg, mens jeg husker det, fortelle at vår finspiste hund har fått tilbake mye av appetitten. Det er jo lenge siden jeg spurte om tips fra dere om hva vi kunne gjøre for å få han til å spise mer, og det vi har endt opp på nå, er at han får ett måltid hver dag. Han får hovedsaklig tørrfôr (fremdeles valpefôr, som det er mer fett i), men han får ikke full posjon av det, vi har som nevnt i litt vom. Og på de 4 ukene som har gått siden vi startet med dette, har han gått opp 600 gr! Kjempefornøyd!

    I H&M-posen lå det manuelle lamineringsark, pluss vottevanter. Eller heter det vantevotter? Ikke vet jeg. Det jeg vet, er at hverken E eller jeg har noe praktisk å ha på hendene når vi går tur eller er på cachejakt. Av vanter/hansker har jeg enten sånne som er for pene, eller sånne man ikke klarer å gjøre noe i. Og når E fant disse i dag, skulle de så absolutt bli med hjem.

    Pulsvanter med vott som kan enten være over fingrene eller kneppes fast oppe på håndbaken. Strikkede vanter pleier ikke å være så varme, men disse er foret og virket veldig gode. Og skulle de ikke være det, kostet de såpass lite at det ikke var mange bortkastede kronene.

    Nå i kveld er det TVkveld som vanlig. Normalt er fredager en gigantisk TVkveld, med Idol, Nytt på nytt for min kjære (jeg styrer unna), Idol igjen, og så Senkveld. Men jeg synes Idol er lite engasjerende så langt i år, og valgte derfor å blogge istedenfor. Men Senkveld skal jeg se!

    I går fikk jeg lagt på granbar på 4 av rosene mine, planen er å få tatt de siste 3 i morgen. Har allerede lagt på en del jord på de, så de minusgradene vi har hatt skal de ha tålt bra (-5 i morges). Klematisen må nå klippes ned og kastes, og så fikk jeg noen blomsterløk av mamma som må graves ned før telen setter seg. Når dette er gjort, tror jeg alt av hagearbeid er over for i år.

    Håper dere alle har en strålende fredagskveld, og kos dere masse i helgen! Jeg har ikke glemt at jeg skal legge ut et innlegg om resultatene av turklærtipsene dere har gitt meg, det tar bare litt tid 🙂

    {minsignatur}

  • Bokhyllene mine

    I min egenkomponerte Dag 41-utfordring fikk jeg spørsmål om bokhylla mi. Det har tatt lovlig lang tid for meg å få svart på det, men nå, NÅ, skal jeg få gjort det.

    Vi har tre bokhyller i stua. Denne høye inneholder romaner av ymse slag, og er så og si stapp full.

    For noen år siden ville jeg bare ha innbundne bøker, men økonomien nå tilsier at paperback-bøker er bedre enn ingen bøker.

    I tillegg har jeg en del bilder stående i hylla, og noen småting fra bryllupet, blant annet det lille som er igjen av brudebuketten.

    Her er den ene av to lave bokhyller. Denne inneholder også romaner, og som dere ser, er det bittelitt plass igjen her. Men de fylles faretruende fort, og den eneste løsningen jeg har når de er fulle, er å skyve noen av bøkene inn, for det er plass til 2 bøker i dybden. Men da blir det tråkig å ikke se alle bøkene til enhver tid. Jaja, den tid, den sorg.

    Den tredje bokhylla er også lav, og her er det faktabøker, biografier, kryssordbøker, reisebøker og til og med et par bibler. Ikke at jeg titter så ofte i sistnevnte, men den ene er fjerdeklassebibelen, og den andre er eldgammel, så de har litt affeksjonsverdi.

    Nederste hylle er E’s, her har han alle bøkene sine om 2. verdenskrig.

    I tillegg til dette har jeg to bokhyller under kjellertrappa, og i de er det en haug med barnebøker jeg heller ikke har lyst til å kvitte meg med.

    I utfordringen fikk jeg spørsmål om hvilken sjanger jeg liker best. Hvis jeg må velge bare én sjanger, må jeg velge thrillere, men da thrillere som kunne skjedd, ikke science fiction-thrillere. Men veldig høyt oppe på favorittlista kommer også krim, og for å veie opp for tungt lesestoff, har jeg de senere årene også blitt glad i en lettlest feelgood-roman, sånne litt typiske jente-bøker.

    Det var også et spørsmål om hvilken bok jeg leser nå, og det er De hellige hulers land av Jean M. Auel.

    Første gang jeg begynte å lese på denne serien, som populært blir kalt Hulebjørnens klan, men som egentlig heter Jordens barn, så kom jeg ikke noe særlig lenger enn til side 100. Forsøkte fler ganger, men kom ikke videre, så selv om jeg fikk fler bøker i serien, ble de liggende i mange år.

    Men plutselig klarte jeg å komme videre, og leste selvsagt ut serien da den forrige boka kom. Denne nye kom i år, og siden det da var såpass lenge siden jeg hadde lest de andre, fant jeg ut at jeg skulle begynne på starten. Jeg leser så og si bare på senga, så det går jo ikke fort fremover, men jeg er nå godt i gang med denne. Og så hører jeg rykter om at det skal komme nok en bok i serien.

    Det siste spørsmålet som omhandlet bøker, var om jeg kunne anbefale 3 bøker. Og det skal jeg gjøre med glede! Jeg kunne sikkert anbefalt 20 bøker, men jeg har begrenset meg til 3, og jeg håper de også viser at smaken min favner ganske bredt.

    Idas Dans av Gunnhild Corwin.

    En sann fortelling fra en mors ståsted. Hun skriver om sin 18 år gamle datters kamp mot kreften, og selv om man trenger lommetørklær i bøtter og spann når man leser denne boka, så er ikke det bare fordi man blir trist og lei seg og synes at verden er urettferdig når tenåringer får kreft. Man gråter også gledestårer fordi familien klarer å ta vare på hverandre og kjærligheten midt oppe i en vond tid, og fordi de gode stundene beskrives så ufattelig godt. Hjerteskjærende vakkert!

    Kidnappet av Stephen King (originaltittel: Misery).

    Her er historien om en forfatter som har skrevet en bokserie om en dame (Misery), og hva som skjer når han lar denne damen dø. Forfatteren havner i en bilulykke og blir reddet av en dame som bor alene på en avsidesliggende gård. Det viser seg fort at denne damen ikke har alle skruene på plass, og vi følger forfatterens kamp for å komme seg unna.

    Dette er et eksempel på en thriller som kunne vært virkelighet, og selv om boka er så syk som bare Stephen King klarer å skrive, så er den utrolig bra.

    Stormenes tid I og II av Ken Follett.

    Dette er jo to bøker, men de hører sammen og jeg behandler de som én bok.

    Jeg har i utgangspunktet skydd historiske romaner som pesten. Tenkt at dette ikke er interessant i det hele tatt, handlingen er lagt til flere hundre år før vår tid, og det er ikke meg på noen som helst måte. Men så gikk jeg tom for uleste bøker, og min kjære hadde allerede kjøpt de, så jeg kunne jo like så godt lese de, bare for å ha noe å lese på.

    Jeg skal være den aller første til å be om unnskyldning, for dette er så fabelaktige bøker som det bare går an å få de!

    Fra begynnelsen følger vi to familier: en håndverker med hans kone, deres sønn og datter, og deres ufødte barn, og en mor og hennes sønn. Etter hvert blir disse to familienes skjebner flettet inn i hverandre, og vi får ta del i deres kamp for å overleve, tjene penger, skaffe mat og finne husly.

    Vi følger også maktkampen mellom kirken og kongene, og også mellom familiene som krever tronen.

    Handlingen er lagt til Kingsbridge i England, men vi får også være med på en reise gjennom Europa.

    Stormenes tid I og II er filmatisert som en miniserie, og den anbefales like sterkt som bøkene. Helt fantastisk historie, som totalt gjorde meg totalt oppslukt!

    Nå er jo jeg veldig nysgjerrig på om noen av dere har lest disse bøkene, og hva dere synes 🙂

    Alle bokomslagsbildene er lånt herfra.

    {minsignatur}

     

  • Kjeøya

    I helgen planla jeg jo at vi skulle gå til Skårefjell i dag, siden det var meldt så fint vær. Men siden vi tok den turen om søndag, måtte vi jo finne et annet sted i dag, for å få utnyttet finværet. Så i formiddag dro vi først nedom by’n en tur, og så satt vi kursen mot hytta for å få stengt av vannet for vinteren. Og så dro vi til Kjeøya. Det er en skam for meg at jeg ikke har vært her tidligere, bortsett fra på Pina, for det er jo egentlig ganske kort vei fra hytta. Men en gang må være den første for alt, og når det ligger to cacher der, var vi ikke vanskelige å be.

    Cachene heter Sponviken Fortet #1 og Sponviken Fortet #2, og ligger en ganske kort spasertur fra Vertshuset i Sponvika. E gikk med Nairo, og selv om langlina var med, droppet han å bruke den, siden det er ganske smale stier og veldig mye trær for Nairo å gå rundt.

    Jeg gikk med kameraet og GPS’en, og det tok ikke lang tid før vi kom frem til dette området. Det er altså #2-cachen, og her gikk det skyteskår på kryss og tvers.

    Anleggene her på Kjeøya ble iflg cachesidene brukt både mot Karl XII og under andre verdenskrig, og det er veldig moro at sånt fremdeles er der og ikke gror helt igjen.

    Her er det også god utsikt til den nye Svinesundsbrua, og været kunne ikke vært mer på vår side, bortsett fra at det blåste litt her i høyden. Det er jo nesten åpent rett ut til havet i motsatt retning.

    Vi gikk tilbake inn i skogen igjen for å finne stien til den andre cachen. Leste på cachesidene at flere har prøvd å gå direkte mellom cachene, men det har gitt de litt av noen klatreturer, så da valgte vi den trygge fremgangsmåten for en gangs skyld. Midt inne i skogen kom vi over dette lille tjernet, og ble raskt enige om at det er her Nøkken bor. Når vi på tilbakeveien ikke fant igjen tjernet, ble vi helt sikre 😉

    Nairo inspiserte anleggene, og det var litt festlig å se disse to små trærne som hadde plantet seg midt i gangen 🙂

    Utsikten ved denne cachen var også upåklagelig, av to grunner. Helt nede ved cachen kunne vi se ut gjennom dette lille vinduet, men hvis vi klatret litt opp, hadde vi denne utsikten:

    Vi står på norsk side, har Sverige til venstre, og helt ytterst der ser vi Hvaler og øya Skjærhalden ligger på. Det blåste som sagt ganske bra her, men det skal det liksom gjøre ved åpent hav.

    Disse to cachene anbefales til alle som tar turen forbi. Det tar ikke lang tid, og de er absolutt mer interessante enn mange av de andre cachene som ligger i nærheten av E6. Nydelig natur, fine skogsstier (litt bløtt så sent på året, men ikke noe gode turstøvler ikke tåler) og fantastisk utsikt i historiske omgivelser.

    {minsignatur}

  • Skårefjell utkikkstårn

    I morges sjekket jeg værvarselet for kommende tirsdag, og siden det er meldt strålende sol, sa jeg til E at jeg da har lyst til å gå til Skårefjell utkikkstårn. Han svarer: Vi skal ikke dra dit i dag da? Og siden jeg jobber hardt for å bli litt mer spontan, ble det til at vi tok turen i dag.

    Det er fler veier man kan gå for å komme dit, og vi valgte den korteste, den som går fra innerst i Klepperkroken. Turen er ca 2,5 km hver vei, og selvsagt med en del stigning. Iflg cachesiden (for selvsagt er det en cache på Skårefjell 😉 ) ligger parkeringsplassen på 127 moh, mens tårnet ligger på 227.

    Små varder var det mange av den første delen av veien. Noen av de var blåmerket, andre var bare bygget for moro skyld. Vi la selvsagt på en stein 🙂

    Terrenget var varierende hele veien. Tørre skogsstier, små bekker, gjørmete hull og noen områder med stein. På bildet til høyre her skulle jeg egentlig knipse bilde av en liten bekk med en bro over, men Nairo bestemte seg for å sabotere det 😉

    Etter et lite parti med litt stigning, sa kroppen min ifra at vi skulle ha en pause. Og pause ble det. Nairo benyttet muligheten til å hoppe rundt i lyngen og E justerte ryggsekken så den ikke skulle gnage.

    Etter nøyaktig en time med gåing kom vi frem til tårnet og tilhørende gapahuk. Synes det er utrolig bra at det finnes ildsjeler som setter opp sånne ting rundt om kring, sånn at vi andre har et mål for turen.

    Cachen ble fort lokalisert og logget kl. 1250, og så satt vi oss ned for litt varmt å drikke og en sjokoladebit. Nairo fikk egen kjeks, noe han egentlig ikke var spesielt fornøyd med. Men etter litt overtalelse fikk han spist den også.

    Høydeskrekk har vi jo begge to, men vi prøver jo alltid å komme oss opp i sånne tårn. E dristet seg opp til nest øverste avsats, du kan se at han klamrer seg fast 😉

    Hadde det ikke vært for at man til enhver tid kan se rett ned, også gjennom gulvene i tårnet, hadde det nok vært lettere å komme seg helt opp. Men for meg er det ihvertfall det å se ned som er problemet når jeg er høyt oppe.

    Men jeg skulle jo opp jeg også, og selv om utsikten ikke var den beste jeg har sett fra slike tårn, tror jeg vi nesten kunne se til Sverige. Er ihvertfall rimelig sikker på at jeg så Nexanstårnet der oppe fra.

    Ser dere meg der oppe på nest øverste avsats? 😉

    Mens vi var der, kom det først to joggere fra samme side som vi hadde gått opp. Det sier litt om kondisnivået vårt, da vi var rimelig slitne når vi kom frem, mens de bare jogget videre. I tillegg kom det to turgåere til, om de var cachere i tillegg vet jeg ikke.

    Nairo ble ihvertfall ganske så utålmodig etter hvert, men sånn er det vel med disse barna. Møkkete var han også, siden det å gå rundt et gjørmehull er totalt fremmed for han. Her går vi rett gjennom, uansett 😉

    Etter en god pause ruslet vi tilbake til bilen, og brukte bare 35 minutter på veien ned. 2 minutter etter at vi satt oss i bilen begynte det å regne, så at vi var heldige med været, selv om det var grått hele veien, er det ingen tvil om.

    Totalt brukte vi ca 3 1/2 time fra vi dro hjemmefra og til vi var hjemme igjen, en ordentlig god søndagstur som vi ikke angrer på. Det ble mye mindre gåing på turen i går enn hva vi hadde forventet, så det var godt å bevege skikkelig på seg, selv om ihvertfall jeg er rimelig sliten nå. Og Nairo har sovet godt mesteparten av tiden siden vi kom hjem, så jeg tror nok han er sliten også 🙂

    Så får vi bare se om jeg finner et annet sted vi kan gå til i finværet på tirsdag 🙂

    {minsignatur}

  • Tur til Färgelanda

    Dagene etter bursdagen min har gått unna fortere enn jeg har klart å si overbuljongterningpakkmesterassistent. Jeg jobber med å søke på jobber (for det er en jobb i seg selv), jeg styrer her hjemme, og om fredag var E og jeg og så Riverdance i Brygga kulturhus. Jeg tror jeg har sett alle forestillingene av Riverdance og Lord of the Dance i Oslo Spektrum og Oslo konserthus de senere årene, og det var ordentlig deilig å slippe å dra helt inn dit om fredag. Det ble jo naturlig nok en mindre oppsetning her i by’n, men det gjorde ingenting. Med plasser nesten midt foran scenen på 2. rad hadde vi strålende utsikt, og ved to anledninger hadde jeg en danser 20 cm til venstre for meg. Fabelaktig forestilling, jeg går aldri lei 🙂

    Teoretisk sett har vi fremdeles muligheten til å nå 200 cachefunn i år også, sånn at vi når totalt 400. Og i går dro vi ut for å komme nærmere det målet. Turen gikk nedover mot Färgelanda i Sverige.

    Vi startet med Järbo kyrka, en nydelig liten steinkirke.

    Jeg ble spesielt fascinert av at kirken hadde vinduer i nesten alle fasonger, en morsom liten detalj.

    Som vanlig blir det gjerne til at E leter etter cachen mens jeg går rundt kirken og titter når vi er på jakt etter kirkecacher. Jeg anser ikke meg selv for å være personlig kristen, men det er uansett noe spesielt vakkert med kirker generelt sett.

    Vinnsäter Hembygdsgård var neste stopp, og her var det veldig moro å se taket på bygningene. Kan ikke huske jeg har sett sånt før!

    Cachen ble greit funnet, og vi var så absolutt fornøyde med starten på dagen.

    Cachen Karl XII:s väg hadde vi spesielt lyst til å finne, siden denne veien også går forbi her i traktene vi bor. Men selv om vi tittet både høyt og lavt, var ikke denne cachen å finne noe som helst sted. Vi er ikke glad i å logge DNF’er, men må vi, så må vi.

    Välkommen till Färgelanda # Nord ble så logget enkelt og greit, før vi dro videre til Gamla Stenbron.

    Her var det absolutt ingen steinbro igjen i det hele tatt, men det var jo tydelig at det hadde vært en der. Cachen ble uansett funnet og logget. Moro å bli tatt litt vekk fra nåværende hovedveier for å se hvor veiene har gått tidligere!

    Neste stopp var Ragnerudsbadet. Nå kunne jeg sagt at E her har strake veien for å ta seg en dukkert, men det ville være å lyve 😉 Han har nok heller en cache i sikte, og etter litt leting fant vi den også.

    Tittet oss litt rundt på området, og selv om det ikke var stort, var det utrolig vakkert, og vi kan godt se for oss at det er fullt av mennesker her på sommeren. Bare se på bildet under her:

    Vi dro videre til Kroppefjäll # Vägminne, en grei cache. Men hvorfor det finnes et veiminne midt ute i ingenmannsland, fant vi aldri ut.

    Genevi og Högsäter kyrka ble også funnet greit.

    Tingskullens gravfält var neste stopp. En enkel og grei cache, men gravfeltet var ikke spesielt spennende. Nairo var fornøyd med å få strekke litt på beina ihvertfall. Han er mindre og mindre redd på nye plasser, og det er ordentlig godt å se!

    Färgelanda TB-Hotell var en enkel sak uten en eneste TB eller Coin. Ödeborgs Kyrka var også grei, men her glemte jeg å ta bilder dessverre. Ödeborgsfjället # 2 og Ödeborgsfjället # 3 krevde litt leting, men ellers greie cacher langs en stille skogsvei. Mobrundan #1 måtte vi lete lenge etter, men under mose skal man finne 🙂

    Hällristningen var også en enkel cache, men vi så ikke en eneste helleristning. På Lelången # 8 – Bratteforsfallet måtte vi logge en DNF, vi ga opp og lete når vi oppdaget at en mann sto og glante veldig på oss. Ödeborgsfjället # 5 og Ödeborgsfjället # 6 var også greie cacher, mens Välkommen till Färgelanda # Öst var en god drive-in. Gamla vägen var ved en nydelig liten bro over en liten elv, og på Blanketorpet følte vi at vi gikk inn i noens hage, men dette var vel også en type bygdegård, som de har så mange av i Sverige.

    Ekarna vid Assarebyn gledet jeg meg til, for det er få ting som er så majestetisk som store, gamle eiketrær. Men jeg ble skuffet. Eiken på bildet var den eneste riktig store, resten var da store nok de også, men ikke av en imponerende dimensjon.

    Men det som alltid fascinerer meg med eiketrær, er at de som regel er hule, og denne var ikke noe unntak. Er det normal oppførsel for en eik å bli hul når den blir gammel, eller er det da noe galt med de?

    Lots hustru og Färgelanda Kyrka ble også funnet greit, og jeg glemte nok en gang å ta ut kameraet ved denne kirken.

    Siste stopp for dagen var Dungen. Her bor cacheeieren like ved cachen, men siden det var to hus i nærheten, visste jeg ikke hvilken vei jeg skulle vinke. I tillegg har cacheeieren en bobil med registreringsskilt med sitt cachenavn på, og bobilen er selvsagt en TB 🙂

    Med 24 funn og kun 2 DNF sa vi oss fornøyde og satte kursen hjemover. Lørdagskvelden ble tilbragt i sofaen med Skal vi danse på tv’n, og med vissheten om at vi nå bare mangler 55 cacher for å nå målet vårt. Fremdeles mulig å klare det, men da bør det gjøres før snøen kommer.

    {minsignatur}

  • Svar på noen spørsmål

    I min selvkomponerte Dag 41 av utfordringsinnleggene, ba jeg jo om spørsmål fra dere. Flere av dere ba om et innblikk i bokhylla mi, og det skal jeg lage et eget innlegg om. Men først vil jeg ta for meg de andre spørsmålene jeg fikk, selv om det ikke var så mange.

    Carina Josefine spurte: Blir din neste hund, hvis du skal ha flere hunder, av samme rase som Nairo? (Hvis du har tenkt noe på det)
    Mitt svar: Det jeg med sikkerhet kan si, er at jeg ikke skal ha fler av de rasene jeg har hatt før Nairo. Min første hund var blanding av Finsk Spets og Grå Elghund, og jeg skal hverken ha den blandingen mer eller en av de to rasene. Maken til bjeffende enmannshund skal man lete lenge etter. Men vakre raser, begge to! Forrige hund var en Border Collie, og jeg har blitt av den oppfatningen at skal man ha den rasen, bør man helst bo på gård med dyr hunden kan gjete, eller være hjemmeværende så man kan trene så og si hver dag. Ikke misforstå, jeg savner Arkas hver eneste dag, men rasen krever så mye at jeg vet jeg ikke kan gi en slik hund det den trenger og skal ha.
    Men, tilbake til spørsmålet ditt, om jeg vil ha Finsk Lapphund igjen. Pr i dag kan jeg med hånden på hjertet si at det vet jeg ikke. I teorien, i rasebeskrivelsen av Finsk Lapphund, så passer rasen meg som hånd i hanske. Lettlært, vennlig, ivrig, modig, rolig. Og det var det jeg ønsket meg, en hund jeg kan trene sånn smått med for moro skyld, som kan omgås mennesker, som vil være med på tur. Nairo er kun 10 måneder, og mye kan selvsagt forandre seg, men sånn jeg har opplevd han så langt er at han ikke er spesielt glad i å trene hvis det krever konsentrasjon over mer enn 2,5 minutter og han er redd for de fleste. Gå tur er han derimot veldig villig til.
    Jeg vet at han er en engstelig hund i utganspunktet, og skal derfor ikke dra alle over samme kam og påstå at det er slik rasen er. For jeg vet jo det er flere som driver aktivt med FL’ene sine innen flere typer hundesport. Og jeg leser jo også i blogger at andres FL’er er kjempeglad i mennesker.
    Men jeg vil ikke gi noe endelig svar før Nairo har vært voksen noen år og jeg ser hvordan han er når tenåringshormonene er ute av kroppen og når han forhåpentligvis har blitt kvitt mer av “usj, dette er nytt så derfor er det skummelt”-tankegangen. For fremdeles er jo Finsk Lapphund den perfekte rasen for meg, i teorien.

    Tove spurte: Hva regner du som ditt største talent/ er du best på? Hva skulle du ønske du var god på?
    Mitt svar: Jeg er best på å holde orden. Ikke sånn at det er null rot hos oss til enhver tid, men jeg elsker oversikter, system i ting og lister av alle slag. Og så vil jeg påstå at jeg er en god lytter.
    Jeg skulle ønske jeg var god til å legge bort bekymringer, til å være litt mer spontan og til å lage mat, så min kjære mann slapp å lage middag hver eneste dag. Og så skulle jeg ønske jeg var flinkere til å takle utfordringer og forandringer. Og å gjøre en lang historie kort, det er jeg ordentlig dårlig på 😉

    Det kommer som sagt et eget innlegg om bokhyllene, lesevaner og bokanbefalinger, men det tar jeg en annen dag 🙂

    {minsignatur}

    Comments Off on Svar på noen spørsmål
  • Bursdag!

    Jeg har bursdag i dag! Og jeg er ikke redd for å si det 😉 At det nå ikke er fryktelig lenge til jeg er 40, snakker vi ikke om 😉 Men jeg er fryktelig glad i bursdager, og jeg er fryktelig glad i å få pakker 🙂

    Vi feiret om søndag. Lettere det, så lenge fler av de som tar seg en tur har jobber og små barn, så da ble det noen timer tidlig søndag ettermiddag. Mamma var selvsagt her, C kom med sine døtre A og L, S kom med datteren E, og H kom. Hadde noen kjempekoselige timer med skravling, vafler, sjokoladekake, lefser, godt å drikke og hyggelig samvær. Masse fine gaver fikk jeg også!

    Fine hjemmelagede kort, fin tegning, skjønn engel, gavekort på Ark, nydelig lysestake og en bøtte med masse god mat, snacks og et stort kubbelys.

    Krumkakejern og sånn rulledings (siden krumkaker er den beste julekaken jeg vet) og penger. De to lysestakene til venstre har min pappa laget, de er i massiv messing, den høyeste veier faktisk 4 kg! Kjempemoro å ha, hadde helt glemt de bort, så det var en stor overraskelse når mamma kom med de 🙂

    Dagen i dag har vært stille og rolig, akkurat som jeg liker det. Vi har hatt bilen på service noen dager, og den skulle egentlig være ferdig i går, men det hadde blitt noen misforståelser på verkstedet, så den ble ikke ferdig før i dag. Min kjære dro derfor ut og hentet den i dag, og av ukjent grunn kom det på over 3.000,- mer enn lovet, så vi har fått regning på det overskytende, og så skal jeg snakke med han jeg snakket med i forrige uke når han kommer tilbake fra ferie neste uke.

    Har fått gaver av min kjære i dag:

    Sommertursko fra DogWalker. Dyre sko, men veldig gode å ha på foten, man merker de nesten ikke! Disse skoene er også julegave siden de er så dyre. Med de fulgte det med en microfiberklut for tørking av hundepoter. Så hadde E vært innom butikken da han hentet bilen, og kom hjem med Superchips, Smash!, 2 Cuba, Caramello og en nydelig liten hundebamse. Mannen min vet hva jeg liker!

    I tillegg fikk jeg bestemme middagen min i dag:

    E spiser jo ikke tartar, så han har kost seg med pizza. Og så tror jeg han har kost seg med at han slapp å lage middag i det hele tatt, for pizzaen lager jo seg selv, og jeg fikser tartaren på egen hånd.

    Massevis med gratulasjoner har jeg fått i dag også. Telefonsamtaler, sms, og ikke minst et ukjent antall hilsner på FB. Storkoser meg jeg da! 🙂

    Ett år til neste gang!

    {minsignatur}

  • Dag 41 – Utfordring

    Nå finnes det egentlig ikke noen dag 41 i denne serien, men jeg tenkte jeg skulle lage en dag 41, og den består av to deler.

    Del 1:
    Kall det gjerne en spørsmålsrunde, for her vil jeg gjerne høre fra dere om det er noe mer dere har lyst til å vite. Det kan være i forbindelse med noe jeg har nevnt gjennom denne “bli-kjent”-serien, eller noe helt annet. Jeg svarer på nesten hva som helst 😉

    Del 2:
    Her utfordrer jeg dere! Alle dere som har kommentert på ett eller flere av innleggene i “bli-kjent”-serien skal nå få et spørsmål. Om dere svarer på det som en kommentar på dette innlegget eller lager et blogginnlegg om det hos dere selv (de som har blogg da), er helt opp til dere.

    Først skrev jeg ned dagsnummeret på de mest morsomme eller interessante utfordringene på hver sin lapp. Så skrev jeg ned navnene på de som har kommentert gjennom utfordringsperioden på hver sin lapp. Neste steg var å trekke rekkefølgen på navnene, og så trakk jeg hvilket spørsmål hver enkel skulle få. Og her er resultatet:

    Pia: Du skal svare på Dag 16 – Et bilde av deg da du var liten.
    Kristin: Du skal svare på Dag 26 – Ti ting om deg selv.
    Tove: Du skal svare på Dag 15 – Ti ting du ønsker deg.
    Janne-Kristin: Du skal svare på Dag 14 – Noe du gleder deg til – og hvorfor.
    Joakim: Du skal svare på Dag 22 – Din favorittscene i en film.
    Siv Anita: Du skal svare på Dag 2 – Dine 3 yndlingssanger akkurat nå.
    Carina Josefine: Du skal svare på Dag 5 – Noe du savner.
    fruentimmeret: Du skal svare på Dag 21 – Et sted du vil til akkurat nå.
    Heidi: Du skal svare på Dag 10 – Din verste uvane.

    Dette kan bli interessant! 🙂

    Vil samtidig benytte sjansen til å takke for alle kommentarer og tilbakemeldinger gjennom alle disse 40 dagene!

    {minsignatur}

  • Dag 40 – Favorittserie(r)

    Siste dag med utfordring/bli-kjent-serien! Jeg vet jeg kanskje ikke har vært like utdypende alle dagene, men jeg håper dere ihvertfall har kost dere litt, at dere har blitt litt mer kjent med meg, og at det har vært noe moro og interessant her.

    Favorittserier ja. Det troner en serie øverst på toppen her, og skal jeg rangere alle serier jeg noen sinne har likt gjennom tidene, så kommer denne veldig høyt opp på lista, om ikke på toppen.

    Bildet er lånt herfra.

    Grey’s Anatomy. Om jeg ikke skal kalle meg avhengig, så er det ikke langt unna. Det er få ting jeg ikke liker med denne serien, og jeg tror jeg fint kunne brukt en hel helg på å se episoder sammenhengende, uavhengig om det er gamle eller nye episoder.

    Jeg ser ikke på noen andre serier som går nå for tiden (bortsett fra enkelte reality-serier), men dagens tema krever at jeg drar frem noen av de gamle seriene jeg har benket meg foran tv’n for å se. I tilfeldig rekkefølge:

    Bildet er lånt herfra.

    Scrubs var en herlig humorserie med en seriøs undertone. Av og til gikk de litt over kanten for min smak, men alt i alt en god serie. Det var også fra denne serien E og jeg fant sangen som ble vår første bryllupsdans, nemlig Peter Gabriels The Book of Love.

    Bildet er lånt herfra.

    L.A. Law. Det var en fryd å “være en del av” disse voksne menneskene med voksne avgjørelser og tøffe jobber. Bare det tilsier at jeg var rimelig ung når denne serien gikk.

    Bildet er lånt herfra.

    Judging Amy. Denne søte damen som var så tøff, men allikevel så myk. Moro å se flere av skuespillerne i andre roller i etterkant, men jeg skulle gjerne sett mer av serien.

    Bildet er lånt herfra.

    Friends. 10 herlige år med denne gjengen, og jeg savner de fortsatt. Det går vel nesten ikke en dag uten at jeg kommer i en situasjon hvor jeg kan dra frem et Friends-sitat. Kanskje litt patetisk? 😉

    Bildet er lånt herfra.

    Chicago Hope. Ååå, som jeg savner denne gjengen! Bortsett fra Grey’s, er dette den beste sykehusserien noen sinne. Nok en gang er det moro å se noen av skuespillerne i nyere serie, men det blir allikevel litt feil, da de i mitt hode “tilhører” Chicago Hope.

    Bildet er lånt herfra.

    Ally McBeal. Denne skrullete gjengen, og jeg ble alltid imponert over at de fikk gjort en seriøs dags jobb innimellom dansing på unisex-toalettet og rocking med den dansende babyen. Strålende!

    Bildet er lånt herfra.

    Brothers and sisters. Nok en herlig serie med en seriøs vinkling. Litt mye drama av og til, men absolutt verdt 40 minutter en gang i uka. Har ikke sett noe til denne på lenge, noen som vet om TV2 skal starte opp med den igjen?

    Bildet er lånt herfra.

    Band of Brothers. Dette er en mini-serie, men å, for en serie! Jeg er i utgangspunktet ikke spesielt glad i krigsfilmer av noe slag, men dette mesterverket har jeg sett flere ganger, og skal sees ennå flere ganger. Basert på virkeligheten, blir dette en sterk fortelling om en periode av 2. verdenskrig.

    Bildet er lånt herfra.

    Stormenes tid. Nok en mini-serie. Leste bøkene uten å vite at den var filmatisert, men serien stemmer så godt med bøkene at det var en glede å se den. Om livet virkelig var slik på denne tiden, er jeg veldig glad jeg lever nå istedenfor da.

    Har jeg glemt noen bra serier nå tro?

    {minsignatur}